The Drama (2026)

Zendaya og Robert Pattison er nyforelskede og gleder seg til å gifte seg, men så forteller de hverandre sine mørkeste hemmeligheter. En av disse vil snu forholdet deres på hodet..! Kan det bli god film av slikt? La oss snakke om det!

Transcript

* intro / vignett * 

God dag, god dag alle sammen! En ny episode med Filmpodden er klar. Du lytter til podkastserien som tar for seg film på kino og film og TV serier på strømmetjenester. Mitt navn er Kyrre Bjørn Dal Sæther, artist, musiker, pedagog og lidenskapelig opptatt av film og TV gjennom hele livet. Og i dagens episode så går vi tilbake igjen til det litt mer klassiske formatet der vi skal ta for oss en enkeltstående film. Denne filmen den heter The Drama. Ganske dramatisk tittel, ehm, og den gikk nylig på kino. Og denne filmen er en film jeg egentlig ikke visste noe som helst om. Den har Zendaya og Robert Pattinson i hovedrollen som forelska par som snart skal gifte seg. Men så oppstår det noe. Det oppstår et drama, og vi skal høre et utdrag fra filmens trailer. 

* lydklipp fra filmens trailer *

Som vi hører et utdrag fra her, og som da er hentet fra filmens trailer, så er filmen ikke fri for drama. Det ville kanskje vært rart hvis den var det når den har den tittelen den har. Kan jo begynne med å fortelle at dette er en film som, som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Jeg så den i går og har faktisk tenkt en hel del på filmens handling og utforming gjennom dagen i dag av og på. Og det er slett ikke alle filmer eller serier jeg ser at det som, som setter spor på det viset. Eh, Zendaya og Robert Pattinson spiller da et par som har funnet hverandre og som, eh, som tilsynelatende er veldig lykkelig forelska og begynner å planlegge å gifte seg. 

Men så er de ute og spiser og koser seg en kveld med et vennepar, og her drikkes det en del alkohol. Ikke sånn overdådig, men nok til at man kanskje ikke har alle sine kritiske sanser helt påskrudd. Og så forteller en av de to i det venneparet at de vet om en sånn type leik eller utfordring der man skal fortelle sin nærmest mørkeste hemmelighet en, en om gangen da på en måte. Så skal de på en måte kanskje, ja, sammenligne alvorligheten av, av det som blir fortalt. Prøver å sjokkere hverandre litt da i utgangspunktet som en slags underholdningsleik eller sånt, og dem etter tur fortelle da om ting som de enten skammer seg over eller som de har gjort eller opplevd eller, eller sånt. Eh, og så eskalerer dette her da når Zendayas karakter Emma forteller at hun i sin ungdom hadde mange vanskelige, kompliserte og også egentlig radikale tanker knyttet til vold, eh, og forteller at hun på et tidspunkt faktisk planla å gjennomføre en skoleskyting. Og det er jo meget dramatisk, selvfølgelig. Og de andre tre er absolutt ikke forberedt på at Emma skal fortelle akkurat dette, eh, og dette danner da premisset for filmen som er et karakterdrama egentlig. Det er sånn at når man ser denne filmen her, så kan man nesten tenke eller se for seg at hele filmen kunne vært også et teaterstykke med veldig få skuespillere egentlig. Og filmen utforsker da alle de følelsene og konsekvensene som blir utløst av at Emma forteller denne veldig mørke hemmeligheten om sin, sin fortid, sin ungdomstid. 

