Veien ut
I Veien ut forteller Gunhild Garcia de Presno sin personlige reise ut av en evangelisk og karismatisk kristen tro. Dette er en podkast om å miste troen, finne seg selv igjen, og forstå hvordan forkynnelse kan forme identitet, selvbilde og livsvalg. Underveis får du også verktøy og perspektiver som kan hjelpe deg å bearbeide og dekonstruere egen tro, navigere i tvil og bygge en ny identitet utenfor en evangelisk kristen trosramme. En ærlig utforskning av tro, tvil, håp og frihet — og et rom for deg som bearbeider trosbrudd eller religiøse erfaringer.
Veien ut
Ble jeg utsatt for åndelig manipulasjon?
Ble jeg utsatt for åndelig manipulasjon?
I denne episoden undersøker jeg et spørsmål jeg selv har brukt lang tid på å våge å stille: Ble jeg utsatt for åndelig manipulasjon da jeg vokste opp med kristne møter, leirer og festivaler – og ble kalt til å gå all in for Gud?
Med utgangspunkt i egne erfaringer analyserer jeg mekanismene som ofte brukes i kristenkonservative og karismatiske miljøer: vitnesbyrd, forkynnelse, appeller, lovsang, fellesskap og det jeg kaller den indre kontrollen. Jeg viser hvordan påvirkning sjelden oppleves som tvang, men som overgivelse, trygghet og fellesskap – og hvordan språk, musikk og gruppedynamikk kan forme både følelsene våre, troen vår og selvbildet vårt.
Episoden tar også opp hvordan svart–hvitt-tenkning, dårlig samvittighet og tidspress kan gjøre det vanskelig å ta valg basert på egne behov og grenser, og hvorfor sporene av dette kan sitte i kroppen lenge etter at man har forlatt troen.
Dette er ikke en episode om å avvise tro, men om å bli bevisst hvordan sterk påvirkning kan se ut – spesielt når unge mennesker blir bedt om å ta valg som kan få store konsekvenser for livet deres.
YouTube-lenke til The Send - Kristiansand https://www.youtube.com/live/s5LuMw-IIjo?si=aj7R4RPZ-G4JBO-q
YouTube-lenke til The Send - Oslo
https://www.youtube.com/live/KIlORWQrYY0?si=heTdqEBdi_6olMfa
Til deg som dekonstruerer/rekonstruerer troen
Re:tro: https://www.re-tro.no/
Hjelpekilden: https://www.hjelpekilden.no/
Podkaster:
Dekonstruert https://open.spotify.com/show/3eZyGPlfxZQmSHpgvPt4Uy?si=699ffcf034b74c72
Tro, tvil og terapi: https://open.spotify.com/show/1iYik2SWiL4MLMXdCcyKjg?si=b4de345deb414839
Holy hurt podkast https://open.spotify.com/show/5NMq1kGx0kR33gJ2r6nGhb?si=d8277ce9ca1a484d
The Deconstructionists https://open.spotify.com/show/6Ds1MOzs0z4o4prkkMQ6on?si=9a7b3c62dee24ac1
Born Again, Again https://open.spotify.com/show/2r1a8lETiqBW79VCz8jSgf?si=1a7c0d3db43c47b1
I Was a Teenage Fundamentalist https://open.spotify.com/show/5tbYeCgmIuYwZBiZ9yGKbw?si=1d149a10da0846bf
Veien ut – Episode 5: Ble jeg utsatt for åndelig manipulasjon?
Hei, og velkommen til podkasten Veien ut – å forlate en tro. Jeg heter Gunhild Garcia de Presno. Dette er en mini-seriepodkast om følger min reise gjennom tro, tvil – og om trosbrudd. Jeg beskriver hvordan det var å forlate en evangelisk kristen tro og bygge et nytt liv etterpå. Her deler jeg mine erfaringer, historier og refleksjoner fra innsiden av trosbrudd – om identitet, relasjoner, frihet og hva som skjer når troen ikke lenger passer inn i livet.
Her kommer intro til dagens episode:
Velkommen til dagens episode.
I dag stiller jeg spørsmålet:
Ble jeg utsatt
for åndelig manipulasjon
i oppveksten da jeg deltok på
kristne møter og festivaler?
Da jeg ble kalt
til å gå all in for Gud?
Jeg vil svare Ja på det spørsmålet.
Jeg vil hevde
at det brukes
sterke mekanismer på slike møter
for å få mennesker
til å gi alt
for å tjene Gud.
Min påstand
kan oppleves
provoserende for mange.
Du som lytter
kan vurdere
om du er enig med meg
etter å ha hørt episoden.
Og hvis du vil,
kan du dele tankene dine
i Facebook-gruppa
Veien ut
Før vi går videre,
en liten oppdatering:
I de to neste episodene
skal jeg intervjue
tre personer
som har vært viktige
i min trosreise.
Det er sterke historier.
Så trykk gjerne på
Følg
for å få med deg
de kommende episodene.
Helt til slutt
vil jeg komme med
en anbefaling.
Podkasten
Dekonstruert. Der intervjuer
Sven Hognestad
og David Bogen
mennesker
som har dekonstruert troen sin.
Den kan jeg
gi en varm anbefaling.
Kapittel 1: Når ekko fra fortiden vekkes til live
For tre år siden ble jeg og datteren min invitert med på en KFUK-KFUM-familieleir på Risøya.
Min datters beste venninner skulle dit, og hun hadde veldig lyst til å bli med. Jeg kjente mange flotte Holmlia-folk som skulle dit, og hadde ingen problemer med å dra.
Det var en helt vanlig kristen familieleir. Fokus på fellesskap.
Leker.
Aktiviteter for barn og unge.
Datteren min sov i lavvo sammen med venninner.
Jeg slo opp teltet mitt på et felles campingområde.
Det regnet.
Det lynte.
Og det tordnet.
Men jeg skulle ikke være noe pingle.
Jeg skulle ikke være en Oslo-fjott som sitter på kafé og beundrer naturen gjennom et vindu.
Nei, nei.
Jeg var klar for leir.
Tordenværet holdt meg våken hele natta.
Dagen etter leste jeg i avisa at det hadde vært rekordmange lynnedslag i Agder.
32 000 lynnedslag.
Men det var ikke lyn og torden som fikk meg til å dra tidlig hjem fra familieleiren.
Første kveld fulgte jeg datteren min til fellessamlingen i auditoriet.
Leirdeltakere i alle aldre strømmet til.
Det var heiastemning i salen.
Ledere fortalte entusiastisk om alt som skulle skje på leiren.
Så begynte musikken
Og allsang med kristne leirsanger.
Det var en helt vanlig leirstemning.
Litt som å være på et speidermøte.
Ingenting karismatisk eller åndelig.
Likevel ble jeg trigget på alle fronter der jeg satt i auditoriet.
Jeg følte meg uvel og måtte skynde meg ut av salen.
«Har jeg ikke kommet lenger?», tenkte jeg.
Men dette ble for mye for meg.
Gi meg regn.
Gi meg lynnedslag.
Men dette …
Dette taklet jeg ikke.
Så hva var det som skjedde?
Jo.
