Scream 7 (2026)

Liker du å bli skremt? Da er du kanskje fan av skrekkfilmserien "Scream", også? Nå er den syvende filmen i rekken på kino, og det er dette det snakkes om i den nyeste episoden av FilmPodden. Kan en filmserie holde seg fresh og aktuell - så langt inn i en serie? Det har vært gjort før, men hvordan går det her? 

Ta en lytt og sjekk om du er enig med vår anmeldelse og om dette er en film du skal bruke tid og penger på!

Transcript

*Intro /vignett *

Heisann og velkommen til en ny episode av Filmpodden, podcastserien som tar for seg film på kino og film og TV serierpå strømmetjenester. Mitt navn er Kyrre Bjørdal Sæther, artist, musiker, pedagog og lidenskapelig opptatt av film og TVgjennom hele livet. I dagens episode skal vi inn i en verden av masker, ikoniske telefonsamtaler og klassisk skrekk slasherfilm. Vi skal ta for oss filmen Scream 7 eller Scream Seven eller Skrik syv, som ganske nylig gikk på kino og som tilhøreren av filmhistoriens mest kjente slasher serie. I dag har jeg tenkt å fatte meg i korthet. Dagens episode blir muligens littkortere enn flere av de tidligere, og jeg skal ikke avsløre for mye om hvorfor. Så la oss starte med å lytte litt til lydutdragfra filmens trailer.