Eh, og det sånn jeg hører det når de sier det selv, så er kanskje premisset litt sånn begrenset i omfang kan det i hvert fall virke som. Men Robert Pattinson, som spiller Charlie, som er da forloveden til Emma-Eh, dynamikken og samspillet, eh, mellom disse to som da snart skal gifte seg i filmen er veldig god. Eh, jeg er i utgangspunktet ikke megafan av Robert Robert Pattinson. Han er jo blant annet kjent for å spille Edward i Twilight-filmene. Denne her uimotståelig vakre vampyr duden som, som liksom skal redde ditt og datt. Begynner å bli en stund siden jeg har sett de filmene, så jeg greier ikke å gjengi så mye annet enn at jeg husker at det var store suksesser som alle snakket om, og som gjorde seg svært bemerket i en periode på flere år og med flere oppfølgere og sånn. Eh, i senere tid så har jo han også, eh, inntatt rollen som The Batman, ehm, og han, han har spilt i en del andre filmer og som har gjort ulik grad av suksess. Zendaya, eh, hun visste ikke så mye om. Der var det min datter som kanskje var litt mer sånn åh ja, det er hun ja. Okay, greit. Så var måtte jeg spørre det dumme spørsmålet der man føler seg veldig gammel. Hvem er denne Zendaya? Det er jo ikke så mange skuespillere for så vidt som opererer bare med ett navn som et slags artistnavn. Det gjør hun, eh, og hun startet jo som popartist eller musiker. Og så har hun glidd over i skuespillerverdenen og gjort flere bemerkelsesverdige prestasjoner i filmer som Dune og oppfølgeren Dune part two. Hun har spilt i Euphoria og Challengers. Hun har spilt i Spider-Man, de nyere Spider-Man filmene. Hun spilte også i The Greatest Showman, som kanskje kan regnes som hennes breakthrough role sånn som skuespillerinne. 

Det er ikke alltid at musikere eller artister greier den overgangen fra det å liksom, eh, være hovedfokus i egne musikkvideoer og egen karriere, og i egne photoshoots og på egen selvfølgelig musikk da, til inn i ordentlige skuespillerroller. Og så er det vel litt ulik seriøsitet i de rollene som Zendaya har hatt også. Sånn typ spille MJ i Spider-Man er kanskje ikke den dypeste, mest krevende skuespillerrollen, mens her i The Drama så synes vi rett og slett at hun gjør en imponerende rolletolkning. Ikke det at det sjokkerer, for jeg har som nevnt tidligere egentlig ikke noe særlig forhold til henne. I hvert fall ikke sånn med navn. 

Eh, men det er altså dynamikken og samspillet mellom disse to, Robert Pattinson og Zendaya, som danner grunnlaget for mesteparten av handlingen i filmen, og som greide å holde meg som seer fanget interessert, eh, gjennom da en cirka hundre minutter lang film. En time og førti minutter. Eh, og det er det ikke alltid denne typen filmer gjør. For man kan nok ganske kjapt fastslå at dette er en film som ikke prøver å gå den beine veien mot kommersiell vid appell, eh, men som kanskje prøver å være mer artsy da. Han tar seg noen-- han, han gjør en del grep denne filmskaperen her som også har skrevet manuset. Han heter Christoffer Borgli, og han er faktisk norsk. Oslo gutt. Han er blitt mann da. Han er født i 1985 og har vel kanskje ikke gjort massevis av store filmer. Men han gjorde jo en film der blant annet Nicolas Cage spilte hovedrollen i 2023, som heter Dream Scenario. Den har jeg ikke sett, men som en slags referanse på at han da kanskje gradvis har opparbeidet seg nok kred til å få innpass i Hollywood og regissere denne A24 filmen 

The Drama. Det er kanskje litt krevende å si veldig mye om hvordan handlingen i denne filmen utspiller seg, uten å avsløre ting som jeg tenker at dere absolutt fortjener å få oppdage helt på egen hånd. Men det jeg kan si er at her er det mørke tema som utforskes. Ehm, disse to for-- dem som skal gifte seg her da, 

Emma og Charlie, eh, dem går jo fra å være naivt, dypt forelsket og fascinert av hverandre, til da å få relasjonen sin egentlig veldig snudd på hodet når Emma forteller om denne vanskelige nesten-skoleskytingen som hun da vurderte, eller kanskje til og med planla å gjøre, men som ikke ble gjennomført da. Men, og så kan man jo alltid si hva er problemet? Hun gjorde det jo ikke, men jeg måtte ta meg selv i å tenke tanken hvis, hvis jeg hadde vært sammen med en jente dame som forteller at hun var veldig nær ved å gjøre noe sånt, hadde jeg da kunne slått meg til ro med at hun ikke gjorde det? Og hvis, hvis jeg skulle slått meg til ro med det, ehm, hadde jeg da måttet hatt en slags forklaring på hva var årsaken til at det ikke ble gjennomført. 