Det var et ekko fra fortiden som ble trigget.
Det var settingen med kristent stevne.
Minner fra barndom og ungdomstid strømmet på.
Utallige misjonsfestivaler, sommerstevner
og lagsleirer.
OASE.
Kings Kids.
Laget.
Skjærgårdsgospel.
Mission.
Og så videre. Og så videre.
Forkynnelse,
Appeller.
Vitnesbyrd.
Timevis med lovsang
Vi skulle bli fylt av ånden, bruke nådegaver og bære evangeliet ut.
Vi sto med hendene i været.
Noen vaiet foran scenen.
Noen snakket i tunger.
Det var profetisk tungetale.
Så kom tolkningene.
Vi fikk høre at Guds kraft var til stede.
De som trengte helbredelse, skulle rekke hendene i været og få forbønn.
Vi fikk høre om vekkelse.
Om en hellig ild som skulle spre seg blant unge i Norge.
Forkynnere hadde fått en visjon om dette.
Hvis vi bare fulgte kallet.
Sluttet å være passive kristne.
For livet vårt tilhørte ham.
Dagens generasjon får høre det samme budskapet som jeg fikk.
Som her fra The Send i Kristiansand:
(The Send 2:07) « Your life isn`t your own, when you became a follower of Jesus, you said, here`s my life, God, whatever you say, I`ll do, You are the King of Kings and the Lord of Lords, You lead, and you guide me, He`s going to speak today, Listen, our faith is not meant to be a passive faith, a faith that just gets us into heaven, I`m telling you, I`ve been to this nation, this is my fifteenth time, my tenth year of coming, there is a move of God in Norway, and I am telling you today, there is a rising up in faith and courage, to see a movement out of this nation, and to the nations of this earth, he is calling you to holiness, and listen, Norway has been known for some of the most amazing people with a biblical world view and it is being challenged in every direction, but you are to stand in the place of truth and say on my watch, and my time, in my generation, we will see a holiness movement coming out of Norway again, that Christians, that burn with the fire of God, and the fear of the Lord, come on, Norway, show us in the body of Christ what it is like to walk in the fear of the lord, the nations will see and know, you are not called to be passive, you are called to be obedient.”
På disse møtene ble vi oppfordret til å få et nytt møte med Gud.
Fornye relasjonen vår til ham.
Vi kunne komme fram til scenen for å få forbønn.
Og siden jeg tok troen min på største alvor,
rakte jeg alltid hånda i været.
Jeg gikk fram.
Jeg ga livet mitt til Jesus.
Igjen.
Og igjen.
Og igjen.
Ville ikke at noe skulle holde meg tilbake fra å ha en personlig relasjon til Jesus.
Det var alltid noe i livet mitt jeg kunne overgi på nytt.
Alltid noe jeg kunne ta et oppgjør med for å bli en enda mer frimodig kristen
Ha en levende tro.
Jeg ønsket sterkt å fortelle alle jeg kjente om Jesus.
Derfor levde jeg i konstant selvransakelse.
Forsøkte å dempe egenviljen.
Etter flere år fikk jeg nok.
Troen ble en konstant kverning i hodet mitt.
En tvangstrøye. Et tankekjør.
Inntil jeg en dag begynte å frigjøre meg fra mitt trosunivers.
Dette beskriver jeg i episode 2 av podkasten.
La oss spole tilbake til familieleiren på Risøya.
Selv om det var mange, mange år siden jeg hadde vært aktiv i et kristent miljø,
husket kroppen.
Og etter to dager pakket jeg og datteren min sekkene
og dro hjem.
🎵 [kort musikk – 10 sek]
I dag vil jeg kalle mange av mekanismene som jeg ble utsatt for i oppveksten for åndelig manipulasjon.
Men hva er egentlig åndelig manipulasjon?
🎧 Kapittel 2: Definisjon av åndelig manipulasjon
Hvis noen hadde sagt til meg, da jeg var ungdom,
at jeg var utsatt for åndelig manipulasjon –
ville jeg bare ledd og sagt at nå var du skikkelig useriøs.
Jeg opplevde det ikke sånn.
Jeg var ikke del av noe sekt, eller en lukket forsamling,
men et flott kristent miljø,
Jeg ville sagt at det var godt å bli ledet av Gud.
At det ga meg trygghet.
Jeg kunne fortalt om sterke opplevelser på møter –
om følelsen av å stå der sammen med hundrevis av andre,
løfte hendene, synge,
og kjenne at Gud var nær.
Jeg var ikke manipulert.
Jeg kunne tenke kritisk.
Ta mine egne valg.
Jeg lot meg ikke diktere av kristne ledere,
Jeg mente jeg kunne gjennomskue usunn forkynnelse,
Men i ettertid ser jeg –
at det nettopp er sånn åndelig manipulasjon ofte virker.
Det kjennes ikke som tvang.
Den føles som overgivelse.
Du blir heiet frem av andre,
Du kjenner på en lettelse over at du gjør det rette,
Du ser ting klart, det er så tydelig
hva som er rett, hva som er galt,
hvem som har rett, hvem som tar feil,
Det gir trygghet og fellesskap
å gi seg hen til noe større enn deg selv.
Mens du selv – blir liten.
Åndelig manipulasjon sniker seg inn gjennom språket vi brukte,
gjennom musikken,
gjennom forkynnelsen,
gjennom personlige vitnesbyrd og historier –
gjennom appellene om kall og overgivelse,
og til slutt,
gjennom tankene jeg hadde om verden, om meg selv.
Åndelig manipulasjon skjer
når sosial praksis, lederskap, trosutøvelse, Bibelen – eller Gud selv –
brukes som et middel
til å kontrollere mennesker.
Få deg til å tenke og handle slik forkynnere og talere vil.
At du gradvis blir frakoblet deg selv, ditt eierskap til eget liv,
Din egenvilje og evne til positive selvhevdelse,
Din personlighet,
Din væremåte
Din egen livssituasjon
og dine ønsker og behov.
For alle skal følge det samme misjonskallet.
Følge den samme oppskriften for å være kristen.
Som krever total overgivelse til Gud.
Åndelig manipulasjon skjer
når noen spiller på følelsene dine –
både positive og negative:
kjærlighet, glede, takknemlighet …
men også frykt, skyld og skam –
for å få deg til å tro, tenke eller handle på en bestemt måte.
Åndelig manipulasjon trenger ikke handle om mennesker med gale hensikter,
Et usunt lederskap som har en bevisst plan for det de gjør,
Nei, det kan også gjelde gode mennesker,
forkynnere og ledere med positiv utstråling,
en inderlig overbevisning, en sterk tro
som brenner for en sak –
som har en stor visjon,
og tror de gjør det rette.
De vil kalle folk til frelse og misjon.
Og sier det er Guds kraft som virker blant unge,
Når disse kommer frem til scenen
og overgir livene sine til Gud.
Og du selv er ikke klar over at det skjer.
Over hvilke mekanismer som spiller inn,
Kort sagt:
Troen blir brukt som et verktøy for sterk påvirkning og kontroll
Hvis ikke du er bevisst på det som skjer,
Og dermed står friere til å gjøre egne vurderinger.
