Tommy Myrbostad

Sesongavslutning! I denne spesialepisoden har vi invitert filmentusiast Tommy Myrbostad for å snakke om filmsommeren 2026! Hva har vi å se frem til i årets travleste kinosesong? I tillegg skal vi selvsagt bli bedre kjent med Tommy, som både er ivrig filmsamler og ansatt ved Molde Kino. Dette blir topp!

Transcript

Copy Transcript Copied

Hei hei, alle sammen! Velkommen til en episode av Filmpodden! Og i dag sitter vi faktisk utendørs og tradisjonen tro, nesten sånn cirka hver tiende episode i denne podcastserien så har vi med oss en eller flere gjester, og det er ikke tilfeldig at vi sitter her i Godfred Lies plass, Godfred Lies park i Molde, foran hovedinngangen til Molde Kino og har med oss ingen ringere enn Tommy Myrbostad. Så stay tuned!

* intro / vignett * 

Ja, da er vi her i Godfred Lies park. Vi sitter rett foran kinoen. Det er oppholdsvær på Nordvestlandet i dag, og vi har med oss Tommy Myrbostad. Ikke i studio, men da ute i disse naturskjønne omgivelsene. Vi har flyttet oss litt unna denne parkfontenen, for den lager mye bråk. Men dere hører kanskje at det beveger seg litt trafikk, syklister og det er litt liv nå på forsommeren, og dette er, er noe jeg egentlig trodde han Tommy kom til å si nei til. Men han sa ja til å komme og prate med oss i Filmpodden. Og for dem som følger litt ekstra med, sånn som vi gjør både på film og samlerfronten knyttet til film og så videre, så har man fanget opp at Tommy Myrbostad, han er veldig opptatt av film [ler] og har antagelig vært det nesten hele livet. Og i dagens episode skal vi selvfølgelig etter hvert snakke om hva slags filmer er det folk skal løpe og se på kino, for det er veldig gøy. Og en ekstra bonus er jo at Tommy jobber på Molde kino, sånn at det er litt sånn dobbel effekt av det. Men vi må jo først bli kjent med Tommy, og jeg skulle ønske at jeg visste alt om det, Tommy, for du virker som tidenes mest spennende fyr. 

Men la oss starte med et litt sånn enkelt, men åpent spørsmål. På hvilket tidspunkt i livet var det film vekket en sånn stor interesse hos deg? 

Nei, det kom vel egentlig ganske så gradvis. Interessen kom vel først og fremst fra pappa. Han jobbet på bilverksted i NSV Gene Autosport. Var det ikke det det heter? Mhm. Da drev han en kort periode med utleie av VHS, eh, og den VHS samlingen oppdaget jo jeg da etter hvert på, på loftet. Og [ler] eh, ja det er så magisk å tenke tilbake. Eh, jeg tror jeg var fire år da jeg fikk min første VHS kassett. Bursdagsgave. 

Hva slags tittel var det? Det var Snipp og Snapp, Redningspatruljen. 

Akkurat. 

Astro nøttene. Eh, og, eh, jeg visste jo ikke hva det var for noe. Det var ikke en bok. Okay, du åpner det opp, og det ligger det en kassett. Hva skal jeg gjøre med denne kassetten her? Eh, og da var det vel første gangen jeg ble vist til en videospiller da, at her putter man kassetten inn i, og så får man servert ei, ei levende historie på TV skjermen og. 

Mm. 

Og så har det vel, jeg tror faktisk det var allerede da samlemanien kanskje kicka inn, eh, egentlig, for jeg var så, 

jeg ble så bergtatt der og da, eh, og jeg husker det så, så levende, eh, den bursdagen for fireårsdagen min. Eh, men så har jo vært en del sånne helt tilfeldige omstendigheter som har gjort at filminteressen har holdt seg og ikke minst blitt sterkere og sterkere. Eh, var ikke gamle gutten da en amerikansk familie flyttet inn i nabolaget. Shout out til familien Gjendem, der faren i huset hadde veldig stor filminteresse, samlet på VHS og laserdisk. Hadde en kjempestor laserdisk samling. 

Laserdisk, ja! Bare sånn for å liksom [kremter] sette nåla i kalenderen. Du er sikkert født rundt 1990. 

1990 ja stemmer. 

Ja, ja. 

Mhm. 

Sånn at disse laserdisktidene, de var jo ikke så veldig langvarige. VHS-en var jo litt lengre da, ehm, så du var fire år i 94 da. 

Ja. 

Så det er rundt den midten på nittitallet at du oppdager VHS blant annet, og- 

Ja. 

-fikk disse naboene som hadde tilgang til litt enda litt mer. 

Ja. 

Mm. 

Og naboen hadde stor interesse for skrekk, så jeg ble jo veldig fort belært [ler] innen den sjangeren. Og det er vel egentlig skrekk som har vært 

den sjangeren som har vært hjertet nærmest siden den gangen da. Så var veldig fascinert over folk som, som hadde samlet på film og kunne om film, og litt senere i livet på ungdomsskolen så, så fikk jeg ny bestekamerat. Da var det en fra Østlandet som flyttet til Bud. Der gikk skole, og han var jo, der tror jeg jeg fikk kanskje en litt, eh, 

filminteressen ble litt mer seriøs da, for jeg var jo oppslukt av James Bond og Olsenbanden og Rosa Panter filmene og, og Politiskolen, ikke minst. 

Ja. 

Fantastisk. [ler] 

Hjelpes. Det blir, de blir på en måte litt dårligere for hver film. 

[ler] Ja. 

På mange måter i hvert fall. Ja. 

Og så kommer jo han fyren fra, fra Østlandet da, og er oppslukt i Stanley Kubrick og Sergio Leone. Og så husker jeg da at jeg var- 

Fjorten år gammel da i første gangen jeg så The good, the bad and the ugly. Og det var, det var en sånn, 

det var en skikkelig sånn åpenbaring da. Det var det, 

jeg husker at jeg tenkte det at oj, tenk at en film kan faktisk være så bra. Det var første gangen jeg opplevde at oi, dette er jo helt perfekt. Filmen er perfekt. 

Ja. 

Ja. 

Og den har fremdeles en spesiell plass i hjertet ditt. 

Ja, absolutt, absolutt. Med sånn her fantastiske nærbilder i kombinasjon av sånn her episke vidvinkleren av, av landskap, flotte landskap og nei, åh og de karakterene og stemningen og musikken og. 

Ja. 

Nei, nydelig, nydelig, nydelig. 

Da var du i ungdomsskolealder. 

Da var jeg fjorten år ja, da jeg så den. 

Og det var da du tenkte okei, film er enda litt mer enn det jeg har trodd tidligere kanskje. 

Absolutt, absolutt. 

Greier du å huske hva som var den første filmen du så på kino uten at noen voksne var med deg? 

[ler] Åh, du jeg var dessverre ikke så bortskjemt på kino. Det var egentlig litt kronglete å komme seg til byen på egen hånd og bussforbindelser og. 

Ja. 

Og, og det der da. 

Så det måtte ha vært ganske så sent da jeg vi tror vi er på fjerde Harry Potter filmen, at jeg- 

Okei. 

Var på date med noen ja. 

Mm. Vil du vite hva som var min første kinoopplevelse alene? 

Ja, kjør på. 

