Veien ut
I Veien ut forteller Gunhild Garcia de Presno sin personlige reise ut av en evangelisk og karismatisk kristen tro. Dette er en podkast om å miste troen, finne seg selv igjen, og forstå hvordan forkynnelse kan forme identitet, selvbilde og livsvalg. Underveis får du også verktøy og perspektiver som kan hjelpe deg å bearbeide og dekonstruere egen tro, navigere i tvil og bygge en ny identitet utenfor en evangelisk kristen trosramme. En ærlig utforskning av tro, tvil, håp og frihet — og et rom for deg som bearbeider trosbrudd eller religiøse erfaringer.
Veien ut
Er hele Bibelen Guds inspirerte ord, der alt kan tolkes som sannhet?
I denne episoden utforsker jeg et av de mest sentrale – og mest krevende – spørsmålene i kristen tro: Er hele Bibelen Guds inspirerte ord, og hvordan påvirker det måten vi leser og tolker teksten på?
Gjennom personlige erfaringer, historiske eksempler og moderne bibelforskning forteller jeg hvordan mitt eget bibelsyn gradvis endret seg. Jeg deler hvordan en bokstavelig bibellesning kan kollidere med kunnskap om hvordan tekstene faktisk ble til, og hvorfor dette ble et vendepunkt i min trosreise.
Vi lytter også til utdrag fra «Grill en kristen»-podkasten for å se hvordan klassiske teologiske svar møter bibelfaglige perspektiver – og hvorfor dette noen ganger skaper spenninger.
Til slutt reflekterer jeg over hva som skjer når hele trosfundamentet begynner å riste, og hvorfor en mer åpen og menneskelig tilnærming til Bibelen kan gi både større frihet og dypere forståelse.
Jeg har også opprettet en Facebook-gruppe: Veien ut – et rom for å dele refleksjoner om tro, tvil og trosbrudd. Gruppen er ikke et sted for forkynnelse, men for samtale, lytting og støtte. Lenke i episodeinfo.
Hvis du vil lese om Herem, er dette en aktuell bok: The Lost World of the Israelite Conquest: Covenant, Retribution, and the Fate of the Canaanites – Av John H. Walton og J. Harvey Walton.
Bøkene til Chaim Potok heter Wanderings: History of the Jews, The Chosen og My name is Asher Lev
Podkaster som er aktuelle for denne episoden:
Daniel Sæbjørnsen: Hva er greien med BIBELEN? Episode 1: https://open.spotify.com/episode/1TgldmMVkejvy25kyQDdNw?si=116dc763e5ca464a
Grill en kristen. Episode: Selg alt du eier og krigene i GT https://open.spotify.com/episode/6qBOpebW68OPoqjSfd0ogS?si=be631a4df0be48c2
Data over Dogma. Episode 46: Genocide https://open.spotify.com/episode/4E2KVH6dxeHcttHDYVHRDa?si=8091300b514648ca
FASTE LENKER:
Facebookgruppen Veien ut: https://www.facebook.com/groups/1418126486682709/
Hjelpekilden: https://www.hjelpekilden.no/
Til deg som dekonstruerer/rekonstruerer troen
Re:tro: https://www.re-tro.no/
Hjelpekilden: https://www.hjelpekilden.no/
Podkaster:
Dekonstruert https://open.spotify.com/show/3eZyGPlfxZQmSHpgvPt4Uy?si=699ffcf034b74c72
Tro, tvil og terapi: https://open.spotify.com/show/1iYik2SWiL4MLMXdCcyKjg?si=b4de345deb414839
Holy hurt podkast https://open.spotify.com/show/5NMq1kGx0kR33gJ2r6nGhb?si=d8277ce9ca1a484d
The Deconstructionists https://open.spotify.com/show/6Ds1MOzs0z4o4prkkMQ6on?si=9a7b3c62dee24ac1
Born Again, Again https://open.spotify.com/show/2r1a8lETiqBW79VCz8jSgf?si=1a7c0d3db43c47b1
I Was a Teenage Fundamentalist https://open.spotify.com/show/5tbYeCgmIuYwZBiZ9yGKbw?si=1d149a10da0846bf
VEIEN UT — Å FORLATE EN TRO
Hei, og velkommen til podkasten Veien ut – å forlate en tro.
Jeg heter Gunhild Garcia de Presno.
Dette er en mini-seriepodkast om følger min reise gjennom tro, tvil – og om trosbrudd.
Jeg beskriver hvordan det var å forlate en evangelisk kristen tro og bygge et nytt liv etterpå. Her deler jeg mine erfaringer, historier og refleksjoner fra innsiden av trosbrudd – om identitet, relasjoner og frihet
og hva som skjer når troen ikke lenger passer inn i livet.
EPISODE 4: Hei, og velkommen til dagens tema:
Er hele Bibelen Guds inspirerte ord, der alt kan tolkes som sannhet?
Før jeg begynner, vil jeg fortelle at jeg har opprettet en Facebook-gruppe som heter Veien ut. Der kan man kommentere eller reflektere rundt temaene tro, tvil og trosbrudd. Det er ikke en arena for forkynnelse, men for en åpen samtale og dialog der hensikten er å lytte og forstå.