🎵 [Musikk – lav, 8 sek, gjerne med autentisk klipp fra kristent møte i bakgrunnen]
Kapittel 3: Hvordan foregår åndelig manipulasjon på kristne møter og festivaler?
Jeg har delt det inn i 6 punkter.
Kanskje du kan kjenne deg igjen?
Jeg kommer til å spille lydklipp
fra The Send i Kristiansand og Oslo i 2023
for å få fram poengene mine.
Lenkene til klippene deler jeg i podkasten.
— kort pause —
The Send er en global kristen bevegelse
som ønsker å inspirere unge mennesker
til å leve helhjertet for Gud.
Teamet bak The Send reiser rundt i Norge
med et tydelig budskap:
Å gå all in.
— liten pause —
Å tjene Gud
hvor som helst,
når som helst.
— pust —
I 2022 samlet The Send
over ni tusen deltakere
i Telenor Arena.
— rolig —
Og i dag arrangeres The Send
også som regionale samlinger
rundt omkring i landet.
Samlingene varer i 9-10 timer
Og er fylt av appeller, vitnesbyrd, lovsang og forkynnelse.
For meg er det å se på The Send som å se et velkjent teaterstykke
jeg har sett litt for mange ganger.
Har vært med på det tusen ganger i oppveksten, i litt ulike varianter.
Jeg kjenner hele plottet, hele dramaturgien.
Gjenkjenner alle de forutsigbare replikkene.
De samme retoriske virkemidlene.
Vet nøyaktig hva som skal komme.
I dag ser jeg det på en analytisk måte.
Men før så jeg det med helt andre briller.
For jeg var midt inni det.
Jeg var barn. Jeg var ungdom.
Det var gøy med kristne festivaler, leirer og møter.
Jeg elsket den positive og glade stemningen,
kule ungdomsledere, å henge med venner, å rangle og tulle.
Bli kjent med andre kristne på samme alder.
Jeg ville leve nær til Jesus og var åpen og søkende.
Og dermed den perfekte kandidat for å bli påvirket av åndelige autoriteter.
Men la oss nå gå inn i møtesalen sammen.
Punkt 1: Å tre inn i en bestemt virkelighetsforståelse.
Når du går inn på et kristent møte eller en misjonsfestival,
trår du inn i et verdensbilde
som er lett å forstå –
Slik virker manipulasjon - jo enklere virkeligheten fremstilles,
jo enklere er det å styre og kontrollere den.
Verden deles i to.
Gud er den handlende kraften i verden.
Han virker gjennom mennesker og gjennom undere.
Men i dette universet finnes det to motkrefter:
Satan og de onde kreftene i verden–
og vår egen syndige natur,
den delen av oss som stritter imot.
Begge kreftene må overvinnes.
I denne verden står Gud og motkreftene bak alt som skjer i menneskers liv.
Det gode og det onde.
Og fordi mennesker elsker å tenke binært, der to klare motsetninger står mot hverandre,
blir resten av det kristne universet delt inn i tospann:
Gud - Djevel
Godt – ond
Lys – mørke
Tro – vantro
Brennende – Lunken
Tillit – tvil
Syndig – ren
Nåde – straff
Frelse – fortapelse
Himmel – helvete
I et slikt svart/hvitt verdensbilde
er det vanskelig å være skeptiker.
Det er få nyanser – gråsoner og ambivalens.
Og det er nettopp her
åndelig manipulasjon kan snike seg inn –
ikke fordi noen ønsker å skade,
men fordi systemet i seg selv
inviterer til ensretting, tydelige kategorier og svart/hvitt tenkning.
🎵 [Musikk fader ned – overgang til refleksjon]
🎵 [Kort pause – lavt bakgrunnslyd av stemmer fra et møte, fade ut
Punkt 2: Vitnesbyrd
På kristne møter er det ofte deling av vitnesbyrd.
Vitnesbyrdet er den mest brukte fortellingsformen i evangelisk kristendom.
Det er personlig. Nært. Følelsesladet.
Og det fungerer –
fordi du ikke kan argumentere mot en opplevelse.
Når noen står foran deg og forteller
at Gud talte,
at de ble helbredet,
eller at livet ble forvandlet …
Bruker sterke ord,
så er det vanskelig å ikke bli berørt.
Du kjenner det på kroppen.
Musikken bygger opp under følelsen.
Lyset dempes.
Du kjenner varme i brystet,
og tenker: Dette må være ekte.
🎵 [Myk overgangsmusikk – rytmisk puls, lav]
Når et vitnesbyrd fortelles, skjer flere ting samtidig.
Du får en sterk emosjonell historie –
men også et budskap, en oppskrift,
på hvordan et “sant” kristenliv skal se ut.
Vitnesbyrd følger ofte samme mønster og samme oppbygning. Her skal jeg vise et eksempel:
Første del: Livet før Gud.
Tomhet. Kaos. Mørke. Et liv uten mening. Et liv ofte fylt med fest, narkotika, psykiske plager, ensomhet. Osv. Så når livet et bunnpunkt. Den eneste som kan redde deg, er Gud.
(The Send 1:18:48)
- Vi skal også høre et fantastisk vitnesbyrd om en som har tatt imot Jesus.
- Ja, Amen. Takk Jesus for det valget dere har tatt nå. Det er noe jeg tror kommer til å vare livet ut hvis dere velger å holde fast i ham, da. Jeg har fått lov til å komme her i dag og fortelle dere om hvordan jeg fikk lov til å møte Jesus. Det har ikke vært en reise som har vært naturlig fra min barndom. Jeg vokste opp i en ikke-kristen familie, og jeg vokste ... jeg trodde på ånder og det var det min mor trodde på. Og min pappa er muslim og jeg var veldig forvirra da av hva egentlig som finnes der ute, og hva er egentlig mellom himmel og jord, hva er under, og jeg begynte å søke i det åndelige, jeg begynte å søke i det mørke, jeg begynte å søke etter ånder og etter folk som går igjen på jorda, og det er noe jeg trodde som var ... det var det som begynte å være virkelig for meg, da. Og jeg så at dette her er sant, det er ekte, jeg begynte å se ting, men med det så fulgte det flere ting, da. Det begynte å sette seg en vanvittig frykt i meg, for jeg hadde ingen kontroll over dette mørket. Og det begynte å bli mørkere og mørkere, og jeg kunne plutselig se at disse tingene jeg så, det var ikke bare mennesker, men var også demoner, og onde ting, da, så jeg begynte å slite vanvittig mye med frykt, jeg kunne ikke gå på do på natta alene, jeg kunne ikke gå hjem på kvelden alene uten å snakke i telefonen, og livet ble veldig strevsomt, og så kom det til en ende hvor jeg kjente at nå har jeg ingenting å leve for, hva skal jeg egentlig gjøre, for jeg hadde egentlig ikke lyst til å leve lenger, Og jeg kjente bare, hva skal jeg gjøre, det var bunnen, det var ingenting, og så kjente jeg bare ... plutselig så kjente jeg en kveld jeg satt på senga, at åhh, Gud, hvis du finnes, Herre, Gud, det kom et rop inni meg, jeg ropte på Gud, jeg sa, hvis du finnes, er du nødt til å hjelpe meg, og jeg kjente ingenting faktisk den kvelden, men noen måneder senere så kjente jeg at ...