*lyd fra trailer*

Hoi hoi! Det er stor dramatikk når gjengen bak Scream filmene samles igjen. Dette er da den sjuende filmen i detteScream universet som startet helt tilbake i 1996. Og for dem av oss som har levd litt, så husker man kanskje hva slagskulturell plassering og relevans de første filmene særlig hadde den gangen. Selv var jeg seksten år når den første Screamfilmen kom ut, og jeg tror faktisk ikke at jeg så den filmen på kino. Men jeg husker at når Scream to kom ut, da var hypenså stor at da måtte man dra på kino og se den filmen så fort som mulig, eller så gikk man glipp av det som foregikk idenne tidsperioden. Skal si mer om det etterpå. Filmen Scream syv. Den er regissert av Kevin Williamson, som også varmannen som skrev manusene til de opprinnelige skrik Scream filmene, og i denne filmen så samles flere av de tidligesentrale karakterene igjen, og da særlig Neve Campbell som Sidney Prescott, som da returnerer i denne filmen og somogså står mest sentralt i filmens handling, og Courteney Cox kanskje mer kjent som Monica Geller i Friends TV seriensom hadde stor suksess gjennom ti sesonger. Og Courteney Cox spiller da Gail Weathers, denne litt kyniske tabloidjournalisten, TV journalisten. Og så kastes det en rekke karakterer fra en slags ny generasjon med Scream karakterer inn idet hele. Filmen varer i cirka en time og tre kvarter, og her er det klassisk slasher. Det er også litt sånn mordmysteriumvibes inn i det hele, fordi den egentlig peker litt tilbake igjen på handlinger og hendelser i tidligere Scream filmer. Og denhar en sånn litt sånn selvironisk, selvbevisst humor gjennom seg, litt sånn meta. Eh, filmen virker på en måte litt klar overhva slags publikum den kanskje appellerer mest til, og det skal vi også komme litt tilbake igjen til. Handlingen i filmen taross tilbake til et kjent, men samtidig litt fornyet miljø og persongalleri der en ny rekke med brutale drap ryster en gruppeunge mennesker. Og som alltid så må jo disse her Scream filmene starte med en telefonsamtale, en stemme, et spill. Og daer det jo liksom stemmen til denne karakteren Ghost Face, som da er på en måte filmens monster filmens bad guy. Selvom vi vet jo gjennom disse filmene ikke alltid hvem det er som befinner seg inne i denne masken, inne i denne drakta ellerskikkelsen. Men denne gangen virker det som om morderen kjenner reglene enda bedre enn tidligere. Og det er her daNeve Campbells karakter, Sidney Prescott, igjen kastes inn i dette marerittet, og sammen med Gail Weathers, spilt av Courteney Cox, såforsøker hun å forstå hvem som står bak maska denne gangen. Det som er artig, eh, med en film som Scream da, som erden sjuende i en rekke i en filmserie, er jo at vi lurer på hvem er det som overlever, eh, dette intense dramaet. Eh, hvem erdet som skjuler noe, og er egentlig noen av karakterene trygge? Og vi skal holde denne anmeldelsen omtalen herspoilerfree. Men det som fungerer best i Scream syv, det er hvordan de balanserer da nostalgi og fornyelse. Den har eneffektiv bruk av spenning og build up. Den har ganske kreative og til dels litt ekstreme eller brutale drapsscener.Eh, detvar sånn at når jeg så den så tenkte jeg at her er noe av denne brutaliteten litt sammenlignbar med filmserien FinalDestination, der de virkelig tar det kanskje enda noen steg videre på å finne de sykeste måtene man kan dø på, rett og slett.Men det er også tilløp til slikt her. Eh, det er en sterk kobling mellom handlingen i Scream syv og handlingen i tidligereScream filmer. Ehm, og denne filmen vet akkurat hva den er, og spiller derfor også direkte på sitt publikums forventningertil hva den skal være. Ghostface er fortsatt like uforutsigbar, og flere scener bygger opp en ganske heftig nervepirrendespenning. Som med mange oppfølgere, og særlig når vi kommer til film nummer syv i en rekke, så skal man jo i stor grad,eh, følge en ganske opptråkket sti, eh, og da føles også kanskje handlingen tidvis litt for kjent, litt for forutsigbar.Kritikere har også denne gangen kritisert denne filmen for å begynne å gjenta seg selv, og at enkelte karakterer ikke fårnok utvikling. Noe som jeg synes stadig er et av de, eh, tydeligste manglene i filmer som ikke fungerer kjempegodt. Oghvis du ikke er fan av slasher eller skrekkfilmsjangeren, så vil nok ikke denne filmen her endre noe på det. Den har ikkenoe sånn der plotmessig dybde som man kanskje håper når det kommer enda en film i en rekke av mange på denne måten.Det som er et rimelig tydelig tegn på at det er et marked, et publikum for enda flere filmer i Scream serien er jo tallene fra kinovisningene rundt om i verden. Denne sjuende filmen i Scream serien, den har et produksjonsbudsjett påførtifem millioner amerikanske dollar, eh, så det er et sånt midt på treet budsjett for en film som også skal dra inn et parvelkjente skuespillernavn. Men i andre enden så viser også inntektstallene at den på verdensbasis, eh, så langt har dratt inn nesten hundre og åtti millioneramerikanske dollar. Så det er jo fremdeles en, en, det er jo fremdeles en filmserie som går i pluss, og det er vel også litt avgrunnen til at det fremdeles lages filmer i. Hvis man skal gå rett på egen synsing her, så er vel det slik at denne filmseriener ikke der forventningene mine ligger til noe spesielt troverdig eller meningsfylt handling, eh, sånn at det ville vært en,eh, urimelig forventning. Men for at vi skal være investert i karakterene som i, i ulike tidspunkt i filmen blir tatt livet av, så må vi jo ha nok kjennskap tildem til å bry oss med at de står i fare for å miste livet, og det mangler her. Vi kan starte med Neve Campbells portretteringav Sidney Prescott, som er en av de rollene Campbell har gjort størst suksess med i sin filmkarriere. Hun startet jo somTV serie skuespillerinne i Party of Five, men filmkarrieren hennes, den bæres jo i stor grad på blant annet suksessen i de filmene hun har vært med iScream serien, og hun har en god dose troverdighet. Nå har hun blitt en voksen dame, fremdeles nydelig å, å, å se på ogogså et sånt sympatisk vesen som hun egentlig alltid har hatt, så vi kan kjøpe hennes livssituasjon der hun er nå og med,med da Sidney Prescotts ønske om å slippe å bli påmint sine traumatiske opplevelser fra tidligere, altså