Mercy (2026)

I fremtiden avgjøres skjebner av kunstig intelligens! Dette er premisset for krim-thrilleren "Mercy" som nylig gikk på kino. Chris Pratt spiller politietterforskeren Chris Raven som våkner opp fastspent i en stol, siktet for drapet på sin egen kone. Den kunstige intelligensen "Judge Maddox" skal så avgjøre om Chris skal henrettes for drapet, og dette skal skje på 90-minutter. Høres ut som galskap? Vel, rimemlig velfungerende galskap, mener vår anmelder. 

Men hvor realistisk er et rettssystem hvor kunstig intelligens står sentralt? Det måtte vi finne ut av, og inviterte somstolsleder Øyvind Panzer Iversen til vårt podcast-studio for å høre hans sakkyndige mening. Sjekk ut denne ekstra lange spesialepisoden, som både anmelder filmen "Mercy", men som også reflekterer rundt dette spennende premisset. Kos dere!

Transcript

*INTRO / VIGNETT*

Kyrre Bjørdal Sæther (KBS): God dag, godtfolk, og velkommen til nok en episode av Filmpodden. Podcastserien som tar for seg TV-serier og filmer påstrømmetjenester og film på kino. Mitt navn er Kyrre Bjørdal Sæter, artist, musiker, pedagog og lidenskapelig opptatt avfilm og TV gjennom hele livet. I dag skal vi snakke om en film som ganske nylig gikk på kino, og som jeg er veldig gladfor at de fikk sett. Filmen heter Mercy og er satt i en slags alternativ nåtid eller nær framtid, der vi ser bruken av KI ellerAI i større grad og på andre områder enn nå. I hovedrollen her møter vi superstjerna Chris Pratt, kjent fra Jurassic World-filmene og fra Guardian of the Galaxy-filmene, og sammen med seg har han også enestående Rebecca Ferguson. Dennefilmen her, den starter egentlig heseblesende og er voldsomt umiddelbar. Den holder oss på kanten av setet under helefilmen. La oss ta en lytt.

