Michael (2026)

Endelig fikk jeg henge med Michael Jackson - filmen om The King Of Pop er her! "Michael" er en mye omtalt film som det florerer mange meninger om. I denne ekstra omfattende episoden har FilmPodden med seg gjestene Sebastian Bredin og Vilde Sofie McNeil Sæther. Finn ut hva vi mener om "Michael"!

Transcript

* intro / vignett *

[Kyrre]
God dag alle sammen! Velkommen til denne nyeste episoden av Filmpodden. Podkastserien som tar for seg film på kino og film og TV-serier på strømmetjenester. Mitt navn er Kyrre Bjørdal Sæther, artist, musiker, pedagog og lidenskapelig opptatt av film og TV gjennom hele livet. Og i dag, i dag skal vi snakke om en film som det har vært snakket om i ukesvis, i månedsvis, kanskje i år til og med for enkelte. Og disclaimer fra get go, denne undertegnede podkasteren er blodfan av Michael Jackson siden jeg var lite barn. Så for å ta høyde for at de kanskje til og med har en grad av inhabilitet, så skal vi i dag ha to gjester med oss. Men det skal jeg komme straks tilbake igjen til. Filmen er regissert av Antoine Fuqua, en regissør som slett ikke er kjent i utgangspunktet for mus-musical biopics eller musikaler, men som absolutt startet sin karriere som regissør av musikkvideoer, ganske ikoniske musikkvideoer, men det kan vi også komme tilbake igjen til. Men før vi går inn i handlingen, snakke med disse to gjestene og fortelle mer om dem, og ser på plusser og minuser med filmen Michael, som nylig hadde premiere, la oss høre et utdrag fra filmens trailer. 

* klipp fra filmens trailer *

[Kyrre]
Ja, og med det utdraget fra Michael så skal vi nå snakke littegranne om hva er det som fungerer? Hva er det som kunne vært løst annerledes? Hva var det som gjorde sterkest inntrykk? Hvor tar denne filmen Michael Jacksons legacy videre? Også med tanke på en eventuelt ekstra film eller en sequel, en oppfølger. Vi, eh, her har alle sett denne filmen på kino, og i studio med meg så har jeg Sebastian Bredin, ung musiker og filmentusiast galore. Må man kunne si. 

[Sebastian]
Ja, det kan man si. 

[Kyrre]
Eh, ja, for jeg tror faktisk ikke jeg kjenner noen som er så ofte og mye på kino som nettopp du, Sebastian. 

[Kyrre]
Og det er ekstra kult at du vil være med på en podkast, fordi at da kan vi snakke om en av de tingene som jeg vet både du og jeg er veldig opptatt av, nemlig film. 

[Sebastian]
Absolutt. 

[Kyrre]
Noen filmer funker dårlig, noen filmer funker bra, men sånn er det jo med alt, og det kan vi godt si mer om etterpå. Og så har vi også med Vilde Sofie McNeill Sæther som også har sett filmen på kino. Kan jo si at Sebastian er sytten år. Vilde Sofie er seksten år, så de er mye yngre enn podcasthosten her med cirka tretti år [ler] og sikkert også har et helt annet forhold til Michael Jackson, og dermed også kanskje et litt annet inntrykk av filmen. Men, eh, la oss starte med å snakke littegranne om det inntrykket vi satt igjen med når vi forlot kinoen og hadde akkurat sett denne her. Og da lurer på om vi skal utfordre det Vilde Sofie til å si litt om hva var det du kjente på da av følelser og tanker? 

[Vilde Sofie]
Jeg følte at den filmen her gjorde stort inntrykk på meg, men jeg følte at den 

[Vilde Sofie]
fylte ikke hele hullet på en måte. 

[Vilde Sofie]
Den, 

[Vilde Sofie]
det var ting som manglet. Det gjorde det. Eh, så jeg satt igjen med litt sånn der nå, ja men hva med det? Ja, men hva med det? I tillegg til dette var dritbra og Jaafar Jackson er en fantastisk fyr. 

[Kyrre]
Ikke sant? 

[Vilde Sofie]
Egentlig. 

[Kyrre]
Vi kan spare litt, liksom dommen over filmen til litt senere. Men Sebastian, samme spørsmål til deg. Hva tenkte du når du liksom reiste deg opp og skulle gå ut av kinoen om det du hadde sett? 

[Sebastian]
Ja, altså, uten å liksom spoile fordi eller ikke at det er noen spoiler akkurat. Men filmen slutter jo på et skikkelig høydepunkt med en sang som alle har hørt, Bad av Michael Jackson, og den når man hører den i en stereofylt sal, surround sound, kjempebra kvalitet. Så er det jo umulig å gå ut av den salen uten å, eh, være i kjempegodt humør. Men jeg skal jo si at jeg følte veldig det samme som Vilde sa, at, eh, helheten av filmen er, eh, litt uferdig synes jeg. Det er liksom, 

[Sebastian]
jeg satt igjen med en følelse, litt som Vilde sa, at ja, det er litt som mangler her, men, eh, med tanke på bare sluttfølelsen så gikk jeg ut og var veldig glad. 

[Kyrre]
Ja, ikke sant. Og samme her. Det ga masse sånn, eh, lykkefølelse, men samtidig med en smak av at dette her er jo ikke the ultimate Michael Jackson biopic. Og, og som flere anmeldere også har skrevet, det er på som en sånn der super påkosta greatest hits album som film. Og derfor så er det på en måte ikke en musical biopic på sett og vis fordi at det er så mange deler av-Denne ikoniske stjerna da. Uansett om man er fan eller ikke liker Michael Jackson, så går det jo ikke an å ignorere hans fotspor i populærmusikkens historie. Og, og det er så mange ting som ikke kommer inn her. Og så er det mulig at dere allerede vet det. Men altså, denne filmen er altså regissert av Antoine Fuqua, eh, som hadde sin spede begynnelse som regissør av musikkvideoer for band og artister, før han etter hvert bevegde seg mer inn i, kan man si, litt hardtslående actionfilmer. Sånn som der Olympus Has Fallen og disse her 

[Kyrre]
Attack on the White House. 

[Sebastian]
Altså filmer som jeg med-- veldig unngår. [ler] 

[Kyrre]
Ja, akkurat. 

[Sebastian]
Veldig sterkt. 

[Kyrre]
Ja, nettopp. Eh, og så har man da, eh, et cast her som i hvert fall noen av de gjør seg svært bemerket. Og da selvfølgelig Jaafar Jackson, som da er, eh, Michael Jackson var onkelen til Jaafar Jackson. 

[Vilde Sofie]
Nevøen til. 

[Kyrre]
Ja, han er nevøen til, ja. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Og han, han har jo en sånn der embodiment av Michael Jackson som sannsynligvis ingen andre kunne gjort. 

[Sebastian]
Ja, for det var spesielt et øyeblikk etter en eller annen konsert i filmen hvor de kutter tilbake til Michael, og jeg sverger, jeg skvatt i setet mitt, for han så prikk lik ut. 

[Vilde Sofie]
Ja, han-- det er sjukt hvor lik han er. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Og ikke, ikke bare i fjeset, men når han danser. Det er sånn, det kunne ha vært Michael Jackson, liksom. 

[Kyrre]
Ja. Ja, jeg tenkte noen av disse bevegelsene når vi ser litt sånn behind the scenes når de gjør seg klar for Beat It, og han kommer inn i den her gjengburet. Og han får dem med på dem veldig kule dance movesa der. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
At den her, eh, den her glidingen langs gulvet der kroppen hans bare sånn. Det er noe med, det er jo egentlig trodde jeg bare Michael Jackson som kan gjøre det. Og du må ha en veldig spesiell type athletic slender type kropp for i det hele tatt å kunne gjøre det. Og det var helt perf. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Og så kan man jo alltid si at i enkelte av scenene så, så er på en måte ansiktslikheten kanskje ikke slående, mens i andre sekvenser så er det bare sånn wow, det der er jo Michael. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Ikke sant? Som for eksempel på slutten når han holder ansiktet foran sånn, og så ser du den munnen, og så er det liksom, det er Michael Jackson sin munn og så videre. Men, ehm, la oss gå litt tilbake igjen til dette med castet. For de viktigste karakterene i filmen, bortsett fra Michael selv, som vi egentlig ser spilt av to skuespillere, en som er young Michael og da Jaafar, Jaafar Jackson, som er liksom fra ungdom og resten av filmen. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Ehm, jeg snakket med noen som var på kino sammen med meg som sa at denne skuespilleren som spilte Young Michael gjorde også stort inntrykk. 

[Sebastian]
Mm. 

[Vilde Sofie]
Mm. 

[Kyrre]
Eh, og det tenker jeg at det fungerte også veldig bra. Så har vi Nia, Nia Long som moren, som de som vet litt om Michael Jackson vet at Michael var fryktelig nær og glad i mammaen sin, i motsetning til faren, ikke sant? Spilt av Colman Domingo, som er en skuespiller som i, i senere år har gjort mye forskjellig, og som egentlig også har et veldig sånn villainous face. 

[Sebastian]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Det er ikke, det er ikke så pent. 

[Sebastian]
Nei, det, det som skal sies er jo at i denne filmen så er jo Colman Domingo er jo nedsminket som pokker. Han, [ler] han har veldig mye sminke i trynet for å se ut som Joe Jackson. Og bare for å kaste ut en film her som jeg mener alle burde se. Colman Domingo spilte i tidenes mest undervurderte film, som er Sing Sing fra 2024 eller 2025. Jeg er litt usikker. 

[Kyrre]
Og den, den har vi snakket om å se, og så har det blitt utsatt. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Okay, nå står den på watch list. 

[Sebastian]
Den, den har jeg sett, og der er Colman Domingo i hovedrolle som, eh, fengselsfange. Og det er helt, han er så god. Så derfor er det litt synd at jeg har så mange problemer med denne filmen her, [ler] og han er høyt på den listen. 

[Kyrre]
Ja, og handlingen i Michael starter jo fra, 

[Kyrre]
fra midt på 1960-tallet. Jeg tror-- og vi får noen årstall plassert på skjermen også for å hjelpe oss å holde tidslinjen litt i sjakk. Jeg lurer på om det var 1966 det står første gang, hvis jeg ikke husker feil. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Og da er det liksom Gary, Indiana. Humble beginnings, ikke sant? Fordi at de var jo en litt sånn struggling working class family. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Faren jobber i en steel mine som vi kanskje hørte også i trailerklippet. 