Jeg må advare om at dette er en innmari lang episode,
Mens jeg lagde denne episoden, leste og reflekterte,
klarte jeg å sortere ut enda mer av grunnen til trosbruddet mitt,
Så hvis du klarer å henge med helt til slutt,
Og holder ut en lang Gunhild-monolog,
vil du få et ganske tydelig svar
på hvorfor jeg sluttet å tro.
Men over til dagens tema:
Er Gud den evige og samme, slik jeg fikk høre i oppveksten?
Eller er det mer komplisert enn som så?
Jeg vokste opp med at bibelen var sannhet
og bibelen var et sentrum i troen min.
Så hva skjer når du oppdager at bibelen ikke taler med én stemme,
men med mange?
Og at det eksisterer mange gudsforestillinger i Bibelen?
Vi vet at selv i kristen-Norge i dag finnes det ulike forestillinger om hvem Gud er,
og forskjellige teologiske forklaringer på sentrale trosspørsmål,
Og vi lever tross alt i samme tid.
Så hva med bøker i bibelen som er skrevet over et tidsrom på 1000 år?
Disse spørsmålene gjorde meg ganske stressa i studietiden,
Fordi jeg hadde lite trening i å tenke selvstendig om bibelen.
Dette fikk store konsekvenser for min trosreise.
Kapitel 1: Bibelen er sannhet. Min tidligste trosreise.
Midtøsten-melodi
Mitt forhold til bibelen startet i barndommen
Den var en viktig del av min opplevelseshorisont
For jeg vokste opp som misjonærbarn i Israel og Palestina.
Jeg gikk på skole i Jaffa, der Peter reiste Tabita opp fra det døde. Skolen min het Tabeetha.
Og familien reiste stadig på turer rundt omkring i det hellige land.
Tenk deg at du drar på helgeturer med familien,
klatrer opp til Masada, Herodes ørkenfort, grytidlig en morgen og stirrer utover den tørre ørkenen,
Eller drar på telttur med familien til Dødehavet,
Kjører forbi Jeriko på veien hjem
Er på påskevandring i Jerusalem
Drar til Betlehem i julehøytidene
Og synger julesanger i grottene der det sies gjeterne holdt til.
Så er vi på misjonskonferanse ved Genesaretsjøen
Jeg klatrer rundt i ruiner, finner potteskår. Drar på museum.
Vil bli arkeolog når jeg ble stor.
På denne måten ble bibelen veldig konkret for meg.
Alle stedene i bibelen fantes i virkeligheten.
(KJØRELYDER – BILTRAFIKK)
Faren min var en varm og sprudlende mann,
alltid nysgjerrig og ivrig, en fantastisk historieforteller,
Og en mindre fantastisk sjåfør.
Han ble helt revet med da vi kjørte omkring på helgeturene våre til bibelske steder.
Og fortalte i vei,
Mens vi satt litt smånervøse bakerst i bilen
Og lurte på om han fulgte godt nok med på veien
Spesielt de svingete veiene opp til Jerusalem.
Jeg elsket å lytte til faren min,
Han gjorde hele bibelhistorien levende for meg.
Han hadde et klassisk bibelsyn,
Det som sto beskrevet i bibelen, hadde faktisk skjedd.
Og siden jeg ble omsluttet av kjærlighet fra tidlig alder
Var det vanskelig å ta avstand fra hans bibelsyn senere i livet.
Som barn bodde jeg mer i bøker enn i virkeligheten.
Jeg hadde en sterk fantasi.
Så når vi kjørte forbi Armageddon-sletta
Forestilte jeg meg selv stå ute på sletta,
at det var det siste slaget når alle folkeslag skulle samles,
og det gode skulle vinne over det onde.
(LYDKLIPP – Lyder fra slagmark – folk som slåss)
Før Jesus kom tilbake og dommen fant sted.
I barnas fantasi er det ingen faste grenser mellom fortellinger
Jeg blandet bibelens endetid sammen med Narnia-bøkene av C.S. Lewis.
Der barn spiller en avgjørende rolle i det endelige oppgjøret.
Jeg identifiserte meg med bibelheltene.
Levde meg inn i deres prøvelser og heltedåder.
Litt sånn som hovedpersonen i boka Den uendelige historien av Michael Ende
Ble jeg en del av selve fortellingen.
(musikk: The neverendring story)
Kapittel 2: En ny hverdag i Norge
Min tanke om at bibelens fortellinger var virkelig og ekte
Var noe jeg tok med meg videre,
da jeg flyttet til Norge.
Men nå ble det satt tydelige grenser mellom hvor historiene kom fra
Jeg var en person som tok ting veldig bokstavelig
Hadde tillit til når folk sa at noe var sant
Og bibelen var sann.
Som tenåring var jeg med på mange bibeltimer og fikk bibelundervisning.
