LIS (2026)

NRK satser på sykehusdrama i denne nye serien. Vi har sett de første 2 episodene, og forteller deg om vi mener dette er noe å bruke skjermtiden din på.

Transcript

*intro / vignett*

Heisann alle film og TV elskere. Velkommen til en ny episode av Filmpodden. Podkastserien der vi tar for oss film påkino og film og TV serier på strømmetjenester. Mitt navn er som vanlig Kyrre Bjørdal Sæter, musiker, artist, pedagog oglidenskapelig opptatt av TV og film gjennom hele livet. I dagens episode skal vi egentlig ikke gi en fullendt anmeldelse,men en slags forhåndsomtale eller en anmeldelse av de to episodene av NRKs vårsatsing LIS, som foreløpig ertilgjengelig. LIS er jo en TV serie som faller inn i det man på engelsk i hvert fall kaller medical drama, og vi skal snakkelitt om historikken rundt det og hva slags plass en norsk produksjon som det her kan få i en sånn sjanger. Vi har velkanskje ikke noe norsk, godt norsk ord for det. Sykehusdrama er, jeg er litt usikker på om det er et etablert begrep, men idenne serien så møter vi da en ung medisinstudent som er inne i den fasen av studieløpet sitt som da forkortes LIS og somstår for lege i spesialisering. Eh, vi skal snakke littegranne mer om alt dette her, men aller først la oss høre et lite utdrag fra traileren til denne serien. 