[Vilde Sofie]
Yes. 

[Kyrre]
Og han er på en måte lei av at han må streve så hardt for at hjula i familien skal gå sin gang. Og så bestemmer han seg for at alle hans sønner og barn skal utgjøre da en gruppe som liksom går all in på å få mest mulig suksess. Og, og det er helt sikkert også økonomiske motiv fra Joe Jackson oppi dette hele. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Men Joe Jackson er jo også the antagonist of the story. Han er liksom monsteret. Det finnes egentlig ikke noe større, 

[Kyrre]
eh, hva kaller man antagonist på norsk? 

[Sebastian]
Ja, liksom en skurk, en motgang eller. Altså, skurk er jo et veldig sterkt ord, men han er jo, 

[Sebastian]
eh, den største hindringen for at Michael- 

[Vilde Sofie]
Ja, hindring. 

[Sebastian]
Ja, at for at Michael kan bevege seg fremover. 

[Kyrre]
Ja. 

[Sebastian]
Så det, 

[Sebastian]
eh, hver gang Michael ser for seg at okay, jeg vil ha et soloalbum, så må han alltid gå gjennom Joe for å komme seg dit. 

[Kyrre]
Ja, ikke sant. Og til å begynne med så, så får vi se noen øyeblikk som vi har hørt Michael si litt om i intervju mens han fremdeles levde. Og, og sånn ellers. At Joe var veldig hard med disse søsknene. Han var- 

[Sebastian]
Voldelig. 

[Kyrre]
Ja, han var muligens hardest mot Michael. Vanskelig å vite det, og det er kanskje ikke det viktigste heller, men han var i hvert fall en ganske litt sånn, eh, nesten litt sadistisk type. Og det, det opplevde jeg at Colman Domingo greide å portrettere på en bra måte. Men samtidig, jeg husker når vi gikk ut derfra, vil det Sofie, at vi sa det at han ble på en måte ikke monster nok. 

[Vilde Sofie]
Nei, det synes jeg var veldig spesielt. Jeg gikk ut. På en del av filmen, så gjorde de det slik at-Vi som seere fikk nesten litt sympati for han. Jeg tror det var i den-- jeg kan ikke si det fordi at det er [ler] spoiling, men det er en scene hvor 

[Vilde Sofie]
faren blir på en måte litt lei seg, og de viser det på en måte at vi skal vise sympati for han. Og det synes jeg var litt dumt, for han skal liksom være et monster, ikke sant? Eller en veldig dårlig far eller antagonist da, som du sier. Og det er jo, det var jo litt dumt at de fikk oss til å vise litt sympati, for det gikk litt i motsetning til hva han skulle være. 

[Kyrre]
Tenker du det samme, Sebastian, eller synes du han var en blind monster og skurk nok? 

[Sebastian]
Jeg, jeg fikk jo veldig inntrykket i det at jeg, jeg synes nesten ikke at han virket som en ordentlig karakter, synes jeg. Jeg følte at måten de portretterte Joe Jackson var egentlig bare at han var slu og pengegjerrig og prøvde å utnytte familien sin hele tiden. Og sånn kan det jo fort ha vært i virkeligheten. Men inntrykket jeg fikk var at det var nesten som en slags karikatur. At jeg følte-- det, det virket nesten litt urealistisk synes jeg, fordi vi får liksom, vi får jo bare de hintene av at han sier ja, jeg vil komme meg ut av denne byen, og det er jeg som bygger opp familien og alt det der. Samtidig så er det liksom, vi blir bare kastet inn i det at okei, Joe danner The Jackson Five med en gang, og vi får egentlig ikke vite hvorfor. Det er liksom bare 

[Sebastian]
han jobber i en steel mine. Vil ut av det. Aha, mine sønner er musikalske talenter som vi heller ikke bare får se. Det er bare sånn det er fra starten, så jeg, jeg vet ikke. Det var en av mine store problemer med filmen var at jeg følte at Joe bare ble en skurk gjennom hele filmen. 

[Kyrre]
Ikke sant. Og, og det er ikke bare hos karakteren Joe Jackson. Jeg føler at det er litt sånn at vi får for lite backstory på hvorfor er det så viktig for han? Vi skulle fått noen flere minutter der vi ser kanskje en litt svakere side av Joe Jackson, for den eksisterer, eksisterte helt sikkert i hans svake øyeblikk der han tenker 

[Kyrre]
min familie skal slippe å slite slik jeg gjorde type greier, og det kommer ikke tydelig nok frem. Så derfor så blir han på en måte bare en sånn ut av lufta monsterkarakter som vi får litt for lite forklaring på, ikke sant? Og så er det alle disse søsknene da, til Michael. Jeg husker ikke hvor mange søsken de er. Det er jo både jenter og gutter, altså søstre og brødre. 

[Vilde Sofie]
Det er vel bare La Toya som er søster da. 

[Sebastian]
Ja, i filmen så blir det- 

[Kyrre]
I filmen. Veldig bra du sa det. For hvem er den mest kjente søsteren til Michael Jackson som ikke var med i filmen? 

[Vilde Sofie]
Janet. 

[Kyrre]
Janet. 

[Sebastian]
Janet! 

[Kyrre]
Og det er jo nesten skandaløst. Men så viser det seg jo at Janet Jackson har sagt ifra til produksjonsselskapet at hun ønsker ikke å være en del av narrativet i denne filmen. Vi har ikke, jeg har ikke greid å finne ut hvorfor. Det kan være at hun føler at dette er litt sånn exploitation, at hun vil ikke at sitt navn bare slenges inn i miksen i en film som hun ikke kan være med på å styre om blir sånn eller sånn. Men uansett, når vi ser familien sammen og det er masse brødre og sånn, så er det La Toya, og så er det masse-- ja, og mora. Og så er det masse brødre og faren. Men det er jo en søster til også. 

[Sebastian]
Enda en. 

[Kyrre]
Ja, jeg husker ikke hva het Reba eller et eller annet på r. Og hun hadde også en kortvarig musikalsk karriere på midten av åttitallet. 

[Kyrre]
Men la oss ikke bruke tid på det nå. Uansett, det er bare La Toya som er med i filmen Michael, og vi ser jo at Joe Jackson er the king of the household. Om familien liker det eller ikke. Han er på en måte [after] I'm the man. Og i starten så er det jo veldig mange oppturer for så vidt. Bortsett fra disse scenene der vi ser at Michael og kanskje også de andre blir slått med belte eller lignende som, som ikke er innafor sånn. 

[Vilde Sofie]
Vi får jo bare sett Michael bli slått da. Vi får jo ikke sett de andre. 

[Kyrre]
Nei. 

[Vilde Sofie]
Så vi får jo inntrykk av at Michael blir misbrukt. [ler] Ja. 

[Kyrre]
Blir behandlet mye verre kanskje. Og det, og det har vel jeg også lest eller hørt kanskje Michael si også at han enten opplevde at det var slik eller ikke. Men kanskje det rett og slett var. Det er jo ikke en unnskyldning, men kanskje det rett og slett var fordi Joe Jackson sa at han så at Michael Jackson hadde et større talent enn de andre, eller større potensiale. Vanskelig å vite, men i starten her så er det jo ut og spille gigs. Blir oppdaget av Berry Gordy, Motown, blir signet og får da i begynnelsen en litt sånn sensational rise to fame. I Want You Back og ABC kanskje som de to mest kjente. The Love You Give eller noe sånt. Men altså, disse her tidlige Motown låtene der Michael også, som vi får se i filmen, blir oppfordret til å si at han er åtte, selv om han faktisk har fylt ti. 

[Vilde Sofie]
Ti. 

[Kyrre]
Det er veldig søtt da. 

[Sebastian]
Ja, og det- 

[Kyrre]
Jeg er åtte. [ler] 

[Sebastian]
Det, det er jo et veldig, veldig søtt øyeblikk på en sånn fornøyelsespark når de opptrer, og han, han får øye på en ung jente som sitter i rullestol. Og allerede da er jo Michael på sitt karismatiske selv og går ned og snakker rett i øynene hennes. Og det er jo et, eh, som vi vet så var jo Michael veldig, veldig opptatt av folk og å møte folk der de var, og spesielt folk som hadde funksjonsnedsettelser eller skader og sykdommer. Og det er bare et element som blir så godt etablert. 

[Vilde Sofie]
Ja, den viser også at Michael dro på barnes-- i barnehjem og sykehus og sånn. 

[Sebastian]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Og snakket med dem som hadde kreft og andre som hadde brannskader og sånn. Det er jo veldig fint å vise en sånn side. 

[Kyrre]
Og det finnes det jo mye real life dokumentasjon at det, det gjorde han faktisk. Det er ikke noe, det er ikke kunstnerisk frihet her. 

[Vilde Sofie]
Nei. 

[Kyrre]
Men videre utover da, uten at vi liksom skal, jeg føler at dette er en film som det ikke går an å spoile så veldig fordi at den er basert på en så kjent persons karriere og liv at det er liksom ikke så mye man kan risikere å ødelegge andres kinoopplevelse med her. Hvis dere tenker det samme, men utover på syttitallet så blir jo Michael eldre, og han er fremdeles en del av The Jackson Five, men han kan ikke lenger på en måte selges inn som en barnestjerne på samme måte som før. Og dermed så blir det kanskje også mer krevende for The Jackson Five å ha den her sensational family med the little super talent in front type sales pitch. Ehm.Og midt på 1970 tallet, tror det er 1975, så bryter Jackson Five med Motown. Men de får et problem der. 

[Vilde Sofie]
Yes. 

[Kyrre]
For Berry, Gordy og Motown eier merkevarenavnet Jackson Five, 

[Kyrre]
og da må dem. 

[Vilde Sofie]
Må de bytte navn. 

[Kyrre]
Til. 

[Vilde Sofie]
Jacksons. 

[Kyrre]
Ja, The Jacksons. Og samtidig så skjer det en liten familiesplid der fordi at Jermaine Jackson tror jeg det. Han er gift med dattera til Berry Gordy i Motown. 

[Sebastian]
Å. 

[Kyrre]
Og nekter å være med når Jackson Five flytter over til Epic tror jeg det, og han blir igjen på Motown og skal satse på solokarriere. 

[Sebastian]
Aha. 