Noen som oppsummerer mitt bibelsyn da svært godt, er Daniel Sæbjørnsen, norsk pastor, forkynner og forfatter. Han sier i sin podkast: Hva er greia med Bibelen, kap 1:
«Helt enkelt, i månedens film, så prøvde vi å definere liksom sannheten som vi kristne, eller overbevisninger vi har, i møte med bibelen, og da sa Eide sånn som dette her, at vi tror at bibelen er Guds åpenbarte, inspirerte og ufeilbarlige ord til alle mennesker, på alle steder, til alle tider, og det er ganske heftig. Skriften er klar i sin tale, nødvendig og tilstrekkelig for å kunne kjenne Gud og øverste autoritet for all tro, lære og liv.»
I mitt trosmiljø var bibelen alltid omtalt i entall, bestemt form.
Mytologiske beretninger de første kapitlene i Mosebøkene.
Deretter historiske fortellinger fra 1.Mosebok kapittel 11.
En sammenhengende fortelling om Guds guddommelige plan.
Hele frelseshistorien. Fra
Skapelse
Syndefall
Guds utvelgelse av Israel
Profetene
Jesus som oppfyllelse
Kirken
Det endelige håpet. En ny jord.
Ideen om én stor frelsesfortelling ga meg trygghet og identitet.
Jeg hadde en plass i Guds store plan for menneskeheten.
Det fantes en sammenheng i alt det som skjedde i verden.
Bibelens fortellinger kunne ha noen feil og uoverensstemmelser.
For mennesker skrev historiene, men de var inspirert av Gud.
Derfor kunne vi ha tillit til bibeltekstene.
Gud var den samme i det gamle og i det nye testamentet, og
Jesus oppfylte alle profetier som ble lovet i det gamle testamentet.
Jeg fikk høre en del kritiske innvendinger mot bibelen
Fra folk som ikke var kristne
Men gjennom trosforsvar i Laget lærte jeg gode svar på alle slike spørsmål.
Jeg slapp å tvile.
For det fantes en fasit på hvordan bibelen skulle tolkes,
hva jeg skulle tro og hvordan jeg skulle leve.
Det var behagelig og trygt.
Det var ikke bare ikke-kristne som stilte spørsmål ved bibelen,
Flere mennesker i trosmiljøet mitt
hadde en sterk skepsis til bibelforskere.
Til en akademisk tilnærming til bibelen.
For forskere stykket bibelen opp.
Bit for bit. I sine analyser. Var kritiske.
Fokuserte på hva som var menneskelig med teksten.
Men da gikk de glipp av den store frelsesfortellingen.
For når forskning åpner døra for historisk tolkning, kultur, kontekst og sjanger …
At vi må ta hensyn til det når vi tolker teksten.
Da kan teksten virke mindre guddommelig inspirert.
Det kan utfordre troen å tenke på at mange av bibelens fortellinger er narrativer,
Revidert flere ganger. Ulike tekster satt sammen til én historie,
At det ikke er Guds uforanderlige tekst.
At gudsbilde ikke er det samme gjennom hele Bibelen,
Men utvikler seg over tid,
At det er ulike teologiske tolkninger av Gud i gammeltestamentlige tekster,
Jeg ble fortalt at slike tolkninger fort kan bli til vranglære.
For lar vi oss lede nedover den veien,
Ender vi opp med å bestemme hva vi vil legge vekt på i tekstene.
Liberale kristne gjorde samme feilen som forskere.
La ikke hovedfokus på bibelens autoritet og at det er Guds evige ord.
Indirekte bidro de til at den kristne tro ble utvannet.
Alt folk kunne miste troen. Fordi mangfoldet av tolkninger
gjorde at kristendommen mistet sinn brodd. Sin sannhet.
Bibelen må være sikker for at troen skal bli sikker.
Overgangsmusikk
Kapittel 3: Former Gud oss, eller former vi Gud?
Så begynte en ny tid.
Jeg begynte på bibelskole.
Læreren ville vi skulle tenke på våre gudsbilder, Han
ba oss sjekke hvilke bibelvers om Gud vi hadde streket under,
og hvilke bibelvers vi ikke hadde streket under.
Og se hva vi velger ut
Og hva det sier oss om det bilde vi hadde av Gud,
Det fikk meg til å tenke på nye måter.
Jeg var med på å forme mitt Gudsbilde.
Mitt gudsbilde speilet mine livserfaringer og behov.
Jeg fikk stadig ny kunnskap om bibelen.
Min bror begynte å studere teologi.
Han delte med meg det han lærte om bibelforskning.
Deretter var det venner som tok et årsstudium på MF.
(lyder av forelesningssal)
Det var så mye som var nytt for dem ... og for meg
For eksempel at flere personer i bibelen ikke ble regnet som historiske personer.
Som en kamerat sa til meg i en opprørt tone: «Det er til og med tvil om at Moses har levd!»
(lydeffekt – bombe)
Siden denne kunnskapen kom fra broren min og venner,
Var det ikke like lett å holde det på avstand.
De var ikke tvilsomme liberale kristne.
Men mennesker jeg kjente godt.
(lydklipp – forelesningssal)
Teologene på MF snakket om bibelen på en ny måte.
Ikke i entall, bestemt form. Men som 66 bøker.
Noen fortellinger med røtter 3500 år tilbake i tid.
I samfunn og kulturer som skilte seg radikalt fra vår tid.
Der mennesker måtte håndtere helt andre utfordringer.
Hadde helt andre samfunnsstrukturer.
