Drit i disse!

Vi ser så mye film og serier, at nå er det på tide med en episode hvor vi snakker om det som ikke holder mål. I denne episoden presenterer vi en skikkelig "shit-list" som guider dere trygt bort fra noe av det svakere innholdet vi har sett på kino og strømmetjenester våren 2026.

Transcript

*intro / vignett*

God dag alle sammen! Velkommen til en ny episode av Filmpodden. Podcastserien som tar for seg film på kino og film og TV serier på strømmetjenester. Mitt navn er Kyrre Bjørdal Sæther, artist, musiker, pedagog og lidenskapelig opptatt av film og TV gjennom hele livet, og som kanskje har gitt denne episoden en litt drøy tittel. Kanskje det ble litt sånn clickbait vibe på dette her, men jeg har kalt episoden "Drit i disse". Vi skal rett og slett lage en episode nå som er litt annerledes enn å ta for seg en strømmeserie, strømmefilm eller kinofilm. Vi skal lage en sånn shitlist episode, fordi når vi ser såpass mye innhold både på kino og i hjemmekinoen vår, som vi gjør i hvert fall, og sikkert også mange av dere gjør. Det er en viktig del av hverdagen til mange av oss å innta underholdning på denne måten. Så vil det jo ikke bare være det som fungerer godt, men det vil også være innslag av ting som fungerer dårlig eller svært dårlig, eller som bare ikke lever opp til forventningene våre. Så det kan det også være flere grunner til. Så dagens episode, drit i disse, det er da en topp fem. Eller kanskje det blir rett og slett en bunn fem av det vi i Filmpodden har sett i senere tid, siste par månedene, som absolutt ikke fortjener sin egen episode med ros, men som fortjener å bli nevnt i en slik liste. Kanskje kan denne listen rett og slett være med på å gjøre noen av dere så eller opplyste at dere styrer unna en, en del innhold. 

Vi skal starte med den som er minst dritt av disse filmene og seriene på 
drit i disse lista [ler] og den, den minst dritt av dem, det er en serie som man kan se på Prime som heter The Madison, og her er det blant annet Michelle Pfeiffer og Kurt Russell som begge er etter hvert godt voksne Hollywoodstjerner. Kan man jo helt klart hevde at Hollywoodstjernene deres har falmet en god del, og det er kanskje ikke så unaturlig når man er både vel seksti og søtti pluss som disse er. Men serien Madison, den handler da om karakterene spilt av Michelle Pfeiffer og Kurt Russell, som er et ektepar som, som har holdt sammen i mange år. De har familie og barn, og de er åpenbart svært forskjellige, men samtidig veldig, veldig glad i hverandre. Og så er da Michelle Pfeiffer sin karakter veldig sånn New York by dame med viktig jobb og karriere og så videre. Og det er vel for så vidt også Kurt Russells karakter, men han har hele tiden vært veldig opptatt av å dyrke sin interesse for natur. Her er det både laksefiske og bare det å være litt nærere naturen enn livet i storbyen tilbyr dem. Så han har vel sannsynligvis valgt å dra ut av storbyen og være litt i sitt favorittelement nært naturen, ganske hyppig og kanskje i økende grad etter hvert som deres samliv har spilt ut da. Eh, men det som gjør på en måte hele problemstillingen i denne serien at, at den dukker opp, det er at på et tidspunkt tidlig i seriens forløp så er Kurt Russells karakter med broren sin ute på denne flotte prærien nesten der de har landsted eller hytte. Og så flyr dem sånn mini fly, eh, og så går det flyet i bakken og Kurt Russells karakter mister livet. Og da snur jo det hele familiedynamikken på hodet. Michelle Pfieffers karakter går jo både i sjokk og i sorg, naturlig nok. Og det gjør også barna deres og, og barnebarna også. Og Michelle Pfeiffer bestemmer at den beste måten å på en måte hedre sin plutselig avdøde ektemanns minne, det er å ta med seg alle barna og barnebarna ut til det landstedet som hun da har vært alt for lite i, og som Kurt Russells karakter var veldig opptatt av. Der skal de på en måte være da, om det er ei uke eller to, og liksom ta inn hva var det som gjorde dette så spesielt for hennes døde ektemann, faren til barna og bestefaren til barnebarna? Egentlig en veldig sånn koselig scenario for ja, veldig sånn sentimental i storyline sin. Og jeg liker veldig godt egentlig castet i denne serien her. Siden dette her er en sånn listepod og ikke en episode som skal bare handle om denne ene filmen eller serien, så skal jeg ikke gå inn på liksom fullCast analyse. Men Michelle Pfeiffer gjør denne rollen veldig fint. Vi ser hun både sårbar og morsom og sint, eh, og alle de følelsene som sikkert kan dukke opp når man ganske plutselig og uventet mister livsledsageren sin. Eh, og likeledes da disse skuespillerne som spiller både barn og barnebarn. 

