Project Hail Mary (2026)

Ryan Gosling alene i verdensrommet sammen med en krabbelignende stein-alien?? Jepp, dette er premisset for årets kanskje mest omtalte kinofilm; "Project Hail Mary". Forstår vi hvorfor filmen har fått så positiv omtale, og fortjener den dette?

I denne episoden skal filmen som hadde verdenspremiere 20.mars disekeres og anmeldes på neste FilmPodden-vis. Bli med på moroa, og finn ut om dette er en film verdig av denne positive blesten, og om du bør komme deg på kino for å sjekke den ut!

Transcript

Copy Transcript Copied

*Intro / vignett*

Hei hei alle sammen, og velkommen til nok en episode av Filmpodden. Podkastserien som tar for seg film på kino og filmog serier på strømmetjenester. Mitt navn er Kyrre Bjørdal Sæther, artist, musiker, pedagog og lidenskapelig opptatt av filmog TV gjennom hele livet. I dagens episode skal vi kaste oss over en film som det har vært knyttet store forventninger til. Det har vært mye hype ogforhåndsomtale om denne filmen. Helt klart den filmen jeg har hørt mest hype og forhåndsomtale av så langt i 2026. Filmen vi skal drøfte og snakke om, den var jeg på kino og så på verdenspremieren i går, 20. mars 2026, og filmen heterProject Hail Mary. La oss ta en lytt på et utdrag fra traileren.

