How To Make A Killing (2026)

Hvor langt er vi villige til å gå for 28 milliarder dollar? Glenn Powell har hovedrollen i en svært underholdende film hvor 7 slektninger står i veien for en enorm arv. Sjekk ut FilmPoddens nyeste episode og hør vår dom over"How To Make A Killing".

Transcript

[ler] Denne filmen her er bare helt crazy. Dagens episode tar for seg filmen How to Make a Killing. Let's go! 

* intro / vignett*

God dag, god dag, godtfolk, og velkommen til en ny episode av Filmpodden. Podkastserien som tar for seg film på kino og film og TV-serier på strømmetjenester. Mitt navn er Kyrre Bjørdal Sæter, artist, musiker, pedagog og lidenskapelig opptatt av film og TV gjennom hele livet. Og i dagens episode skal vi som nevnt i innledningen ta for oss en film som heter for How to Make a Killing. Dette er en slags krim psyko-thriller, drama action. Det er en merkelig hybrid vi skal snakke mer om hva det egentlig er for en filmsjanger dette her tilhører litt etterpå. Men la oss starte med å høre et lite utdrag fra filmens trailer. 

* utdrag fra filmens trailer * 

Jada! Filmen How to Make a Killing er regissert av John Patton Ford. Den er også skrevet av John Patton Ford, og dette er ikke noen sånn mann med lang karriere som regissør for så vidt. Han har-- jeg sjekket hva slags filmer er det denne mannen har laget tidligere som regissør, og det-- der er det egentlig ingen filmer jeg har hørt om. Det vil si, han har faktisk bare regissert en full spillefilm tidligere fra tjue tjue to som heter Emily the Criminal, og så en kortfilm før det. Ehm, sånn at dette er vel egentlig første gangen han blir kastet inn i en litt større produksjon med en stor hovedrolleinnehaver, og hovedrolleinnehaveren i denne filmen, det er jo Glen Powell. Og Glen Powell har vi sett i en del større produksjoner i senere tid. Vi har til og med tatt for oss en av filmene her i Filmpodden, og det var nemlig the remake eller nylagingen av filmen The Running Man som kom ut i november i fjor. Ja, den er vel kanskje en bonusepisode, forresten, eh, her på Filmpodden. Så for å kunne høre den episoden så må man være abonnent. Altså Filmpodden+kunde, og det er det stadig flere som blir. Det er bare å følge lenken for å finne ut hva man må gjøre for å få til det. Men uansett, Glen Powell spiller Beckett Redfellow, og han er da sønn av en mor som dør veldig ung etter å ha fått barn også veldig ung. Men det han finner ut er at han tilhører en meget, meget velstående familie, eh, der det er flere i arverekka før han. Det er sju personer før han, og på posteren, plakaten, så står det jo også egentlig en veldig kort og konsis oppsummering av liksom målsettingen til filmens hovedrolleinnehaver her. Det står 
 "A twenty eight billion inheritance, seven relatives standing in the way". Altså tjue åtte milliarder dollar i arv og sju slektninger da, som står i veien for at man skal få kloa i det. Og jeg hadde ikke sett traileren på denne filmen før jeg så den, men har vel blitt litt fan av Glen Powell, og likte også litt konseptet og, og ble interessert i å se denne filmen her. Og det er så kult å se filmer som man egentlig vet ganske lite om. Dette her var ikke noen film som var sånn overhypet eller som man har sett masse i sosiale medier på TikTok og sånt om egentlig. 