Ehm, men så kan dere jo da spørre hvorfor i alle dager er denne serien, som da heter The Madison og som begynte å strømme veldig slutten av mars på strømmetjenestene. Hvorfor er denne nummer fem på denne shitlisten? Jo, det er rett og slett fordi at selv om det er mye som er bra her, ehm, så er det også slik at serien, ehm, den har, den har, skal vi se hvor mange episoder hva den hadde. 

Den har seks episoder vel. Ehm, så det er en sånn type miniserie. Og jeg kan også se at den er fornyet for en ny sesong, og jeg kommer sikkert til å se den fordi at jeg, jeg likte den for så vidt, men den ble allikevel den femte mest shitty opplevelsen på strømmetjenester eller kino. Eh, og det som ikke funker her da, det er at storyen har ikke nok bevegelse eller momentum. Det, det er litt for stillestående og dynamikken mellom enkelte av karakterene da disse familiemedlemmene som reiser ut hit blir litt for slapp i fisken, og vi, eh, vi, vi får ikke nok forklaring og forståelse på alt. Og så kan det godt hende at noen av dere er uenig i det som kanskje har sett det, eller begynt å se det, eller har lyst til å se det. Og jeg hører gjerne fra dere hvis dere er sterkt uenig i om The Madison er blant det beste eller ikke av innhold som er produsert i senere tid. Men, eh, da er altså nummer fem på denne lista, det er The Madison. 

Så skal vi over på fjerdeplassen. 

Fjerdeplassen, der føler jeg at det går et, et skille. Femteplassen er for så vidt ikke dritt, men den er den femte dårligste seeropplevelsen jeg har hatt blant mye. Men den fjerde, der begynner vi å falle over i at ting blir skikkelig dritt. Eh, dette er en film som, som egentlig har mer enn nok å fare med når det gjelder både casting og, eh, for så vidt regissør også. Filmen vi snakker om på fjerdeplassen heter Send Help og gikk på kino tidligere i vinter og er nå på strømmetjeneste, antakelig Prime eller Disney. For her er det faktisk Rachel McAdams som er liksom stjerna, og ho, ho er fan av-- ho har karisma og er en flink skuespiller, og ho har spilt mye spennende også. Hun spilte i True Detective. Hun spilte i Doctor Strange. Hun har spilt i Eurovision Song Contest: The Story of Fire and Saga with, with er det så engelsk er, med Will Ferrell. Hun har spilt i ja, State of Play, Wedding Crashers, The Notebook, Mean Girls. Kanskje det er liksom The Notebook og Mean Girls, begge fra 2004, som er liksom benchmarken. Jeg husker også fra en veldig kul, litt sånn grøsser slasher thriller som heter Red Eye fra 2005. Den husker jeg så mens jeg enda bodde i England på kino der, som vi likte. Men poenget er uansett Rachel McAdams. Hun er flink, så det er ikke, ikke mangel på talent eller evner hos ho som feller min dom som blir såpass tung på denne filmen her. Jeg ser at jeg på et tidspunkt tenkte at jeg skulle lage en egen Filmpodden episode om denne filmen, men når den viste seg å være så veldig dårlig, så tenkte jeg at den får heller bare inngå i en sånn shitlist drit i disse episoder som vi nå er inne i. For jeg ser at jeg har gitt den tre av ti stjerner. Det er jo selveste Sam Raimi som er regissøren her. Og for dem som ikke kobler det navnet, så er det jo han som på en måte ga hele ja den tidlige pre Marvel Universe-eraen eller perioden liv, nemlig med å regissere de tre første Spiderman filmene med Tobey Maguire. Da snakker vi vel totusen og en, totusen og tre, totusen og fem-ish på de tre, ikke sant? Og han har jo gjort seg bemerket, ehm, på det. Han er kanskje ikke kjempekjent for veldig mange andre filmer enn de tre Spiderman filmene. Den tredje i rekka var jo en litt sånn face plant sammenlignet med Spiderman fra totusen og to ser jeg, og Spiderman to, som av mange regnes som en av de beste oppfølgerfilmene i en spider-- nei i en superhero franchise ever. 

