Dette er en kort fortelling, men den bærer alt det Lovecraft senere skulle bli kjent for: isolasjon, forfall, gamle hus som holder på minner de helst burde ha glemt – og en langsom, krypende følelse av at noe i grunnen aldri var helt menneskelig.

Vi følger en reisende som søker ly for uværet i et avsidesliggende hus i New England. Der møter han en gammel mann som tilsynelatende har levd alene i svært lang tid. Samtalen starter uskyldig nok – men det tar ikke lang tid før noe skurrer. Noe i blikket. Noe i bøkene. Noe i stillheten mellom ordene.

Og sakte, nesten umerkelig, begynner historien å gli over i noe langt mørkere. 

Framført og oversatt av Jon Songvoll

Takk for at du lytter!