Andre del: Møtet med Gud.
Noe dramatisk skjer – en opplevelse, et kall, en bønn som blir hørt. Et under. Livet blir snudd opp ned.
...så plutselig befant jeg meg på en skole som faktisk var kristen, helt ubevisst, jeg fant ut av det etter jeg hadde begynt, og jeg befant meg noen uker etter det igjen, på et kristent møte, hvor en mann som heter Nicky Cruz var der og forkynte evangeliet, og fortalte om Jesus og sa at Gud hadde forandret livet hans sitt og snudde opp ned på ... Jeg kjente bare at det den mannen står og sier på den scenen, er sant, jeg kunne kjenne for første gang at det han snakker om, det er det som er det motsatte av det jeg tror på, det er det som er godt, det er han som er Gud. Og jeg kjente bare at jeg ble dradd frem mot scenen, for å komme til forbønn, og jeg kjente at når han la den hånda på hodet mitt og han ba den bønnen om at Jesus skulle komme inn i mitt liv, så så bare strømmet det igjennom meg en kraft som jeg ikke kan forklare, og alt mørke i meg, all frykten, den forsvant, jeg kunne kjenne fysisk, at det mørke det ble byttet ut med lyset...
Tredje del. Livet etterpå.
Lys. Mening. Glede.
Et sterkt, personlig møte med Gud.
Kanskje til og med et “kall” til å vitne selv.
Slik er det å ha en personlig relasjon til Gud.
Og jeg er så takknemlig i dag for at jeg kan gå sammen med Jesus, og jeg kjenner at det var ikke dag én hvor alt ble bedre, men til september nå så har jeg vært med Jesus i 10 år ... ja, amen til det, takk Jesus, jeg trodde ikke at jeg skulle kunne stå er en dag og fortelle dere om det, men jeg er så takknemlig for at jeg får lov til å gå sammen med ham hver eneste dag og at han har satt meg fri fra angst, depresjon, og frykt, og løgntanker,
Fjerde del: Appellen om å overgi deg til Gud.
Taleren sier at det samme vil skje med deg hvis du overgir deg til Gud. Nå. I dag.
så jeg vil bare anbefale dere i dag, også dere som er kristne, å bruke den muligheten, gå til forbønn, og bli fri i Jesu navn, det står at hvis vi søker ham av hele vårt hjerte, så skal vi finne ham, og det står som Hans Martin sa i sted, at hvis du bekjenner med din munn om at Jesus er Herre, og tror at Gud oppreiste ham fra det døde, da skal du bli frelst, og frelst betyr egentlig at man blir reddet, og det gjelder for oss som har tatt imot Jesus og blitt reddet ut fra andre ting, og det gjelder dere som ikke har tatt imot Jesus...
Dette er klassisk dramaturgi –
og den fungerer.
Men det er også her
den åndelige påvirkningen blir tydelig.
Når du som ungdom sitter og hører vitnesbyrdene,
tenker du kanskje:
Jeg vil også møte Gud på den måten.
Jeg vil også elske Gud så høyt.
Jeg vil også følge et kall.
Og uten at du merker det,
har fortellingen begynt å styre følelsene dine.
Du kjenner håp – men også utilstrekkelighet.
Lengsel – men også press.
Hvis Gud virker i alle andres liv – hvorfor ikke mitt?
Det gjør deg usikker på din relasjon til Jesus.
Kanskje ikke din tro er ekte eller oppriktig nok?
Du har hørt de sterke vitnesbyrdene. Kanskje du ikke kjenner at livet ditt er snudd opp ned som kristen,
Og hvis du ikke kjenner deg igjen,
så kan det vekke skam.
Som om troen din ikke er sterk nok. Det mangler noe.
Som om du står utenfor noe du burde vært en del av.
Som en annen person sa etter et vitnesbyrd: (1:08) «Og mitt liv ble snudd opp ned. Og du kan få den personlige relasjonen med Jesus denne dagen. Akkurat nå. For at Jesus han elsker deg. Og han venter på deg. Han står med åpne armer og venter på at du skal komme til ham, Det snudde mitt liv opp ned. Jeg hadde gått på masse møter, jeg hadde vært på ungdomsmøter, jeg hadde vært på misjonsturer, jeg hadde sett helbredelser, men allikevel så hadde jeg ikke en personlig relasjon med Jesus. Jeg hadde aldri tatt imot han. Jeg levde på mine foreldres tro, men det holder ikke. Jeg var nødt til å ta et eget valg, om jeg elsker å følge Jesus, eller ikke. Og hvis det er noe som er viktig denne dagen, så er det faktisk det, har du en relasjon med en levende Jesus. Har du tatt imot ham som din frelser, har du din sak i orden med Gud, holder det den dagen du dør? For bibelen snakker om at det finnes to utveier i dette livet, evig himmel og en evig fortapelse. Og den eneste veien til himmelen er gjennom Jesus.»
Nå kan det være du begynner å tvile på din egen tro.
Du må gi deg hen på nytt! Gå frem og få forbønn!
🎵 [Lav stemning, pust]
Vitnesbyrdet appellerer til følelsen av fellesskap, mening og formål.
Men det kan også bli et verktøy for å forme deg –
for å vise deg hvordan et “riktig” liv med Gud skal se ut.
🎵 [Kort musikalsk markør]
Vitnesbyrdet er altså ikke manipulerende i seg selv –
men måten det brukes på,
i kombinasjon med forkynnelse, musikk og sosialt press,
kan gjøre det til et sterkt redskap for påvirkning.
🎵 [Rolig overgangsmusikk – lav puls, fade inn og ut]
Punkt 3 – Forkynnelsen
Etter vitnesbyrdene kommer forkynnelsen.
Den delen av møtet der budskapet skal treffe –
der alt bygges opp mot en konklusjon. Forkynnere i lavkirkelige og karismatiske miljøer
har et språk som er designet for å bevege - et varmt, følelsesmettet språk.
Språkbruk, intensitet og hastighet spiller en avgjørende rolle.
Stemmen til taleren er inderlig.
Det snakkes på innpust og utpust.
Det bruker ord som “brennende”, “sterk lengsel”,
“nøden er stor”, “kallet er klart”,
“En uendelig kjærlighet”.
Du kjenner trykket i ordene.
De er ladet med mening,
med følelser –
og med forventning.
Ofte handler det om misjon.
Om å gi seg selv helt til Gud.
Om å gå ut i nabolaget, ut i verden.
For vi har verdens beste nyheter.
Så øker intensiteten i forkynnelsen.
Du får høre at tiden er knapp.
Millioner har aldri hørt om Jesus.
Budskapet må ut – nå.
Språket og intensiteten skaper en følelse av at alt haster.
At du må handle.
At det er nå det gjelder.
Det haster.
2 milliarder mennesker har ikke hørt evangeliet!
Forkynnelsen skal ikke bare fortelle deg noe –
den skal få deg til å reagere. I dag. Her og nå. På dette møtet.