Ehm, men det-- denne filmen blir altså ikke god selv om man har kombinasjonen Rachel McAdams og Sam Raimi, eh, som er egentlig nesten forventet. Så det er mulig at det også løftet forventningene til dette her da. Men problemet er at Rachel McAdams sin rolle, sin karakter er så veldig lite troverdig. For her møter vi en dame som jobber hardt for et selskap, jeg tror det er innen finans. Eh, hun er kanskje ikke den mest attraktive sånn i sitt ytre, men hun har masse andre kvaliteter som firmaet hun jobber for drar nytte av, og hun prøver veldig å få til en forfremmelse, ehm, i jobben sin. Og såer det en del ting som gjør at ledelsen i dette firmaet ikke ser på henne som en verdig kandidat, og det blir stadig utsatt. Og så blir hun veldig, ja bitter og synes vel at det hele er fryktelig urettferdig. Og det synes jo vi som seere også, så vi så langt så henger vi med. 

Men så ender hun opp da med å skulle være med på en eller annen sånn smøretur der sjefen og hans kompiser eller kollegaer skal av gårde på et eller annet hyggelig, og hun blir med på det. Og de er skikkelig ufine mot henne, så filmens plott legger veldig opp til at vi skal egentlig hate ganske hardt på eh, den mannlige motspilleren her, spilt av Dylan O'Brien, som for så vidt for meg ikke er noe sånn veldig kjent navn. Men så, så styrter dette flyet som de er i ned på en øde øy. Veldig klisjé det da. Ehm, hun kommer helskinnet fra det, mens noen av de andre passasjerene, altså kameratene til sjefen og sånn, dem dør av på ulikt vis, noe mer dramatisk enn andre. Ehm, og denne sjefen da, som egentlig da sa tydelig ganske kort tid før den reisen var at hun var ikke egnet til å bli forfremmet i, i firmaet slik som hun var forespeilet. Ehm, han skader foten sin ganske kraftig, sånn at når de lander på denne øyen eller krasjlander da, så finner dem hverandre. 

Eh, så er han egentlig ganske immobil fordi at han har den skaden i ankelen tror jeg det, og hun må egentlig da ta vare på han. Så maktforholdet da som tidligere var han er rik og mektig og hun er hans ansatte, det er da snudd på hodet til å være hvis ikke hun gir han mat og drikke og andre ting som trengs når man er over tid på en øde øy, så vil han sannsynligvis dø. Ehm, og dette blir en sånn maktkamp litt sånn fram og tilbake der det tar litt tid før sjefen greier å akseptere på en måte at dette maktforholdet er snudd opp ned. Ja, og så utspiller det seg et litt sånn teit drama mellom dem som jeg ikke helt greier å kjøpe, for det blir så karikert da. Hun går for eksempel da fra å være en litt sånn nerdy, relativt uattraktiv office rat i første akt, og til å gradvis liksom finne seg selv ute på denne øde øyen og bli litt sånn der Rambo eller litt sånn veldig sterk kvinne som også bare gradvis går fra ikke så pen til superpen, eh, samtidig som hun får mer og mer makt over situasjonen til sjefen. Eh, og så prøver dem jo faktisk da etter hvert å ta liv av hverandre og lyve til hverandre om forskjellige ting og, eh, det er jo et search party som er ute og liksom prøver å finne særlig han sjefen da, siden han er litt sånn rik og mektig og viktig og sånn, i motsetning til hun som sikkert har ingen som leter etter seg. Og så oppstår det en del drama rundt det der, og det er jo for så vidt et greit premiss for filmen. Men problemet mitt her, og som gjør at ratingen blir så lav, det er at til tross for Rachel McAdams fantastiske karisma og skuespillertalent og så videre, så, så satt jeg faktisk og tenkte når jeg så denne filmen her at hvorfor i alle dager har Rachel McAdams signed up for this? For eh, jeg kjøper ikke premisset, og det blir så crazy. Man kan for så vidt se det allerede på posteren og på traileren og sånt, men jeg tenkte Rachel McAdams fortjener en sjanse her, men dette funker for meg kjempedårlig. Nå husker jeg faktisk ikke helt hvordan filmen slutter, og det hadde jeg vel uansett ikke tenkt å si her. Men denne filmen, Send Help, som da strømmes på Prime Video, ehm, er nummer fire på lista over drit i disse. Mange av dere blir jo sikkert bare ekstra nysgjerrig når jeg er så kategorisk negativ til disse fem på drit i lista mi. Eh, så hvis dere enten har sett den eller har tenkt til å se den fordi dere vil utforme, utfordre mitt ståsted eh, på denne filmen, så for all del, jeg vil veldig gjerne høre fra dere hvis dere er uenig eller enig i min vurdering av Send Help som en skikkelig drittfilm. 