[Kyrre]
Og da kommer det inn en annen bror. Nå blander jeg litt brødrene her, men det er nå så. Men da kommer det inn en annen bror, sånn at de på en måte fremdeles kan være fem. Eller de tror kanskje de var seks også på et tidspunkt. Men. 

[Sebastian]
Det er jo det jeg synes er litt rart, for det føler jeg nesten ikke jeg fikk med meg. 

[Kyrre]
Nei, ikke sant. 

[Sebastian]
For det er liksom bare en throwaway line hvor de sier at ja, Jermaine ble igjen hos Motown. Okay. 

[Kyrre]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Ja. For det hoppet veldig. 

[Kyrre]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Med sånn rett over til at plutselig så var det Jafar, ikke sant? Og så drev de å snakke om at de skulle starte på igjen, og de var usikker på om Michael skulle være med. 

[Kyrre]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Og at de ville at Michael skulle være med på tour. 

[Kyrre]
Mm. 

[Sebastian]
Mm. 

[Vilde Sofie]
Men så plutselig så sier de without Jafar. Nei, without Jermaine. 

[Kyrre]
Jermaine. Ja. 

[Vilde Sofie]
Og da var det litt sånn. Ja, men hva skjedde med han? Hvor er han? 

[Kyrre]
Og da er det vel Berry Gordy eller faren eller et eller annet som sier at ja, men han er på Motown type greie. 

[Vilde Sofie]
Ja, og så bare ferdig. 

[Sebastian]
Det er jo hele den Motown greia der. Der også synes jeg det er så mye som mangler, fordi Quincy Jones er jo en karakter i denne filmen. 

[Kyrre]
Ja. 

[Sebastian]
Men her synes jeg det er imponerende hvor mye Michael underselger Quincy Jones, fordi det er liksom hovedsakelig så har du jo Quincy Jones som er en karakter i filmen, bare så vidt det er her. I mitt øye virker det som at de bare har kastet en karakter inn i filmen som er lydmann og musikkmann og alt sånt. Og så heter jo han tilfeldigvis Quincy Jones, men han er jo ikke en karakter i filmen, nærmest. Og ikke bare det. Diana Ross er ikke med i filmen. 

[Vilde Sofie]
Nei. 

[Kyrre]
Nei. Elizabeth Taylor, som også var kjempeclose med Michael, ikke med i filmen. 

[Sebastian]
Ja, og 

[Sebastian]
grunnen til at jeg nevner Diana Ross er liksom at hun har vært en sentral faktor også for Michael. Kjempe mye. De hun var mye med The Jackson Five når de var ung. 

[Kyrre]
Ja. 

[Sebastian]
I 1978 kom The Whiz ut. 

[Kyrre]
Ja. 

[Sebastian]
Altså denne Motown versjonen av Trollmannen fra Oz. 

[Kyrre]
Ja. 

[Sebastian]
Hvor de to spiller mot hverandre. Og det er så. 

[Kyrre]
Mm. 

[Sebastian]
Det var jo tilsynelatende fire over 4 timer med materiale som skulle bli en film. 

[Kyrre]
And we will get to that. 

[Sebastian]
Ja, vi kommer til det. 

[Kyrre]
La meg bare få kommentere dette med Quincy Jones, for der har jeg en teori. Jeg vet ikke, men jeg har en følelse, og det hadde jeg før jeg så Michael i forskjellige type biografier, intervjuklipp, whatever at The Michael Jackson Estate, og kanskje delvis også Michael Jackson før han døde, ønsket at den perioden han samarbeidet med Quincy Jones, som da var Off the Wall 1979, Thriller 1982 og Bad 1987. De tre albumene og hele den perioden der så var jo de close, ikke sant? Jeg tror Michael Jackson og estaten ønsket at verden ikke skal tenke at mesteparten av Michael Jacksons musikalske suksess i den perioden skyldes the brilliance of Quincy Jones. Og det tror jeg også ble videreført inn i denne filmen, der de rett og slett tenkte vi må finne en måte der vi kan. Vi må ha med Quincy Jones, for han var viktig. Men de må downplaye hans rolle i Michael Jacksons suksess. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Det tror jeg. Det er min teori. Men helt enig i at at den rollen er liten i filmen, og man kunne jo nesten tenke sånn når man ser filmens handling under ett her. Og som du nevnte at det finnes mye filmet materiale. Vi skal komme tilbake til det som ikke ble med i denne filmen. At, og du sa det jo på vei inn her i stad, Sofie, at kanskje dette her burde vært en en serie type av typ åtte ti episoder. 

[Vilde Sofie]
Som er en time hver. 

[Kyrre]
For det er så mye story to tell. 

[Sebastian]
Ja, og det. 

[Vilde Sofie]
Han fyren der har opplevd så mye. Det er lang historie med musikk. Det er kontroversielle ting i tillegg, som også ikke ble tatt opp i denne filmen her heller. 

[Kyrre]
Ja, og det skal vi, skal vi komme til. 

[Sebastian]
Vi må snakke om elefanten. 

[Kyrre]
Det må vi snakke om. For den, for det er en av de. 

[Sebastian]
Det er en massiv elefant. 

[Kyrre]
Det er en massiv elefant, Sebastian og Vilde. Men, men altså, på slutten av 1970 tallet så er det litt sånn vekslende hell og suksess for The Jacksons på Epic. Håper jeg sier rett at det var på Epic. Michael signa var også på Epic når han ble voksen solo. Men på det tidspunktet så synes jeg at filmen begynner å mase og gjøre en ting litt for mange ganger. Det blir litt for mange scener der vi ser Michael i fortrolig samtale enten med mora eller med Bubbles eller bodygarden som jeg synes var en veldig fin karakter by the way. 

[Vilde Sofie]
Han tror jeg er favorittkarakteren min. 

[Kyrre]
Han vil jeg ha med meg hjem. Han kan passe på oss. 

[Vilde Sofie]
Ja, han var kjempesøt. 

[Sebastian]
Jeg vet ikke hva vær. Jeg har en sånn kjempegreie for butche karer som er skikkelige teddybjørner i privaten. 

[Vilde Sofie]
Golden retriever liksom. 

[Sebastian]
Ja, jeg elsker det. [latter] De kan være så shitty skrevet som bare det, men de de faller i hjerterota uansett. 

[Kyrre]
Ja, men uansett. Poenget mitt var at på det tidspunktet i filmen så føler jeg at vi får mange scener der han har slike samtaler med særlig bodygarden da kanskje, men også flere der han sier ting som “I have got all these songs in my head. I just got to get them out. I just want to do my own thing. I love my family, but I need to do my own thing now.” 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Og det synes jeg ble veldig repetitivt. Det ble litt for mye av det. We get the point. 

[Sebastian]
Ja, og der det, det ville jeg kommentere på, for vi så jo traileren før vi begynte å snakke nå da, og jeg tenkte nesten for jeg jeg hadde egentlig ikke sett traileren før jeg så filmen. Jeg hadde bare sett småklipp her og der. Det var litt bevisst, for jeg ville ikke bli kjempe påvirket før jeg gikk inn og så den. Men når jeg først så traileren nå, så tenkte jeg Åh gud, dette er som hvis du skulle poppe inn i chat gpt lag. Hvis vi skal lage en biopic om Michael Jackson, skriv manuset til traileren for oss, og det er akkurat det.Det det er en I Want sang på Broadway hvor han bare litt får ut akkurat dette er det jeg vil gjøre. Okay, så gjør det. [ler] 

[Kyrre]
Ikke sant. Og så gjør han jo det. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Sant. Han han han allierer seg med Quincy Jones, som kanskje eller som på det tidspunkt i hvert fall ikke var assosiert med pop, soul, funk, disco som på en måte er Off the Wall albumet. Kanskje mer i jazzverdenen egentlig, sant. Respektert musiker med stor kunnskap, både teknisk og musikalsk og alt mulig. 

[Kyrre]
Men han lager det Off the Wall, og Off the Wall blir jo en braksuksess. Lead single der er jo Don't Stop Till You Get Enough, og vi får også-- greier ikke å utsette å nevne alle de fantastiske visuelle gjenskapingene av ikoniske øyeblikk fra Michael Jacksons karriere her. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Altså bare sånn, og plutselig få en tjue tjueseks four K resolution recreation of the set of Thriller, eller ikke sant. Det er bare sånn Oh my god! 

[Sebastian]
Wow! 

[Kyrre]
Jeg kjenner at jeg får litt ståpels bare å snakke om det. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Problemet til filmen, som vi sikkert også skal si litt mer om. 

[Sebastian]
Mm. 

[Kyrre]
Det er jo at den gjør ikke så veldig mye mer enn det. Den gjør det dødsbra. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Men den mangler så utrolig mye på dybde og mange story elements som bare ikke er med. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Og og kanskje det er på tide at vi nå går inn i det du sa i stad, Sebastian. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Alt det som ble filmet, men som ikke ble brukt. Hva kan du fortelle om det? 

[Sebastian]
Vel, eh, bare for å starte å si det, for man kan jo ikke se bort ifra elefanten i rommet. Michael ble anklaget for forferdelige ting. 

[Kyrre]
Ja, altså personen Michael Jackson. 

[Sebastian]
Personen Michael Jackson i virkeligheten ble anklaget om forferde-- veldig forferdelige ting som jeg ikke vet hvor dypt vi skal gå inn i her, for det er forstyrrende ting det jeg snakket om. Men det 

[Sebastian]
det vi, nå håper jeg jo virkelig at lytterne vet hva det er snakk om, så uten å gå for dypt inn på det. Eh, men filmen basert på det jeg har lest meg opp om filmen, så skulle jo filmen egentlig starte in medias res med at politiet kommer for å hente Michael, og at det skulle egentlig være et relativt stort story element. Og det sier jo også 

[Sebastian]
mye da, for det ble kuttet ut på grunn av legal issues. 

[Kyrre]
Ja, for det var jo basically slik at de filmet en hel masse greier. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Og egentlig så, det er helt sjokkerende hvis sånn jeg har forstått storyen at dem egentlig ikke gjorde nok research til å vite at de hadde en sånn der non disclosure agreement med the accusers av disse forferdelige sakene som gjorde at de har filmet en hel masse som du sier. Så det var bare sånn, bare glem det. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Du kommer til å bli saksøkt herfra til månen og tilbake hvis du putter det inn i filmen. 

[Sebastian]
Og det, 

[Sebastian]
det leder jo, det, og da er det så mye som er kuttet bort som vi enda ikke vet hva kommer til å være. Tydeligvis så er det kanskje nok elementer til en film nummer to, som... 