For det glemmer jeg aldri. Og jeg tror Molde kino var ganske ny oppussa, eller det var i hvert fall fått inn surroundsound og noen greier omtrent akkurat da. Og det var Jurassic Park. 

Oi. 

Og det var bare sånn fytti rakkeren. [ler] Ja, neida. Så da, da ble jeg, det var veldig for min del sånn der okei, film, det vil jeg oppleve mye av. Og film er jo best på kino, selv om man kan ikke se all film på kino alltid. 

Nei, for det er en liten sånn aldersforskjell mellom jeg og du. Så du, du så Jurassic Park på kino og fikk en fantastisk filmopplevelse der. Jeg fikk se den på, på VHS, for jeg var jo da ikke gammel nok til å dra på kino og se den. 

Sant. 

Men det var jo mye rabalder da den kom på video og hva som var innafor å vise barna. 

Ja, for hvis den kom på VHS, kanskje sånn rundt fire og nitti eller der omkring da, et års tid etter kinopremien, så var jo du fire år da. Så du, du var sikkert litt eldre enn det når du så den. 

Ja, fem seks da den var på, på VHS, tilgjengelig på VHS ja. 

Mm. Men det at du etter hvert har opparbeidet en voldsom samling av film i ulike format, og sikkert mye sånn der merch knyttet til en del ting også. Sånn action figures og you name it, jeg vet ikke, jeg er nå jævlig, men. 

Ja, you name it. [ler] Rett og slett. 

Har du, har du egne deler av hjemmet ditt som er dedikert til samlehobbyen eller lidenskapen? 

Ja, jeg er så heldig som har et, et eget rom nå som er dedikert til filmsamlingen. For at, 

som sagt 

Snipp og Snapp redningspatruljen i nittifire. Det var da starten og alle de filmene som kom etter har båret med, vært med meg gjennom hele livet da. 

Mm. 

Så det har vokst og vokst og vokst. Og, 

nå er har vi dessverre kommet til et punkt der enkelte ting er nedpakket. Jeg har ikke plass til alt, nei. Skulle gjerne egentlig hatt et eget lite videomuseum med [ler]. 

Har du tatt kontakt med han Hans Olav oppe på Romsdalsmuseet og spurt kan vi åpne en? Men det spørs om det er litt for lite knyttet til det lokale da kanskje. Mesteparten av samlingen din er vel typ Hollywood eller i hvert fall internasjonalt mer enn molden romsdalsk. 

Ja, det er jo selvfølgelig enkelte aspekt ved filmsamlingen som er av lokal historisk betydning, så de har jo faktisk en henvendelse fra Romsdalsmuseet når det kommer til dette og da. Men da må vi tilbake til videoutleie, ikke sant? Den gang tilbake til da, ja det nærmest var en videosjappe på hvert et gatehjørne. Det er helt utrolig å tenke på at den epoken er helt over oss og hvor annerledes ting var for ikke så altfor lenge siden. 

Ja, det er helt rart. Jeg ser av og til litt sånn tilfeldig sprette opp på YouTube anbefalinger til meg å se videoer, 

filmer på, på YouTube om hvordan utleiebransjen og video, DVD, you name it på en måte bare døde i det digitale skiftet da. 

Mm. 

Og det, 

det er litt sørgelig, for du også er på en måte gammel nok til å huske magien med å gå inn og liksom hva film skal vi leie i kveld og litt sånt. 

Absolutt. Altså VHS videosjappa, den var jo allerede døende når jeg var, når jeg vokste opp da, men det var jo fortsatt til stede. Og jeg husker også spesielt så var det jo magisk for min del når DVD en kom. Når var det, nittisju? 

Der ja. 

Det var jo svindyrt. Det kostet jo to hundre og syttini kroner for en film. 

Det gjorde det. 

Pluss at du så ikke den store forskjellen, for mange kjøpte jo DVD spillere og koblet det opp med til fortsatt den gamle kassett-TVen sin. 

Nettopp, jeg gjorde det. 

Så du, du, du så kanskje ikke nødvendigvis den store kvalitetsforskjellen på, på VHS og DVD, men- 

Men det var helt klart bedre med ekstramateriale og alt det der. 

Og å kunne se ekstramateriale om igjen og om igjen altså. Sitte og nørde på det. Men bare det å kunne trykke på pause og ikke få et sånt der blurry bilde, men at det liksom bare stoppet. 

Klart og fint bilde. 

Det var sånn shit, går det her an? 

Ja. 

Ja. Men det som gjorde det ekstra spesielt for min del var jo det at på den tiden der så skulle man jo da begynne å, alle skulle jo kvitte seg med VHS filmene sine og, og videobutikkene, videoutleie sjappene, dem solgte jo ut 

sortimentet sitt for fem kroner stykket, så dette var jo veldig ideelt da for en, en, en tiåring. 

Så da kjøpte jeg opp. Jeg kjøpte opp, og jeg husker også at det var en periode i livet mitt at jeg, at jeg leide filmene på DVD og kopierte dem over på, på VHS. Altså at [ler] 

Såpass, ja du måtte nedgradere kvaliteten. 

[ler] 

Gikk aktivt inn for det. 

Ja, jeg tviholdt på, på VHS-formatet veldig lenge. 

Ja. Hva er det som gjør at film 

fenger? Ikke bare oss to, men så veldig mange over hele verden. 

Nei, det er vel en kombinasjon av ulike kunstformer. Du har 

litteratur, du har skuespill, du kan ha sang og dans og ikke minst musikk. 

Og for min del så danner dette seg et-- 

ja, hva skal man si? For meg så er jo det den, dette er jo den høyeste kunstformen. Jeg husker at de sa det der på videregående, og da var det en lærer som satte foten ned og, og [ler] mente at de tok grovt feil, for det var, da var det kunst som i maleri da som var den høyeste kunstformen. Og så, og så svarte de tilbake. Ja, men har du sett Stanley Kubrick sin Barry Lyndon? 

Ja. 

Eh. [ler] 

Hva fikk du til svar? 

Han ble vel først litt lang i maska. Han forventet ikke at den skulle komme, for der er det jo nesten sånn at du kan, du kan vel sette pause hvor som helst i filmen, og det du sitter igjen med er et, et kunstverk, rett og slett. Tjuefire kunstverk i sekundet. 

I sekundet. Ja, mm. 

Eh, men jeg fikk vel sånn noe tørt tilbake at det finnes bare en Stanley Kubrick, og det det er riktig det da. 

Mm. Okay, så var litt med på argumentet ditt. 

Ja, ja. [ler] 

Ja, ikke sant. Men du, du har også vært involvert i filmproduksjon. Stemmer ikke det? 

Joda. 

Ja. Kan du si litt om det? 

Oi, hva skal man si om det da? 

Eh, nei, jeg begynte å filme i tolvårsalderen, altså mellom tolv til nitten år da, så var jeg veldig aktiv med å filme og gjorde masse sprell både foran og bak kamera. Eh, gjort mye rart, eh, på den fronten. Og så drev jeg på med YouTube en periode. Var jo en av de største på YouTube også i den, 

i, i, i begynnelsen der fra 2006, 2007, 2008. Og så, ja har laget veldig mye innen film egentlig. Kortfilmer, dokumentarer, eh, og spillefilm. Ehm, det var vel kanskje slik historien min startet på, på, på Molde kino da, fordi at i ung alder så hadde jeg da gjennomført en spillefilm som jeg tok med til kinosjef Geir Hammerø. Skulle få den vurdert satt opp på kino, 

og fikk faktisk et par visninger på, på kinoen. Men fikk også i samme slengen spørsmål om vi kjente noen som var interessert i jobb på kinoen. Og [ler] 

Og der begynte den reisen. 