*lydklipp fra traileren til «Mercy» (2026)*

KBS: I en tenkt nær framtid i Los Angeles så er rettssystemet styrt av kunstig intelligens, og dette systemet heter Mercy. Ogsånavnet på filmen da. Eh, Chris Raven, eh, hovedpersonen i handlingen. Han blir anklaget for drapet på sin egen kone, ogplutselig står han på den andre siden av loven, tiltalt av det samme systemet han selv har vært med på å skape. Han fårnitti minutt på å bevise sin uskyld foran en KI-dommer kalt Maddox. Ellers så vil systemet dømme han til døden, eh, og talivet hans på stedet. Filmen utspiller seg i samtid med Chris, som må bruke digitale spor, overvåkningsopptak,kommunikasjon med kollegaer og sin egen fortid for å avdekke hvem som virkelig står bak drapet. I mellomtiden så er daMercy-systemet og Judge Maddox overbevist om at bevisbyrden ligger til grunn for at Chris selv har tatt livet av sin egenkone. Helt i starten av filmen så ser vi en kort presentasjon av dette rettssystemet, Mercy, for deretter å se entilsynelatende god kar, Chris Raven, spilt av Chris Pratt, som er LAPD-etterforsker og hovedpersonen, er plutselig dasiktet for drapet på sin egen kone. Men i motsetning til andre krimdrama som involverer drap, og dem ser vi jo sværtmange av, så er det originale i denne filmen her ikke mordmysteriet i seg selv, men måten det tenkte fremtidige samfunnettar for seg denne typen drapssaker. Når det i tillegg er helten vår, Chris Raven, som nå er siktet for drapet på sin kone ogsom hevder sin uskyld, som da må forsvare seg, så er jo det straks noen hakk mer, eh, interessant enn mergjennomsnittlige krimdrama. Helt fra starten så møter vi da Chris Raven, eh, fastspent i det som ser ut som en elektriskstol inne i et stort tomt rom foran en stor skjerm, og på den skjermen så ser vi da Judge Maddox, spilt av RebeccaFerguson. Hun har menneskelig form, men hun er en superavansert KI-dommer, og skal da avgjøre hans skjebne i sakenog siktelsen han står ovenfor. Og ganske umiddelbart så settes det i gang en nedtelling. Han får faktisk nitti minutt på åbevise sin uskyld. Det høres jo helt håpløst ut når man er bundet til en stol, men han får da tilgang til alt som finnes, og damenes absolutt alt som finnes, for det er altså en del av dette Mercy-rettssystemet, at er du siktet så har du tilgang til alt,fordi alle borgere i denne fremtidige verden, eh, må oppgi tilgang til sin mobiltelefon med alt innhold, all logg. Han får danitti minutt på å være etterforsker for å renvaske seg selv eller bevise sin uskyld. Og det her er jo på mange vis heltutenkelig, eh, for oss, for vi er vant til å forholde oss til mennesker. Men nå hjalp det jo Chris Raven, eh, en god del vil jegtro, at han er etterforsker av yrke og vet derfor litt hvordan han skal på en måte ta seg fram mot å finne ut av dettedrapsmysteriet, all den tid han mener at han ikke er sin egen kones drapsmann. Filmen Mercy er regissert av en erfarenaction- og thrillerregissør, Timur Bekmambetov. Han er kjent for filmer som Day Watch og Night Watch, og kanskje allermest, for min del i hvert fall, filmen Wanted fra 2008 med blant annet Angelina Jolie. Den husker jeg jeg syntes varutrolig kul, veldig stilistisk og mye litt sånn syke spesialeffekter og slikt. Han har i grunnen ikke hatt all verdens suksesssom regissør på ganske mange år.Og det ser også ut av filmografien hans at han har laget en del filmer i sitt hjemlandKasakhstan. Eh, men nå er han altså tilbake i Hollywood i filmen Mercy, og har da alliert seg med store navn som ChrisPratt og Rebecca Ferguson. En av styrkene til denne filmen er at den føles veldig real time, og med det så menes at filmenvarer i cirka hundre minutt, og det stemmer ganske bra med de da nitti minuttene han er tildelt i Mercy systemet på årenvaske seg. Det som faktisk ligger i potten, det er jo Chris Ravens eget liv, for det sier Judge Maddox helt i starten nårklokka startes og nitti minutt telles ned. At hvis han ikke har bevist sin uskyld, eh, forbi enhver rimelig tvil innen utløpetav disse nitti minuttene, så vil han faktisk bli henrettet i stolen han sitter fast i, i det øyeblikket de nitti minuttene harutløpt. Og det betyr at vi som seere, eller i hvert fall for min egen del, sitter jo der veldig og lurer på hvordan dette skal gå,og skjønner jo også hvor det bærer hen hvis han ikke får bevist sin uskyld da. Rebecca Ferguson spiller altså JudgeMaddox, og hun er da en svært avansert variant av kunstig intelligens i menneskelig form da. Hun følger regler slikdatamaskiner og dataprogram og algoritmer må. Hun hjelper Chris Raven når han ber om det. Senere i filmen så kommerdet noen tilleggsdimensjoner i handlingen som jeg ikke har tenkt å avsløre her og nå, fordi at det er litt av det dere somskal se filmen kan glede dere til. Filmen er ganske full av overraskende vendinger, som også er en av filmens styrker, menhovedstyrken ligger i Chris Pratt sin rolletolkning, der han sitter som uskyldig mann siktet for drapet på sin egen kone i enstol med nitti minutt på å bevise sin uskyld overfor en kunstig intelligens og et rettssystem som da heter Mercy. Det gårliksom ikke an å snakke om filmen Mercy uten å nevne en film som har tydelige likhetstrekk, nemlig 2005's StevenSpielberg, Tom Cruise samarbeid Minority Report. Og jeg har faktisk senest i går sett om igjen, eh, Minority Report, blantannet for å kunne reflektere rundt likheter og ulikheter mellom disse to filmene. Mercy fra 2026 og Minority Report fra2005. Jeg har lest litt forskjellige meninger rundt dette, der noen hevder at Mercy blir på en måte en slags poor man'sMinority Report. Og jeg skjønner at her trekkes det noen linjer. Men samtidig etter å ha sett Minority Report så tenker jegat den er en helt annen type film, til tross for noen likheter. Begge er på en måte satt i en, en tenkt framtid der rettsvesenetstyres på alternative måter. Men i Minority Report så har man jo disse Precog menneskene som er på en måte klarsynte ogkan se drap som skjer på forhånd. Og det er mer en sånn der supernatural tilnærming til det hele. Sånn overnaturlig, ikkesant? Mens i Mercy så er det på en måte systembasert data og faktabasert, og mer troverdig i sin tilnærming til nåværende og fremtidig teknologibruk. Så det, det måtte på en måte nevnes. Det somfungerer veldig bra i filmen, det er konseptet. En effektivisert rettssak styrt av KI innenfor en ekstrem tidsramme gir, eh,enorm dramatisk spenning. Skuespillerne leverer bra. Både Chris Pratt og Rebecca Ferguson som en KI dommer meduhyggelig ro og kontroll. Filmens samtidsaspekt og digitale skjermer, tidvis vist i en slags 3D presentasjon, gir filmendramatisk tyngde. Men det gjennomgående temaet som jeg synes var det mest spennende her, det er jo spørsmålet omhvor langt inn i våre liv skal teknologien få gå, og hva er det som gjenstår av rettferdighet når følelser er tatt ut av denligningen? Når denne filmen har blitt diskutert i media og sosiale medier, så er det enkelte kritikere som mener filmenspremiss blir ulogisk og at budskapet om KI ikke blir utforsket fullt ut. Derfor har filmen også fått blandet mottakelse, eh,særlig fra kritikere som ønsker at filmen kunne gått mer i dybden på tematikken. Og nettopp fordi jeg også synes detteaspektet av filmen er så spennende, så har jeg rett og slett invitert med en gjest til dagens episode, og han skal vi snakkelitt med nå om nettopp dette med rettssystemet knyttet opp mot en tenkt bruk av KI. Og med meg i studio så har jegØyvind Panser Iversen, sorenskriver, domstolsleder i Romsdal tingrett. Mange års erfaring som både advokat ogforsvarsadvokat, og han er her rett og slett for å hjelpe med å belyse det, det som jeg synes var det mest interessante meddenne filmen, som ikke var actionsekvensene, men som var realismen i det å bruke, eh, KI, kunstig intelligens i et tenktrettssystem og et rettsforløp. Så hjertelig velkommen!