tidligere filmer. SåNeve Campbell er vel kanskje det sterkeste, eh, kortet til filmen Scream syv. Courteney Cox, hun er der mer som en sånnder name dropping gimmick synes i. Og dette får jeg sikkert kritikk, eh, for fra de som er storfan av Courteney Cox ellerav filmserien. Men jeg satt når jeg så denne filmen og tenkte at jeg, jeg skjønner ikke helt hvorfor vi trenger å ha denneGail Weathers karakteren spilt av Courteney Cox med i filmserien. Hun kunne godt fått en surprising crazy death tenkerjeg, og så kan eventuelt filmserien leve videre uten. Men jeg skjønner jo produsentene bak filmseriens ønske om åfortsette å ha noen velkjente, etablerte skuespillernavn som også kan knyttes litt sånn på tvers av, eh, fanbaser da. FordiCourteney Cox sin tilknytning til TV serien Friends er veldig tung, og den har en gigantisk fanskare rundt om i verden.Bortsett fra det så er det litt mer sånne ukjente skuespillere som dukker opp og som egentlig gjør sin greie, og så blir demi stor grad tatt livet av altså, en etter en. Jeg sa jo innledningsvis at troverdighet er kanskje ikke det vi leter mest etter iskrekkfilmer og i filmer fra Skrik serien. Og det er tidvis veldig lite troverdighet i det vi ser her. Så kan det godt hende atsyttenårige Kyrre så på denne typen filmer med helt andre briller enn førtiseks år gamle Kyrre gjør. Det tror jeg nok.Fordet er en voldsom bruk av jump scares som virkemiddel her. Og så kan vi si at mye av det går på kontoen til atskrekkfilmer har på en måte lov til å bruke det en hel del, men det brukes så mye at det blir, at det blir litt slitsomt og heletiden lure på for eksempel hver gang en karakter går inn i et rom, skal vi alltid lure på om det kommer en kniv eller etvåpen, eller et slag eller et kvelertak litt sånn brått til enhver tid. Og det blir, det blir rett og slett for mye av det gode formin del. Og musikken er kanskje noe av det kuleste her. Den er veldig klassisk skrekkfilmmusikk, mye bruk av strykestabs ogglissandoer og sånne ting som, som jeg er veldig glad i, i mye musikk generelt. Eh, men det er klart, jeg kjenner ikke tilnoen filmer som kan bæres av god musikk og god komposisjon ene og alene. Så Skrik 7 blir ikke berget av komponisteneller av bruken av musikk da. Totalt sett så er dette her en film som i for så vidt får seg et lite løft ved at du ser den på kinofordi at du sitter i mørket og har forhåpentligvis ikke smarttelefonen klistret oppi ansiktet, eh, og du sitter sammen medandre som også forventer å bli skremt. Men det har ikke den viben som de tidlige Skrik-filmene hadde. Jeg nevntetidligere at jeg, jeg som veldig mange andre var på premieren av Skrik 2 på Molde Kino. Eh, det må ha vært i 1997 tenkerjeg, og da var jeg og en kamerat der og kjøpte billettene veldig siste liten, og da husker jeg at det var sånn typ fire ledige seter i hele Molde Kino sal en, eh, og vi måtte bare ta to seter for å kunnese den den kvelden, eh, og vi ble sittende på første rad og det har jeg aldri gjort verken før eller siden, å sitte på første rad.Men det var det som var ledig den kvelden, og det sa litt om, eh, hvor ettertraktet og populære disse filmene var dengangen. Det var slett ikke slik når jeg så den på kino nå for en drøy uke siden, og det får meg til å tenke at disse filmene her, de har for lengst peaket. Og selv om den prøver veldig hardt å appellere til etnytt, eh, og yngre publikum med å introdusere nye karakterer, samtidig som den drar med seg da Neve Campbell ogCourtney Cox sine karakterer for nostalgiens skyld og for kontinuitetens skyld, så er jo på en måte verden en helt annenplass i 2026 enn den var i 1996 når den første filmen kom ut. Og, eh, det, det koster på en måte så veldig mye mer å skapeen sånn der totalitær fellesfølelse rundt en film som det her, eh, i dag enn den gang. Eh, men gøy at den, denne filmserienlever videre for all del. Eh, og så vil det jo vise seg om det her er en serie som kommer til å fortsette. Eh, jeg vil gjette atden her får et liv videre, nettopp fordi inntektstallene tilsier at det fremdeles er lønnsomt å lage flere. Eh, det har jo værtflere filmer i denne serien, sant, dette er den sjuende, og den første kom i 96, eh, og den var også regissert av en av devirkelig gode store skrekkfilmregissørene, Wes Craven, som også regisserte Scream to og tre, som kom ganske tett da, eh,i 96, 97 og 2000. Så ble det elleve års pause fra Scream tre til fire, men da var også Wes Craven tilbake i regissørstolen.Men da hadde det gått så lang tid at selv om den har fått kultstatus i ettertid og omtales med, eh, med en viss nostalgiskschwung, så er på en måte de første tre de er i en annen-- de omtales på en annen måte enn de som har kommet senere. Ognå har de kommet ganske tett også, for den femte kom i 22, den sjette i 23 og den sjuende nå altså i 26. Og denne filmen,den er altså regissert av manusforfatteren til de første Scream-filmene og det, eh, det har jeg egentlig ikke noen sånn sterk mening om han er riktig eller feil type til, eh, men han har jo ogsåbidratt på manussiden her. Og, og om han er aldri så god til å skrive skrekkfilmer rundt disse karakterene som han da varskaperen av når den første Skrik-filmen kommer, kom, så er, så er Skrik 7 en litt trøtt film, eh, som egentlig kommer medveldig lite nytt. Og så er jo spørsmålet hvor mye nytt ønsker vi egentlig? Hvor mange nye julesanger vil vi ha til jul hvertår? Litt av sjarmen er jo at vi går i, går en vant vei og gjør ting vi kjenner godt til. Men for meg så var dette her svaktaltså, og jeg, jeg skal faktisk være ordentlig kritisk til noe som jeg mener kunne med noen enkle grep vært så utrolig myebedre enn det jeg så på kino i Scream 7. Eh, så denne filmen her, den får rett og slett bare [trommevirvel] tre av ti stjerner fra Filmpodden. [applaus] Har du vært på kino eller fått sett Scream 7? Hva synes du om den? Sendgjerne inn dine spørsmål eller meninger, så kan vi ta det med i en fremtidig episode. Du har hørt en episode avFilmpodden. Hvis du liker det du hører, må du gjerne gi podkasten en tommel opp, eller du kan velge å bli abonnent og fåtilgang til spesialepisoder kun tilgjengelig for Filmpodden Pluss abonnenter. Mitt navn er Kyrre Bjørdal Sæther og til vihøres igjen i en ny episode. På gjenhør!

*outro / vignett*