Da var jeg veldig sulten på, på jobb som faktisk ga lønn da. 

Ja. 

Eh, for det var, satt jo ikke akkurat igjen så mye for strevet med, med film da. 

Nei. Og da snakker vi, hvor gammel var du cirka da? 

Mmm, begynte å jobbe på kinoen i 2010, så da var jeg tjue år ja. 

Ja. 

Mmm. Og da hadde jeg jobbet med den spillefilmen i fire år. 

Såpass. 

Ja. 

Og det var da filmen som heter? 

Helten. 

Ja. 

Og hvis noen vil se den filmen nå, da er det mulig? 

Den ligger ikke ute nok en plass, men vi holder på, 

og 

vi, vi tenker tanken på å bare slippe den gratis en eller annen plass. Det hadde kanskje vært naturlig å slippe den på YouTube der jeg fikk mitt store gjennombrudd. 

Ja, ja. Ja, finnes det noen andre plattformer som kunne være aktuelle da? Folk kjøper jo ikke noe fysisk nesten lenger. 

Nei, det er ikke noe mer. Og sånn rent økonomisk så er det bare å glemme det. Det er ingen, ingen penger å hente fra det prosjektet der, og. 

Nei. 

Og så er det jo sånn da, at 

denne filmen her ble skrevet av en seksten år gammel gutt med kanskje litt vel store ambisjoner. 

[ler] 

Eh, og vi har vel alle våre synder fra ungdomstiden. Men så er det noe med å [ler] 

Ja, spørsmålet er om det liksom tåler dagens lys eller ikke, om det skal gjømmes bort eller vises fram eller hva. 

Ja, altså med årene så blir det jo bare mer, jeg har jo blitt bekvem med det da. 

Ja. 

Jeg er jo ikke akkurat sånn kjempe happy eller stolt over produktet, men det er nå en film, og det, 

den har absolutt interessante aspekt ved seg. Og viser også et interessant tidsbilde av Molde. Den ble jo filmet i 2008. 

Ja. 

Blant annet en scene fra, 

fra trappekiosken. Det er jo litt sånn. 

Bare det er jo kult. 

Ja. 

Ja, absolutt. Ja, men det, da krysser vi alle lytterne til Filmpodden fingrene for at den kanskje kan komme tilgjengelig på et eller annet vis i nær fremtid. 

Det var veldig fint å begynne, begynne å jobbe på, på kinoen da, for da var det litt sånn ja, hvis jeg ikke kan leve av å lage film, så er det i hvert fall fint å leve av å vise film. 

Når du begynte på kinoen, da var jo du ganske ung sikkert. 

Mmm. Tjue år. 

Tjue år. 

Så jeg hadde hatt et lite friår etter videregående, og så begynte jeg å jobbe på kino. 

Ja. Hadde du noe sånn veldig klar formening om hva du ville i yrkeslivet på det tidspunktet, eller var det mer sånn nå må jeg jobbe bare? 

Ja, nei, jeg skulle jobbe med film ja. 

Ja. 

Mmm.

Og du har sikkert hatt omtrent alle rollene man kan ha egentlig nå i alle disse årene på Molde kino. Sant, når Geir er på ferie, da er det du som er next in command sikkert. 

Ja, det kan man kalle meg en slags assisterende kinosjef ja. 

Mhm. Ja, men det er jo ikke så unaturlig heller når man får såpass lang fartstid som du har hatt. Det er kanskje bare du og Geir som liksom har vært der så lenge. 

Eh, ja. 

Ja. 

For øyeblikket så er det. 

Ja, ikke sant. 

Ja, jeg og Geir. 

Men det har jo skjedd noen overganger. Jeg vet ikke om du har vært med på dem, for jeg husker ikke når de skjedde. Men sånn overgangen fra skal vi si filmruller til digital fremvisning av film også. Er det noe som du har vært borte i flere varianter av? 

Du når jeg begynte å jobbe på kinoen så var den allerede digitalisert, så det ble aldri å snurre gamle filmruller for min del nei. Så det er eneste det. Men det har jo vært en utvikling, men det har vært en utvikling innen den digitale, 

eh, kinoen da. Jeg husker jo det at vi fikk jo filmene på harddisk de første årene. Nå blir jo alt overført på over nett. 

Ja. 

Så da fikk vi filmen på harddisk, og så var det bare å overføre til vår bibliotekserver, og så var det å sende videre til neste kino. Men den tiden er over da. 

Ja, så nå pushes alt ut via nettet på en litt sånn. 

Ja, ja. 

Kryptert greie. 

Så var vi innom 3D fenomenet da. 

Ja. 

Det varte jo noen år. 

Ja. 

Før [ler]. 

Jeg hadde til og med 3D-TV, for jeg tenkte nå er det sikkert kommet for å bli. 

Ja, ja, ja, ja. 

Det var ikke helt slik. 

Nei, den kommer og går den hvert, hva er det trettiende år. 

Ja. 

Kom først på femti tallet. Død ut. Revansj på åtti tallet. Død ut. Og så to tusen og ti tallet da. 

Ja. 

Så blir spennende å se hva når. Det kjem nok tilbake igjen, men spørs det. 

Ja, får nesten håpe at det er gjort noen teknologiske fremskritt når det kommer igjen da. 

Jeg tenker jo det at sånn her smartbriller kan kanskje brukes til noe uten at de har. 

Ja, kanskje det. 

Undersøkt dette nærmere, men det er en tanke som har slått meg, for dette er jo en har jo vært en drøm for mange. Det å oppleve 3D uten 3D briller. Men hva om smartbrillene hadde et et slags filter, eller at at effekten lå i smartbrillene for eksempel, og at de som da satt uten brillene fikk nyte filmen i helt 

i ordinær 2D bildet. Det tror jeg hadde kanskje vært noe å å. 

Ja, at man kan rett og slett bare velge. Gå på samme visningen, men velge. 

Samme visningen. 

Mm. 

Spennende. 

[ler] 

Jeg synes selv at det er mest, det som var mest nedtur med 3D var jo at det gikk så mye lys tapt når man hadde på seg brillene, så alt ble liksom mørkere både hjemme og ikke så mye på kino kanske da, men. 

Og så blir det litt sånn fargepreg på ting, litt sånn. 

Ja, vi hadde jo 

et 3D format som som behøvde sølvlerret og det sølvlerretet gikk på bekostning av 2D filmen, så det var jo egentlig bare en. Ja, vi satte oss selv i en sånn kjempeknipe der. Jeg er veldig glad for at vi er ferdig med det der da. 

Så dere installerte et sånt, 

et sånt sølvlerret. Og så gikk tilbake igjen til noe annet igjen når 3D perioden var over. 

Mm. 

Akkurat. Ja, det visste jeg ikke. Spennende! 

Så du har vært på kinoen i seksten år da. 

Seksten år har det blitt ja. 

Ja ja. Og du har også blitt trettiseks år og 

fått familie har jeg skjønt. 

Mm. 

Ja. Så tenker du nå at kinoen der trives du godt. Kan det fort hende du blir. 

Det er nok her jeg blir. Ja. 

Ja. 