Manglet kunnskap som vi har i dag for å forstå verden.
Bibelens bøker er også dypt menneskelige.
Skrevet av et folk som søkte håp, mening og sammenheng,
i det som hendte dem,
Jeg studerte ikke teologi, men levde fremdeles sterkt i bøkenes verden,
Min favoritt var
Chaim Potok, en kjent jødisk forfatter,
Han hjalp meg håndtere en personlig troskrise,
I Boka Wanderings: History of the Jews
leste jeg om hvordan jødenes eksil i Babylon
hadde påvirket bibelen og jødedommen.
Jødene i Babylon forsøkte å forstå sin egen situasjon
For de var et folk som hadde mistet alt,
Hvis deres Gud var den sterkeste,
Hvorfor måtte de lide?
Hvorfor vant andre folkeslag over dem?
I krise hjelper det å holde fast på en tro på at det
finnes en Gud som bærer alt sammen.
Lage en logisk sammenheng når det så ut som Gud hadde sviktet dem,
Skjer det ulykker og krig, er det straff for synd,
Men gjør folket bot, vil Gud reise dem opp igjen.
En redigering av bibelske tekster fant sted
Der jødiske tekstforfattere i Babylonia,
Så bakover i tid
begynte å se bibelens kongehistorier i lys av dette,
Forstod skjebnen til et lidende folk i lys av dette.
Da jødene var i eksil i Babylon,
Var det nødvendig å holde fast ved en identitet,
Jeg kan tenke meg at det var en trøst å tenke
At jødene er utvalgt. At det kommer en Messias, en frelser.
At det vil bli et oppgjør med alt det vonde som skjer i verden.
Alt det som virker meningsløst, kaotisk og håpløst nå,
Kan være del av en større plan.
(LYDKLIPP)
Chaim Potok skrev også skjønnlitterære bøker om ortodokse jøder
som må ta et oppgjør med sitt religiøse miljø
fordi deres tanker og evner
tvinger frem en ny forståelse, en ny bevissthet om verden
Jeg leste The Chosen,
Jeg leste My name is Asher Lev
Jeg lot litteraturen synke inni meg
Og gi rom for nye spørsmål
Det ga meg et pusterom.
Så kastet jeg meg over bøker om arkeologi
I barndommen hadde jeg klatret i ruiner og samlet potteskår i Israel
Og nå ville jeg lese om arkeologiske funn
Og hva det betydde,
Israel Finkelstein, israelsk arkeolog,
Skrev at det ikke fantes arkeologiske spor
Etter Eksodus
At det ikke fantes bevis for et sentralisert og rikt kongedømme
Under David og Salomo rundt år 1000,
Men at du måtte til år 800 f.kr for å finne sport av et sterkt kongedømme i Israel.
Kongedømmet Juda vokste senere og skrev historie «bakover»
Finkelstein mener bibelen ikke er nøytral historieskriving,
Men også handler om teologi og identitetshistorie
I starten av tjueårene begynte jeg derfor å se på bibelen på en ny måte.
Lot spørsmålene gnage, uten å haste meg frem til et svar,
For nå var spørsmålene viktigere enn svarene
Jeg så at Gud endrer karakter i de ulike bøkene i Bibelen.
Han var kanskje ikke like evig og uforanderlig som jeg hadde forestilt meg?
Konteksten de ble skrevet i, og menneskene som skrev dem,
preger hvilke egenskaper Gud har.
Gud kan fremstilles som kriger, hevner og den som legitimerer vold,
Eller nær, trøstende og personlig tilstedeværende.
Gud speiler ofte menneskelige erfaringer og behov
Som oppstår i en bestemt tid.
Det gamle testamentet er skrevet over hundrevis av år
Gudsforståelsen er stadig i bevegelse.
Jeg hadde stilt spørsmål før,
Men alltid godtatt forklaringene jeg ble gitt.
Nå så jeg at en del av disse forklaringene haltet
og ville ikke lenger presse tankene inn i et teologisk rammeverk
Mitt forhold til trosforsvar i dag,
Er at det kan hindre en mer nyansert og mangfoldig tilnærming til bibelen.
Og begrense innsikten man får.
Kapittel 4: Jeg vil grille Grill en kristen
Jeg vil vise det jeg sier på en konkret måte,
Og bruke et eksempel på hva jeg mener, fra i dag,
Slik at dere kan forstå.
Siden jeg var aktiv i Laget og lærte trosforsvar der,
Vil jeg bruke lydklipp derfra.
Dere har kanskje hørt om konseptet «Grill en kristen»?
Laget reiser rundt med på skoler over hele landet.
Ungdommene får stille akkurat de spørsmålene de lurer på,
og de som sitter i panelet må svare på direkten.
De har til og med en egen Grill en kristen-podkast.
Og helt ærlig: Jeg synes det er et kult opplegg.
Det er modig av Laget å slippe løs ekte spørsmål, i sanntid.
De er modigere enn meg. Jeg får grille dem indirekte ved å bruke lydklipp,
mens de lar seg grille direkte, in person.
Laget ønsker å «forsvare troen» og Bibelens troverdighet,
Men svarene blir ofte gitt ut fra én bestemt teologisk tolkning av Bibelen.