Kanskje burde man sett mere fordi denne filmen var på ingen måte noen stor kinosuksess når den ble sluppet i februar og mars rundt omkring i verden, også her i Norge på kino. Man kan til og med diskutere om dette her er en film som i det hele tatt trengs å settes opp på kino, ehm, men det kan vi komme litt tilbake igjen til etter hvert da. Denne karakteren, hovedkarakteren Beckett Redfellow, han tilbringer da egentlig denne filmen i jakten på denne store arven. Så hanHan må rett og slett finne måter å rydde unna disse sju andre slektningene som står foran han i arverekka. Og det gjør han på litt sånn finurlige måter. Noen av de får vi se på ganske kloss hold, og andre må vi kanskje nøye oss med at vi bare ser at det er en gravferd for dem. Så litt sånn spesielt løst egentlig akkurat det. Men dere tenker kanskje hvordan skal vi sympatisere med en mann som er så obsessed med denne arven at han bare bokstavelig talt går over lik for å nå det målet og det, og det kan jeg nok si litt om fordi i begynnelsen av fortellingen her så, så får vi se at moren til hovedkarakteren Beckett får vi egentlig se at moren blir utstøtt av sin egen familie fordi at hun ikke ønsker å avslutte graviditeten med Beckett. Familieoverhodet sier tydelig at du er for ung, dette her er ikke et ønsket barn. Det var heller ikke en planlagt graviditet da, men dog. Og så sier den unge moren da, at hun kommer til å beholde barnet, og at det er hennes valg, eh, som da blir møtt med at hun u-støtes ut av familien og må klare seg selv, selv om hun da egentlig tilhører en ekstremt velstående familie der hun sikkert ikke hadde trengt å gjøre mer enn det hun ville resten av livet. Så, så gir hun da avkall på det for å beholde barnet som da blir denne gutten Beckett og det er Beckett som følges gjennom filmen spilt av Glen Powell. Og vi ser også at da moren blir syk og dør, men som fremdeles er veldig ung. Så her ligger det en sånn underliggende motivasjon da for Beckett, der han føler at dette her er blodig urettferdig. At han da har mistet denne gode livsstilen som egentlig kanskje han burde ha fått hvis familien sto moren i ryggen på en måte. Og en av de siste tingene moren sier til sønnen sin, i hvert fall som vi ser i filmen da. Det er at hun ber han love henne at han skal sørge for at han kan få leve det livet han var ment til å leve. Og det er liksom den her, ja, den tydelige underliggende mantraet nesten. Eller motivasjonen som bærer Beckett gjennom handlingen, og da gjennom disse ganske ufyselige handlingene som han da finner motivasjon i det til å utføre. Og ja, det er vel en en liten grad av spoiler alert i, i det jeg forteller nå, men det er liksom ikke den type film det, det er på en måte implisitt i både trailer og poster og markedsføringskampanje. At, 
at her er det en arverekke som skal på en måte utslettes for å komme seg opp og frem selv da. Men da vet dere litt om motivasjonen til karakteren som gjør at det går an å liksom heie litt på han, selv om det er galskap, det han egentlig holder på med, og selvfølgelig veldig ulovlig. Og gjennom filmen så må han også unngå da en stadig økende oppmerksomhet fra, ehm, FBI og politiet og, og slikt. For det er klart når det-- en ting er når en av sju i en familie eller slekt dør på litt mystisk vis, men når det etter hvert begynner å bli to og tre og flere og, og sånn, så begynner da etterforskningen å greie å sette to og to sammen og, og se at det er ikke sikkert at dette her er tilfeldig. Vi har også et subplot her da, som, som er at det er en, en jente som selvfølgelig etter hvert blir en voksen dame. Men når vi møter hun først i filmen så er hun en ung jente, mens Beckett også er en ung gutt, og de møtes på barnehjem tror jeg det må være. 

Eh, etter at moren til Beckett da har dødd. Eh, for selv da så ville ikke familien til Beckett ta han inn, eh, så han må ha noen år i barnevernsomsorg. Og der møter han en ung dame som etter hvert viser seg å bli mer enn det vi ser at hun er for han i begynnelsen. For da er det en sånn type barneforelskelse, og de møtes også gjennom filmen da. Eh, og i, når jeg så det så tenkte jeg at okay, dette her er kanskje en litt sånn søt sideplot greie for å vise menneskeligheten til Beckett, at han er også et menneske med, med, med følelser som ikke handler om hevn og, og jakten på penger og velstand og sånn. Men jeg skal ikke avsløre så mye for, for etter hvert som han da begynner denne prosessen med å komme seg fram i den arverekka da, så blir hun også en litt sånn kald, ehm, eller annerledes medspiller slash motspiller for han enn det det kan virke som hun skal være i første halvdel av filmen. Men der, der merker jeg med en gang at jeg skal ikke si så veldig mye mer. Det er da Margaret Qualley som spiller denne karakteren som heter Julia. Filmen har en veldig merkelig vibe. Jeg sa innledningsvis at det er en slags psykologisk thriller med, eh, både drama og mørk og litt sånn quirky humor. Og så har den også actionsekvenser somEh, uten å igjen avsløre for mye, så, eh, så er det noe med at denne filmen her kanskje prøver å være litt mange ting på en gang. Eh, den føles på et vis som den kunne vært skikkelig, skikkelig bra. Eh, jeg synes Glen Powell for eksempel, eh, gjør rollen som Beckett Redfellow veldig bra. Han er en meget karismatisk, eh, fyr som passer i en sånn rolle som skal liksom sjonglere det å egentlig være en arbeiderklasse mann da, ehm, i hvert fall i praksis. Men på papiret så vet vi at han kanskje egentlig skulle vært en høyt velstående og privilegert ung mann, og han må da inn og ut av disse verdenene her fra en litt sånn nede på gulvet, jobbe i en vanlig klesforretning, nesten, ehm, i dagliglivet sitt. Og så må han liksom finne måter å komme seg inn i disse sosiale nettverkene der de, eh, slektningene hans som står foran ham i arverekka, eh, tilbringer sitt liv, sine liv, og det gjør han veldig, veldig bra. 