*utdrag fra seriens trailer*

Som forventet i et medical drama som LIS, så står det ikke på dramatikken i disse historiene vi får fortalt og dissemenneskene vi møter. Og i serien så møter vi Petra, og hun er hovedkarakteren gjennom serien, i hvert fall de toepisodene som er tilgjengelig for oss så langt. Og hun har sin første nattevakt, og allerede da oppstår det en situasjon somhun må ta vanskelige valg knyttet til. Og Petra spilles av en ung skuespillerinne som heter Elpida Stoishevska. Littusikker på om jeg sier det riktig, men hun er veldig passende. Hun har et sånt der ehm, girl next door type look, og det passer veldig godt i en sånn rolle fordi, eh, fordi her skal vi jo dras inn i en verdensom de aller fleste av oss heldigvis ikke har førstehåndserfaring med, slik som vi da får innblikk i her. Hun er da altså legei spesialisering eh, og har da en praksis der hun antagelig går en turnus eh, og møter da mennesker i veldig mange ulikefaser og kriser egentlig i livet. Dette er en, et sammensurium av hendelser, både akutte og noe mindre akutte. Men uansettså, så koker jo dette her ned til det å måtte forholde seg til nærkontakt med liv og død på en helt annen måte ennsannsynligvis nesten alle andre yrkesgrupper. Og det er kanskje også litt av grunnen til at nemlig medical dramas eller sykehusdrama appellerer så bredt og har så mange interesserte seere. Vi kan jo snakke littegranne om historikken til denne sjangeren. Eh, for oss som har levd enliten stund og spole tiden litt tilbake, så kan vi kanskje huske ER eller Akutten som det er oversatt til norsk med blantannet George Clooney og flere, og vi har den konkurrerende serien på nittitallet i hvert fall, som heter Chicago Hope, som gikk sin seiersgang på TV2 i mange sesonger. Eh, og så har vi Grey's Anatomy, som kanskje tidvis i hvert fall enda mersoapy og mer sånn romcom i, men den har hele tiden dette elementet av nærhet til eh, faktiske kriser og relaterbare kriserog ikke sant, fordi vi har alle sannsynligvis enten vært på sykehus eller kjenner noen som har vært på sykehus eller vært pårørende til noen som har vært på sykehus. Eh, sant, og har vi ingen av de tingene, så ligger det sannsynligvis i framtiden vår at vi skal ha en eller flere av de tingene. Sånn at eh, disse menneskene som både jobber og til dels lever sine liv i lege og sykepleier og alle disse andre viktige stillingene i et sykehussystem, de er jomennesker som vi på et eller annet tidspunkt skal ha kontakt med, og som vi er avhengig av kompetansen til, og som daogså har etEt veldig betydelig ansvar for veldig mange enkeltmenneskers skjebne. Og det, det er nok kjernen av det som gjør at disse medical drama seriene også gjør oss nysgjerrige og engasjerte. Eh, og det synes jeg også at denne Rubiconproduksjonen for NRK, nemlig LIS, er, er et godt eksempel på. Serieskaperen her, det er Karianne Lund og KarianneLund, hun har skrevet eller vært med på å skrive eller skrevet for eksempel den fantastisk spennende serien som i hvertfall det er laget tre sesonger av som startet i 2015 som heter Okkupert, som jeg synes er en av de mest nytenkende, eh,thriller drama seriene produsert i Norge. Eh, og det, det viser jo at hun kan bygge videre på, selv om hun her skal inn i--vise oss en helt annen verden enn i Okkupert da. Og i disse to første episodene, eh, som er tilgjengelig nå. Og så kommer det, kommer det til sammen åtte episoder, eh, i løpet av en tre ukers periode. Så får vi altså følge Petra og hennes kollegaer og overordnede, eh, i den rollen hun da gjør som lege i spesialisering, der hun har en veldig bratt læringskurve, og hun harmasse hun må forholde seg til. Og vi ser også, og det tenker jeg, tenker jeg veldig fint, eh, fordi vi ser også hvordan hun istarten må prøve å finne måter der hun kan sette en, en grense mellom arbeidslivet sitt og rollen i LIS, ehm, posisjonen ogdet å få komme hjem og ha fri. Og det kommer allerede fram i episode to at hun tidvis sliter med å sove om natta fordi athun har bekymring og omsorg for de pasientene hun forlot når hun var på vakt. Eh, og det kan jeg tenke meg er en utfordring for mange som jobber så nært på mennesker som trenger hjelp og støtte og selvfølgelig medisinsk behandling,slik som helsepersonell gjør da. Så, eh, jeg sitter igjen med n-n-nysgjerrighet for hvor denne serien her tar oss videre.Ehm, jeg liker produksjonen. Jeg synes den virker profesjonell, og ja, selvfølgelig en profesjonell. Det er jo en RubiconNRK produksjon, men altså den er veldig, veldig ryddig på en måte både filmet og klippet og alt er skikkelig bra. Påhøyde med hva som helst egentlig. Og vi har også Anders Baasmo i en sentral rolle her, og han er vel sånn bortsett franoen ansikt som vi kjenner igjen. Og dette sier med all mulig respekt for at det er et stort kast her, så er det kanskjeAnders Baasmo jeg drar kjensel på sånn på ansikt best, og han spiller jo da en noe mer erfaren lege eller overlege i dettesystemet, og som da Petra, eh, hovedrollen vår må forholde seg til i flere forskjellige sammenhenger der vanskelige valgskal tas da. Og han Anders Baasmo, han er jo en mangslungen skuespiller som har vist at han kan spille alt fra lærkleddråner i Burning til for eksempel denne rollen her da som lege eller kirurg, eller jeg er litt usikker på akkurat hva som blirdet riktige stillingsbegrepet å bruke om han her. Det er denne serien så langt kanskje kunne gjort bedre for min del da,som ikke jobber i helsevesenet og som ikke har nok innsikt til å vite veldig mye om detaljerte ting der, det er nettopp det at en kanskje innimellom har innslag av å bli litt sånn nørdete. Og med det så mener jeg at en kanskje går litt for spisset inn mot detaljer som det er lite eller ingen grunnlag for de aller fleste av seerne å ha noe innsikt i. Og der er det jo litt sånn tosidig tenker jeg. Det ene er at du kan, du kan gjøre det for å vise hva slags ekspertise somfaktisk må ligge til grunn for å kunne utøve disse yrkene. Og, og det skaper da troverdighet. Men blir det for mye igjen,så, eh, så kan man miste seerne fordi at man rett og slett har karakterer som har samtaler om ting som, som man ikke greier åhenge med på eller da ikke forstår. Så det er også noe jeg legger litt til grunn for vurderingen av denne begynnelsen av denne serien. Jeg skal avslutte dennesiden dette ikke er en fullstendig, eh, anmeldelse av en hel serie. Se videre på. Eh, serien er relativt episodisk, sånn at selv om det er noen gjennomgåendegreier her, så kanskje særlig knyttet til, eh, til Petras kjærlighetsliv eller privatliv, eh, så kan det virke som så langt i hvert fall at de pasientutfordringene som blir servert, eh, her, eh, de er noe mer sånnepisodebasert. Sånn at her følges en formel som, som mange av disse medical drama seriene gjør, og det er nok også det greieste. Og det betyr også at det kanskje går an åkomme inn i denne serien uten å ha sett alle de førgående episodene. Men nok prat. Nå skal jeg avrunde med en vurderingog en anbefaling. Denne serien må dere gjerne, gjerne se. Den anbefales av Filmpodden, og serien får derfor *trommevirvel* åtte av ti stjerner. [applaus] Du har hørt en episode av Filmpodden. [musikk] Hvis du liker det her, så er det kjempeflottom du vil gi podkasten en tommel opp eller en anmeldelse der du lytter til podkasten vår. Trykk gjerne på plussikonet vedpodkast tittelen, da vil du kunne få en varsling på for eksempel mobilen din når en ny episode er tilgjengelig. Og inntil vihøres i neste episode. Ha det bra! 

*avslutning / vignett*