Men det er artig, alltid artig med litt sånne kreative sprell i ny og ne da. Så jeg har jo vært veldig heldig og blitt spurt. 

Ja. 

Hei, Kan du bistå med det og det filmprosjektet? Så det det har egentlig vært fantastisk da. Og så har jeg fått 

fått utfordret meg selv og bevege meg inn på 

områder som jeg aldri trodde at de skulle skulle gjøre noe 

i da. Jeg har designet filmplakater i Photoshop, jeg har jobbet med lyd, jeg har jobbet med kamera og ja. 

Og så har jeg stilt opp som statist og da i ny og ne. Så det, men det er gøy ja. Men jeg tenker det at jeg 

er nok veldig komfortabel der jeg er nå. Altså, det blir nok ikke å sette i gang [ler] noen nye prosjekt selv med det første, men kanskje en gang i fremtiden. 

Ja, sant. Ta flyet over til Hollywood og bare conquer it all. [ler] Ja, nei, men så bra. Og så høres det ut som du kan mye forskjellig og da Tommy, når du snakker om både Photoshop, og du er sikkert også en racer på klipping. Eller det heter jo ikke klipping da, men redigering og så videre og kanskje after effects og you name it. Alt sånt også til en viss grad. 

Ja, til en viss grad. Til en viss grad. Så er det jo kjempespennende med AI da. 

Ja. 

[ler] 

Ja, jeg har sett at du har brukt litt av det i forbindelse med kino promo, så jeg tenkte kanskje, kanskje Tommy promo eller PR sjefen for Molde kino. 

[ler] 

Altså, en ting er jo de tingene der du selv er med som kommer i full fart på en handlevogn ned kinotrapper og sånne ting. Det med popcorn. 

Reklamerer for billettslippet til Jackass. 

Ja, ja, ja. Kjempe, kjempegøy. 

Vi ser jo det at det er jo den reklamen man produserer selv som som treffer aller best. 

Altså ikke bare pælme ut en plakat fra Hollywood. Nei, nei. 

Nei. Og så tenker jeg har nå tenkt når jeg ser det, at det er veldig fint at du byr på det selv da. Geir sier jo sikkert de vil ikke være med i den vågnen. [ler] 

Jeg spør den i ny og ne da. 

Gjør du det? Har ikke sett den da i sånne AI bilde greier. Det er ikke sett. [ler] 

Ja, vi må prøve å få det til før eller senere. 

Ja. 

Planen var jo det at Geir skulle jo være den personen som sto og skubbet den handlevogna ned ned trappa. Det hadde jo gjort det. Det hadde jo vært prikken over i en. [ler] 

Enda mer hysterisk. Absolutt. 

Så det-- det, det står ikke på ideene. 

Nei. 

Nei. 

Men han ville ikke det. 

Eh, nei, det ble i hvert fall ikke. Ja. [ler] 

Nei, nei. Jeg tenkte vi skulle snakke litt om filmene som på en måte for eksempel både ruller på kinoen nå. Kanskje kort om de som kan kalles som en del av sommersesongen tjue tjue seks, men som ikke går på kino lenger. Og ikke minst og aller viktigst, hva er det som kommer da i ukene framover? Fordi jeg og du som er sånne filmnørder, vi vet at det er liksom High Summer eller Jaws som i nitten sytti fem på en måte skapte det vi i ettertid omtaler som The Summer Blockbuster, som er liksom den store popcorn opplevelsen som folk går mann av huse for å oppleve og sånt. Og selv om jeg er ti år eldre enn det da, så var jeg jo heller ikke født i nitten sytti fem da. 

Nei. [ler] 

Men jeg har jo vært med på mange av disse summer blockbusters, og synes jo mange, mange av de opplevelsene er utrolig gode opplevelser. Om det er typ familieopplevelse eller om det er mer med venner eller sånn ut med tenåringer eller voksne eller det som er. Og Jurassic Park er kanskje det minnet fra nitti tre da som som sitter sterkest fordi det hadde noe med alderen å gjøre. Men, ehm, 

før vi snakker om liksom filmene som er her og nå da. Hva-- hva er, hva er den beste filmen du har sett, Tommy? 

Oi. [ler] 

Og det er jo et helt umulig spørsmål å svare på, men greier du å si liksom et par tre eller noe sånt som du tenker de er bare helt crazy bra. Du sa jo en i stad da, men. 

Ja, det er fint at du tar opp High summer. Den, den er høyt oppe ja. Og så er det jo interessant å tenke på den evige 

kinokultur krasjen, for det er jo på sommeren vi får servert de store blockbusterne. Det er ikke alltid stemning for det her i Norge også, det er 

veldig væravhengig. Eh, 

blir det for fint vær så, 

så, så blir det fort tomme kinosaler altså. Dessverre. 

Da gjør vi andre ting. Da går vi opp til Tusenfryd verden isteden. [ler] 

Ja, jeg tenker jo på fjorsommeren med alle de store filmene som kom. Mission Impossible, Jurassic World, Superman, Formula One. 

Fantastic four. 

Ja, ja, ja. De floppet jo en etter en vet du. For vi var jo oppe i den verste hetesteken, men jeg- 

Vi var det. 

Hadde jo egentlig håpet på det, at 

folk kanskje ønsket seg et lite sånn avbrekk fra sola og komme seg inn i et godt ventilert kinosal. Men nei, det, det er vanskelig å få kinopublikumet sitt inn i kinosalen altså når sola står på sitt verste. 

Det kan jeg tenke meg. Og det er da man må inn og lage crazy AI promos og se om det er om man får fem eller ti ekstra solgte. [ler] Ja, nei. 

Man må kjempe. Man må virkelig kjempe for å få kinopublikum. 

Men det har jo virkelig endret seg også da, siden du var barn siden jeg var barn, at liksom tilbudet som er tilgjengelig for hvermannsen er jo så bredt nå om det å sitte hjemme og spille FIFA, eller om det er konserter eller ute og drikke vin eller hva det måtte være liksom. 

Ehm, og ikke minst alt som er tilgjengelig digitalt på strømmetjenester da. Bare må sette seg i sofaen og så er du i gang. 

Alt som kjemper om oppmerksomheten din. Det er jo helt utrolig å tenke på. Men tilbake til spørsmålet. Beste filmen jeg har sett. Det 

er det for kjedelig å si Frihetens regn, 

Shawshank redemption. 

Ja, ja, ja. Fantastisk film. 

Ja, det det er kanskje litt kjedelig å si, i og med at det er nummer en på IMDB, men den filmen er bare perfekt og kanskje den beste historien som har blitt fortalt på film. 

Ja, ja, det er jo helt fantastisk sånn redemption story det altså. 

Mhm. 

Ja ja. 

Ja, nei, men det er et godt valg. Ja. 

Jeg, jeg så tilfeldigvis apropos AI så spretter jo stadig opp sånne her foreslåtte AI videoer om det er både Instagram og you name it. Og da var det en av disse mange der AI på en måte lager en video av skuespillere sånn som de så ut fra ulike aldre og ulike filmroller og sånn. Og da var det Morgan Freeman da, som spiller i Frihetens regn blant annet, sant og, 

og det slo meg at han skal ikke spore av helt nå. Men det slo meg at det sto at hans gjennombrudsrolle kom når han var femti. Det var ikke klar over at han var så gammel før han på en måte ble en sånn skikkelig household name, men det kan kanskje stemme det. Han er vel sikkert nitti han nå. 