Ehm, jeg synes at første halvdel av denne filmen her er kjempeflott. Eh, den har for eksempel Glen Powell som fortellerstemme i store deler her, som på en måte gir den en litt sånn der eventyrfortelling, nesten litt sånn barnefilmaktig. Men det er ikke noe barnslig med det da, men det, men den får en veldig sånn der omtrent som, eh, regissøren og manusforfatterne ønsker at vi som seere skal holdes litt i hånda og henge godt med på liksom fortellingen. Og det likte jeg kjempegodt. Og så kommer andre halvdel, eller i hvert fall tredje og siste akt av filmen, eh, og bli synes jeg veldig annerledes. Og igjen, jeg kan ikke avsløre for mange detaljer, men det skjer noen endringer i en del forhold mellom karakterene som jeg synes både ble veldig brå, veldig rare og til dels også veldig urealistiske. Denne filmen likte jeg godt. Den var, hadde bra sånn popcorn vibe, eh, sånn underholdningsvibe. Men jo lenger man kommer ut i filmen, jo mer føles det ut som den distanserer seg fra den relative realismen den hadde i starten i hvert fall. Filmen er produsert av A24, og A24 er jo et produksjonsselskap som jeg sikkert har nevnt tidligere her i Filmpodden også. Men det er gjerne et kvalitetsstempel ofte å ha A24 som sin produsent. Men når jeg skulle sjekke litt hva, hva var det egentlig denne filmen her gjorde av suksess når den kom ut da for cirka to til tre måneder siden på kino, så ser jeg at den tok faktisk bare inn cirka tjueen millioner amerikanske dollar på verdensbasis. How to Make a Killing hadde altså premiere i februar, noen steder litt senere i mars. Her i Norge kom den på kino i 27. mars eller noe sånt. Eh, og, eh, jeg har fulgt littegranne med, eh, i diskusjonen og debatten blant oss filmkritikere om blant annet denne filmen her, og er vel litt enig i teorien om at grunnen til at denne filmen ikke gjorde større suksess enn den gjorde, for den kostet altså femten, femten millioner amerikanske dollar å lage, og pluss i sikkert nesten det samme i markedsføringsbudsjett, altså tjuefem til tretti millioner dollar totalt. Så tok den bare inn tjueen, eh, millioner dollar, som betyr at dette her egentlig da er et underskuddsprosjekt og egentlig og en flopp da. 