[Speaker 5]
Det håper jeg. 

[Sebastian]
Ja, jeg håper jo at det kommer en film nummer to for å se hvordan de går videre med det. Men det leder også, jeg synes jo at filmen er litt rushet på det settet at det er mange store elementer. Det er jo spesifikt en scene jeg tenker på hvor han sitter med, 

[Sebastian]
eh, en eller annen stor big shot guy spilt av Mike Myers, som jeg, jeg vet ikke hvilken rolle han spiller, men han spiller basically samme rolle som han gjorde i Bohemian Rhapsody. 

[Kyrre]
Exactly. 

[Sebastian]
Og da hele den scen-- det det går bare ut på at Michael sier "Jeg vil ha musikken min på MTV." "Nei, det får vi ikke til. MTV, de tar ikke opp svarte artister. Det går ikke. Men kan du ikke prøve litt hardere?" 

[Speaker 5]
Please da. 

[Kyrre]
Ja, det bare-- 

[Sebastian]
"Okei, okai, okai, jeg ringer sjefen. Kult, vi får musikken din på MTV." [ler] Det var en tre, tre minutter lang scene. 

[Kyrre]
Det var bare sånn i sofaen med Mike Myers sin super important record impresario fyr, bare sånn. Det går ikke. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Sorry. Sånn er ikke verden. Vi har ikke kommet så langt ennå at vi på en måte aksepterer mørkhudede artister på MTV på lik linje med hvite artister. Eh, så sorry. Og så sier Michael, som du sier bare sånn "Can you try a bit harder?" 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Og så bare sånn. "Okei then." 

[Sebastian]
Og rett etter det så går han ut av bygningen, og der er det massevis av fans, og han stiller seg på toppen av en taco. Og så er det det hvor han står. 

[Speaker 5]
Toppen av en bil. 

[Sebastian]
Du har Empire State Building i bakgrunnen, og det er sånn. Okei, dette var shit manusforfatting, men ey, det ser dritvakkert ut. 

[Speaker 5]
Ja. 

[Kyrre]
Ja, og jeg tenkte da, når skjedde akkurat det? 

[Speaker 5]
Ja, når? 

[Kyrre]
For det tror jeg faktisk aldri skjedde. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Eneste gangen jeg kan huske å ha sett Michael stå oppå en bil. Det var, var i forbindelse med andre runde av rettssaker, sånn cirka totusen og fem ish. Da hadde han på seg hvit dress. Da var han jo en litt eldre, ikke eldre, men altså han var jo eldre enn, og da sto han oppå, sant. Men okay, det mest dramatiske øyeblikket i filmen, og dette må dere gjerne være uenig i. Jeg tror nok kanskje at filmens mest dramatiske øyeblikk burde vært at man gikk litt mer inn i de påståtte, i hvert fall, eh, misbruks eller voldshandlingene som skjedde i Jackson hjemmet. 

[Speaker 5]
Ja. 

[Kyrre]
Men når vi var kommet litt sånn godt over halvveis i filmen, så tenkte jeg, når skal vi få et ordentlig dramatisk og truende øyeblikk i filmen der vi føler at det er noe som står på spill. 

[Speaker 5]
Ja. 

[Kyrre]
At ikke bare får Michael realisere sine kreative impulser og drømmer, for det er ikke et kjempedramatisk punkt i seg selv. Men så blir han overtalt, eller i sin the good of his heart, til å være med sine brødre på det som viser seg å bli The Jacksons siste turné, live turné. 

[Speaker 5]
Straight on up.

[Kyrre]
Så blir han også med på en Pepsi commercial eller reklamefilm. Og da der skjer det jo noe som sikkert mange av lytterne kjenner godt til. Det, det blir en veldig dramatisk, selvfølgelig ikke planlagt, 

[Kyrre]
eh, et brannuhell på settet som skader Michael Jackson. Og dette og det, og dette finnes jo også liggende på YouTube, liksom The Real Footage fra når det skjedde. Og igjen øyeblikk som er fabelaktig visuelt gjenskapt ned til nesten minste detalj, ikke sant. Og 

[Kyrre]
der synes jeg at filmen løftet det storyplottet fra det jeg visste og det jeg hadde sett fra før, som var liksom en svært uheldig og kanskje farlig situasjon. Til å få med Michaels smerteskrik i det han oppdager at hodet hans brenner. Og han kommer på sykehuset, og de sier at dette her er third degrees degree burns og liksom den greia der. Du kan se liksom hvor skadet er. Legene sier at du kommer sannsynligvis aldri til å kunne få vanlig hår på det feltet igjen, noe som sikkert Michael jobbet veldig hardt for å unngå at verden skulle vite noe om. Han brukte jo mye parker gjennom resten av livet sitt, egentlig sant. Så det, det var det mest dramatiske øyeblikket i filmen for meg, og jeg synes at filmen burde hatt mange flere av de der. [gisper] Å nei, hva skjer nå øyeblikk, for det var vi for få av. 

[Sebastian]
Ja, for det som jeg satt veldig igjen med denne filmen etter at jeg tenkte når jeg gikk ut av filmen, var at åh, Michael hadde jo det så lett. Noe han egentlig ikke hadde. Men jeg følte at til en film som prøver å fortelle at ja, Michael hadde mye motgang, så var det overraskende lite motgang synes jeg. Og her synes jeg at den brannulykken er et ganske godt eksempel, fordi at det er jo en litt lengre sekvens i filmen hvor han ligger på sykehus og alt sånt der. Det er to ting der jeg skal si, fordi at en, han velger jo å vie alle-- mye av pengene han får skal gå til denne burn uniten som han da ligger på. Og da sier han jo noe sånn ja, “The world needs healing man and yeah, that's what I'm gonna do.” Og jeg sverger, jeg sank i setet mitt, for jeg forventet at han skulle si “I'm gonna heal the world”. Og da-- jeg er så glad for at filmen ikke gjorde det, fordi at da hadde jeg blitt, det synes jeg hadde vært så kleint. Og det er så bra at filmen slapp det, for det er jo tittelen på en av hans veldig kjente sanger, Heal the World. Så det, 

[Sebastian]
det er referanse til det. Men jeg synes også at det var også veldig over and done with. At han ligger på sykehuset en god stund. Han har fans utenfor som venter på ham, og så velger han å dra tilbake til, til å dra på tour med familien sin og alt det der, og opptre foran folk. Og etter det så virker det nesten som at filmen helt glemmer det, at dette her egentlig var til stor fare for, eh, hele karrieren hans som opptreden. Men det gjør-- etter at den delen av filmen er ferdig, så nevnes det jo ikke igjen i det hele tatt. 

[Kyrre]
Nei, og det som i hvert fall jeg vet som fan gjennom mange år er jo at det, den brannulykken på Pepsi reklamesettet, det var jo den som satte i gang hans forhold til smertestillende medikamenter, og som gradvis egentlig da egentlig, tror jeg, ble trappet opp og som var på et meget kritisk stadie mot slutten av livet hans. 

[Vilde Sofie]
Det var jo ikke nevnt. 

[Sebastian]
Nei, det ble ikke gjort noe med i det hele tatt. 

[Kyrre]
Men altså, du sa i stad, Sebastian, at du følte at filmen på mange måter føles rushet. Jeg tenker faktisk helt i motsatt retning. Jeg tenker at filmen er ikke rushet. Filmen var tenkt som en helt annen film, og er fullstendig kannibalisert. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Altså, den, den er bare, eh, ikke dead, men den er litt sånn skadet on the cutting room floor. Fordi at, altså filmen slutter jo med, eh, at man hopper egentlig omtrent fra thriller perioden og mye bra der. Og så den branngreia, og ikke minst 

[Kyrre]
det veldig ekte øyeblikket som også ligger på YouTube i original form, der Michael Jackson overrasker både sin far og sine brødre live på scena på siste konsert på The Victory Tour, der han har en sånn der instrumental background greier. Og så sier han bare “Listen up everybody, I wanna thank you for bla bla bla bla bla, and this is gonna be our final concert on our final tour.” Og du, og, og det, det kommer ikke så tydelig fram i de ekte videoklippene fra den gangen. Der, der ser du at brødrene egentlig skjønner ikke helt hva som foregår. Men i, i filmen så er det mer sånn at brødrene kikker på hverandre og tenker hva var det Michael sa til hele verden akkurat nå? Jo, han sa det verste som kunne skje oss. Han har nå publicly announced. Han skal aldri spille live sammen med oss igjen. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Og i filmen så er det jo sånn at med en gang den konserten er ferdig som siste konsert på Victory Tour, så møter han faren sin som er litt sånn der hva er det du har gjort nå, gutten min, eller sønn. 

[Kyrre]
Eh, og så er det på en måte hans revenge eller hans redemption. Og det er for så vidt et greit plot point, for det er ikke noe mer dramatikk i filmens story enn Michaels reise mot frihet fra farens veldig strenge hånd. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Og, og hvis det er sånn at det er timesvis med filmet materiale her som, som det antagelig er, og som sikkert skulle bringe storyen mot slutten av åttitallet over i nittitallet, der det kommer frem svært kritikkverdige forhold som skader karrieren hans og hans omdømme massevis. 

[Kyrre]
Så er mitt neste spørsmål, for det høres ut som vi er veldig enige i at denne filmen må på et eller annet vis ha en oppfølger fordi at den forteller på en måte bare halve livshistorien hans. 

[Vilde Sofie]
Ja. Den forteller mer om Jackson sin, Michael Jackson selv.

[Kyrre]
For eksempel. Men hvis det da skal komme en oppfølger, og all den tid vi vet at det ligger noen sånne juridiske begrensninger i hva de har lov til å ha med i en portrettering av hans liv, hvordan skal de løse det i en oppfølger? Hvis de for eksempel ikke får lov til å nevne ditt og datt knyttet til disse anklagene og rettsprosessene som var både på nittitallet og igjen over på 2000-tallet. Hva kan det løses, eller sitter vi egentlig å ønske oss en film som det strengt talt er juridisk umulig å få laget? 

[Sebastian]
Aha. 

[Kyrre]
For det er det jeg er redd for. At den den oppfølgeren vi ønsker oss, den er det ikke mulig å få lov til å lage. 

[Vilde Sofie]
Jeg tror de må egentlig bare snakke sammen alle sammen, fordi det er jo grunnen til at det er en non disclosure agreement er jo på grunn av familien selv, for de var jo med og var directors av filmen. Var det ikke det? 