Øyvind Panzer Iversen (ØPI): Takk for det!

KBS: Jeg tenkte jeg kunne begynne med å spørre deg om hva du tenker om det premisset som denne filmen presenterer.

ØPI: Det, det er nå en del å ta tak i, i hvert fall hvis du skal sammenligne med dagens realitet, for å si det sånn.Det ene er joutgangspunktet her at man skal bevise sin uskyld. Sånn er det jo ikke i norsk rettstradisjon. Det er jo helt fremmed for oss.Det er det jo det offentlige som må bevise at noen er skyldig, så man trenger aldri å bevise sin uskyld i norske rettssaler.Det er i hvert fall det utgangspunktet vi har hatt i mange, mange, mange år. Så så det er klart at akkurat det er et sånnganske viktig premiss hvis man skal prøve å sammenlikne det der med, med, med hvordan situasjonen er i dag.

KBS: Ja, for det at i den i starten av denne filmen her. Så når liksom denne rettsprosessen, som da bokstavelig talt varer i nittiminutt og ikke et sekund, verken mindre eller lengre, så står det jo på skjermen det KI-dommeren mener er sannsynligheten i forhold til skyldspørsmålet. Og da står det nittiseks komma fem prosentsannsynlighet for skyld basert på presentert bevismateriale når det starter da. Og så varierer dette tallet der noe ut fra hvahan greier å på en måte grave frem av bevis i sin favør. Men det du sier at i det norske systemet så starter man på en måteikke i den enden man starter egentlig i motsatt ende.

ØPI: Ja, rett og slett i motsatt ende. Det det er klart det, det å begynne der i en i en rettssak før man i det hele tatt har hørttiltalte eller latt tiltalte få anledning til å forklare seg er ganske fremmed for oss. Så sammenlignet med norske forhold såblir det et feil utgangspunkt egentlig.