For å øke trykket, må det spilles på følelser. Skyld- og skamfølelse.
🎵 [Kort rytmisk markør]
En måte det gjøres på, er å snakke om hvor stor takknemlighetsgjeld du har overfor Gud.
Hvor mye du skylder Ham.
Hvor avhengig du er av Ham.
Menneskers rolle på disse møtene er å være nedbrutt og svak,
Gud får æren for alt det gode og positive som skjer i livet ditt,
Du er liten, Gud er stor.
Du er en synder, du trenger nåde, du trenger å ta imot
For selv om du er en synder, blir du tilgitt.
Gud ofret sin sønn for deg og gjorde deg ren.
Gud er uendelig god. Han har skapt deg, og elsker deg.
Og nå har han bruk for deg.
Det ligger en spenning og en motsetning i budskapet.
For du ledes til å føle deg betydningsfull og spesiell,
samtidig som du snakkes ned.
For eksempel fikk jeg ofte høre at Gud,
selv om han er allmektig,
Tar i bruk oss mennesker
For å spre Guds rike.
Det er en stor gave til oss mennesker at Gud kan bruke oss!
Det viser hvor høy verdi Gud gir oss mennesker, midt i vår svakhet!
Vi føler oss betydningsfulle,
og takknemlige,
vi får være med på noe stort,
Gud vender vår svakhet til styrke.
Når vi har fått så mye, vil vi også gi tilbake.
Du får høre om hvor store ting du vil oppleve når du følger kallet;
At folk kommer til tro, at det skjer undere, at du blir et direkte vitne til Guds kjærlighet.
For hvordan kan du
la være
å fortelle alle du møter om Jesus …
… når han har gjort
så mye for deg?
Hvis du ikke klarer å være frimodig i troen, og vitne for andre
skammer du deg kanskje
over evangeliet.
Eller kanskje du
er selvsentrert?
Opptatt av dine egne behov.
Din egen utvikling.
Din egen framtid.
Her hører vi Rebekah Pettersen fra Laget
si noe om akkurat dette:
(The Send: 5:18) «Det er virkelig synd om vi henger troen vår på knaggen når vi går inn på skolen. At vi ser på våre klassekamerater som bare det, og ikke de evighetsvandrerne som de faktisk er, som ikke aner hva de går glipp av, Jeg er ikke sikker på om vårt hovedproblem egentlig er at vi skammer oss over evangeliet, dette er bare noe jeg har tenkt på, men jeg lurer på om det er et symptom på noe dypere, nemlig at vi rett og slett er litt for opptatt av oss selv, og jeg tenker ikke på en opplaget hovmodig egoistisk selvopptatthet, som gjør livet surt og uutholdelig for andre, jeg tenker på hvordan mange kristne hører Jesus sine viktige og velkjente ord om å elske sin neste som seg selv, og konkluderer med at de må elske seg selv litt mer, Bibelen er ikke selvhjelpslitteratur, vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi leser den som den skulle være det, for Gud han er ikke som ånden i flasken, han er ikke til for å tjene våre selvsentrerte behov og realisere våre personlige drømmer og ambisjoner, Hva skal jeg bli? Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Hvilken planer har jeg for min fremtid?»
For meg
ble denne typen forkynnelse
etter hvert ødeleggende for livet mitt.
Den påvirket meg sterkt. Den gjorde at jeg begynte
å se på meg selv
som selvsentrert
og egoistisk …
… hvis jeg ble mer opptatt av mitt eget liv
Og ikke var villig
til å gi alt til Gud.
Følge kallet.
Vitne om Jesus.
Og selv i dag
kan jeg merke
sporene av dette.
Jeg kan streve med
å ta valg
basert på
egne ønsker …
… egne mål
og egne behov.
For da slår den
svart–hvitt-tenkningen inn på automatikk.
Jeg ser fort på meg selv
som egoistisk
hvis jeg velger meg selv.
Den negative selvvurderingen
sitter ikke bare i tankene.
Den sitter i kroppen
fremdeles.
Punkt 4: Appellene
Da er tiden kommet for appellene.
En appell er en direkte oppfordring om å følge Jesus. Komme fram til alteret. Bli bedt for. Følge kallet.
Jeg skal vise hvordan disse appellene bygges opp for å få deg til å reagere og overgi deg. Jeg tar et eksempel fra The Send i Kristiansand, der forkynneren Hans Martin holder en appell.
Det begynner med at el-gitaristen begynner med en svak synth som bakgrunnsmusikk. Så begynner appellen:
🎵 [Musikk endres – stemningsfullt, litt intens]
«Hvor er du i din relasjon til Jesus? Hvor er du? Hvor er du i din relasjon til Gud. Nå har jeg lyst til å utfordre deg, på akkurat det. Jeg har lyst til å sette deg på et valg. Sette deg på et valg. Om du ønsker å velge Jesus, eller ikke, for det er det det handler om.»
Her blir du invitert
til å granske
din egen relasjon til Jesus.
Har du sagt ja til Jesus?
Trenger du å si ja på nytt?
Du blir stilt overfor et tydelig valg.
(1:09:45) «Jeg tror det er mennesker her som trenger, kanskje for første gang, å si ja til Jesus. Og ta imot Jesus som sin frelser, men jeg tror også det er mennesker her som trenger å komme tilbake til Jesus. Som trenger å komme tilbake til ham.»
Det dere nettopp hørte nå, er et klassisk forkynner-triks som brukes i nesten alle appeller:
Det er når taleren sier
at det er noen i salen
som trenger frelse.
Eller noen
som trenger
å fornye løftet sitt
til Jesus.
Enten har
Den hellige ånd
fortalt dem det …
… eller så sier de
at de bare vet det.
Og i det øyeblikket
øker forventningene.
For hvis taleren vet eller tror dette …
… da må jo noen
gå fram.
Presset ligger i rommet.
Hvis du først begynner å legge merke til denne appell-taktikken, hører du den brukes i nesten alle appeller. (7:20) Andreas Nordli fra Ungdom i oppdrag sier det på hver eneste The Send -arrangement:
Som på The Send i i Kristiansand, «Og i dag, nå, så er det folk her som er kalt til å gå der som evangeliet aldri før har blitt forkynt»
Og på The Send i Oslo: (8:11:52) «Og jeg tror at noen av dere som sitter her i kveld, dokker er blant dem som kjem til å si ja, noken av dokker er som Lohne, som kommer til å bruke 28 år på et sted i verden hvor det finnes ingen kirke, ingen kristne, ingen bibel, ingen som har gjort noko som helst for for at dem skal høre verdens beste nyheter om Jesus før du kjem, før du er med og sier ja, før du er med og går» (8:12:26)
Og hvor vil Andreas at de skal dra?
«Jeg vil gå, Herre, kor som helst, for å gjøre ka som helst, når som helst for evangeliet, du som vil si, Herre, her er jeg, send meg, om det må bety Grønland, om det må bety Mali, om det må bety Nepal, om det må bety Marokko, om det vil bety Kirgisistan, om det vil bety Nord-Korea, det betyr ingenting. Om det betyr København, om det betyr Paris, det betyr ingenting!»