*lydklipp fra filmens trailer*

I filmen Project Hail Mary så er det Ryan Gosling som spiller hovedrollen som naturfagslæreren Ryland Grace, som etterat myndighetene på tvers av nasjoner i verden oppdager at sola er i ferd med å slukne, så blir han da involvert iutviklingen av en plan for å berge menneskeheten. Og han er i utgangspunktet involvert som en slags faglig konsulent påbakgrunn av sin utdanning og, og sitt interessefelt og fagfelt, som er en pågående prosess da for å finne den besteløsningen for å unngå at menneskeheten går under, som da resultat av at sola slukner. Filmen hopper ganske mye frem ogtilbake i tid, fordi en av de første tingene vi ser i filmen er faktisk at karakteren til Ryan Gosling våkner opp fra et kunstigkoma ombord i et romfartøy langt, langt borte fra jorda. Og i løpet av de første minuttene av filmen så ser vi også atkarakteren Grace da oppdager at han er den eneste gjenlevende personen ombord i dette romfartøyet, og han finner ogsåut at han er voldsomt langt borte i avstand og tid. Sånn at han er alene, og han må på en måte finne ut hvorfor han er der.Noe som kommer frem senere i filmens hand-handling, hvorfor han i det hele tatt våkner på den måten han gjør og såvidere. Ehm, og det er jeg også veldig glad for at vi fikk en forklaring på, for det kunne jo være et eller annet sånn tekniskkrøll med, med romfartøyet og fasilitetene der. Og det skal jeg la dere få slippe å høre forklaringen på, for i denne filmenher, den skal sikkert mange av dere se. Og den første utfordringen til en film som dette her, der det egentlig er bare énkarakter i størsteparten av filmen, nemlig Dr. Grace eller naturfagslærer Ryland Grace, spilt av Ryan Gosling, som da eralene ombord i et romfartøy. Eh, det er jo greie Ryan Gosling å gjøre denne karakteren troverdig, menneskelig, eh, satt inni den konteksten av både story og, eh, premiss. Og jeg kan jo starte med å si at Ryan Gosling har vært en personligfavoritt, Hollywood-favoritt for meg i cirka tjuefem år. Oppdaget han først som en bikarakter i filmen Murder by Numberspå slutten av 1990-tallet, der han spilte en litt sånn creepy ung voksen eller ungdom i en Sandra Bullock-film, ehm, og haregentlig fulgt ganske nøye med på Ryan Goslings veldig suksessrike karriere og synes at han er helt riktig castet i denneProject Hail Mary-filmen. Men så, eh, gikk, gikk jeg også på kino vel vitende om at denne filmen her, den varer i drøye to og en halv time. Altså en,en god slump lengre enn mange andre filmer man ser om det er hjemme eller på kino. Og når det i tillegg da er en sånnder one man show-film, eh, en person alene, eh, så blir man jo veldig nysgjerrig på hvorvidt filmen kan greie å-Eh, bli båret så lenge, eh, når detikke er mange andre karakterer å bounce på her da. Ehm, nå skal det sies at i alle disse, eh, flashbackscenene som det eren god del av i filmen for å forklare hvorfor naturfagslærer Ryland Grace er alene om bord her, og at vi skal forstå hva,hva som er i spill, eh, for menneskeheten og så videre. Så er det jo andre skuespillere naturlig nok i alle de flashbackscenene som da foregår på jorda i en mer n-normal setting. Men det er en karakter som også har blitt omtalt mye iforhåndsomtalen, så det, det er ingen spoiler i det. Men det er en, en karakter som ikke er menneske med i denne filmenher. En slags, eh, steinaktig alien ser litt ut som en krabbe laget av stein som Ryland Grace kommer i kontakt med da påsin reise ut i verdensrommet her. Og det er egentlig det som er hjertet av filmen. Det er egentlig viktigere enn hvorvidtman redder menneskeheten på et eller annet vis, eller forklaringen på ditt eller datt. Det er den der fantastiske relasjonenmellom Ryland Grace og denne karakteren som Grace faktisk gir navnet Rocky, fordi han ser ut som han er laget av stein.Og, eh, de må på en måte finne en måte å kommunisere på. De har jo ikke det samme språket, de, de har egentlig veldig fåfellesnevnere, men finner allikevel måter som, som er veldig spennende for oss seere å følge med på, som egentlig visergodhet på tvers av veldig ulike utgangspunkt. Og det er en film som er ganske full av litt sånn lunefull, søt humor. Og en del av humoren vil jeg vel egentlig si er ganske sånn barnslig eller sånn elementær, eh,i litt sånn Lost in Translation type gags. For eksempel så, så sier Ryland Grace på et tidspunkt når de begynner å finnetonen, at så sier han "fist bump" og så skal han liksom lære, eh, Rocky å gi en fist bump, og så misforstår han detlittegranne, og så sier han da, eh, "fist my bump" tilbake. Som blir en litt sånn lett misforståelig variant av samme, eh,uttrykket. Og det blir jo litt sånn morsomt og søtt. Eh, og så var det en del latterutbrudd i kinosalen som, som var litt sånnhyggelig at man kunne le litt sammen. Hvordan på en måte storyen går videre og hvordan den ender skal jeg selvfølgeligikke avsløre i denne podkastepisoden, for jeg vil absolutt anbefale dere å gå og se denne filmen. Jeg hadde med meg koneog barn. Barna er tolv og seksten, og jeg var veldig spent på om tolvåringen ville synes det var kult å sitte i drøye to og enhalv time og se en film om en mann alene ute i verdensrommet som møter en, et slags rart alienvesen. Og han syntesfilmen var litt lang, men satt veldig interessert og fulgte med og likte filmen veldig godt. Sånn at dette er nok en film somgreier å treffe ganske bredt, som passer både for