Ja. 

Ehm, ja. Neida, men Frihetens regn er en strålende film altså. Jeg er egentlig greit å svare en film sånn, men jeg er veldig glad i Back to the future, den opprinnelige. Den er bare helt crazy bra. 

Mm. 

Og så, og så er jeg av de få sikkert på planeten som synes at egentlig så er Back to the future part two et lite hakk mer spennende i måten den driver med tidslinjeforskyvning og sånne ting. Men jeg vet ikke om jeg tør å si at den er bedre film, men den er i hvert fall mer spennende. 

Ja, jeg er faktisk enig. Altså toeren er jo du får jo første film servert på nytt, bare at det er så mye mer. 

Ja, det er akkurat det. 

Og det er jo alltid det mye mer som man tenker da, at da tenker man at dette er en bedre film eller mer interessant film. 

Ja. 

Ehm, men jeg elsker alle tre. Det trilogien folk krangler om. Hva er den beste filmtrilogien? Er det, er det-- 

og da, da veksler det mellom hva er det det er går mellom Ringenes herre eller, 

åh, nå står det stille. 

Gudfaren? Ja, treeren. 

Treeren ødelegger. Ja, treeren ødelegger. 

Hva er det de krangler om? Det, det går ofte på Ringenes Herre eller jeg kommer ikke på. Det står, nå står det helt stille, så da blir poenget mitt litt dårlig. Men, men da, da bruker jeg alltid så kontrer med at Hallo, Back to the Future. 

Ja. 

Det er jo den beste trilogien. 

Den må jo være up there i hvert fall. [ler] Den må jo det. 

Ellers så husker jeg at jeg sa i stad første filmen jeg så uten voksne sammen med meg. Det var Jurassic Park, men første filmen jeg så med en date da var jeg atten, nitten. Det var The Green Mile, og den synes jeg er en helt sykt bra film. Men det er en dårlig datefilm fordi jeg var selv da en relativt lettrørt fyr. Og jeg skulle jo prøve å være litt alfa. Så jeg satt jo der og tørket tårer gjennom filmen, og hun tenkte sikkert for en slapp fyr. [ler] 

Da er vi jo fortsatt inne pååå Stephen King adapsjon. Frank Darabont som regissør, som også sto bak Frihetens rein. 

Oi. Ja, riktig, den koblingen husket jeg ikke. Men det har du rett i. 

Ja. 

Ikke sant. 

Stephen King, han kan mye mer enn bare skrekk. 

Ja, absolutt. 

Han har skrevet en av verdens beste, flere av, eller ikke, han har jo ikke skrevet manuset, men manusene er basert på- 

På bok. 

-på bøkene hans, blant annet The Green Mile, Shawshank Redemption og ikke minst Stand By Me. 

Ja. 

Ja, venner for livet. Nydelig. 

Ja, den er enda litt eldre igjen den. Åttiseks. 

Ja, er vi på åttitallet ja. 

Ja, noe sånt. 

Ja. 

Disse filmene som faller inn under sommersesongen i år da, det, 

jeg har nå vært og sett noen av dem. 

Eh, kunne gjerne vært oftere på kino, men prøver nå i hvert fall å være et par ganger i måneden. 

Har du vært og sett Obsession? Den går jo på kino nå. 

Gjør den det ja. 

[kremter] Og 

det er fint å se at det [ler] blir laget så bra filmer den dag i dag også, for den er nær perfekt i mine øyne. Og den har ingenting å sette fingeren min på. 

Sier du det? 

Faktisk. 

Akkurat. Og den, den, hva slags filmsjanger faller den inn i? 

Da er det inn i en skrekk jeg. 

Ja, ikke sant. Så det er veldig ditt hjerte nært det da. 

Ja. 

Ja. 

Og det har jo vært en helt fantastisk skrekkvår. 

Ja. 

Skrekk sjangeren der føler jeg at vi er faktisk inne i en sånn gullalder altså. 

Tenker du at Backrooms er også der? 

Kanskje ikke helt. 

Ikke helt. 

Ikke helt. Men det er fint å se at, 

at det er gode besøkstall på den. 

Ja. 

Men falt ikke helt i smak for min del. Altså, det 

fikk jo terningkast fem av en Birger Westmoe i NRK Filmpolitiet. Så det er ikke sånn at, 

eh, men det er, det er ulike meninger om den ja. 

Ja. 

Eh, men når det kommer til Obsession så tror jeg det den, 

mange, mange flere er enige om at det er en bra film. Ja, veldig bra film. 

Så bra. 

Så vi hadde jo nylig Hokum. Både Hokum og, og Obsession er to filmer altså, som jeg vil kalle nær perfekt. Selv om jeg da, når jeg sier nær perfekt, så har jeg, har jeg faktisk ingenting å sette fingeren på 

verken med den ene eller andre altså. 

Jeg ser på Rotten Tomatoes at de er scoret på nitti og nittifire prosent fresh. Det er jo sykt høyt, så du er nok ikke alene om å synes at dette er skikkelig bra greier. 

Nei. Så i hvert fall Obsession, den går på kino nå og kommer til å gå og bli med oss en liten stund til. 

Ja, det er jevnt besøk på den da. 

Ja, ja. Og den har jo, den har jo vært med oss en stund nå. 

Ja. 

Men vi ser det at det er jo word of mouth. 

Ja. 

Folk anbefaler den til andre, og da 

får du en sånn jevn fin publikumsstrøm da. 

Ja. 

Den, den er skummel og den er jævlig ekkel og, men først og fremst bare en sabla bra film altså. Et veldig enkelt premiss som blir bare briljant gjennomført. Så det er ikke. 

Hørte dere det alle lyttere til Filmpodden. [ler] Nå må vi komme oss på kino og se Obsession. 

Det må jeg prøve å få plass til i kalenderen skjønner jeg. For min del så startet på en måte Summer season med Michael da, 

eh, og det kan jo hende det er sånn veldig enten eller. Enten synes man Michael Jackson var en flink artist eller ikke, og jeg er den som synes det da. 

Mm. 

Og synes at det var noe, jeg hadde sett frem til det veldig lenge. Filmen, tja, veldig glansbilde av en veldig kontroversiell på mange måter karakter da eller person. Så jeg synes den manglet litt sånn filmmessig. Men jeg gikk ut derfra og tenkte, åh, sterkt at de greide å gjenskape så mange sånne ikoniske musikkvideoer og liveopptreden greier da. Det synes jeg var utrolig bra. Men- 

Jeg har, jeg har aldri opplevd å se folk 

danse på i, i kinosalen. 

Nei, for det skjedde da? 

Det skjedde da, og det er et kjent fenomen i Bollywoodkinoen. Der er det jo liv og røre gjennom hele forestillingen, men jeg fikk endelig oppleve det, og da var det noen jenter som sto og danset gjennom hele rulleteksten. Og det var så- 

Relativt unge folk eller? 

Ja, ja, ja, ja. 

Ja. 

Så det var, [ler] det var fantastisk å være vitne til. 

Ja. 

Nei, den filmen der ble jo i grunnen slaktet av pub, ikke publikum, men slaktet av kritikerne, men elsket av publikum. 

Nettopp. Og er nå omtrent på ni hundre og femti amerikanske dollar worldwide. 

Ja. 