Det gjør noe med hva som blir sagt, og like viktig: hva som ikke blir sagt.
Forleden dag hørte jeg på en episode som het: «Selv alt du eier og krigene i det gamle testamentet.» Spørsmålet som skulle besvares var: Hvorfor er Gud så krigersk i det gamle testamentet? (Lyd av folk som kriger)
Jeg vil spille den nå
Og kommer til å skyte inn noen kommentarer underveis mens vi lytter.
Men først vil jeg lese et aktuelt bibelvers, 1.Samuelsbok 15, 2-3 som viser eksempel på den krigerske Gud i Det gamle testamentet: «Så sier Herren, hærskarenes Gud: ... Dra nå og slå amalekittene og legg under bann alt de har. Skån dem ikke, men drep både menn og kvinner, barn og spedbarn, storfe og småfe, kameler og esler.»
Så skal vi høre hvordan Laget forklarer en slik fremstilling av Gud:
«Fred er jo et ord som vi forbinder med Gud, Gud er en god Gud, han er en kjærlig Gud, og derfor får vi også spørsmålet på Grill en Kristen veldig ofte, hvorfor er Gud så streng i det gamle testamentet, eller hvorfor er Gud så slem i det gamle testamentet? Hvorfor er han så krigersk?
- Dette er et vanskelig og tøft spørsmål, og det er en del i det gamle testamentet som er litt voldelige. Og så er det sånn som de sier, at noen av de er voldelige kun fordi de beskriver voldelige hendelser. Ikke fordi de er skrevet som et eksempel til etterfølgelse eller at det er på beordring av Gud at det blir gjort voldelige hendelser, samtidig så kan det jo se ut som om at Gud blir snillere med årene, at Gud er litt strengere og krigersk i det gamle testamentet og så i det nye testamentet så kommer man til en kjærlighetsfull Gud. Som er snill og som tilbyr fred og tilgir synder og gir hvile, mens i det gamle testamentet kommer han med dom. Jeg tror jo at det ikke er det som er tilfelle. Gud er helt lik i det gamle og i det nye testamentet og du finner en hel haug med historier i det gamle og i det nye testamentet hvor Gud viser seg som trofast og tilgivende og nærværende. (---)
La meg skyte inn her: Her synes jeg kanskje at det underslås de reelle spenninger og faktiske motsetninger mellom Gudsrepresentasjoner i bøkene i Det gamle testamentet og mellom GT og NT. Ved å forenkle og si at Gud er den samme, reduserer du alle de ulike stemmene i bibelen som prøver å gripe hvem Gud er. Bibelen rommer en indre samtale, til og med en indre konflikt, om hvem Gud er. Er ikke den viktig å få frem?
Så er det disse tekstene da, som du du liksom ikke bare kan være blindfolded for. Du kan ikke lukke øynene for de, og jeg tror det er en rekke vesentlige ting man kan inkludere i det. Noe av grunnen til det vi ser at det er en del kriger i Det gamle testamentet er fordi at Gud bruker Israelsfolket til å dømme andre folkeslag for deres ondskap. Og så er det jo ikke sånn at Gud favoriserer Israelsfolket. Det finnes flere eksempler også på at Gud bruker andre folkeslag på å dømme israelsfolket for deres onde gjerninger og det er jo ikke noe nytt for oss som kristne.
Dette er jeg nødt til å kommentere. For hvilket gudsbilde kommer frem her? Det er merkelig å høre hva slags metoder Gud anvender for å skape rettferdighet. Gud bruker folkeslag til å krige mot hverandre som på et chessboard for å porsjonere ut Guds straff og dom? Men hvorfor må Gud dømme og straffer folk gjennom kriger? Er det en måte å være kjærlig og rettferdig? For uskyldige mennesker blir ofte drept i krig. Krig er brutalt og nådeløst. Skal Gud virkelig bruke det som et verktøy?
Vi tror jo på en dom. Faktisk hvert femogtyvende vers i det nye testamentet handler om Guds dom eller Jesu gjenkomst, så Gud er fullt ut kjærlig, men er også fullt ut rettferdig, og det betyr at han dømmer både i det nye og i det gamle testamentet. Det nye testamentet er sentrert rund én dag, dommens dag, når Jesus kommer tilbake igjen til det gamle testamentet, så er det mer inn direkte i historien.
Her slenger jeg inn en ny kommentar. Hvis vi skal ta utgangspunkt i at denne bibelteksten fra Josvas bok viser oss hvordan Gud griper direkte inn i historien, er vi helt happy med det? For hva slags side viser Gud av seg selv i fortellingen om Josva? Ikke et gudsbilde jeg er så begeistret for. Men det er nettopp Gud som streng dommer som trekkes frem videre i podkasten.
- Ja, dom er jo noe godt så lenge dommeren er god, så er det på en måte noe veldig bra, men, men i noen av disse eksemplene fra Bibelen bruker israelske folket til å dømme andre. Så er det ikke bare altså så er det mange som snakker om at kvinner og barn også blir drept og bruker det som en innvending mot at ja, men du beskylder jo ikke barn, du straffer ikke barn for det faren og moren har gjort. Eller ja, hva tenker du om det?