[Kyrre]
Executive producers. 

[Vilde Sofie]
Ja, executive produsenter. Ja. Og det er jo sikkert dem som har vært med på å passe på at ikke absolutt alt skal bli sagt. 

[Kyrre]
Jeg tror nok den NDA en den ligger igjen fra den gangen i 1993. 

[Vilde Sofie]
Rettssak. 

[Kyrre]
Det ble ikke rettssak, vet du. For Michael, han ble vel gitt muligheten til å settle out of court. Altså gjøre bare en pengedeal med the accusers eller dem som anklaget han. Og han tenkte på det tidspunktet at dette her er så belastende for mitt omdømme og min sikkert min sjelefred og alt mulig, ikke sant? At jeg bare betale whatever it is for å slippe unna dette her. Men da var også en del av den dealen. Vi kan på en måte aldri snakke om det her igjen i en offentlig, i det offentlige rom. 

[Sebastian]
Ja, jeg 

[Sebastian]
jeg har jo det lille perspektivet at jeg er jo egentlig dritsur for at familien er såpass involvert som de er nå, for det gir jo, ehm, det gir jo mening at de er involvert. Så klart de skal være involvert. Men Jackson navnet, renommé, det er så svært. Og det er kjempemye penger lagt inn i det her, så de er jo. Jeg tror jo da at de så klart er helt, eh, de har ikke noe lyst til at Michael Michael skal bli svært da, på en måte at det de, at det egentlig skal kommenteres på. Fordi at det er jo, jeg tror jo da at Michael filmen er hovedsakelig lagd til Michaels fans, og de finnes det milliarder av. Det kan man jo ikke utelukke. 

[Sebastian]
Men da, nå, det er jo ikke så lenge siden Michael døde heller. Det han døde jo samme år som jeg og Vilde ble født. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Sebastian]
Det er sytten år det er snakk om her, og da har det kommet ut så mye. Og da, det med at denne filmen føles så forhastet, da virker det heller bare som om at ja, vi må få denne her ut for å kunne løfte Michael opp mer. Men det går jo ikke an å snakke om Michael uten å snakke om alt det juridiske og alt det som er et problem for filmen, og som da kanskje også er grunnene til at Janet Jackson ikke vil være med i produksjonen. Paris Jackson, Michael Jacksons datter, har sagt at det er flere direkte løgner i denne filmen om hennes egen far. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Sebastian]
Så da sier det jo liksom at du har flere deler av Jackson familien som har hatt større stemmerett eller vetorett for at denne filmen skal bli lagd. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Sebastian]
Og prøve å få den ut så fort som mulig egentlig, uten å egentlig. Som du sa, det sier litt hvis de ikke har gjort researchen sin nok på denne non disclosure agreementen, som er sentral. [ler] 

[Kyrre]
Ja, den er så til de grader sentral at det derfor ikke greier å forstå at når det ligger så mye penger på bordet når det skal lages denne filmen om denne artisten, så greier man å snuble i noe så stort som nettopp den elefanten du kalte det, ikke sant? Alle de mørke sidene til Michael Jackson. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Det er også en del andre ting som det bare på en måte glosses over. Altså på åttitallet når vi ser jo at Michael Jackson begynner å leke seg litt med å gjøre forvandlinger av utseendet sitt. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Vi får på en måte sånn subtle hints at dette her handler om vitiligo, som er en sykdom som slapper-- 

[Vilde Sofie]
Det ble ikke snakket om. 

[Kyrre]
Nei, men det ble nevnt, og vi så det noen ganger at når han tok av seg hansken. Så, så viste han at han hadde litt sånn ujevn hudfarge og sånt. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Og det er jo greit nok. 

[Kyrre]
Som en som var blodfan av Michael Jackson før vi visste noe om det, så var jo det noe som kom fram først på nittitallet, at han måtte endelig lette på sløret og sa at det er faktisk det som er. Jeg har aldri trodd på at det var hovedgrunnen til de vanvittige endringene av utseendet som han gjorde. 

[Vilde Sofie]
Mhm. 

[Kyrre]
Det er min oppfatning av det, og jeg tenker at det er egentlig uproblematisk. Så kan man alltids, jeg tror det er ganske bred enighet om at de endringer han gjorde, om det var nese eller hake eller hud eller hår eller hva det måtte være, så var de 

[Kyrre]
omtrent så drastiske som det går an for et menneske å gjøre og samtidig overleve. Altså, det gikk jo. 

[Vilde Sofie]
Det er sjukt å se sånn side by side comparison fra når han var eldst i The Jacksons, når han hadde ikke hadde gjort noe. Ikke- 

[Sebastian]
Yngst. 

[Vilde Sofie]
Ja, men på sitt eldste. I Jacksons. Ja. Ehm, før han fikk nose job da, til rett før han døde på en måte. Det er sjukt. Du, du kunne ikke ha vist det til en unge som ikke visste hvem Michael Jackson var, og de hadde sagt ja, det der er jo samme person. 

[Kyrre]
Men så mye som han styrer med utseendet sitt, så ble han jo også forfulgt av paparazzi og media på en måte som få andre artister ble, sant. Han ble kalt Wacko Jacko, som han også tok oppgjør med senere. Og, og det at han ble så lys i huden at han etter hvert var lysere enn en gjennomsnittlig hvit mann, kanskje også, sant. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
De tingene nevnes jo ikke. Så hele filmen bærer jo preg av at Michael Jackson Estate, altså hele denne gjengen med søsken og familiemedlemmer og og så videre. De har ønsket å ha en veldig sånn ønsketenkt fremstilling av Michael Jackson, som viser mye av det som var fantastisk.Og veldig lite av det som ikke var det. 

[Sebastian]
Ja, det det er jo et drømmebilde av Michael Jackson, han som vi så i traileren. Han blir jo fremstilt som et geni, 

[Speaker 6]
Ja. 

[Sebastian]
spesielt når det kommer til musikken. Og musikken hans er jo fantastisk. Det er jo helt genialt hvor bra den musikken er, men det er jo. Jeg synes det blir en veldig kontrast i at du har disse scenene hvor vi får se 

[Sebastian]
Michael og han. Det har jo blitt snakket mye om at han var veldig barnslig av seg 

[Speaker 6]
Ja. 

[Sebastian]
på en måte. Han var veldig glad i. Du har denne scenen hvor han kom hjem med twister brettet til brødrene som bare vil spille basketball 

[Kyrre]
eller ut på fest. 

[Sebastian]
Ja, eller ut på fest og alt sånn, mens han bare er hjemme og ser på Disney filmer med moren sin. 

[Speaker 6]
Eller spiller twister med apa si. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Bubbles. 

[Speaker 6]
Bubbles. 

[Sebastian]
Og det her har jeg jo en kjempe nitpick, for de viser et klipp fra Charlie Chaplins Modern Times 

[Speaker 6]
Ja. 

[Sebastian]
fra 1936, og 

[Sebastian]
der må jo moren gå litt tidlig da, og han sier "No, wait. This is the best part. You miss the ending." Men klippet de viser i filmen er jo fra starten av filmen. 

[Kyrre]
Ja, men det men. 

[Sebastian]
Det er så liten nitpick, men jeg. [latter] 

[Kyrre]
Akkurat det tviler jeg på at du representerer mange som fanger opp. 

[Sebastian]
Nope. 

[Kyrre]
Men det sier jo litt om din filminteresse. 

[Sebastian]
Ja, det. 

[Speaker 6]
Ekspertise. 

[Sebastian]
Bare et lite øyeblikk der. Men akkurat det elementet med Michaels barnslighet, det blir en så stor greie da, hvor du har Michael som sitter hjemme og spiller twister med Bubbles apa si, og så drar han på pitch meetings hvor han sånn okay, jeg vil bli superstjerne, det 

[Kyrre]
Ja. 

[Sebastian]
mye her. Jeg skal bli stor, og det er så-- det er et så stort kutt. Det er et sted, og det finnes ingen bro imellom det som blir godt nok diskutert eller representert i filmen. 

[Kyrre]
Ja, og i det møtet du nevner der så møter vi også en karakter som er med derfra og ut, nemlig 

[Speaker 6]
Advokaten. 

[Kyrre]
John Branca. 

[Sebastian]
Miles Teller. 

[Kyrre]
Og det er Miles Teller som spiller, ja. En en casting som jeg har lest og hørt litt på nett at den den funker kanskje ikke all verdens med sånn protese nese og 

[Sebastian]
Mmm. 

[Kyrre]
de greiene der, og at John Branca fremstilles som en slags sånn der savior of Michaels career. Og det er det veldig mange som vet at ikke var tilfellet da. 

[Speaker 6]
Ja. 

[Sebastian]
Ja, der også jeg-- 

[Sebastian]
det er nå når du sier det, at Miles Teller er med i filmen, så innser jeg åh ja, han var med i filmen også, for det er også en karakter som fort blir glemt av 

[Speaker 6]
Ja. 

[Sebastian]
og dukker opp og er litt sånn savior og hjelper dem å skille seg fra faren som manager og alt det der. 

[Kyrre]
Ja, den faksen ja. 

[Sebastian]
Ja, den faksen. Men også da så etter å ha vært med i noen få scener så er han ikke i filmen i det hele tatt. Han dukker kanskje opp i noen shots her og der, men han også er ikke en skikkelig karakter. Jeg tror det nevnes jo at han har representert blant annet eh. 

[Kyrre]
Bob Dylan. 

[Sebastian]
Bob Dylan og så et annet band som jeg nå får helt hjerne på med God only knows og alt det der. 

[Kyrre]
Ja, Beach Boys. 

[Sebastian]
Beach Boys. At det det blir litt sånn name dropping 

[Kyrre]
Mhm. 

[Sebastian]
at han er sånn ja, han er, han er kjempekjendis, han i Beach Boys og alt det der. Så det. 

[Kyrre]
Men noe av kritikken i hvor mye plass Miles Teller, Teller sin portrettering av John Branca er her er at du sa det jo i stad, Sebastian. Quincy Jones karakteren er relativt liten i filmen, 

[Sebastian]
Men John Branca. 

[Kyrre]
Mens John Branca virker som om han er litt større enn Quincy Jones, og der er det noe som skurrer litt. 

[Sebastian]
Ja, og jeg hadde jo ikke hørt om John Branca før jeg så filmen. 