Eh, filmen er jo produsert av A24, som vel skal være en sånn der kvalitetsstempling. Eh, de lager og er ansvarlig for å produsere mye film som ofte er bra, det synes jeg også, men her greier de rett og slett ikke å få nok folk interessert i filmen eller i Glen Powell, som er tydelig markedsført, eh, i all, eh, både trykt og annen reklamevirksomhet, eh, rundt det her. Og filmen den er egentlig både rar og litt spennende og litt, og egentlig ganske morsom tidvis, men selvfølgelig da på en veldig mørk måte. Men det kan godt hende at hele konseptet med How to Make a Killing, eh, har forvirret folk litt. Hva slags type film er det, det her, og er det denne filmen folk skal bruke tid og penger på å oppleve sammen? Jeg hadde i hvert fall en veldig god opplevelse når jeg så, så denne filmen, og, og kan anbefale folk å se den. Den er ikke noe sånn der bortkastet tid sak, eh, men den er allikevel en film som jeg kanskje forstår at folk har litt blandede og delte meninger rundt da. Hvis vi ser litt på for eksempel på Rotten Tomatoes, så har den en, eh, førtifem prosent kritikeranmeldelse der, så det er, det er litt flere kritikere, eh, som synes at dette ikke er en bra film enn som synes at det er en bra film, og den har, eh, fem komma seks av ti, eh, stjerner fra, eh, skal vi si sertifiserte kritikere da [renser halsen]. Altså filmkritikere fra store, eh, nyhetsbyrå og aviser og nettsider som gjør slikt. Og så har man da det som heter Popcorn Meter, eh, som er mer sånn publikum som har sett filmen, hva slags rating får dem der, og der er det en syttisyv prosent, eh-Score og en fire av fem stjerners rating blant publikummere. Og det ja, sånn er det jo ofte da. Publikum er ikke så kritiske som kritikerne, rett og slett. På IMDb så har filmen en seks komma fem av ti stjerners rating. Det er jo ikke noe dårlig det, hvis man sammenligner det med en hel del andre filmer som, som sikkert alle dere som lyttere liker godt, så har nok en del av de filmene ratingene ned i både seks og kanskje fem også, men den har ikke noe-- den har ikke truffet så bredt som produsentene helt sikkert ønsket, og det er jeg også her i Filmpodden enig i. Den har en running time på cirka en time og tre kvarter. Litt sånn vanlig filmlengde egentlig, og føltes ut som de egentlig bare ble mer og mer tøysete og tullete etter hvert som det gikk ut i filmen. Men samtidig så fikk jeg inntrykk av at den kanskje egentlig ikke ønsket å være så tøysete og tullete, ehm, sånn at den ble det litt ufrivillig. Og det er jo ikke et bra tegn da, 
tenker jeg. Den, hvis den skal være morsom, så bør det være fordi at den har bestemt seg for det, ikke fordi at vi tenker nå ble filmen tullerusk, og derfor så ble den litt vittig, sånn ufrivillig. Så det ble litt slik. Vi skal avrunde episoden med å gi How to Make a Killing en, en sluttvurdering, en dom. 

Og Glen Powell, han er kjempebra. Det er absolutt ikke hans skyld at denne filmen ikke gjør det bedre både på kino og blant kritikere, og for så vidt også her i Filmpodden hos oss. Det er nok manuset her som går littegranne overboard, og som blir til en film med en handling som har litt for mange innslag av særs urealistiske hendelser, ehm, og kanskje til dels også karakterer. Man kunne for eksempel gjerne spilt mer på dybden og sorgen og bitterheten til karakteren spilt av Glen Powell. For det er jo noen litt sånn hjerteskjærende greier som skjer i starten her som ligger til grunn for alt. Men det er ikke all verdens tid vi får til å sette oss ordentlig inn i den emosjonelle reisen som han er på da, og som motiverer han til da å, å gjøre disse spinnville handlingene som vi etter hvert får være med han på. Ehm, men, ehm, alt i alt så var dette en kjekk opplevelse. Den hadde flere øyeblikk som jeg syntes var kult. Det er særlig én scene sammen med Ed Harris som jeg ikke skal si for mye om, men som jeg synes trakk filmen veldig ned fordi at den føltes som en veldig over the top tøysete, urealistisk greie i en, eh, og som, som nesten føltes ut som en slags sekvens som var puttet inn i en film der det ikke passet og som, ja, jeg kan ikke si mer uten å avsløre for mye. Dere må nesten bare sjekke det ut selv altså. 

Men da skal jeg gi denne filmen her en stjernerating og Filmpodden stjernerating for How to Make a Killing blir [trommevirvel] -- sju av ti stjerner. 

Og det betyr at dette er en film som dere ifølge oss i hvert fall gjerne bør bruke tid på. Nå kommer den nok når som helst på strømmetjenester også her i Norge, og da går det an å se den i ro og mak hjemme. Jeg tenker faktisk at denne filmen her funker like bra i hjemmekinoen som den gjør på kinolerretet, ehm, og da er den jo lett tilgjengelig for dere alle. Når dere får sett den så må dere gjerne ta kontakt og gi meg en tilbakemelding på om dere har en annen opplevelse av denne filmen enn slik jeg har beskrevet det. Det er alltid gøy å snakke film med andre som også er glad i film og TV. Ehm, du har hørt en episode av Filmpodden, og hvis du liker denne podkasten så er vi jo absolutt interessert i at enda flere enn alle dere som hører på fra før skal bli lyttere til oss. Så snakk gjerne med din kollega, dine venner om oss og trykk på plussikonet der du hører på din podcast. 

Vi høres i neste episode. 

*outro / vignett *