KBS: Ja, så det er egentlig et rimelig urealistisk utgangspunkt.

ØPI: Ja, det vil jeg si. I hvert fall hvis du sammenligner med, med norske forhold.

KBS: Ja.

ØPI: Det gjør det.

KBS: Men dette med å faktisk bruke kunstig intelligens er jo har jo vært veldig i vinden i og har en rivende utvikling, og detinvesteres voldsomt i dette. Og det er jo mange både plusser og minuser med det. Men er kunstig intelligens på noe som helst vis brukt i forarbeid, etterarbeid eller prosess rettsprosess i dag?

ØPI: Absolutt. Altså norske domstoler jo prøver å følge med i utviklingen der. Det er en kjempejobb har vi merket. Vi har vi bruker bruker en del KI verktøy i dag også, men selvfølgelig ikke til å treffe avgjørelser. En en dommer skal jo treffe enavgjørelse basert på et juridisk skjønn, og der er jo ikke KI i det hele tatt. Så det det vi gjerne bruker KI til i dag, det er tilå hjelpe oss med å på en måte navigere i et stort dokumenttilfang, for eksempel. Og så er jo det også skummelt, for vi vetjo ofte at KI kan snakke litt usant om forskjellige ting. Så, så det er fortsatt en god del manuelt arbeid som gjøres i norskedomstoler når man bruker KI. 

KBS: Det er jo veldig betryggende å vite at det på en måte er en slags menneskelig kvalitetssikring i systemet. Men hva tenkerdu om etter hvert som kunstig intelligens sikkert utvikler seg og blir mer og mer avansert? For det, det er det vel grunn tilå anta at det vil være etter hvert. Vil det på noe som helst tidspunkt være forsvarlig å tenke seg et sånt premiss der manegentlig ikke har menneskelig involvering?

ØIP: Nei, det tror jeg ikke. Altså det det norske dommere og altså avgjørelsene treffes av norske dommere treffes på bakgrunnav, altså det skal være uavhengige. Og hvor uavhengig er man hvis man baserer en avgjørelse basert på algoritmer? Og hvem er det som da på en måte skal ståansvarlig for den dommen? Er det den dommer som skal signere på det, eller er det staten da som må ta ansvar for det?Eller er det utvikleren som har som har stått for det? Det er klart, man kan ikke overlate det her til en utvikler å bestemmehva som skal være. KI baserer seg på historiske data ofte. Historien har jo vist at vi at vi tar feil noen ganger. Vi er, det harjo skjedd justismord i Norge. Vi har jo Baneheia saken som et godt eksempel på det. Skal man lære på bakgrunn av det, såkan du jo fort risikere at fremtidige saker blir behandlet på samme måte. Eller skal man da innse at det her er feil, og så får man en prosess knyttet til det. Så det jeg tror at, altså vi bruker et program i domstolene som heter Copilot. Og det erikke en, det er ikke en autopilot, for å si det sånn. Det er en copilot, altså det skal være en støtte for oss så vi kan bruke detsom sagt for å navigere i tunge dokument. Og for egen del så bruker jeg det gjerne til språkvask og litt sånne ting som det,så det er så så lite sexy. 

KBS: Ja , så lite sexy, men også på et veldig sånn egentlig ganske elementært nivå da i bruken.

ØIP: Ja, absolutt.

KBS: Men en sånn tenkt skrekkscenario her da, bare for å være litt konkrete. Det er litt sånn Elon Musk, sin X og Grok og disseKI verktøyene som hans selskap jobber for. Er en sånn skrekkscenario at en mann som for eksempel Elon Musk da om xantall år plutselig kan i praksis ha stor innflytelse på domsavgiørelser fordi at programvaren og KI modellen som ligger tilgrunn for systemet er utviklet og kanskje til og med eid av et selskap som for eksempel Elon Musk da eier.