Det var altså nummer fire. Nummer tre på denne lista er noe som jeg egentlig var veldig, veldig glad i. Og vi snakker her om en strømmeserie med Billy Bob Thornton blant annet. Eh, for så vidt Ali, Ali Larter, Demi Moore er også med, så castet er bra. Fil-- serien som går på Prime, den heter Landman, og nå snakker ikke jeg om sesong en fordi sesong en synes jeg var utmerket. Det var et fint premiss for en serie. Det handler om eh, hardtarbeidende West Texas olje, både ansatte i oljebransjen og de som på en måte administrerer og, ja, kanskje er de som tjener pengene sine på å få lisenser på det å hente ut olje fra ulike steder i Texas i USA. Så her får vi også et lite innblikk i kanskje litt sånn stereotyp Texas, litt sånn redneck aktig kultur i USA. Egentlig så kan man vel nesten si at det er litt sånn Yellowstone, men ikke så mye fokus på hester. [ler] Teit bilde kanskje, menSesong en var veldig bra. Det var fine kjærlighetshistorier der. Det var bra med dramatikk knyttet til den risikoen som finnes i denne påland oljebransjen som finnes der. 

Eh, og det, jeg likte det veldig godt. Jeg gledet meg på sesong to, og så begynte vi å se sesong to nå i vinter, og den greide altså ikke å fange min interesse lenger. Og det overrasket meg veldig fordi disse karakterene har så mye å spille på, men de får det liksom ikke til. Billy Bob Thornton er gift med eller sammen med en veldig flott, i hvert fall å se til dame som spilles av Ali Larter, og hun er jo en nydelig skuespillerinne, men hun spiller en karakter som er veldig slitsom. Altså, det er så mye Ali Larter i monitor at man kan dø av halvparten, og hun er såpass over the top at man tenker sikkert at hun skal fremstille en person som er manisk depressiv og så videre og så videre. Så sesong to makter ikke å løfte fram et plott som engasjerte nok, og som gjorde at vi brydde oss nok om de karakterene her. Så derfor så er denne serien, jeg ga den ni av ti stjerner på sesong en, men jeg tenker at vi er nede på en fire av ti stjerner på sesong to. Har du ikke sett sesong en av Landman, så må du gjerne se den og kanskje gi sesong to en sjanse også, for jeg vil gjerne høre hvis det er mange som tenker at sesong to er like bra som sesong en. Det er i hvert fall ikke min og Filmpoddens oppfatning av den. Så derfor står Landman sesong to, som nå strømmes på Prime Video på tredjeplassen på denne drit i disse lista. Yes! 

Så er vi på nummer to på lista, og da må det nå begynne å bli skikkelig dritt, ikke sant? Og nå begynner vi å bevege oss inn i sånn mega dritt innhold. Eh, og igjen, jeg håpte og trodde at dette her ville bli noe annet enn det det viste seg å være. Dere har kanskje hørt om The Farrelly Brothers, som er kjent for å ha laget en rekke kjente komifilmer, mest kanskje på første halvdel av 2000 tallet, altså de første ti årene av 2000 tallet. 