Jeg vil tro det faktisk har litt å si hvor det faktisk blir, spesielt hvis du stifter familie. Jeg og mange venner er barn av slike appeller. Et misjonskall kan også få store konsekvenser for en hel familie, noe vi har hørt mange misjonærbarn fortelle om. Da er det forskjell på Nord Korea og København.
Men tilbake til Hans Martin og hans appell i Kristiansand. Nå tar han i bruk
neste taktikk.
Å så tvil
om relasjonen din
til Jesus.
Å gjøre deg usikker på
om du egentlig
er en helhjertet
etterfølger.
«Du var der en gang, men så kanskje du har begynt å gjemme deg litt som Adam gjorde, for det er noe som skiller deg og Gud, noe som du trenger å ta et oppgjør med i ditt liv. Du trenger å ta et steg imot ham. Den muligheten har du akkurat nå.»
Når jeg hørte: Har du noe uoppgjort med Jesus?
Bet jeg alltid på.
For jeg ville ikke gjemme meg for Gud,
jeg ville ikke la noe hindre meg fra å følge kallet.
Men tenk, tenk om det likevel var noe som holdt meg tilbake?
Så når jeg ble bedt
om å ta et oppgjør
med meg selv.
Og rekke opp hånda mi,
komme frem til forbønn.
Gjorde jeg alltid det.
Noe annet du kanskje har lagt merke til
i slike appeller …
… er at alt må skje
nå. I dag. Du må ta valget nå. Komme fram nå.
For folk som manipulerer, har alltid dårlig tid. De er alltid i tidsnød.
Du må du reagere raskt og får ikke tid til å tenke.
Det er nå
du har sjansen.
Det er nå
du må gå fram.
Du sitter der – kanskje bare femten, seksten år –
Du har ranglet litt, har underskudd på søvn,
Og følelsene sitter løst. Du er klar til å handle. Til å overgi deg.
Og får å legge enda litt mer press, blir du minnet om alt Gud har gjort for deg.
«... han elsker deg, han døde på korset for deg, han betalte med sitt liv for at du skulle gå fri, for at du skulle få mulighet til å komme til Gud, for å komme til himmelen, i dag, kan du ta imot Jesus, i dag kan du komme tilbake til ham...»
Det legges fullt trykk
på at du skylder Gud noe.
Du står i dyp takknemlighetsgjeld.
Etterhvert holder det ikke lenger
å rekke opp hånda.
Nå blir du bedt
om å reise deg …
… og gå helt fram
til scenen.
«det jeg har lyst til å gjøre er at du skal komme frem, du som rakk opp hånda, kan ikke du komme frem nå, bare kom frem sammen med disse forbederene, kom fram på siden her, så skal vi be en frelsesbønn, en ta imot Jesus bønn, men du som rakk opp hånda, kom frem. Kom frem.»
Du ser deg rundt.
Folk reiser seg.
Noen gråter.
Musikken bygger seg opp.
Taleren venter på at folk skal reise seg, komme frem.
Du kjenner presset.
Folk klapper for dem som går frem.
Du vil ikke være den som blir sittende.
Den som ikke lar seg bevege av Guds ånd.
For dette handler ikke lenger bare om deg.
Det handler om Gud.
Om lydighet.
Om kall.
Om evigheten.
🎵 [Musikk roer seg]
Og så går du frem.
Ikke fordi du ble tvunget,
men fordi du føler at du må.
Fordi alt rundt deg peker i samme retning.
Og taleren er nå på innsiden av deg,
han beskriver hva du føler og kjenner på:
«Du må ta ditt eget valg, Jeg tror at det er mennesker her som trenger å komme tilbake til Jesus, Og Du kjenner at det banker i hjertet ditt når jeg har pratet og du har kjent at det er noe i ditt liv som du trenger å gjøre opp med.»
Så øker presset
enda en gang.
For nå ber forkynneren deg om å snu deg
til sidemannen …
… og spørre
om de vil gå fram. Et økt gruppepress.
Mer direkte denne gangen.
«Og jeg har lyst til at du skal be sidemannen om at hvis de vil gå frem, så kan jeg gå sammen med deg, kan du si. For da hjelper du den som sitter ved siden av deg, kanskje den har egentlig lyst til å gå frem, men synes det er skummelt, å gå frem alene, men spør den som sitter ved siden av deg, om ikke de skal gå fram sammen, og så kommer dere fram, så skal vi be en bønn, og så er det mennesker som også ønsker å be sammen med deg, men kom, kjapp dere, kjapp dere, kom. Dette er din dag. I dag kan du ta imot Jesus. I dag kan du starte den relasjonen med Jesus, så kom fram, kom, kom, kom.»
Så forteller forkynneren at du ikke kan gjemme deg for Gud, for: «Jesus elsker deg, han ser deg, han vet om alt og han kjenner alt».
Denne formen for appell har jeg hørt hundrevis, nei, tusenvis av ganger.
Jeg og vennene mine gikk frem til forbønn,
Jeg fortalte om mine indre sjelskamper,
erkjente min synd,
mine feilgrep,
og mitt dype ønske om å vende om til Gud.
Kjente befrielsen over å åpne opp om det som var vanskelig.
Så ble jeg bedt for.
Fikk høre at Gud elsket meg.
Hadde planer for meg.
Det var en ny start. Et nytt møte med Gud.
Etterpå gikk vi tilbake til resten av forsamlingen.
Nå slapp følelsene løs: gråt, glede, begeistring.
Vi kjente på et sterkt fellesskap.
Møtte hverandre på en dyp og nær måte.
For vi kjente alle på det samme,
der vi holdt rundt hverandre.
Jeg var helt emosjonelt utladet, men følte meg tilfreds.
Denne forkynnelsen fungerer ikke som logisk argumentasjon –
den virker gjennom følelser, rytme og repetisjon.
Den forteller deg ikke hva du skal tenke –
den får deg til å føle hva du bør tro.
🎵 [Pust, stillhet]
Og i det ligger kraften – men også faren.
For når språket brukes til å styre følelsene dine,
uten at du helt merker det –
da er du ikke lenger fri.
Det er ikke tvang.
Men en ytre påvirkning forkledd som fri vilje.
🎵 [Lav overgangsmusikk]
På The Send i Kristiansand er påvirkningen også helt direkte. En lovsangsleder forteller oss nemlig at Gud hater dem som ikke går All in:
Gud hater det
når vi kristne er lunkne.
Når vi ikke adlyder Gud.
Når vi er passive.
La oss høre.
(1:58)
“When we ask God to forgive us, and we repent of what happened, it brings us back into the right relationship with him, that is why it is a gift, we love repentance, we should be joyful that he gave us this gift, but here is this thing, he hates rebellion, he hates disobedience, he actually hates it when we are lukewarm, when we are not all in, but he loves us.”
Hun sier mye verre ting enn dette, så hvis du kjeder deg en lørdagskveld og liker å høre usunn forkynnelse, kan du gå til vidoelenken til The Send i Kristiansand, og lytte fra 1 time og 58 minutter ute i sendingen.