ØIP: Ja, og, og det er jo det som er liksom kjernen i problemet her tenker jeg. Altså, som jeg, som jeg, som jeg nevnte så vidt,så hvem er det da som er ansvarlig for det produktet som kommer ut? Og den som er ansvarlig for produktet må jonødvendigvis skjønne algoritmen som, som ligger til grunn for den avgjørelsen som, som kommer. Nå, nå er det jo sånn ati norsk rettstradisjon i dag, det er jo ikke så lenge siden NRK avdekket ganske store forskjeller i like saker i Norge. Altså,det de så på hva var typiske promillesaker hvor det viste seg at det var en ganske stor forskjell i hva slags straff mankunne få for en ganske lik forbrytelse i Norge basert på hva slags inntektsnivå man hadde. Om man har råd til å velgevisse advokater, har man, hvor er det man bor hen i landet og hvor og sånne ting. Og det er klart at hvis KI kan hjelpe ossmed en sånn type praksis for å få den mer lik og ensartet, så vil det være en fordel. Men vi har en kjempelang vei å gå førdet kan bli etisk forsvarlig å overlate det her til en et KI verktøy i så stor grad i hvert fall som det var i denne filmen her.

KBS: Ja, og jeg hører når du forteller nå at det tror jeg vi bare skal være glad for.

ØIP: Ja, altså, jeg synes nå det. Altså, det er klart, det er jo, det er jo mennesker som behandler sakene i dag. Mennesker kan jo gjørefeil. Det har jo som jeg nevnte Baneheia saken viste at, at man kan gjøre. Samtidig så.Er det jo et system som da hvertfallselv om det tok altfor lang tid i den saken, viser at det går an å rette opp i de feilene på et eller annet vis. 

KBS: Mm. Er det grunn til å tenke at kanskje enkelte andre nasjoner enn for eksempel nordiske eller europeiske nasjoner er meråpen for å, å gå i retning av å bruke KI mer aktivt enn vi som kanskje da tillater oss å være betydelig mer kritisk til detsom verktøy. 

ØIP: Det er litt vanskelig å svare generelt på, men, men det som vi i hvert fall vet er at i, hva skal jeg si, vestlige rettstradisjonerså er man veldig glad i dommerens uavhengighet. Og i den grad man er opptatt av dommerens uavhengighet, så er, så erdet klart at det blir utfordrende å bruke KI på samme eller annen måte enn det vi gjør i dag når, når utviklingen ikke harkommet lenger enn den har. Når de sier at vi i, i, i, i, i vestlige rettstradisjoner er opptatt av uavhengighet, så ser vi jo atdet dels settes under press, blant annet i USA hvor det er politisk utnevnte dommere. Eh, og, og dermed så kanskje i sånnerettstradisjoner så er det ikke like skummelt å bruke KI, nettopp fordi at da kan man bruke en KI som er utviklet av en, aven republikansk utvikler for eksempel, og så får man de resultatene man ønsker da. Mens i Norge så vil det være en sånnfremmed tanke, for her er ikke dommeren politiske.

KBS: Mm. Du nevnte i stad at mennesker også gjør feil og, og at Baneheia saken er et sånt eksempel der det på en måte ble etfeil utfall. Og i retts, eh, nå har jo jeg også vært meddommer noen år og vært til stede og, og, og lært om rettsprosessen itingretten. Ehm, og da var ofte dette begrepet presedens er brukt. Er det, er det slik at hvis man for eksempel brukte KIeller gradvis bruker det mer da, så kan det endre på en måte hvor nivået ligger for du sa ulik straff for lik handling og såvidere.

ØIP: Altså rettferdighet handler jo ikke nødvendigvis om å gjøre det sånn som man gjorde før, men det handler om å gjøre detriktig. Eh, og så har vi en sånn oppfatning, og det, og det er jo for så vidt korrekt altså man har en oppfatning av at, av atlike tilfeller skal behandles likt også historisk sett, hvis ikke da det har kommet Stortinget har gitt oss beskjed om at nåskal det her sees på med andre øyne. Utfordringen med KI der det er altså hvordan, hvordan skal en sånn, altså hvis detikke er noe menneskelig kontroll på det, hvordan, hvordan vil en sånn praksis utvikle seg? Hva hvis man tar feil en gang?Er det da risiko for at man tar feil neste gang også? Eh, og så har jo da Baneheia saken som jeg har nevnt et par gangerallerede, den har jo vist at når det er mennesker som håndterer det, så evner man til slutt å rette opp i feilen. Selv om jegmå bare få presisere at det tok altfor lang tid før man fikk rettet opp i feilen i den saken, eh, mens hvor man tar bort dether menneskelige elementet kanskje, kanskje ikke er mulig å få rettet opp i sånne type feil.