Det er et godt spørsmål og her vekkes det jo også litt vår sympati liksom, våre følelser, sant? Hva med disse uskyldige barna som ikke har gjort noe galt? Det høres jo helt merkelig ut. Og så er det mange ting man kan si om det. Det ene er at en del forskere på dette temaet tenker at disse folkeslagene som blir dømt, de blir dømt etter mange 100 år med pur ondskap. Så for eksempler kanaanittene som du trakk opp, de opplevde å få profeter sendt inn i landet fire hundre år i forveien for å advare de om å snu, altså for å si til de må snu vekk fra deres onde veier, og hvis ikke kommer de til å dømme dere. Men de fortsatte på de onde veiene og israelittene ville innta landet, men Gud holder de igjen. Og sier at syndens mål er ennå ikke nådd, altså har de ikke gjort nok ondt til at dere kan gå inn. Men hvis det er ondskap som begås dag som begås dag og natt i denne byen,
Her må jeg slenge inn en ny kommentar. Var de virkelig så onde i Kanaan? Absolutt alle, menn, kvinner og barn? Og at de har vært super-onde i flere århundrer uten å vende om?
Når man har et bibelsyn som tar teksten som objektiv sannhet, ender man fort opp med å lese det bokstavelig: Kanaanittene må ha vært ekstremt onde, siden teksten sier det. Og det rettferdiggjør at Gud truer dem med utslettelse. For ondskap må straffes med utslettelse. Slik skapes rettferdighet.
Eller kan teksten forstås på andre måter? At dette er en eldgammel tekst, som har et teologisk verdensbilde som er fremmed for oss i dag. Her følger en narrativ struktur der Gud krever at israelittene må rense landet for andre folkegrupper som dyrker andre Guder, slik at den hellige Gud kan leve der sammen med sitt folk. Josvas bok forutsetter at Gud bor konkret, midt blant folket, i tabernakelet. Landet forstås som et hellig rom, truet av avgudsdyrkelse. Derfor må kanaanittene og amalekittene bannlyses og fjernes.
så er det mange forskere som kommer frem til at antageligvis så var kvinner og barn beredt til å også forlate landet hvis det kom krig, da hadde vi mennene som var igjen
Hm. Forsvarte det at Gud beordrer israelittene til å drepe menn, kvinner og barn?
og at når de ble beordret til å drepe hva enn som er der i landet, altså kvinner, barn og menn, hva enn det er så er dette en slags voldsom krigsretorikk som man brukte, som man vet at man brukte i Israel på den tida, nesten som at jeg skulle si liksom Liverpool knuste City 2-0 i går. (fotballyder) Ja, nettopp det er en sånn voldsom krigsretorikk som brukes.
Ja, Det er riktig at det fantes en voldsom krigsretorikk på denne tiden, og denne krigsretorikken ble kalt Herem.
Den var vanlig også hos andre folkeslag enn israelitten,
der man snakket om å utslette sine fiender.
Språket er overdrevet,
typisk for oldtidens seiertekster.
At «alt ble utslettet» betyr total seier, ikke faktiske folkemord.
Et mer problematisk punkt, er at Herem også kan forstås rituelt, som en form for helhetsoffer til Gud.
Israelittene må legge landet under bann,
rense landet fullstendig for fiender,
for landet tilhører Gud og hans folk,
og Gud skulle bo iblant dem.
Krigen mot kanaanittene er en offerhandling til Gud,
og israelittene kan derfor ikke ta til seg krigsbytte.
De skal ikke berike seg selv.
Men i Josvas bok, er det en mann som heter Akhan som tar og beholder litt av krigsbytte for seg selv og gjemmer det.
Gud ber Josva finne den skyldige
og Josva sporer opp hvem det var.
Mannen, hele hans familie og alt krigsbytte de stjal,
blir slukt opp av jorda som Guds straff for at de ville tjene på ødeleggelsene istedenfor å se på utslettelsen av fienden som en rituell ofring til Gud.
Dette kan si oss noe om at gudsforestilling og teologien i Josvas bok er fra en helt annen tid, en annen kontekst.
Et klassisk bibelsyn som ser vekk fra dette,
vil få problemer med å forklare slike tekster.
La meg legge til på slutten her også, at Jesus møter jo en kanaaneisk kvinne i Matteusevangeliet, så når det står og dreper alle, så er det umulig at de drepte alle fordi at Jesus møtte på en descendent da av kanaanittene i Matteusevangeliet, så det virker som at her er det et par elementer som gjør teksten noe mer forståelig.»
For meg gjør ikke disse argumentene teksten mer forståelig.
Hvis du tar tekstens forklaringer bokstavelig, blir det haltende resonnementer
Hvis du derimot ser på dette gjennom brillene på moderne bibelforskning,
blir disse paradoksene lettere å forstå.
Da slipper man å tvinge sammen motsetninger som egentlig hører hjemme i helt ulike tider og teologier.
Så hvorfor er Gud så krigersk i noen av bøkene i Det gamle testamentet? Jo, de ble skrevet i perioder der Israel levde:
· som en liten, sårbar stamme
· omringet av stormakter
· stadig i fare for å bli utslettet
· ofte i krig eller i eksil
I slike kulturer var guder alltid knyttet til nasjonens overlevelse.