Så fansen deres driver sånn, vi må nå one billion. Vi må slå Oppenheimer eller et eller annet sånn et eller annet. Ja. 

Den kom jo i april og går fortsatt på kino, så det sier jo- 

Ja, det sier jo det. Det sier jo litt. Absolutt. Eh, ja, vi har hatt Mortal Kombat to. Gikk den på kino? 

Ja. Flopp. 

Ja, flopp, ikke sant? 

Eh, og vi, ja, så Obsession ja, den har du allerede varmt anbefalt, så den går fremdeles. 

Det er sikkert noen de glemmer nå, men det er vel en sånn The Death of Robin Hood som går nå. 

Ja, den hadde premiere sist helg. Den og er det litt sånn lunken publikumsmottakelse. Det er ikke helt den store besøkstallet, så vi får se. Jeg tror nok det den vil bli en-- det blir nok en kort affære på kino dessverre. 

Ja, jeg tenkte-- 

Det er trangt om plassen, for nå er det jo Toy Story fem. 

Nettopp. 

Minions rett rundt hjørnet. 

Ja. 

Til helga så kommer jo Super Girl. 

Det gjør den. 

Ja. 

Hva tror du om den? 

Jeg er veldig spent og så er jeg jo, er jo kjempefan av James Gunn, og jeg sitter jo med stor beundring over hva, hva 

han skal få til nå med DC Studio som den nye sjefen der. Han startet jo, sparket jo i gang ballet med, med Superman-- 

I fjor sommer, ja. 

I fjor sommer og nå kommer oppfølgeren Supergirl. 

Ja. 

Og den har jo foreløpig, den har hatt noen testvisninger, og det har foreløpig vært gode tilbakemeldinger også. Men jeg er veldig spent på om, om folk begynner å rett og slett bli veldig mett på superhelter. 

Ja, har det ikke vært sånn en liten stund nå da? 

Jo, jo, det er nok dessverre trenden. 

Såg jo det på den her 

Captain America, den, den som gikk for ett og et halvt år siden. 

Brave New World. 

Med ny person som Captain America vel. 

Mm. Harrison Ford, det er ikke, det er ikke den filmen der ass. 

Nei, hva var det han skulle være Red Hulk og, men det var ikke nok nei. 

Det var ikke nok nei. 

Nei. 

Nei, det, det du er innom på noe. 

Det skal nå sies da, at den filmen som jeg tror blir aller størst i sommer, 

29. juli, Spiderman. 

Eh, og den og var jeg sånn litt skeptisk til. Men vi har jo sluppet billettene på den, og det har vært helt fantastisk forhåndssalg på filmen. 

Oi. Ja, sier du det. 

Og det er uhørt, for filmen er jo over en måneds tid unna. 

Ja. 

Og med så mange solgte billetter på forhånd, det har jeg faktisk ikke som jeg kan huske opplevd før. 

Ja, uvanlig rett og slett. 

Ja, veldig uvanlig. 

Ja. 

Men før det så er det jo, ja, The Odyssey. 

The Odyssey, ja. Er det en film du knytter store forventninger til eller? 

Ja, jeg er veldig spent på den også. Christopher Nolan er jo kjent for å levere kvalitet. 

Absolutt. 

Og det er jo 

hans mest ambisiøse filmprosjekt noengang, så. 

Og det sier ikke lite da. 

Nei, [ler] det gjør ikke det vet du. Så det er knyttet stor spenning rundt, rundt den filmen der altså. 

Ja. Ja, den, den er liksom, den er en av dem som vi bare må se, for det føles ut som en sånn film hvis du er veldig filminteressert og ikke har sett den og detter ut av samtalen altså. 

Ja, ja. 

Og det, det er sikkert litt sånn med den Spider-Man filmen. Jeg må sikkert se Super Girl også. 

Ehm, hørtes ut som jeg ikke hadde lyst til å se den egentlig, men det har jeg jo da. Jeg var jo på Superman filmen på premiere der omtrent i fjor sommer. 

Den var ikke dårlig, men den var ikke dritbra heller tenkte jeg. Den Superman fikk bare alt for mye juling i filmen, han var litt for lite, "Ho, nå skal jeg redde", det var litt sånn de må bare ta litt mer bank først. 

Mm. 

Ja, nei, det er sant det altså. Alltid kjekt å høre Superman temaet fra John Williams da. Det var en stor pluss. 

Ja, ja, ja. 

Ehm. 

Og apropos John. 

Humoren og, jeg synes James Gunn har en frisk og herlig humor, og jeg regner med at vi får mye av den samme type humoren i Supergirl da. 

Jeg har nå sett traileren til Supergirl og ser at hun skal være litt sånn der fuck it girl ass. Nei, det hørtes helt feil ut, men altså at hun liksom skal gi blaffen i alt. Hun bare gjør som hun gjør og sitter der med solbriller og. 

Hun er inne på punkrock. 

Ja, litt den stilen der. Men apropos John Williams da. Jeg var jo på premieren av Disclosure Day, Steven Spielbergs film. Har du rukket å sett den? 

Den har jeg sett. 

Ja, ehm, jeg vet ikke. Jo lenger tid som går siden jeg så den, jo mindre imponert var jeg vel da. Jeg, jeg var vel litt sånn der, åh Steven Spielberg, han er jo bare helt fantastisk. Jeg har så stor respekt for den filmskaperen, og har laget så mye bra. Og jeg gikk ut derfra og tenkte at yes, nå var jeg med på noe som jeg syntes var ganske bra. Og så tenker jeg etterpå at, 

vet ikke jeg. Og så har jeg kanskje fått det litt bekreftet fra andre som har sett det, eller både kritikere og you name it som sier det, at den er litt sånn gubgete i historiefortellinga at den, den er litt sånn gammeldags, men jeg vet ikke. Hva tenkte du? 

Ja, jeg er for så vidt enig jeg. Alltid fint å se en ny Steven Spielberg film på det store lerret. Og han har jo vært en gave for film og kino i over femti år. Og det at han fortsatt har John Williams med på laget er jo bare helt, helt fantastisk. 

Ja. 

Eh, men jeg satt igjen med litt blandede følelser ja. Eh, for meg så oppleves det som en litt ujevn film, og man hadde kanskje håpet på litt mer. 

Ja, og han, jeg har sett en del sånne intervju med Steven Spielberg og sånn, som liksom snakker om sin overbevisning om at 

aliens og alt det greiene der, det er real, og det må folk få vite om og sånt. Og så 

når filmen heter Disclosure Day, som er liksom, hvordan kan man oversette det da, altså den dagen man avslører noe stort for folk. 

Mm. 

Så skjer det jo-- ja, nei, jeg skal ikke spoile for mye, men altså, det, det er litt lite disclosure i forhold til det tittelen tilsier kanskje. Eh.

Ja, jeg tror ikke det er en hemmelighet at det er, det er ikke så mye alien action i denne filmen her. Det er jo mer en, en thriller, en chase film rett og slett, eh, men som tar for seg romvesen og UFO mysteriet. Det gjør den jo absolutt, men man-- 

jeg føler i hvert fall det at de siste førti minuttene av filmen leverte godsakene. Den reddet filmen i stor grad for min del. Da følte jeg at oi da, nå er vi tilbake. 