KBS: Mm. I filmen Mercy så blir jo hovedpersonen rett og slett satt i en stol der han ikke kan forlate stolen. Men han har da tilgangtil bokstavelig talt alt som finnes av digitale bilder, videoopptak, dokumenter, rett på telefonen til personer som kunnevære potensielt medvirkende i det som etterforskes og så videre. Der er det vel også noen litt sånn tvilsommetilnærminger i forhold til det med personvern og, og sånt.

ØIP: Ja, åpenbart. Altså, det der ville aldri gått med den personvernlovgivningen vi har i Norge i dag. Det, det er jokjempeutfordrende for politiet, for eksempel å få tilgang til telefondata fra en, en man mistenker å ha begått en alvorligstraffbar handling, så skal det gjennom en ganske grundig prosess. I, i, i Norge så er det en ganske sånn møysommeligprosess å få, få tilgang til sånne type data. Det kalles for kommunikasjonskontroll. Eh, det, det som skjer da er det atsiktede velger gjerne ikke at han er under mistanke for at politiet har et behov for å overvåke en telefon, for eksempel. Og da blir det sendt en begjæring til domstolen. Det bliroppnevnt en forsvarer som skal ivareta vedkommendes interesser uten at vedkommende vet om det selv. Og det blir en, enrettsprosess rundt det hvor en dommer bestemmer at ja, nå skal du få lov til å se på innholdet i den telefonen, eller du skalfå lov til å drive overvåkning og det og det hjemme. Så, så det er klart at det å ha sånn generell tilgang til alle sine teledata, som det het i gamle dager, det, det vil være utfordrende i Norge av rent sånn personvernmessige hensyn.

KBS: Ja, nå tror jeg det ligger i premisset at man får kun tilgang dersom denne avanserte KI dommeren mener at det er relevantfor saken da. Ikke bare sånn helt fri tilgang til hvem som helst hvor som helst. Men, men hvis man kan på en måte si detteer grunnene til at da åpnes full tilgang.

ØIP: Så da er det altså dommeren som bestemmer omfang eller rammen for etterforskningen der, og det kan jo være littskummelt i seg selv.

KBS: Ja, det høres jo ut som en tvilsom beslutning for en KI enhet å gjøre.

ØIP: Ja. Og dommer i Norge skal heller ikke drive med etterforskning. Skal ikke sette, sette rammen på den måten. Vi ser atdommere i Norge de skal, det, det er politiet som skal etterforske sakene i Norge, og det er påtalemyndigheten som skalføre saken for retten, og så er det dommeren som skal bestemme resultatet. 

KBS: En annen ting i denne filmen er jo at den, at den har jo dødsdom på menyen om man skal si det sånn, og det har vi jo heller ikke her. Eh, men utgangspunktet fordette systemet som kalles Mercy, sånn jeg forstod det når jeg så filmen, eh, det er jo at, at det er litt sånn konsensus om atrettssystemet i USA er for tregt og for eller for ineffektivt, eh, og at det på en måte finnes måter å liksom nærmest lure segunna da. Men KI er kanskje ikke løsningen på det lell. 

ØIP: Nei, altså, det, det er klart at hvis du skal ha en drapssak som går på en og en halv time, eh, det høres fryktelig effektivt ut,eh, men det er kanskje ikke så effektivt vi ønsker å ha systemet vårt. Når det er sagt så har vi jo, vi har jo eksempler påsaker som har tatt fryktelig lang tid å, i, i retteføre. Altså den her kjente Ingebrigtsen saken tok vel tre måneders tid åiretteføre, og, eh, Marius Borg Høiby sin sak er jo også oppe i flere måneder. Ehm, så det er klart at hvis KI verktøy påsett og vis, og man har en garanti for at ting blir riktig, kan hjelpe, og såKorte ned på ting, altså at man ser på ting mereffektivt. Så er jo det, det en utvikling som i hvert fall, i hvert fall domstolsadministrasjonen vil se med blide øyne på viljeg tro. De er jo, de henger stadig over oss på at vi må behandle sakene raskere og fortere, raskere og kortere mener jeg.