En gud som ikke kunne beskytte folket, ble sett på som en svak gud.
Derfor ble Gud fremstilt som en krigerkonge – en som slåss for sitt folk. Og Gud ble tillagt den krigsretorikken som ble brukt på den tiden – herem – total utslettelse.
Det sier mer om menneskenes verdensbilde enn om et evig og uforanderlig gudsbilde.
Når Israel vant en krig, tolket de det som at Gud hadde gitt dem seieren.
Når de tapte, forklarte de det som at Gud straffet dem.
Det var deres måte å forstå historien på.
Bibelforskere mener at disse tekstene ikke beskriver hva Gud faktisk gjorde,
men hvordan menneskene i den tiden tolket hendelser gjennom sin tro.
I dag ville vi kanskje sagt:
"De leste virkeligheten gjennom de brillene de hadde."
I Grill-en kristen blir noen av de bibelfaglige perspektivene borte
Tilhørerne blir gitt en versjon av Bibelen som allerede er tolket for dem.
Og det begrenser hvor mye innsikt de faktisk får med seg.
Jeg har kontaktet Laget og Jon Romuld Håversen og de har vært veldig vennlige og imøtekommende og lot meg inkludere det lange lydklippet fra podkasten deres. I sitt tilsvar skriver de:
Vi deler Gunhild de Presno sin overbevisning om at det er viktig å adressere de vanskelige, og tilsynelatende svært voldelige tekstene i Bibelen, og er takknemlig for at hun løfter opp dette temaet. Vi i Grill en kristen påberoper oss ikke å snakke på vegne av alle kristne, og vi starter hvert skolebesøk med å informere om at svarene vi gir, er gitt ut i fra vår personlig overbevisning. Som kristne er vi en del av et trosfelleskap og ikke et menings-felleskap. Derfor er vi nysgjerrige på andres meninger - samtidig som vi ønsker å være frimodig på vegne av vår egen overbevisning. Dette er "Grill en Kristen-podden" et eksempel på. En av hovedmotivasjonene bak konseptet Grill en Kristen er troen på en raus Gud som tillater mennesker å 'kjempe med' vanskelige bibeltekster. Derfor burde det kristne felleskapet være et sted hvor spørsmål om vanskelige og tabu-belagte temaer er tillatt og ønsket".
Veldig fint å få Lagets tilsvar. Og jeg må si dette: Alle de jeg har kontaktet i forbindelse med å dele lydklipp i denne podkasten har vært utrolig imøtekommende. Så masse bonuspoeng til alle dere som har mottatt e-poster fra meg.
Overgangsmusikk
Kapittel 5: Tanker som krever mere plass
Det var krevende å forene så mye ny kunnskap.
Bibelen var sentral for troen min.
Jeg trodde jeg hadde gode bibelkunnskaper.
Jeg hadde jo lest bibelen hele livet.
I oppveksten hadde jeg trodd fullt og fast på at bibelen var en troverdig,
enhetlig og pålitelig kilde til Jesu ord og Guds åpenbaring.
Jeg trodde at evangeliene var skrevet av øyenvitner.
At når bibelen sa noe – så var det slik Gud ville si det.
Men virkeligheten ble stadig mer komplisert.
Når du tilhører et trosmiljø der Bibelen er selve bærebjelken for troen,
ja, da rister hele konstruksjonen når den bærebjelken blir utrygg å stå på.
Kanskje du tenker at det bare er å endre mening,
Skifte syn,
Er det så veldig vanskelig?
Det var vanskelig,
Jeg måtte legge vekk noe jeg hadde holdt for sant hele livet.
Samtidig fortsatte jeg å gå på kristne møter og samlinger.
Men noe hadde endret seg. Noe inni meg ga mer motstand.
Det ble vanskeligere å lytte til forkynnelse
Kanskje et tegn på at tankene mine trengte mere plass?
Mer bevegelsesrom?
Overgangsmusikk
Og dette bevegelsesrommet stengte ikke døra for bibelen.
For når jeg sluttet å lese bibelen som en personlig troshandling,
der alt måtte passe inn i en bestemt teologisk ramme,
der bibelkunnskap måtte bruke som et våpen for å forsvare min tro,
ble bøkene i bibelen rikere for meg.
Fordi jeg slappet mere av,
kunne jeg se flere farger og nyanser i tekstene jeg leste.
Bøkene kom mer til sin rett. De kunne leses i en kontekst.
Menneskers tanker, verdensbilde og forestillinger om Gud kunne variere,
En gradvis modning mot en mer human og universell Gud.
Sang og poesi, fortellinger, drama, etikk, filosofi, historie –
Her var tekster om mennesker som har kjempet med seg selv,
med Gud og med livets store spørsmål,
alt dette ga bibelen en ny dybde.
Det var deilig å kunne tenke friere. La tankene åpne seg.
Når teksten ble mindre guddommelig og mer menneskelig, mer feilbarlig,
Var det lettere å få kontakt med den.
Å koble den til eget liv.