[Speaker 6]
Nei, ikke jeg heller. 

[Sebastian]
Så det, men jeg hadde hørt om Quincy Jones. 

[Speaker 6]
Jeg hadde hørt at Michael Jackson hadde en advokat, men jeg hadde aldri klart å gjette at det var 

[Sebastian]
Miles Teller. [ler] 

[Speaker 6]
Ja. [ler] 

[Kyrre]
Men vi, nå har vi snakket om mye. Dette her ble veldig flott. Men hva er det vi tenker om filmen helhetlig? Og kanskje også hva tror vi kommer etter denne filmen her? Greier dem å lage noe mer med de juridiske begrensningene som visstnok er der? 

[Sebastian]
Altså. 

[Speaker 6]
Nei. 

[Sebastian]
Nei. [ler] Ja, jeg på slutten av filmen kommer jo den der his story continues greia på slutten der. Den tror jeg de har satt der for at de. 

[Speaker 6]
Det åpent slutt til slutt. 

[Sebastian]
Ja, de vil jo legge opp til at det kommer en film til. 

[Kyrre]
Mmm. 

[Sebastian]
Det jeg tror, de har skrevet his story continues så subtilt og så open ended at hvis det ikke kommer en film nummer to, 

[Speaker 6]
Så er det helt greit. 

[Sebastian]
så kan ja, så kan de unnskylde meg og si at ja, men det betyr jo at Michael Jackson kommer jo til å leve for evig fordi at hele verden vet om. 

[Speaker 6]
De teaser jo aldri at det skal komme en nummer to. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Jeg tenker akkurat det samme, at måten de formulerte den lille setningen på krever ikke at det må komme en film til, men den teaser at de sikkert ønsker 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
å lage en film til. Men det forutsetter en en åpning av disse juridiske begrensningene. Og her er jo, her er jo paradigmet da, tenker jeg. Hvis man vil ha 

[Kyrre]
Michael Jacksons musikk godkjent i bruk på den supre måten som den er i Michael, 

[Speaker 6]
Mmm. 

[Kyrre]
så må man ha The Michael Jackson Estate on board. 

[Speaker 6]
Ja. 

[Kyrre]
Og hvis man skal fortelle disse tingene som man egentlig har fått beskjed om at man ikke har lov til, 

[Sebastian]
Mhm. 

[Kyrre]
da må man regne med at The Michael Jackson Estate ikke er on board, og da kan man risikere at man ikke får lov til å bruke musikken på den måten som vi så her. Og det er jo et helt umulig valg. 

[Speaker 6]
Ja. 

[Kyrre]
Skal vi velge å lage en sequel der vi enten underplayer Michael Jacksons music catalog, 

[Speaker 6]
Mhm. 

[Kyrre]
som i seg selv er meget problematisk i en film av den typen her. 

[Speaker 6]
Ja. 

[Kyrre]
Eller skal man da finne en måte å, å fortsette historien, men allikevel unngå å prate konkret om eller fortelle konkret 

[Speaker 6]
Visse hendelser. 

[Kyrre]
om de hendelsene som 

[Speaker 6]
Ja. 

[Kyrre]
ikke er. 

[Sebastian]
Ja, for jeg føler liksom at den Michael er jo en del av mange biopics som følger en viss mal hvor det er vise hvordan ble de stor på sine høyeste øyeblikk, være en glorifisert spilliste.Og jeg når jeg så filmen. Jeg jeg klarte bare å tenke på en ting, og det var Bruce Springsteen filmen som kom for litt siden. Deliver me from nowhere, som gjør noe helt annerledes. Istedenfor å fokusere på den mest kjente låta, for meg i hvert fall var som ble vist i filmen var litt av Born to run, som også ble brukt mye i trailerne, men den spilles bare på starten i en stor konsertscene. Ellers så handler det om Springsteens depresjon og hvordan han lagde et av sine litt mer mindre album, og det syntes jeg var så forfriskende. For det er sånn istedenfor å bli presentert en musikalsk gud, så blir vi vist en faktisk musiker som sitter og jobber med musikken sin og lager den. Og det gjorde de vel også i en i en Beach Boys biopic hvor istedenfor å glorifisere alt og drysse det med glitter. 

[Kyrre]
Jeg har sett den filmen, jeg husker ikke hva heter, men den er bra, men den er også. Men jeg tenker at. 

[Sebastian]
Tan sporing. 

[Kyrre]
Neida, 

[Kyrre]
hvis man for eksempel det samme produsentene som laget Bohemian Rhapsody som laget dette her. 

[Sebastian]
Det er vel også derfor Mike Myers er med i filmen. [latter] 

[Kyrre]
Blant annet kanskje. Jeg husker ikke i farta. Han heter han der superkjente produsenten. Han er britisk, i hvert fall sett noen intervju med han og sånn. Men synes vi at Michael fungerer bedre eller dårligere enn filmen Bohemian Rhapsody? 

[Vilde Sofie]
Dårligere. 

[Sebastian]
Dårligere. 

[Vilde Sofie]
Bohemian Rhapsody. En fantastisk film. 

[Kyrre]
Helt enig. Og en av grunnene, og det er jo en smakssak. Noen vil si at Queens musikk er bedre enn Michael Jacksons musikk og så videre. Det det er for så vidt ikke så viktig å være enig om eller uenig om det. Men men, en ting som jeg synes Bohemian Rhapsody turte å gjøre mye mer. Det var jo å vise noe mer av Freddie Murcurys alvorlige utfordringer knyttet til både legning, sykdom og 

[Kyrre]
bruk av rusmidler. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Og og dette her burde jo vært flettet inn i Michael på et eller annet vis også. 

[Sebastian]
Det som jeg synes de fikk til så bra i Bohemian Rhapsody. Jeg er jo litt, jeg er litt mer ambivalent for Bohemian Rhapsody. Jeg synes den er bedre enn Michael, det synes jeg. Men en ting som Bohemian, den har mange problemer i seg selv. Det det er jo litt factual incorrect alt det der. Men det den gjør bedre med Michael er at fordi Bohemian Rhapsody handler ikke bare om Freddie Mercury også. Det er jo hovedsakelig Freddie Mercury, men så har du hele Queen bandet også, hvor du har tre fantastiske bandmembers som er fantastisk spilt og i den filmen og dynamikken mellom de, den er så fin. Du ser vennskapene og alt det der. Men i Michael så får du jo bare Michael Jackson alene, og da handler, og han blir jo vist som en slags lone wolf hvor folka han har rundt seg. Og det blir jo også fremstilt i en monolog av Joe Jackson hvor han sier "Vil du virkelig bare være omringet av folk som sier ja til deg?" Og det er jo akkurat det Michael har i denne filmen, så vi blir jo ikke vist noen skikkelige 

[Sebastian]
jordnære øyeblikk. Og det det får de til veldig bra i Bohemian Rhapsody. 

[Kyrre]
Enig. 

[Sebastian]
For der har han mange han kan spille på, mens her må bare Michael spille på seg selv. 

[Kyrre]
Og det er jo en missed opportunity fordi at i denne filmen her så er jo Michael Jackson del av Jacksons og The Jackson fives og søsknene sine, og det føles ut eller det føles ikke ut. Disse brødrene, de er jo complete extras, [stemmer som samtykker] altså de er bare statister. 

[Vilde Sofie]
De er jo ikke side characters engang. 

[Sebastian]
De har jo, de sier jo ingenting. 

[Vilde Sofie]
De sier jo nesten ingenting. 

[Kyrre]
Du vet nesten ikke hvem som er hvem, bortsett fra at du kanskje kjenner dem igjen på noen sånne iconic performances på på Ed Sullivan Show eller whatever. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Og fordi eldstebroren var veldig høy når Michael Jackson var veldig liten og ung. 

[Vilde Sofie]
Og han hadde på sånn veldig støgg blå. 

[Kyrre]
Dingle greier. [latter] Men det var jo, det var jo den tidas fashion. Men 

[Kyrre]
som 

[Kyrre]
the ultimate Michael Jackson musical biopic, så synes vi dessverre at denne filmen her feiler rimelig hardt. 

[Vilde Sofie]
Men det tror de også er på grunn av hvor mye de hypet den. 

[Sebastian]
Ja. 

[Vilde Sofie]
De drev jo liksom begynte å reklamere for den så tidlig, og så plutselig så var liksom de got our hopes up på en måte. Altså kødder, vi skal utsette den litt og så litt til. 

[Sebastian]
Jeg husker jo at jeg var i det miljøet når eller spesielt på TikTok, så jeg jo det at den ble reklamert som å være fire timer lang og skulle ta for seg hele livet hans. Hvor del en med en pause i midten, hvor del en handler om Jackson Five, og så handler resten. 

[Vilde Sofie]
Michael Jackson. 

[Sebastian]
Ja, liksom selve greia der og det, det hadde jeg likt å sett. Og det kommer fra en som elsker dritlange filmer. [latter] Favorittfilmen min er på fire timer, men det. 

[Kyrre]
Men okay. 

[Sebastian]
Det er så missed opportunity. 

[Kyrre]
Ja, det er virkelig det. Og det betyr kanskje at denne filmen her, den flyter på sin hype nå. 

[Kyrre]
Og så blir den i mye større grad enn det jeg tror The Michael Jackson Estate og produsentene og regissøren ønsker glemt. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Den vil ikke stå som the staple av Michael Jackson, sånn som den burde vært. For dette her er jo en karriere som få kan matche. Også med de kontroversene som overhodet ikke er touchet på i den filmen her. Altså på Rotten Tomatoes for eksempel, som da er verdens mest 

[Kyrre]
anerkjente nettsted for rating av filmer, både av filmkritikere og av publikummere. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Så fikk jo denne her en skandaløs start med tjuesju prosent, liksom på The Tomato Meter. Den har nå steget til først var den oppe i førti. Jeg har fulgt med litt daglig. Den var oppe i førti, og så har den falt ned igjen til trettiåtte. Mens det som heter Popcorn Meter, som er sånn hvem som helst kan logge seg inn og si jeg har sett filmen og dette er det jeg synes om den. Den er jo nittisju prosent. 

[Sebastian]
Å fy søren. 

[Kyrre]
Og da tenker jeg 

[Kyrre]
det er et bevis på at denne filmen her, den er en crowd pleaser for the fans. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Og den er opptatt av å være det.Og den er også opptatt av å verne om det The Michael Jackson Estate ønsker at Michael Jacksons legacy skal være. Men fordi den mangler den dybden som vi høres ut som vi i stor grad er enige om at dessverre Michael mangler, så er også alle kritikerne relativt enige om at dette er ikke noen superfilm. 