Ehm, eksempel på det er Fever Pitch, Me, Myself and Irene, There's Something about Mary og kanskje aller mest da Dumb and Dumber eller Dum og dummere. Og de lagde jo også Dum og dummere to i 2014 som de aldri burde laget for det. Men det er en egen sak. La oss ikke spore av på det, for denne filmen som er på andreplass. Den heter Balls Up og har Paul Walter Hauser og Mark Wahlberg, tidligere Marky Mark i hovedrollen, og da regissert av Peter Farrelly, som er en av disse Farrellys. Denne filmen handler om et par dudes, et par karer som, som bestemmer seg for at de skal prøve å bli hovedsponsor til verdensmesterskapet i fotball. I denne serien så er det for så vidt verdensmesterskapet i fotball i 2025 som er på en måte premisset. Det er jo ikke noe verdensmesterskap, i hvert fall ikke i herrefotball i 2025. Og det fremgår heller ikke som at dette er kvinnefotball i, i filmens handling, men de bestemmer seg for å prøve å bli hovedsponsorer på i VM i fotball med å finne opp en helt ny type kondom. Ja, du hørte riktig. Dette er premisset for filmen, så det er litt sånn der æsj bæsj, prompe og fis fokus eller sexhumor fokus i denne her. Ehm, og det som liksom skal være morsomt her da, det er jo at disse her er litt sånn der usannsynlige karakterer som skal få det til. Særlig den karakteren spilt av Paul Walter Hauser som heter Elijah. Eh, og det er på en måte han da som kommer opp med ideen om at vi trenger en kondom som ikke bare har plass til penis, men den har også plass til testiklene. For å være litt sånn klinisk og ryddig på det. Filmen heter altså Balls Up, eh, og det er også navnet på denne patenten eller ideen til en kondom som dekker mer enn bare selve penis. Eh, og det er jo et helt sykt premiss for en film, men det kunne jo potensielt vært et greit grunnlag for en skikkelig sånn crazy komedie som er morsom basert på det premisset at den bare er helt out there. Men det, dette her funker kjempedårlig. Det føles ut som en, en bortkommen filmidé som ikke greier helt å bestemme seg om den skal være så barnslig at den bare funker for, eh, på russefest liksom. Eller om den funker for folk som er gamlere og synes at sånne filmer var artig for tjue år siden. Og så leste jeg på nettet at disse to som har skrevet manuset, Paul Wernick og Rhett Reese, dem har skrevet flere andre filmmanus som gjorde seg kjent i, eh, ja, for så vidt i nyere tid også. Men denne filmen her, den skrev dem for cirka tjue år siden, og dette her er et sånt spec script som har sirkulert rundt mellom ulike hender i Hollywood i en årrekke, uten at det har liksom inntil nylig blitt landet hvem som skulle realisere manuset.Og så når det nå blir realisert, så føles det litte grann ekstra som om humoren i filmen rett og slett har gått litt ut på dato på et vis. Men det kan nevnes at disse skribentene av manuset har skrevet flere kjente filmmanus, både Deadpool, Deadpool to, eh, ja Deadpool og Wolverine. Dette er jo filmer der det er liksom edgy humor som funker bra. Zombieland. Men alt i alt denne filmen her den faller pladask på trynet fordi at ja, det er flere ting som ikke funker her. Ting er ikke så morsomt som dem, dem som laga den tror. Vi satt der egentlig og tenkte at mye av dette her er ja, det skulle sikkert være morsomt fordi det er så cringe. Men det er liksom ikke morsomt, det er mest bare cringe. Og det finnes vel et skille der sånn at ja, denne filmen den, den har jeg også gitt tre av ti stjerner. Eh, og denne filmen kan dere bare drit i å se. Man bør sikkert ha drukket minst tre enheter for å synes at det er kjempegøy med denne filmen. Nå skal det sies at det er noen morsomme øyeblikk i filmen, og det burde det jo være også hvis det i utgangspunktet er en ko, komedie. Men du verden så mange gags i denne filmen som egentlig bare er filler. Altså, det er ikke, det er ikke bra nok rett og slett. I hvert fall ikke når det er en Farrelly bror med og Mark Wahlberg, og det helt sikkert er litt produksjonsbudsjett og sånn. Så det var andreplassen. Den heter Balls Up og den er strømbar på Prime. 