Ikke lenger på en åndelig måte, men for å tenke over
hva dette menneskelivet egentlig er. Hvem Gud kan være.
Og hvordan vi skaper mening og sammenheng.
På denne måten er bibelen fremdeles en viktig og inspirerende tekst for meg,
selv om jeg har oppgitt troen.
Likevel -
Som tjueåring opplevde jeg et innvendig jordskjelv.
Jeg prøvde å skyve den bort.
Men sprekken var der. Og den ble dypere.
Men var ikke dette en unødvendig troskrise?
Intellektuell tilnærming utelukker ikke tro.
Du kan være på en forelesningssal og i et kirkerom.
Forske og studere bibelen samtidig som du praktiserer tro
og holder noe for sant.
Mange bibelforskere har en kristen tro.
Men i mitt trosunivers var svarene klart definert.
Teologiske standpunkt måtte forsvares, ikke utforskes.
Da er bevegelsesrommet begrenset.
Og til slutt kjennes det som om hele rommet skulle til å sprenges.
Kapittel 6: Avslutning: Å vokse som menneske
Jeg har siden tenkt på dette med vekst og modning som kristen.
Og jeg vil koble tilknytningsteori i psykologien til mitt Gudsbilde og min tro.
For at et menneske skal kunne utvikle seg og modnes,
må det gå ut av en trygghetssone.
Følge sin nysgjerrighet og utforskertrang uten å være engstelig.
For du vet at du har en trygg omsorgsperson du kan vende tilbake til.
Det skaper grobunn for å bli en voksen som selv har en trygg kjerne,
Med et positivt selvbilde og med tydelig definerte grenser til andre.
Du får en tydelig identitet
Se for deg at Gud er den trygge omsorgspersonen
Så vokser du til
Og i mitt trosunivers og med mitt gudsbilde
kunne jeg bare bevege meg innenfor trygghetssonen.
Mitt gudsbilde var med på å begrense troen min og min livsverden.
For meg ble den indre kjernen, min Gud,
en kontrollens Gud, en som begrenset min frihet,
selvstendighet,
og fratok meg et eksistensielt ansvar for livet mitt.
Det ble et Gudsbilde der Gud selv ble definert av trosfellesskapet
Der det som betydde noe var «korrekte gudsforestillinger»
og «å slutte seg til bibelens sannhet»,
der sannheten ble tydelig definert av mitt kristne trosmiljø.
Når mitt Gudsbilde ikke lot meg vokse som menneske
Ble jeg tvunget ut i åpent landskap.
Og det gjorde meg veldig godt.
Jeg måtte legge vekk det gudsbilde jeg hadde,
Og alle trosforestillinger jeg hadde holdt fast ved,
For det hadde definert absolutt alt i livet mitt.
Mine tanker, min kropp, mine følelser og mitt sinn.
Nå ville jeg ta ny kunnskap på alvor,
finne mine egne definisjoner,
Få lov til å definere meg selv,
Jeg var umettelig etter å utforske verden på egenhånd
I dag betyr den frie tanken absolutt alt,
Det er min viktigste livsverdi
Så når kristne ledere snakker om at dekonstruksjon av troen
Er et typisk postmoderne trekk,
Så går de glipp av noe helt elementært
Det handler om å våge å tenke nytt
Når man oppdager motstridende kunnskap og får nye livserfaringer.
Hvis ikke, får man ikke modnes til å bli et helt og fullstendig menneske.
Takk for lytting.
Til deg som tviler,
Er du i samme situasjon som jeg var?
Bærer du på tvil i møte med det du har vokst opp med?
Å bære på tvil kan være smertefullt og ensomt.
Tvil kan få deg til å ta et oppgjør med hele ditt livsfundament.
Du kan føle avstand til andre kristne. Kanskje du ikke våger å si hva du egentlig tenker.
Likevel: du er ikke alene.
Det har alltid eksistert ulike tolkninger av Bibelen, ulike tradisjoner og retninger i kristendommen.
Er det virkelig slik at bare én gruppe sitter med hele sannheten?
Når du tviler, tar du faktisk troen på alvor.
Ikke døm deg selv.
Du undersøker, tenker og prøver å forstå. Du gjør troen til din egen.
Finn noen du kan dele tankene dine med.
Mange som bearbeider troen, finner et nytt fellesskap i Den norske kirke. Der er det større rom for å ha ulike meninger, forskjellige bibelsyn og ulik trospraksis.
På nettsiden re:tro kan du lese om kristne som har gått gjennom lignende prosesser. De beholder sin tro, men innenfor nye rammer.
Gjennomgår du trosbrudd? Trenger du å ha noen å snakke med? Da anbefaler jeg Hjelpekilden og Vake. Da slipper du å stå alene.
Det gjør også godt å høre andre fortelle om lignende prosesser. Lytt til podkasts! Jeg anbefaler podkastene “I was a Teenage Fundamentalist», «Holy/Hurt podcast», «Born again, again», «The Deconstructionists», «Tro, tvil og terapi», “Etter tro.”
Vil du lære mer om bibelforskning? Jeg anbefaler «The Biblical Time Machine» og «Data over dogma».
Du finner lenker til disse podkastene i podkasten.
---