[Sebastian]
Ja, og det synes jeg var litt synd da, fordi jeg synes det er litt synd fordi at hoved-- hovedfokuset i filmen er jo dette stjerneskuddet Jaafar Jackson. Unnskyld meg, hvor- 

[Kyrre]
Det har vi kanskje sagt litt lite om. 

[Sebastian]
Ja, hvor kom denne karen fra? Det er jo så klart nepotisme i det her at han er jo medlem i Jackson-familien. 

[Vilde Sofie]
Men det som er så bra er at han faktisk er god i forhold til alle andre nede på berga. 

[Sebastian]
Kjempegod. Det, det er, det er helt fascinerende hvor god han er i denne filmen. Det er liksom-- og det når han spiller mot så anerkjente skuespillere som Nia Long og Colman Domingo, hvor de er nesten briljante underspilt spør du meg. Så har du Jaafar Jackson som gjør-- jobber beinhardt for å få til Michael Jackson. Det er bare så synd at han har et så dårlig manus å jobbe med. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Enig. 

[Vilde Sofie]
Helt enig. 

[Kyrre]
Men synes vi at Jaafar Jackson lykkes med å vise at han er en god skuespiller, eller at han er en god impersonator? 

[Sebastian]
Det er det jeg synes er så skummelt. 

[Vilde Sofie]
Det vet vi ikke. 

[Sebastian]
Det vet vi ikke ennå. [latter] Dette er hans første film. 

[Kyrre]
Det er det faktisk. Det sto jo det på åpningen. Introducing Jaafar Jackson. 

[Sebastian]
Og det, det er det jeg da sitter og tenker på er at han, der synes jeg at det er nesten en liten feil i karrieren hans, for han starter helt på topp. Han starter jo helt på topp med en så massiv rolle. 

[Vilde Sofie]
Han kan, det kan bli vanskelig for han å bli castet i andre ting fordi de tror at han kommer til å være Michael Jackson resten av livet på en måte. 

[Sebastian]
Plutselig så kan det vise seg at han faller så sterkt etter Michael fordi at vi, vi vet ikke om han klarer å spille noe annet egentlig, men jeg krysser fingrene. 

[Vilde Sofie]
Litt sånn som han som var Freddie Mercury i Bohemian Rhapsody. 

[Kyrre]
Ja. Når du så ham i andre ting. Ja. [lyd fra spill] Vi tar en kjapp timeout her nå for å putte litt underholdningsverdien i dette. Nå har vi akkurat passert en time med podcast recording. [lyd fra spill] Bra jobba dere! Spørsmål: Hva er deres personlige Michael Jackson låt favoritt? Hvis dere må velge bare en låt. Og dette her er jo at mens dere tenker, så er dette her et litt interessant spørsmål for en førtiseks år gammel musiker å snakke med to seksten, søtten årige musikere som- 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Har liksom, som ble født, som ble nevnt i stad, født det samme året som Michael Jackson døde. Sebastian, du levde i noen få måneder før han døde. Vilde Sofie, du ble født noen måneder etter han døde. 

[Sebastian]
Jeg husker det godt. Husker det så godt. [latter] Jeg var der. Jeg var der da han døde. [latter] Jeg sier det folkens. 

[Kyrre]
Okei, let's hear it. Hva er favorittlåta? Hvis dere må velge en som er bedre enn alle andre. 

[Sebastian]
Du først Vilde. 

[Vilde Sofie]
Eh, Liberian Girl. 

[Sebastian]
Ah. Wow. 

[Kyrre]
Den kom litt fra left side. Ja, okay. Hvilket album er den på? 

[Vilde Sofie]
Vet ikke. Jeg bare vet at den er sjukt banger og at du pappa viste meg den når jeg var veldig liten, og den husker jeg veldig godt. 

[Kyrre]
Mm. Musikkvideoen er sjokkfull av det som var de største Hollywood stjernene på det tidspunktet. Og helt på slutten så ruller Michael Jackson fram på en sånn stor kamerarig og sier noe sånt som “I fooled you all”. Og alle bare sånn [hiner] Michael, du er så morsom. Vi visste ikke at vi ble filmet. [latter] Ja, okay. Liberian Girl, den var uventet. 

[Sebastian]
Ja, nå kommer jeg til å være så normie og si Billie Jean. 

[Kyrre]
Mm. Ja, det er litt normie. 

[Sebastian]
Det er veldig normie, eller for den føler jeg alltid sitter. Det var enten det eller Beat It. 

[Kyrre]
Ja, som kom ut på samme album, og som for så vidt har noen likhetstrekk i litt sånn 

[Kyrre]
både tempo og stil og litt sånt. 

[Vilde Sofie]
Jeg vil også sagt at She's Out of My Life er også en av mine favoritter. 

[Kyrre]
Og det griner du av. 

[Sebastian]
Her har vi jo en skikkelig Michael Jackson effecional. 

[Vilde Sofie]
Ja, jeg kan nesten alle. Det er faktisk helt sykt. 

[Kyrre]
Ja. 

[Sebastian]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Jeg elsker Michael Jackson. 

[Sebastian]
Du da, Shirin? 

[Kyrre]
Ja, ikke sant. Hvilken låt? [latter] 

[Sebastian]
Altså bare, ja du for det jeg kan si om Billie Jean er jo det at, eh, jeg liker jo veldig, jeg liker jo de fast paced låtene hans. Så klart, de er jo danseverdig, men Billie Jean, den er bare sånn, den er rett tempo. Den er egentlig veldig nedpå. 

[Vilde Sofie]
Sjukt feelgood. 

[Sebastian]
Den er, ja feelgood og feelgood, men den er jo også litt, litt mørkere i tematikken om det å ha en [trall] ja, akkurat den beaten. 

[Kyrre]
Ja, ikke sant. Du blir to-- Du blir akkurat bare sittende der. Du er jo trommeslager, Sebastian. To takter med straight eight beat. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Som allikevel gjør at i hvert fall nå, alle som hører de to taktene skjønner at det er den låta som kommer. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Før det har skjedd noe annet enn trommesett. 

[Sebastian]
Det, det er helt fascinerende. Og det, den er dritkjedelig å spille på trommer, trust me, jeg har prøvd. 

[Kyrre]
Ja, det har du nok. 

[Sebastian]
Den er veldig kjedelig, men det er bare noe med den feelingen i Billie Jean at alt er så perfekt plassert der det skal være. Pluss når du har Michaels dansing på toppen av det hele. [latter] Moonwalken ble skapt. 

[Kyrre]
Det glemte vi jo å nevne. Ja, jeg kan nå først bare si hva favorittlåta mi blir. Det er skikkelig deep cut da, men det er en låt han gjør sammen med Stevie Wonder på Bad albumet som heter Just Good Friends. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Og den er så herlig funky pop allikevel. Med akkurat nok av det her åttitalls soundet stemplet i seg. Men okay, da har vi hørt favorittlåtene. [latter] Men, ehm, vi nevnte jo ikke gjenskapingen av Motown 25, var det det? 

[Sebastian]
Ja, det var det. 

[Kyrre]
25. Ja, den eller 40. Altså den jubileums TV sendingen der han debuterer moonwalken for første gang. 

[Vilde Sofie]
Når i, i satt opp i stolen og var helt sånn. Wow! 

[Kyrre]
Ståpels øyeblikk. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Det er bare sånn. 

[Vilde Sofie]
Hundre prosent. 

[Kyrre]
Og så, og så har vi jo sett at dette her var jo sendt på TV og filmet profesjonelt i 1984, 83 der omkring sant. 

[Sebastian]
Ja, 83 tror jeg. 

[Kyrre]
Men fordi Antoine Fuqua tror jeg delvis startet som musikkvideo regissør, så har han en forståelse av at her må vi ikke bare gjenskape settet med sånn cirka akkurat de samme menneskene og antrekkene og scenografien på scena og lighting og alt.Men det blir lagt til flere kameravinkler som aldri har vært sett før, men som allikevel føles ut som they were always there. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Sebastian]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Det er bare at det er make up artist. 

[Kyrre]
Ikke sant. Og alt er liksom i super sharp 4K, og det er sikkert filmet i 8K sånn at når dere er femti og jeg er hundre, så går det liksom an for oss å se det på the big screen fremdeles. 

[Vilde Sofie]
Mm. 

[Kyrre]
Og nå tenker jeg at vi skal gå litt inn for landing i denne podkasten her nå, men jeg tenker at er det en ting denne filmen lykkes ekstremt med, eller to da. Det ene har jo du kanskje sagt mest Vilde Sofie, men det er at den er visually stunning. 

[Sebastian]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Særlig alle musical numbers i denne her er prestige. 

[Sebastian]
Der vil jeg også legge til at lyden i denne filmen er underdiskutert. 

[Kyrre]
Ja. 

[Sebastian]
For jeg så den jo i på Odeon i Ålesund i en Dolby Surround sound kinosal. 

[Sebastian]
Det er flere øyeblikk i den filmen her hvor du føler jo at du er på konsert fordi konsertlyden er øredøvende. Du, det, du føler deg plassert i mengden i en Michael Jackson konsert, og det er helt vilt. 

[Sebastian]
[ler] Bare en liten kommentar er at publikumene på de konsertshotse av publikum ser ikke ut som at de er fra åttitallet. Det ser ut som statister de har fått inn fra, så da. 

[Kyrre]
De har ikke tatt nok hensyn til at folk hadde på seg andre klær, hadde different hairstyles, alt det der. 

[Sebastian]
Egentlig ikke, de så ut som de kom fra 2025. 

[Vilde Sofie]
Ja, det var også et droneshot over publikummet som gikk inn på scenen, og da var det skikkelig fake. Du kunne, du kunne se at ikke alle de folka der var ekte liksom. 

[Sebastian]
Men til filmens forsvar for det, så er akkurat disse konsertscenene og musikkscenene, de er så bra skapt. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Sebastian]
Det er liksom du sitter jo og hopper i setet av glede over hvor bra de er lagd. Så er det jo, og det jeg følte jeg veldig på i de scenene er at når du går fra musikkscenene til dialogscenene mellom skuespillerne, åh, det er et så stort fall. Fordi jeg synes dialogen er kjedelig, og. 