Ja, jeg synes de beste øyeblikkene var de gangene der hun, 

hovedkarakteren på en måte blir teppet ut. Sånn som når den fuglen kommer inn og hun plutselig kan snakke og forstå whatever språk, og når hun er i TV studio og begynner å lage sånne rare, litt sånn alien aktige strupe lydene. 

Ja. 

Da tenkte jeg okay, det her kan bli skikkelig creepy og det, det tok meg. 

Mmm. 

Ja neida, men det var ikke denne filmen vi skulle snakke om nå. Men den er, den går nå. 

Ja, den går og den er, den er krydret med, med Spielberg magi, men det merkes at vi har med en aldrende filmskaper å gjøre. 

Ja. 

Absolutt. 

Ja, 

nettopp. Vi snakket om Supergirl, Minions and Monsters, som den i hvert fall heter på 

engelsk. Vet ikke om man har oversatt det noe jeg. 

Minions og monstre. 

Ja, ja, okay, det var ikke verre nei. [ler] Men det var en sure fire hit det, fordi minions er liksom elsket verden over. 

Ja, minions er populært. 

Ja. 

Så det ja, man, man vet vel sånn cirka hva man får der da. En sånn... 

Jeg føler det at det er egentlig de barnefilmene som vil redde kinosommeren ja. 

Ja. 

Det er Toy Story og Minions. 

Ja, ja, ja, vi må ikke hoppe over Toy Story. 

Selv så har jeg hengt litt dårlig med på Toy Story fire for eksempel tror jeg. Men er ikke det sånn at de nærmest har fått bedre og bedre anmeldelser for hver film som har kommet. Altså, jeg husker veldig godt første Toy Story, for da var det litt sånn shit, vi kan dataanimere nesten sant. Nå er jo det en helt annen greie. 

Ja, den ja, de har alle fått jevnt over gode tilbakemeldinger. Men 

det merkes jo at vi har kommet oss til femte film da. Og det er nok det kinopublikummet og kanskje opplever at det, det femtallet er kanskje litt skremmende. 

Ja, kanskje det ja. 

Det begynner å føles litt trøtt. 

Ja. 

Trøttende konsept, rett og slett. 

Ja. 

Men absolutt verdt å få med seg. Det er jo- 

Og uka etter. 

Hvem er det som ikke har vokst opp med disse filmene her som, nei. 

Det er sant. 

Må bare ut og... 

Og uka etter så kommer det jo sikkert en familie animasjonsfilm film som i hvert fall på engelsk heter Moana. Eller heter den Vaiana på norsk. 

Vaiana ja, live action versjonen. 

Ja. Ja, det er live action vi snakker vet du. 

Yes. 

Med Dwayne Johnson blant annet da. 

Eh, ja, det kan jo bli litt artig. Vi har jo hatt noen sånne der live action versjon av animasjons-- Lion King og Jungle Book blant annet. De har vel ikke floppet fullstendig, men det har ikke blitt helt sånn der mega suksess heller. 

Nei, det har vel egentlig, jeg synes jo for så vidt den beste av dem alle var jo den 

Lady og landstrykeren, men det var jo sånn rett på Disney pluss type sak da. Så det har vært en del sånn hit and miss siden. 

Mmm. 

Men det er jo ikke noe nytt konsept da her fra Disney. Det her har de jo holdt på med helt siden den spede begynnelsen med å 

lage nye versjoner av sine egne filmer. 

Ja. 

Og live action. Det er ikke noe nytt konsept, nei, men. 

Holde IP en sine i live. 

I live, rett og slett. 

Rett og slett. Ja, nettopp. 

Men det er kanskje litt vel å, Vaiana er vel kanskje litt vel fersk. Det er ikke så mange år siden den kom ut. 

Mmm. 

Så de tester jo virkelig grensene med, med den da, men 

det, det ser ut som at det er interesse rundt det. 

Jeg tror det begynner å bli ganske lenge siden jeg hørte Dwayne Johnson snakke om at han var involvert i det prosjektet her, så det kan godt hende det er en sånn film med sånn veldig lang post production da når det er så mye sånn. 

Hadde vi ikke Vaiana to, altså oppfølgeren til den animerte klassikeren, var ikke den på kino i fjor. 

Kan, ja, kanskje det. 

Og året før der igjen. 

Mmm. 

Så det er jo ja. 

Mmm. 

Jeg ser at det kommer noen, et par filmer. Vet ikke om det, det er jo ikke alt som nødvendigvis kommer på Moldekino da, 

men jeg ser at den har allerede hatt premiere andre plasser i verden. I want your sex høres ikke ut som en familiefilm sånn i utgangspunktet. 

Det var fremmed for min del. 

Akkurat. 

Ja, sorry. 

Men da, da hopper vi videre. Og så er det en til som heter Teenage sex and death. 

Ja. 

At camp Miasma. 

[ler] 

Gillian Anderson, kjent fra X-files blant annet, spiller i den. 

Ja. 

Men igjen, kanskje ikke en film som... 

Spennende. Det er ikke sikkert at den har fått, jeg føler jo at jeg har grei oversikt over, 

men det kan være at den ikke har fått norsk distribusjon ennå. 

Nei, sant, sant. 

Eh, kommer en Insidious film igjen i den. 

Ja. 

Ja. 

Den har vi på. 

Den kommer. 

Den kommer på Moldekino. 

Den er jo i sjangeren din da. 

Ja, absolutt. Vi har jo et par spennende skrekkfilmer i vente med både, 

ja nå først er det vel Bone Lake. 

Mhm. 

Og så kommer Evil Dead Burns. 

Okei, det blir Evil Dead film nummer sytten liksom, eller [ler] det har vært laget mange før. 

Nei, nå må jeg begynne å telle der. 

Ja. 

Det var tre originalfilmer. 

Ja. 

Så kom det en reboot, og så kom det en ny en. Så dette er vel den sjette da. 

Okei, ja. 

Og de har allerede skutt og filmet enda en til som kommer neste år. 

Ja. 

Så nå de, dem kommer virkelig på løpende bånd. 

Men det er klart kombinasjonen av at det kanskje er en sånn derre 

Ny popularitet rundt filmsjangeren og det at slike filmer ofte kan produseres på et lavere budsjett enn enkelte andre filmsjangre gjør vel at man kan liksom bare være litt på offensiven. 

Du er nok absolutt inne på noe der ja. 

Ja, ikke sant. Men Ridley Scott, han er også en sånn der gammel ringrev, ikke sant? Og han kommer også med en film 

som heter The Dog Stars. 

Ja, ja. 

Med Guy Pearce og Josh Brolin og greier. 

Har du datoen på den? 

Ja. 28. august. Det er i hvert fall i hvert fall Hollywood premieren da. 

Er det noe du skal si at den kommer sikkert på Amazon Prime her i Norge liksom. 

Jeg må bare påpeke at nå sitter vi her i regn i Kinoparken. 

Vi gjør det. Vi driver å tørker regn av skjermene våres. [ler] 

Så nå som vi for første gang under dette intervjuet skulle kikke på mobilen, så får jeg den rett og slett ikke i bruk fordi at den er søkkvåt. 

Skal vi se hva vi har på kommelista vår, for vi vet at den ligger på kommelista vår. 

Ja, The Dog Stars. 

Ja. 28. august ja. Nå har du hoppet over. 

Oi, hva har jeg hoppet over? 

Ja, du har jo hoppet over flere gode her da. 

Å fortell, fortell. 