voksne og for ungdom og til dels for barn. Filmen har jo tolv årsaldersgrense, så det kan passe for mange fra tolv og oppover rett og slett. Filmen er veldig påkostet, og ifølge det jeg harfunnet ut så koster den rundt to hundre og femti millioner amerikanske dollar å, å få laget. Og det er jo gjerne et tall somikke inkluderer markedsføringskostnader også, så dette her er en ambisiøs film som trenger å bli sett mye, eh, på kinorundt omkring i verden. Og det jeg ser er at den har fått en veldig god start. Tallene jeg har funnet tilsier at den kanskje har blitt sluppet utenforUSA, altså domestic market, eh, tidligere enn den vil bli i USA. Og den har allerede tatt inn nesten tre hundre millionerdollar, så den, den blir nok å regne som en suksess. Og jeg tenker at dette her er litt sånn veldig tidlig Oscar bait også. Eh,det vil ikke forundre meg om Ryan Gosling får en nominasjon, eh, til neste vårs Oscarutdeling. Eh, litt på grunn av typenfilm det er, litt på grunn av kildematerialet, skal si litt om det straks, og litt fordi det er en film som Ryan Gosling må bæreveldig på egne skuldre da. Tenkte på det når jeg så filmen at denne Rocky karakteren, som er en dataanimert karakter, deter jo som mange av oss filmnørder vet en krevende øvelse. Det å spille mot en karakter som ikke er der når scenene spillesinn og som legges inn i post production. Og det greier Ryan Gosling her. Han er jo en veldig sjarmerende type som, somkler den rollen her veldig godt. Musikken er også veldig bra her. Jeg merker meg den som musiker selv, og tenker at herkan det fort vanke en nominasjon for Best Original Score, eh, i tillegg til fin bruk av noen innslag av populærmusikk, somfor eksempel da Beatles låta Two of Us fra Let It Be albumet, som jeg synes det var litt sånn søtt og fint fordi teksten derhandler jo om to, ehm-kamerater, noe som Doctor Grace og Rocky blir gjennom filmen. Eh, i tillegg til at det syngesWe're Going Home. Og det handler jo til dels om å finne måter å få kommet seg hjem igjen til hver sine hjemverdener. Eh,så det var veldig sånn apt choice rett og slett. Eh, av det, en låt som passer veldig fint. Det er en påkostet produksjon somnevnt, og det ser man også. Eh, de pengene som er investert i dette prosjektet, denne filmen, de er i stor grad veldig,veldig synlig. Det er ingenting som virker billig eller dårlig i bruk av CGI og sånt, eh, og alt er veldig sånn gjennomførtog skikkelig. Eh, til og med s-kinematografien synes jeg var veldig fin, eh, i den kombinasjonen mellom det ekte og detkunstige som vi ser på skjermen da. Det er gjort på en veldig sånn flott og realistisk måte, eh, sånn at det er mye somfungerer veldig godt i denne filmen her. Den er, jeg sa at jeg skulle si noe om kildematerialet, og denne filmen her, den erbasert på en roman av forfatter Andy Weir som jeg egentlig ikke har noe kjennskap til. Men jeg møtte folk før jeg skulle se filmen på kino, og dem sa at, eh,hovedgrunnen til at dem kom for å se denne filmen var fordi at de var så glad i den boka og hadde lest den og ville sehvordan den ble realisert på skjermen, eh, eller på kino da, på lerretet. Men denne boka av Andy Weir, den, eh, altså Andy Weir, han er en forfatter som tidligere,eh, har skrevet romanen som ble til filmen The Martian fra 2015, som hadde Matt Damon i hovedrollen, og som også bleen veldig sånn feiret film om det å være alene i rommet med, med nesten håpløse utfordringer som måtte løses på, på egenhånd da. Sånn sett så kan man jo si at en av svakhetene med denne filmen er at den er på mange måter veldig lik ihistorien den forteller til nettopp den filmen, The Martian fra 2015. Så den, det er vanskelig å, å ikke se disse to isammenheng eller å sammenligne dem fordi de har samme opphavsforfatter, og de er også da ganske like. Men de har jonoen ulikheter som absolutt gjør at de fortjener livets rett hver til sitt. Pluss at det har jo gått da elleve år mellom disse tofilmene, og det er helt sikkert en hel masse nye unge kinogåere som ser Project Hail Mary nå, og som ikke har noespesielt forhold til The Martian fra 2015. Så det, det er ikke noe stor akilleshæl for prosjektet i mine øyne. I starten avfilmen så brukes det en del tid på å forklare noen vitenskapelige begrep som skal ligge til grunn for vår forståelse av hvadet er som, eh, truer menneskeheten. Og her må jeg si at jeg var litt skeptisk til hvor mye fokus det ble på akkurat dette.Jeg falt kanskje litt ut, men slo meg etter hvert til ro med at det nok egentlig ikke var så veldig viktig om man skjønte hvaalle de ulike naturfaglige begrepene som ble brukt, eh, betydde. Og det, det stemmer også. Men da er spørsmålet, hvis detikke var så viktig å vite alt det der, kunne man kanskje ha høvlet av fem til ti minutt som fokuserer mye på det. Men påden annen side, det handler jo også om å bygge karakteren til Ryan Gosling, for han er jo en naturfagsnørd i tillegg til allede menneskelige sidene som etter hvert får større fokus. Men vi trenger kanskje å vite hvor naturfagsnørd han faktisk er istarten for å skjønne hvorfor han i det hele tatt blir involvert i dette, eh, skulle jeg si eliteprosjektet, eh, som, som skal redde verden. Så filmen er en slags blanding av et mellommenneskelig drama og et sånt sci-fi epos, eh, sciencefiction epos. Og så er det i stor grad et one man show da, eh, med denne sidekicken som er kjempeviktig, eh, men som daikke portretteres