Og så kommer vinneren av "drit i det"- lista, eh, drit i disse lista. Og det er litt painful faktisk at denne, denne filmen er på lista fordi at filmen heter Thrash. Det er en Netflix film. 
Den hadde premiere 10.april. Jeg var veldig, eh, spent og gira på å se denne, så jeg så den så fort jeg kunne. Og det var ikke fordi at premisset for filmen eller tittelen på filmen nødvendigvis var superappellerende, men det var rett og slett fordi regissør og manusforfatter av denne her er vår egen norske Tommy Wirkola, og han har jo laget filmer som i hvert fall noen av dem synes er veldig kule. For eksempel, eh, Kill Buljo eller Kill Buljo the Movie. Eh, Hjelp, vi er i filmbransjen. Ehm, Kill Buljo to. Han har vel også skrevet manus til Død snø og Død snø to eller Dead Snow som de oversatte til på engelsk. Eh, han har også skrevet manus til The Trip og den litt kontroversielle animasjonsfilmen som kom ut for halvannet to år siden som heter Spermagheddon. Så han er jo åpenbart en veldig kreativ og flink fyr, Tommy Wirkola. Det var hoved drawen for at jeg måtte se den filmen her og håpte at den skulle bli veldig,ja, spennende om ikke så bra bra. Men han var så utrolig, utrolig dvasken og slapp og virket som om den var kanskje i stor grad styrt av produsenter og Hollywood og så videre, mer enn den var av Tommy Wirkolas kreativitet. 

Det er slik at premisset for denne filmen her, det er at en stor orkan ødelegger en kystby i USA. Og når, når denne orkanen da utøver sin skade, så medfører det også oversvømmelser og så videre, som gjør at en liten by på et eller annet sted, jeg husker ikke, en liten kystby i USA da blir oversvømt og får liksom havet inn i byen sin og folk sitter på taket eller er i andre tredje etasjen i boligene sine for å ikke måtte svømme eller ja drukne og så videre. Og så er da premisset for denne filmen at farlige, illsinte, sultne haier kommer inn i byen via denne oversvømmelsen og truer mennesker og liv i byen. Greit premiss det. Det er litt sånn alternativ take på High summer eller Jaws. Men du verden så lite vi bryr oss om disse karakterene og hvor utrolig formelbasert hele filmen virker sånn i oppbygging, ja shots, pacing, alt virker nesten litt sånn derre bare en, en chat GPT prompt movie liksom, som har veldig lite sjel, veldig lite å fare med og utrolig lite investert i disse karakterene som da etter hvert blir truet av inntoget av hai. Så dette er, eh, ja, da får vi si Tommy Wirkola du har, du har vunnet førstepremien i Filmpoddens shitlist eller drit i dessa lista for våren tjue tjue seks. Eh, det er litt som å få en Razzie dette her. Uansett, dette var da de fem som jeg egentlig sier drit i å se dem. Og det var da på femteplass The Madison strømme miniserie på Prime. Send help, eh, som var en dustete, et dustete prosjekt for Rachel McAdams å være med på. Ehm, hun tenkte sikkert Sam Raimi, det må jo bli dritbra. Han lagde Spider-Man og alt det greiene der, og så ble det ikke dritbra.Og så er det tredjeplassen Landman. Billy Bob Thornton, Ali Larter, Demi Moore. Sesong to kjempeskuffende. Sesong en veldig bra, eh, men sesong to drit i det liksom. Tredjeplassen. Så er det andreplassen. Crazy komedie om nyoppfunnet kondom som også inkluderer plass til testikler eller baller. Balls Up funker kjempedårlig. Noen morsomme øyeblikk, men generelt alt for svakt. 

Og førsteplassen da Tommy Wirkolas Thrash på Netflix, som er en film om haier som inntar en liten by kystby i USA og som ikke greier å vekke noe særlig engasjement eller stor opplevelse av trussel eller fare. Det blir bare, bare dette har vi sett før. Skjerpings liksom. 

Yes, det var rett og slett denne episoden. Da har vi snakket oss gjennom disse fem som dere kanskje har sett. Og hvis dere har sett noen av disse her og tenker Kyrre, du er jo helt på bærtur, du må jo se dem om igjen, eller du må ta deg en powernap før du ser dem. For dette likte vi veldig godt og vil gjerne høre fra dere. Send gjerne en melding. Dere finner oss på Instagram, Facebook og selvfølgelig der du hører din podcast, om det er Apple Podcast, om det er Spotify eller en eller annen random podcast tjeneste. Uansett så takker vi for følget i denne episoden og så høres vi igjen snart. På gjenhør! 

* outro / vignett *