Fordi, eh, det kan jo være så mangt. Det kan jo være at man ble forhindret i å gjennomføre det, eller det kan hende at man ombestemte seg etter å reflektert over det. Og så vil det jo hele tiden være der den, den tanken om at man i det hele tatt var såpass radikalisert i tankegangen sin at man la opp til å gjøre det.Og hva sier det da om den jenta eller dama, kvinnen som man er sammen med og i, i the drama da er i ferd med å skulle gifte seg med. Og så nærmer det seg jo stadig dette bryll-- planlagte bryllupet. Og disse to skal jo gjennom en del ting som man gjerne gjør når man snart skal gifte seg. Alt fra utprøving av kjoler og dresser og, eh, ta bri-- bilder til invitasjoner. Altså alt sånn tenkelig. De vil gjerne ha et litt skikkelig bryllup, men Charlie greier ikke å legge fra seg denne nyintroducerte tanken om at, eh, kvinnen i hans liv har vært nær ved å gjøre noe så grusomt som en skoleskyting. Og dette er hele premisset for handlingen. Og så handler det da egentlig om på hvilken måte Christoffer Borgli og disse hovedrolleinnehaverne primært, eh, spiller ut all den usikkerheten, den angsten og til tider desperasjonen som trigges av det å ha fått denne nye informasjonen om, ehm, sin fremtidige brud da, for Charlie. Ehm, det er en veldig kul bruk av musikk i denne filmen her som gjør at man, eh, det underbygges veldig denne utryggheten om, eh, hvor har man hverandre hen og sånt. Men den går aldri ordentlig over i det å bli en slags sånn type skrekkfilmgreier. Den holder seg litt sånn innafor det litt sånn psykotriller, eh, sjangeren. 

Eh, i tillegg til da å være en, en dramafilm, en mellommenneskelig karakterbasert dramafilm som jeg synes gjøres veldig, veldig bra. I første akt av filmen så er det vel en del bruk av litt sånn forsiktig jump scares som, eh, som virkemiddel, uten at igjen den liksom tråkker over i grøsserfilm, eh, klisjeer. Eh, men det er en del sånne, eh, kontrasterende øyeblikk som illustreres med seg, kanskje særlig måten filmen klippes på, som er med på å holde oss ekstra interessert ekstra lenge, eh, filmen gjennom faktisk. Ehm, så denne filmen her den er, den vil jeg anbefale alle å se. Og nå lurer jeg på om det akkurat er for sent å komme seg på kino og se den dessverre, men den vil nok dukke opp på, på strømmetjenester etter hvert. Foreløpig så står det faktisk ikke hvilken strømmetjeneste som eier denne her, altså som skal distribuere den digitalt til oss. Men denne filmen her er faktisk så bra at tanken på å se den om igjen om ganske kort tid, eh, er faktisk interessant. Og det å, er et, en styrke da. Eh, kjekt å se at Robert Pattinson gjør noe som jeg likte veldig godt, for det har vært en del sånn hit and miss på hans filmografi i senere tid i hvert fall. Og da er det rett og slett slik at denne litt kortere episoden, den skal jeg avrunde da med å gi denne filmen en rating. Som dere sikkert skjønner så blir den ganske høy. På IMDb så har den faktisk, eh, 7,4 av 10. På Rotten Tomatoes så er den certified fresh med søttiseks prosent fra kritikere og anmeldere, og den har en søttiåtte prosent på Popcorn Meter. Begge deler er jo veldig høyt og veldig bra. Kanskje aner vi Oscar nominasjoner og sånt her, så dette er jo et ekstra styrketegn. Jeg har i Filmpodden valgt å gi denne filmen følgende score, stjerneskår. [trommer] Trommevirvel. Ni av ti stjerner. Så dette her er en film som jeg anbefaler alle å se i hvert fall hvis dere synes beskrivelsen jeg gir av den er appellerende. Den er annerledes, den er fresh. Den tillates å tørre å være noe mer enn bare en streit story som fortelles veldig rett fram. Og det er sterke skuespillerprestasjoner og en veldig interessant bruk av både musikk og, eh, klipping. Så få sett den her. Den heter The Drama. 

Du har hørt en episode av Filmpodden, podkastserien som tar for seg film på kino og film og TV-serier på strømmetjenester. Og som alltid, hvis du vil dele dette her med dine venner i sosiale medier eller snakke om podden vår, så vil jo det hjelpe oss å nå ut til enda flere. Og til vi høres igjen, kos dere med masse godt innhold og film på både strømmetjenester og kino. Vi høres. 

* avslutning / vignett *