The Housemaid (2026)

I denne episoden snakker vi om den nye psyko-thrilleren "The Housemaid" (2026). Filmen gikk nylig på kino, og blander et intenst karakter-drama med sterkt ubehag og store overraskelser. Men er filmen verdt tiden din? I denne episoden kan du lytte til mine betraktninger, og om denne filmen er riktig for deg.

Transcript

FilmPodden S01E02: The Housemaid (2026) 

INTRO / VIGNETT 

Hei, hei! Og hjertelig velkommen til en ny episode av Filmpodden, podkasten der vi snakker om nye filmer og serier dubør få med deg. Mitt navn er Kyrre Bjørdal Sæther. Jeg er musiker, artist, pedagog og lidenskapelig opptatt av film og TV.Og i dag skal vi inn i en verden av hemmeligheter, makt og psykologisk spill. Vi skal anmelde filmthrilleren TheHousemaid, som ganske nylig gikk på kino og som kombinerer luksus, mistillit og intens stemning. La oss ta en lytt. 

*Lydklipp fra filmens trailer* 

The Housemaid er en psykologisk thriller fra 2026, basert på den bestselgende romanen av forfatter Freida McFadden fra2023. Og filmen, den følger en ung kvinne som får jobb som hushjelp hos en velstående familie i et enormt herskapshus.Det som virker som en ny start for Millie Calloway, som da får jobb hos familien Winchester og ansatt av NinaWinchester, spilt av Amanda Seyfried. Kjent fra blant annet Mamma Mia, viser seg etter hvert å bli langt mer komplisert.Filmen kombinerer spenning og ubehag og et voldsomt maktforhold, maktskille mellom rik og fattig. Og så er det en heldel hemmeligheter som gradvis avdekkes her. I starten av filmen så framstår i min oppfatning filmen ganske enkel, og jegble umiddelbart ganske skeptisk egentlig, til om dette her skulle bli enda en sånn søt film med litt snille utfordringer somkanskje dukker opp. Jeg hadde egentlig ikke satt meg veldig inn i filmen eller analysert noen trailer eller sånt på forhånd.Disse to kvinnene da, Millie Calloway, som vi etter hvert ser har, har det veldig vanskelig. Hun har egentlig ikke noe stedå bo, og hun har veldig lite å rutte med og lever egentlig fra dag til dag. Så når hun kommer inn til intervju hos NinaWinchester i dette herskapelige huset, så starter det veldig positivt. Og Nina informerer om at dette her er en jobb der densom får den må bo i hjemmet deres. Millie er for så vidt åpen for det meste, siden hun har et veldig krevendeutgangspunkt, og etter hvert så blir hun også tildelt denne jobben og setter i gang ganske umiddelbart. Det er også et barnog en ektemann til Nina Winchester her, som etter hvert får en større rolle i det som blir gradvis mer og mer komplisert.Jobben Millie får her virker jo veldig god. Den er godt betalt, og hun har egentlig tilgang til et veldig flott hjem som hunkan benytte også for sin egen del. Det som da starter som en, en ganske enkel fortelling om en, en ung jente med krevendelivsforutsetninger og som trenger en break, rett og slett, blir etter hvert mye mer komplisert. Hovedpersonen, Millie Calloway, starter i jobben med håp om stabilitet og trygghet.Familien virker nesten perfekt utad, rik, vellykket og kontrollert. Men etter hvert så kommer det inn element som får tingtil å skurre, herunder låste dører, regler som ikke gir mening og en arbeidsgiver med et voldsomt uforutsigbarttemperament. Så denne filmen bygger sakte men sikkert opp en slags følelse av paranoia. Er det noe galt med det husether, eller er det menneskene som bor her? Det er et eller annet som ikke er fortalt i begynnelsen av filmen, og som gjør ossnysgjerrig. Og for min egen del så var jeg altså ganske skeptisk i starten, altså i første akt her, fordi jeg tenkte at hvisdenne filmen ikke får en eller annen form for vending, så blir særlig karakteren spilt av Amanda Seyfried, NinaWinchester, blir rett og slett veldig lite troverdig, fordi at hun har innslag av så ekstremt svak emosjonsregulering ogsåoverfor Millie, som er nyansatt og som de ikke kjenner. Heldigvis da, uten å spoile for mye, eh, så ligger det en voldsomvending over i andre og tredje akt. Og heldigvis da, så ligger det en voldsom vending i andre og tredje akt som snurdynamikken i filmen. Vi kan vel egentlig si at maktbalansen i historien forskyves dramatisk. Denne typen film er jo littvanskelig å anmelde i detalj uten å risikere å avsløre ting som det er viktig at dere, vi som seere, ikke vet når vi setter ossned for å, å se denne filmen. Men...... eh, det som funker veldig bra i denne filmen, det er at den skildrer en iskald,krevende og uforutsigbar atmosfære. Den er i tillegg styrket av skuespillerprestasjonene, spesielt noen av de intensedialogscenene. Det er en gradvis spenningsoppbygging i stedet for billige jump scare effekter, som kanskje oftere er brukti denne typen filmsjanger. Den er veldig pent og ordentlig fremstilt visuelt, og det er da også i sterk kontrast til alle deproblemene som egentlig ulmer under, eh, det vi ser på overflata. Manuset er lagt opp slik at det leker veldig medpublikums forventning, og den bruker også stillhet på en veldig effektiv måte. Lange blikk og små detaljer i bakgrunnenskaper like mye spenning som de mer dramatiske øyeblikkene. Tematisk så tar denne filmen her også for seg, eh,klasseforskjeller og maktmisbruk, eh, noe som gjør at det går an å trekke visse paralleller til andre ting vi hører om isamfunnet. Hvis det er noe som kunne vært litt bedre, der man kunne strammet skruene litt mer her, så er det nok at denførste akten er litt treig, og vi er ikke helt sikker på hvor denne filmen her skal hen. Det kreves rett og slett litt tålmodigheti første akt for å kunne få alle de, eh, oppturene og nedturene som kommer senere i filmen. Det er ikke så veldig mangekarakterer involvert i The Housemaid, og det gjør egentlig også at man kan spisse fortellingens fokus, noe jeg synes erveldig flott. I motsetning til mange andre filmer der man egentlig på en måte krydrer hovedplottet med mye som kanskjeikke er spesielt relevant, men litt for oss for å fylle sendeflate eller tiden på filmen. Og da har vi kommet til vurderingenav denne filmen. Filmen, den passer for deg som liker filmer med høy spenning, og der det ligger mye mellom linjene,altså i blikkene og i underteksten, ikke bare i det vi ser på skjermen eller på lerretet. Det er en film som bygger sterktubehag og en avslutning som vil gi oss alle noe å tenke på. Det er også verdt å nevne at filmen har ganske heftige innslagav litt blodig vold, eller sånn at man nesten går litt inn i filmserien Saws, eh, verden her. Her har dere en godfilmopplevelse i vente. Og med det sagt så gir i denne filmen her syv av ti stjerner. Du har hørt en episode av Filmpodden,podkasten som gir deg de beste, nyeste film- og TV serie tipsene. Gi gjerne Filmpodden en tommel opp, en liker og enanmeldelse om du vil støtte oss. Følg oss gjerne for flere anmeldelser av nye filmer og serier, og send oss gjerne tips omhva nettopp du ønsker at vi skal ta for oss i neste episode. Vi høres! 

OUTRO / VIGNETT