For hvis ikke du er klar over det, så er det slik at på nesten alle
store kristne stevner og festivaler
dukker det opp
talere eller lovsangsledere
fra USA
eller andre land.
Som topper lista
for det jeg vil kalle
usunn forkynnelse.
Likevel, de inviteres igjen og igjen til kristne festivaler i Norge.
År etter år.
Og ingen av arrangørene tar til motmæle mot denne forkynnelsen.
Punkt 5. Lovsang og musikk
[Myk overgang fra forkynnelsen – pianotoner, sakte fade inn]
Nå setter lovsangen i gang.
Det er kanskje her alt kulminerer.
Det er her du virkelig kjenner Gud.
Lysene dempes.
Bandet begynner å spille.
Stemningen endrer seg.
Alt du har hørt i forkynnelsen,
alt du har kjent på i kroppen –
skal nå få utløp i lovsangen.
🎵 [Musikken øker litt, stemningsfylt]
Lovsang er ikke bare musikk.
Den er en del av forkynnelsen.
En del av påvirkningen.
Akkordene og tempoet er nøye valgt.
De følger en dramaturgi.
De skal føre deg et sted.
Du begynner ofte rolig – sårbart –
Og etter hvert øker intensiteten.
Rytmen, volumet, mengden stemmer.
Gjentakelse av ord,
Du kjenner basstonene i kroppen.
Pulsen tilpasser seg tempoet i musikken.
Melodier, rytmer og akkorder, ord som stadig gjentas,
synkroniserer hjernebølgene våre
og gjør følelsen av Guds nærvær
til en fysisk opplevelse i kroppen.
Forskning viser at dette faktisk skjer –
du blir mer mottakelig,
mer emosjonell,
mindre analytisk.
🎵 [Rolig overgang – nesten som pust]
I den stemningen skjer det noe.
Alt som tidligere ble sagt fra scenen
får nå et fysisk uttrykk.
Du forteller andre at du kjenner Gud i salen.
Men kanskje det du egentlig kjenner,
er effekten av musikk, lys, stemmer og forventning.
For alt er lagt til rette for én ting –
at du skal overgi deg.
Musikken går fra rolig til intens,
så tilbake til rolig igjen.
Som en bølge.
Som en pustebevegelse.
Du løfter hendene.
Kroppen følger rytmen.
Det må være Den hellige ånd som virker.
Men det er også en følelsesmessig dramaturgi –
bygget for å skape nettopp denne reaksjonen.
🎵 [Musikken roer seg, nesten stillhet]
Når lovsangen brukes slik,
blir musikk ikke lenger et uttrykk for tro –
men et virkemiddel for å styre tro.
Den forsterker budskapet,
slår av det kritiske sinnet,
og gjør at du føler budskapet som sant,
før du rekker å tenke gjennom det.
Og nettopp derfor kan musikken oppleves som så ekte.
For det du kjenner er virkelig.
Men du tolker det som et åndelig bevis.
🎵 [Kort stillhet]
Lovsangen blir dermed mer enn en sang.
Den blir et rom for overgivelse,
for kollektiv emosjonell respons,
der du og alle rundt deg opplever det samme –
og tolker det på samme måte.
Det er sterkt.
Men det er også her
åndelig manipulasjon kan snike seg inn –
forkledd som Guds nærvær.
🎵 [Musikken glir sakte ut]
Punkt 6. Fellesskap og gruppedynamikk
[Myk overgang – lav, varm stemning, kanskje ambient lyd fra en forsamling i bakgrunnen]
Så er møtet over. Det er tid for fellesskapet.
At andre mennesker er i samme tilstand som deg,
forsterker effekten av den stemningen du er i.
Det er her du kjenner på tilhørigheten.
Varme klemmer. Smil.
Noen som sier: «Så sterkt det var i kveld.»
Du nikker, for du kjente det du også.
Det er ekte. Det er nært.
Du er en del av noe større.
Et åndelig fellesskap,
der alle deler den samme forståelsen,
den samme lengselen,
det samme språket.
🎧 [Liten pause – rolig pust]
I slike miljøer er fellesskapet alt. Dere
Ber sammen.
Lovsynger sammen.
Deler tanker, følelser og bønner.
Det er mye flott ved det.
Men det kan bli vanskelig å skille mellom tro og tilhørighet.
Mellom Gud og gruppa.
Der gruppetilhørighet glir umerkelig over i mykt sosialt press.
🎧 [Rolig underlag av gitar eller piano]
Fellesskapet gir varme –
men det setter også rammer og begrensninger.
Det finnes ting man ikke sier.
Tvil som ikke nevnes.
Følelser og tanker man kanskje legger lokk på.
For det passer ikke inn.
Du ønsker å være en del av det gode.
En av dem som “står i brann for Gud.”
Du knytter sterke følelsesmessige bånd til andre som lengter etter å bli berørt av Gud. Dere deler de samme drømmene, dere vil det samme.
🎧 [Liten pause – musikken blir litt mer ettertenksom]
Alle fellesskap handler om å gi og ta. Grensen til det usunne, er hvis det legges sterke føringer for hva du skal tenke, mene og gjøre for å være lydig mot Gud og oppfylle forventninger
om å stå sammen i troen.
Og hvis du kjenner at du ikke helt passer inn,
eller tenker litt annerledes –
så blir det fort ditt ansvar å finne veien tilbake.
Til Gud. Til fellesskapet. Til kallet.
🎧 [Kort stillhet – så en varmere tone igjen]
Det er ikke vondt ment.
Ofte er det tvert imot gjort i kjærlighet.
Men kjærlighet kan brukes som et ubevisst styringsverktøy.
Som et usynlig bånd.
Og det er nettopp her
åndelig manipulasjon blir vanskelig å få øye på.
Fordi den er vevd inn i omsorgen,
i bønnen,
i samholdet.
For hvem vil vel tro at det som føles så trygt,
også kan være det som binder deg fast?
🎧 [Musikken fader sakte ut]
Punkt 7: Den indre kontrollen
Etter vitnesbyrd, forkynnelse, lovsang og fellesskap,
kommer kanskje det mest subtile –
den indre kontrollen.
Du føler det ikke som tvang.
Du føler det som noe naturlig.
Som overgivelse.
Som hengivenhet.
Som tro.
🎧 [Kort pause – pust, lavt bakgrunnslyd av folk som synger stille i bakgrunnen]
Du begynner å tenke på en bestemt måte,
uten at noen sier det direkte til deg.
Du vurderer handlinger, ord og følelser
gjennom linsen av fellesskapet, forkynnelsen, eller “Guds vilje.”
Det som før var dine egne vurderinger,
blir nå filtrert gjennom det miljøet du er en del av.
Du kjenner at det å stå utenfor fellesskapet
Kjennes som et tomrom både sosialt og åndelig.
🎵 [Kort markør – subtil, nesten som hjerteslag]
Det er slik indre lojalitet skapes:
ikke gjennom trusler eller tvang,
men gjennom forventning, fellesskap og kjærlighet.
Gjennom rytmen i musikk, intensiteten i ord,
og bekreftelsen fra de rundt deg.
Du lærer sakte, nesten uten å merke det:
Hva som er riktig å tro.