KBS: Raskere og kortere. Men det, det kunne jo rett og slett vært en lettelse for en domstolsleder som det da å finneeffektiviseringer, så lenge du er trygg på at det ikke går på bekostning av rettspraksis og rettferdighet.

ØIP: Absolutt. Altså, Stortinget har jo pålagt oss å avvikle straffesaker innenfor et tidsrom, altså fra de kommer inn til de skalvære påbegynt, så skal det ikke gå mer enn nitti dager.

KBS: Mm.

ØIP: Og det er ikke alltid like enkelt. Men, men hvis man får et såpass effektivt system som i denne filmen her, så er det klart atda skulle det være svært enkelt for da. Hvis man tar en drapssak på en og en halv time, så kan man jo behandle en fire femstykker i løpet av en dag per dommer da.

KBS: Ja, og i verste fall med utfallet at fire fem stykker blir henrettet på stedet etter endte nitti minutter. Det er jo helt sykt da.

ØIP: Jada, så får vi nok krysse fingrene for at dommen ble riktig.

KBS: Ja, ja for det er jo vanskelig å gå tilbake hvis dødsstraff er gjennomført.

ØIP: Gjerne uoprettelig.

KBS: Ja.

ØIP: Da jeg studerte ved Universitetet i Oslo for, ja det var forrige årtusen da faktisk, så, så var det juridiske skjønnet ganskeeh, viktig del av faget. Altså man, man, man trener så der på å utvikle dommerskjønnet, advokatskjønnet, altsåjuristskjønnet kort og godt. Og min spådom for fremtiden er nok det kommer til å være like sentralt om hundre år som deti dag.

KBS: Ja, kanskje nettopp i takt med at ting blir mer og mer digitalisert, effektivisert og, og kanskje etter hvert også enda mer KIbasert, så tror jeg kanskje mange av oss kommer til å være mer og mer opptatt av den menneskelige verdien som blir igjeni en del både yrker og andre ting.

ØIP: Absolutt. Vi ønsker som sagt uavhengige dommere, og da er vi nødt til å ha det sånn.

KBS: Ja, ikke sant. Nei, men jeg takker deg for at du kom og var med og ga dine betraktninger rundt denne filmen Mercy ogdenne framtida med KI og rettspraksis knyttet sammen. Og som kjenner vel på litt trygghet i at nettopp slike menneskersom du og da den menneskelige faktoren fremdeles står svært sentralt i å trygge gode og rettferdige rettssaker.

ØIP: Takk for at jeg fikk komme.

KBS: Totalt sett så er Mercy en underholdende, intens og stilisert science fiction thriller som virkelig setter deg ihovedpersonens sko. Også fordi Chris Pratt er med i hele filmen, med unntak av noen korte eksterne hendelser. Ehm, ogdet betyr egentlig at man kan si at Chris Pratt og Rebecca Ferguson i stor grad bærer hele filmen, og det gjør dem på enveldig god måte. Tematikken er, er kjempespennende og sikkert også en tematikk vi vil se utforsket i en del andre serierog filmer i framtiden. Så da gjenstår det å gi dette her en rating. Trommevirvel. Denne får ni av ti stjerner fra Filmpodden.Dette er en film som er perfekt for deg som liker en futuristisk thriller med høyt tempo, med spennende fokus på bruk avteknologi og et konstant press mot tida. Samtidig så gir den rom for samtaler om KI og rettferdighet. Jeg vil nok en gangfå takke vår gjest Øyvind Panser Iversen og vil varmt anbefale dere å sjekke ut filmen Mercy. Du har hørt på Filmpodden,en podkastserie om TV-serier og film på strømmetjenester og film på kino. Du hører oss der du hører din podkast. På gjenhør.

*AVSLUTNING / VIGNETT*