[Kyrre]
Ja, og den har veldig få plot points. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
It doesn't move the story forward. 

[Sebastian]
Så det. 

[Kyrre]
Så det er bare. 

[Sebastian]
Det er en spilleliste på film med fantastiske filma konserter og musikkscener. 

[Kyrre]
Så, så vi er enige om at filmen er dødsbra på egentlig alle musikalske innslag. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Gjenskaping av disse mange ikoniske øyeblikkene. Det andre som du Vilde Sofie kanskje er spesielt fan av, det er jo Jaafar Jacksons personifisering av Michael. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Som sannsynligvis ikke kunne vært løst bedre av noe annet menneske. 

[Vilde Sofie]
Mm. 

[Kyrre]
Så de to tinga er kjempebra. 

[Vilde Sofie]
Oh yeah. 

[Kyrre]
Men så faller filmen veldig igjennom på alt det den ikke tør eller ikke har lov til å ha med i historien sin. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Sebastian]
Mm. 

[Kyrre]
Og det er svært problematisk. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Sebastian]
Mm. 

[Kyrre]
Og vi må jo da veie disse tingene opp mot hverandre. Mm. 

[Sebastian]
Mm. 

[Kyrre]
Og nå er det jo sånn at dette her er filmpodden, og jeg skal gi denne her en stjernerating fra en til ti. Men jeg vil gjerne høre hvordan dere vil rate den. Og så er det spennende å høre om min rating er i nærheten eller ikke. Så da kan vi jo starte med det Vilde Sofie for eksempel, hvis du skal lande. 

[Vilde Sofie]
Ehm, for jeg er skikkelig glad i hvordan det scenisk var, 

[Vilde Sofie]
eh, og hvordan i hvert fall alle sangene og sånn var perfektert hundre prosent. Ehm, så jeg ligger på en sånn solid sjue. 

[Sebastian]
Oi. 

[Vilde Sofie]
Fordi jeg tror, er, er det høyt? 

[Sebastian]
Jeg synes det er høyt, men. 

[Vilde Sofie]
Du synes det er høyt, ja. 

[Sebastian]
Jeg skal ikke påvirke. 

[Vilde Sofie]
Ja, nei, fordi jeg ville sagt sjue, fordi jeg tror det sceniske er veldig viktig. Ehm, men det er jo så klart ikke en ti på grunn av manuset. Det var jo ikke akkurat sånn sjukt bra, men 

[Vilde Sofie]
Jaafar Jackson gjorde alt. 

[Kyrre]
Mm. 

[Vilde Sofie]
Eh, det er et stort pluss. 

[Kyrre]
Du hadde blitt med Jaafar på date? 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Okey. 

[Vilde Sofie]
Jeg vet ikke om jeg har lyst til å være sammen med han eller være han. 

[Sebastian]
Ja, han er så bra. 

[Vilde Sofie]
Faktisk. 

[Kyrre]
Ikke sant. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Så en sjuer fra deg, Vilde Sofie. Hva tenker du, Sebastian? 

[Sebastian]
Jeg legger inn noen kommaer her, hvis det er lov. Eh, 

[Sebastian]
jeg ligger på en fire komma fem av ti. 

[Vilde Sofie]
Ooo. 

[Kyrre]
Oi. 

[Sebastian]
Det er veldig lavt. Eh, det betyr ikke at jeg ikke hadde det gøy i filmen, for den var veldig morsom å se. De, som vi har etablert sånn musikken og det sceniske og lyden spesielt går jeg for da, og skuespillet er relativt bra. Det, eller det er 

[Sebastian]
lettere sagt fantastisk. 

[Sebastian]
Men å, den faller så sjukt fordi at du går jo ikke ut egentlig og føler at du har lært noe nytt om Michael Jackson. Eller, og det, 

[Sebastian]
eh, og det du allerede visste var, er mest sannsynlig ikke med i filmen, så du blir jo, 

[Sebastian]
du blir presentert et så glorifisert bilde av Michael Jackson som sier at han er et, han var et geni og kunne ikke gjøre noe galt, som vi nå vet er en veldig problematisk blikk å ha på Michael Jackson. Så 

[Sebastian]
manusmessig er den kjedelig synes jeg. Det er ingen dramatisk kurve synes jeg, og den lille kurven som finnes er over and done with så fort. 

[Kyrre]
Ja. 

[Sebastian]
Nei, det blir en fire komma fem. 

[Kyrre]
Fire komma fem. Her er vi på desimaler altså Bredin. 

[Sebastian]
Mm. 

[Kyrre]
Ehm, ja, respekterer begge deres tanker rundt det her. Ehm, da skal jeg prøve å lande. Ehm, 

[Kyrre]
jeg, jeg tenker at, eh, den visuelle realiseringen av denne filmen er 

[Kyrre]
kjempesterk, men den er også i tillegg til Jaafar Jackson, så er den de to tingene denne filmen egentlig har å fare med. Eh, og det betyr at den faller brutalt igjennom på manus. 

[Kyrre]
Eh, en som egentlig har, skal nesten kunne si har studert Michael Jackson, eh, sånn av og på, på alle mulige måter siden, siden jeg var barn selv.Så er det utrolig mangelfullt det som fortelles, og jeg er kjempe, egentlig både bekymret og nervøs for hvorvidt dette produksjonsselskapet og The Michael Jackson Estate i det hele tatt greier å fullføre denne storytellingen, eller om det blir en sånn der amputert kannibalisert 

[Kyrre]
variant av en film som føles ut som den er visuelt fantastisk, men ekstremt mangelfull på alt det andre. Så min vurdering, og da bruker jeg å si [lyd fra trommer] trommevirvel. [trommer] Jeg gir denne filmen seks av ti stjerner, og grunnen til at den ikke faller like lavt som din Sebastian, er rett og slett fordi jeg synes den er så ekstremt sterk på det den er god på. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
At jeg greier ikke å, å pull, liksom dra den lengre ned enn det, men nesten så jeg har lyst til å si at jeg synes det er viktig å nevne at selv om vi ser de problematiske sidene ved filmen, så høres det ut som vi er enige om at we had a good time. 

[Sebastian]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Oh yeah. 

[Sebastian]
Åh den, den var så søt. 

[Vilde Sofie]
Verdt pengene. Verdt all det popcornet. Det-- 

[Sebastian]
Jeg trodde den skulle være det. 

[Kyrre]
Jeg måtte hjelpe deg å spise opp. 

[Vilde Sofie]
Ja, du måtte. Øyne, øynene mine var jo låst til skjermen uansett. 

[Sebastian]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Det har jo litt å si. 

[Kyrre]
Ja. Så om, om manuset da hadde sine åpenbart svake områder og var gjentagende til det kedsommelige på enkelte plot points og sånt, så, så satt jeg der også og tenkte at, eller jeg kikket ikke på klokka, for å si det sånn. 

[Sebastian]
Ja. 

[Kyrre]
Jeg lurte ikke på er det ferdig snart eller noe sånt. Jeg, jeg koset meg veldig, men gikk allikevel ut av kinosalen med veldig blandede følelser da. 

[Sebastian]
Mm. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Og så kan man jo spørre seg selv de som ikke er die hard Michael Jackson fans da, som mange sikkert ikke er, i hvert fall fra i, i dokkers aldersgruppe og så videre, som ikke egentlig vet så mye annet enn at Michael Jackson hadde noen liksom noen hits på i gamle dager. Som kidsa gjerne sier sant. Ehm, kanskje ikke har den samme kjennskapen til alt det som ikke ble inkludert i denne filmen. 

[Vilde Sofie]
Mm. 

[Kyrre]
Så-- 

[Sebastian]
De kommer ikke til å lære mye nytt egentlig. 

[Kyrre]
Nei, det kom, fremkom, kom ingenting nytt i denne filmen. 

[Sebastian]
Nei. 

[Kyrre]
Sånn at alle dem som er die hard fans og som vet mye om Michael Jackson og har hørt det meste av musikken kanskje og sånt, for det tror jeg gjelder mange som er fan da. Ehm, dem tenkte sikkert bare at dette her var bare en litt sånn kjedelig 

[Kyrre]
rehashing of events. 

[Sebastian]
Mm. 

[Kyrre]
Og det, 

[Kyrre]
ja, nei det, det er skuffende. Så jeg prøver å fokusere mest mulig på at det var en, det var en veldig sånn popcorn opplevelse med fantastisk musikk selvfølgelig. Altså artisten er jo ikonisk. Mannen er jo både ikonisk og mye kontroverser knyttet til, ikke sant. Og det er det nok veldig også delte meninger rundt. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Så. Nei, men da er vi ved veis ende i denne ekstra lange episoden som tar for seg Michael. 

[Sebastian]
Mm. 

[Kyrre]
Skal vi, skal vi tørre å si at vi, til tross for at vi har litt delte meninger om det, så er dette her en film som vi anbefaler folk å gå og kose seg med, eller? 

[Sebastian]
Ja, hvis du, 

[Sebastian]
hvis du bare vil gå og kose deg med Michael Jackson musikk på i 4K som du sier, så er det jo helt alright. Men ikke, ikke forvent at det er noe stort og briljant expose eller lære noe nytt om Michael Jackson, for det er det ikke. 

[Kyrre]
Nei. 

[Vilde Sofie]
Nei. 

[Kyrre]
Enig, det er ikke det. 

[Sebastian]
Gå for å ha det gøy. 

[Vilde Sofie]
Ja. 

[Kyrre]
Ja. 

[Vilde Sofie]
Enig. 

[Kyrre]
Og med det så vil jeg takke Sebastian Bredin og Vilde Sofie McNiel Sæther for å bruke over en time av sin precious time. Du har hørt en episode av Filmpodden, podkastserien som tar for seg film på kino og film og TV-serier på strømmetjenester. Hvis du liker det du hører, så har du sannsynligvis allerede snublet inn på en podkastplattform der du kanskje hører på andre podkaster enn denne. Trykk gjerne på pluss ikonet eller skriv en anmeldelse eller del denne episoden. Kanskje kjenner noen av dere enten Sebastian Bredin eller Vilde Sofie McNiel Sæther og tenker at det i seg selv er jo en grunn til at denne her bør bli en viral thing på TikTok, Snap stories, you name it. 

[Vilde Sofie]
Oh yeah. 

[Kyrre]
For det vil få flere til å få ørene opp for nettopp Filmpodden. Takk for at du lyttet til episoden i dag. Vi høres! 

* outro / vignett *