Hva som er riktig å føle.
Hva som er riktig å gjøre.
Og det føles frivillig.
Men det er styring –
fra innsiden.
🎧 [Kort pust, musikk fader ned]
Det er her mange blir sittende fast lenge.
Fordi det ikke finnes ytre tvang å kjempe mot.
Det er ingen som holder deg fysisk tilbake.
Det er du selv – din egen tro,
ditt eget ønske om å tilhøre,
din egen indre lydighet – som holder deg.
Og det er derfor det kan være så vanskelig å forlate.
Så vanskelig å tvile.
Så vanskelig å si nei.
🎵 [Kort musikk – ettertenksom, lav]
I denne episoden har vi sett på syv måter åndelig manipulasjon ofte skjer på:
- Virkelighetsforståelse – Det skapes et forenklet verdensbilde som er lett å forstå
- Vitnesbyrd – følelsesladet, personlig, og med sosial oppskrift på “riktig” tro.
- Forkynnelse – språket som bygger press og tidspress, og skaper følelsesmessig overgivelse.
- Appeller – Gjentakelse, oppfordring om å komme frem
- Lovsang og musikk – rytmer og akkorder som påvirker hjernen og kroppen, forsterker følelsene og gjør deg mottakelig.
- Fellesskap og gruppedynamikk – sosial tilhørighet som gjør at det blir vanskelig å stå utenfor eller tvile.
- Indre kontroll og lojalitet – internalisering av normer, verdier og forventninger, der styringen nå skjer fra innsiden.
🎵 [Kort pause, rolig pianomarkør]
🎵 [Kort rolig pianotoner, volum –20 dB]
Jeg ser at det er lett
å komme med en innvending
til det jeg har sagt i dag.
For er ikke all religiøs praksis
en form for påvirkning?
Er ikke det
en naturlig del
av å tilhøre
et fellesskap?
Og er ikke
all kommunikasjon
påvirkning,
egentlig?
For meg handler ikke dette
om å peke på tro
som noe i seg selv galt.
Det handler om
å være bevisst
hva slags påvirkning
du utsettes for.
Og det blir ekstra viktig
når du blir bedt
om å ta valg …
… som kan få
store konsekvenser
for livet ditt.
🎵 [Kort pause – musikk roer seg ytterligere]
Jeg har laget en sjekkliste som jeg selv skulle ønske jeg hadde hatt da jeg var ungdom. Kanskje noen unge vil kunne ha glede av den?
En liten guide til å legge merke til hva som påvirker deg,
og hvordan du kan ta et skritt tilbake før du handler.
🎵 [Rolig gitar/piano – volum –20 dB, ca. 15 sek]
📝 Sjekkliste for deg som er på kristne møter og festivaler
De som leder møtet eller festivalen,
Ønsker å påvirke deg i en bestemt retning.
De bruker musikk, sterke ord og fortellinger for å oppnå det.
Men du har rett til å kjenne etter.
Til å bruke tid på å ta valg.
Her er en sjekkliste du kan bruke før og etter møter. Test deg selv:
• Sier taleren at de snakker direkte på vegne av Gud?
Husk – alle kan hevde det. Profetier og undere kan ikke bekreftes.
I et univers der alle krefter tolkes åndelig,
kan opplevelser fort oppleves som et tegn fra Gud.
• Hva ønsker taleren du skal gjøre? Er det store krav og forventninger?
Er det mer fokus på å gjøre, til å følge– enn på hvem du er?
• Opplever du emosjonelt press?
Hva sier taleren er konsekvensen hvis du ikke følger appellen?
– Folk går fortapt
– Gud blir skuffet
– Du er lunken
– Du tar ikke troen på alvor
– Du tar ikke andres nød på alvor
Hva får det deg til å føle? Kjenner du skyld, skam eller frykt?
Er det et riktig grunnlag for å handle?
• Er det tidspress?
Målet er kanskje å få deg til å ta et valg – her og nå.
• Hvilke ord brukes?
Hvor mye brenner det?
Hvor sterk er nøden?
Hvor mye haster det?
Hvis du svarte ja på flere av disse –
da er det kanskje på tide å koble fra påvirkningen, ta en pause
og koble til dine egne tanker og følelser.
🎵 [Musikk fader ut – stille pause 3 sek]
Når du begynner å legge merke til mønstrene,
kan du plutselig se dem overalt.
I forkynnelsen.
I sangene.
I vitnesbyrdene.
Husk – det handler ikke om å avvise tro, eller avvise åndelige opplevelser,
Men å kjenne etter. Være bevisst det som skjer.
Ikke bare gjøre det som alle rundt deg forventer.
Opplever du press – eller en åpen invitasjon?
Blir tvil og spørsmål fremstilt som noe negativt?
Eller er det rom for å reflektere?
Gi verdi til egne tanker og følelser?
🎵 [Musikk fader ut, kort pust]
Minn deg selv på:
Hvis Gud eksisterer, tror jeg ikke han har så dårlig tid at du må ta et valg i dag, i kveld.
Du kan tenke, snakke med andre, vente, modnes. Bli kjent med deg selv.
Da blir valget mer jordnært. Mer bærekraftig.
Med dette som bakteppe kan du nå lytte, reflektere og kjenne etter på en helt ny måte.
Gi deg selv tid til å vokse og modnes og til å bygge en indre kjerne.
Gi deg selv rom til å være deg selv.
Takk for meg.
Til deg som tviler:
Er du i samme situasjon som jeg var?
Bærer du på tvil i møte med det du har vokst opp med?
Å bære på tvil kan være smertefullt og ensomt.
Tvil kan få deg til å ta et oppgjør med hele ditt livsfundament.
Du kan føle avstand til andre kristne. Kanskje du ikke våger å si hva du egentlig tenker.
Likevel: du er ikke alene.
Det har alltid eksistert ulike tolkninger av Bibelen, ulike tradisjoner og retninger i kristendommen.
Er det virkelig slik at bare én gruppe sitter med hele sannheten?
Når du tviler, tar du faktisk troen på alvor.
Ikke døm deg selv.
Du undersøker, tenker og prøver å forstå. Du gjør troen til din egen.
Finn noen du kan dele tankene dine med.
Mange som bearbeider troen, finner et nytt fellesskap i Den norske kirke. Der er det større rom for å ha ulike meninger, forskjellige bibelsyn og ulik trospraksis.
På nettsiden re:tro kan du lese om kristne som har gått gjennom lignende prosesser. De beholder sin tro, men innenfor nye rammer.
Gjennomgår du trosbrudd? Trenger du å ha noen å snakke med? Da anbefaler jeg Hjelpekilden og Vake. Da slipper du å stå alene.
Det gjør også godt å høre andre fortelle om lignende prosesser. Lytt til podkasts! Jeg anbefaler podkastene “I was a Teenage Fundamentalist», «Holy/Hurt podcast», «Born again, again», «The Deconstructionists», «Tro, tvil og terapi», “Etter tro.”
Vil du lære mer om bibelforskning? Jeg anbefaler «The Biblical Time Machine» og «Data over dogma».
Du finner lenker til disse podkastene i podkasten.