av en menneskelig skuespiller. Selv om det er jo en skuespiller som spiller stemmen til, til Rocky, og det er skuespiller James Ortiz. Ellers så er skuespiller Sandra Hüller, eh, med, eh, i en birolle,og hun er tysk, eh, og spiller en slags sånn internasjonal koordinator av dette store prosjektet som skal bergemenneskeheten. Og hun blir etter hvert noe mer sentral. Men det er klart, hun er jo ikke om bord i dette fartøyet somRyland Grace våkner opp på, eh, sånn at hun er da med i en god del av disse flashbackene som forklarer, eh, hvorfor ting er som de er. Filmen Project Hail Mary er regissert av en duo som har opparbeidet seg et renommé og enerfaring med, eh, filmer som baserer seg rundt spesialeffekter og store produksjoner. Det er da Christopher Miller og Phil Lord somsammen har regissert Project Hail Mary. De er tidligere kjent for å ha regissert filmer som 21 Jump Street og oppfølgeren22 Jump Street. De har også regissert The Lego Movie eller Legofilmen, eh, fra 2014. Så disse guttene her har, har enfinger med i spillet i, i filmer som, eh-Som er ganske store produksjoner, eh, og det viser dem egentlig veldig godt også isluttresultatet på lerretet. At dem skjønner komplekse spesialeffektsets og scener og bruk av CGI og, og det gjøres veldig godt i denne filmen her. Jeg må forresten bare få lov tilå nevne en ting som slo meg ganske tidlig i filmen når vi ser Ryan Gosling, eh, med ganske langt hår og skjegg og såvidere, eh, og han har på seg et par hvite plastikk solbriller. Eh, og da tenkte jeg, det der ser jo ut som Kurt Cobain, kjentfra bandet Nirvana, og som døde av overdose i 1995 eller der omkring. Og i disse dager når vi nå venter på den store,store Michael Jackson biopikken "Michael", så var det med en gang nærliggende for meg å tenke at kanskje vi trenger enfilm om livet til Kurt Cobain, og hvis, eh, hvis det da skal castes en bra, bra skuespiller til den rollen, i hvert fall ut ifra detlille glimtet vi så av han slik, så vil mitt tips være Ryan Gosling må spille Kurt Cobain i filmen om livet og karrieren tilKurt Cobain. Da har jeg, da har jeg fått sagt det. Okay, enig? Uenig? Steike, han var så lik han. Så det store spørsmålet her er jo på en måte, er denne filmen her, eh, verdt den hypen og den,den veldig positive omtalen som det virker som den har fått de siste ukene i hvert fall. Og jeg liker denne filmen veldiggodt. Litt usikker på om den trenger å være riktig så lang. Kanskje kunne den vært bare rett over to timer istedenfor totimer og førti cirka. En av de få tingene jeg synes, bortsett fra filmlengden som jeg ikke likte så godt da, det er at dennerelasjonen mellom Ryan Goslings menneskelige karakter og denne rocky alien karakteren, den blir tidvis litt sånn, litt for barnslig på en måte. Eh, omtrent som Rocky er en femåring som av og til er veldig søt og andre ganger blir litt mye av det samme. Sånn at der tror jeg nok kanskje dethandler litt om smak. Noen synes det er utrolig sjarmerende med sånne veldig enkle greier, mens andre som meg synes atdet ble litt, litt sånn masete innimellom. Og så er det ikke til å skyve under en stol at her er det noen ting som gjør at detenker veldig på, eh, ET fra 1984, som for så vidt også er en film som veldig mange er veldig glad i, men som jeg aldri har syntes vært sånnsuperflott. Eh, denne Rocky karakteren lager blant annet lyder tidvis som minner veldig om ET fra den filmen, og litt sånnatferd og kommunikasjon, språk og så videre er også litt sånn nesten etter apene, etter, eh, ET karakteren. Eh, så hvis man synes det er digg liksom, så, så er kanskje dette en styrke i filmen. For meg så synesjeg at det var en av de tingene som trekte litt ned da. Alt i alt så synes jeg det var veldig kjekt å gå og se denne filmen. Detvar dessuten veldig kjekt å være på kino samtidig med ganske mange andre, for det er en del filmer man går og ser påkino der man føler seg litt alene eller sammen med den man kom dit med, og ikke så veldig mange andre for å se disse,eh, filmene på det store lerretet. Det var godt over hundre mennesker i storsalen på kinoen når de gikk for å se "ProjectHail Mary", og det betyr også at når det var noe som var skummelt, eh, og i hvert fall når det var noe som var morsomt, såfikk man en påminnelse om at dette var en kollektiv opplevelse, eh, som man satt, eh, i lag og opplevde. Så dette er en film som dere, hvis dere ikke går på kino veldig ofte og er interessert i å gå på kino og se noe annet ennMarvel-filmene og andre store filmer av den typen, så er dette her en god film å bruke både tid og penger på. Så alt i alt såvil jeg gi denne filmen her …en åtte av ti stjerner i Filmpoddens anmeldelse. Du har hørt på en episode av Filmpodden, podcastserien som tar for segnettopp film på kino og film og serier på strømmetjenester. Og hvis du er ekstra interessert i å nørde, så kan du nå bliFilmpodden Pluss abonnement og få tilgang til minimum to spesialepisoder hver måned som ikke er tilgjengelig for alle andre. Har du forslag til filmer eller tv-serier du ønsker at vi skal snakke om eller anmelde, eller du har spørsmål eller innspill,eller bare er kjempeuenig i min og Filmpoddens anmeldelse av "Project Hail Mary" Send oss dine tanker. Du finner oss påFacebook, Instagram, YouTube og selvfølgelig, og aller viktigst, du lytter til Filmpodden der du vanligvis hører dinepodkast. Til vi høres igjen. På gjenhør.

*outro / vignett*