Ja, for jeg vil jo faktisk påpeke at 

den jeg er kanskje aller mest spent på. 

Oi. 

Kommer jo da 14. august. The End of Oak Street. 

Rett og slett en 

dinosaur action. 

Du, jeg har sett traileren. 

Du ringer en bjelle nå ja. 

Ja, Paul Rudd. Nei, ikke Paul Rudd. Nei, han Jason Bateman. 

Er det ikke det? 

Ehh, 

Ewan McGregor faktisk. 

Ja, Ewan McGregor ja. 

Og Anne Hathaway. 

Ja, riktig. Jeg så et intervju med dem for et par uker siden. Da snakket de om den. Så tenkte jeg jammen, dere er tidlig ute og promotere den. 

Ja, produsert av J.J. Abrams. 

Ja. 

Så nei, det er fint å se andre, for nå føler jeg det at Jurassic Park har liksom eid den sjangeren i, 

eh, noen tiår. 

[ler] Det var også Jurassic Park var ikke den første dinosaurfilmen. 

Nei, nei. 

Men det har vært stille siden siden Jurassic Park kom ut, så det er deilig å se at andre også prøver å leke seg i den den sjangeren der da, hvis det er lov å si sjanger. Dinosaur. 

Dinosaurfilmene. 

Ja. 

[ler] 

Nei, men. 

Hei kom og se den nye dinosaurfilmen. 

Ja, ikke sant. The End of Oak Street. 

Ja. 

14. august. 

Den tror jeg blir kul altså. 

Ja, det, mm, det høres ut som vi bør egentlig komme oss på kino omtrent en gang i uka. 

Ja, spesielt på, på. Ja, nei, det vil jeg si gjennom hele året. 

Ikke sant. 

Det er alltids noe spennende nytt hver uke. 

Nå er det slik at på Molde kino så er det jo i lang tid nå vært tre visningssaler, to litt mindre. Og så er det hovedsal en. 

Hva tenker du om filmopplevelsen? Hvordan differensierer du den fra de små til de, den større salen? Eller tenker du at det er ett fett? 

Jeg tenker jo det at 

alle filmene fortjener en sjanse i storsalen. 

Men så er jo ikke det mulig. 

Nei. 

Det er nok en logistikk utfordring der ja, som ikke tillater det. Men jeg føler det at vi har, vi har gjort det beste med de tre salene som vi har, som enkelte filmer som får en sjanse ei uke i storsalen før de blir flyttet ned til mindre sal. Og så er det jo mange filmer som egner seg også i en, en liten sal. Og vi hører jo støtt og stadig det fra kinopublikummet at oi, den vil jeg vente til den kommer i liten sal, for det gir en mer intim og, og en helt annen filmopplevelse da. 

Ja. 

Så 

nei da, jeg er veldig glad og stolt over de tre kinosalene som vi har. Det er ikke feil å se film i noen av de salene vi har. 

Ja, det er ikke det nei. 

Nei. 

Nei, for jeg tenker at liksom hvis du skal på kino, da skal du i sal en, for du skal liksom ha den der følelsen av at det er en event på en måte at du gjør det sammen med mange, og de andre rundt deg er, er synlig for det da, sånn at det blir en sånn derre fellesopplevelse. Men det er klart, det er jo det i mindre sal og. Det er bare ikke riktig så mange som er der da. Og så skal det jo sies at det er jo slett ikke ofte man er i sal en om så på premierekvelden at det er fullt. Altså, eneste gangen jeg kan huske at det var helt fullt, og nå er det helt sikkert skjedd mange ganger etter den gangen da. Men det var Scream to eller Skrik to, for da var jeg atten år, og alle som var sytten, atten, nitten, tjue, alle måtte på premieren. Og jeg husker at vi hadde, jeg og en kompis hadde ikke bestilt billett på forhånd, så vi kom inn og kjøpte. Og det var to billetter igjen og de var på første rad. Og det er eneste gangen jeg har sittet på første rad og kikket opp og hatt jumpscares. Jeg hadde sånn stiv nakke når jeg gikk derfra. 

Mm. 

Jeg husker den der åpningssekvensen i Skrik to når hun ene dama er i en kinosal, og så skal hun på do. Og så går hun inn og så er det noe rare lyder i sideavlukket, ikke sant. Og så legger hun øret inntil, og så får hun en kniv gjennom skallen. Og jeg tenkte det her er noe av det drøyeste jeg noen gang har sett. Og så var det gjort på en sånn måte der du tenkte det der kunne jo skjedd med meg hvis de gikk på do nå type. De fikk det, de fikk det til. Men da var salen helt full. Og jeg husker at når det var ting som var skikkelig scary, så var det sånn at du hørte alle sammen bare sånn. 

Og det er noe med den, altså, det er forskjellen på å se film hjemme på en syttifem tommer med surroundanlegg og det å se det sammen med tohundreogfemti andre i en sal som blir engasjert av det de ser. Det er jo veldig ulike opplevelser. 

Ja, men det er jo derfor kinoen fortsatt står, for vi har jo, vi har mange av oss har fortsatt et behov for å nyte kultur i fellesskap. 

Nettopp, heldigvis. 

Mm. 

Ja. 

Rett og slett. Du bare naila det du med den kommentaren der altså. 

Ja takk. [ler] 

[ler] Men apropos det med, det var det jeg tenkte jeg skulle ta det videre på da. Det der med 

ehm, det med å oppleve kultur i fellesskap var jo en periode for noen få år siden når vi hadde pandemi, lockdown og sånne ting. En utfordring, og kinoen var jo blant de som virkelig ble rammet av det. 

Mhm. 

Hvordan, hvordan opplever du som på en måte har vært i kinobransjen hands on sånn som du har nå de siste seksten årene, at kinobransjen har på en måte kommet seg på fote igjen etter det? 

Nei, for etter pandemien så kom jo Hollywood streiken. 

Mhm. 

Eh, så vi vet faktisk ennå ikke det, det dette året her, tjue tjue seks så blir virkelig 

en, en, den store prøven. Det er etter dette året at vi kan stadfeste sånn noenlunde i hvert fall hva den nye normalen er. 

Ja. 

For det er helt klart det at det skjedde en, en kulturendring 

under og etter pandemien ja. Vi nådde jo 

besøkstoppen vet du året før pandemien. 

Ja. 

Og nå er vi bare, 

har det bare gått 

nedover. Men så ser vi jo det at det stabiliserer seg. Og så ser vi jo det at det glimter til. Så det er vanskelig å si altså. Men foreløpig så kan jeg vel røpe det at vi har, 

ja, vi, nå ligger vi vel på fire tusen mer 

besøkende enn vi hadde på samme tid i fjor. 

Bra. 

Så det lover jo godt. 

Ja. 

Og vi har fortsatt et spennende kinoår i, i vente med masse store filmer, og det blir jo en eksplosjon i desember når Dune, Avengers og alle disse her barnefilmene kommer. 

Ja. 

Eh, på samme tid nærmest. [ler] Så. 

Ja, for det er jo gjerne om sommeren og liksom fra begynnelsen av november og fram til jul at det virkelig. 

Ja. 

Strømmer til. 

Ja, ja. 

Men det er klart, det beror jo litt på hva slags filmer som tilbys også. 

Helt klart så er vi avhengig av hva slags filmer som blir vist, og vi er væravhengig. 

Ja. 

Det kan ikke bli for fint vær som vi sier. 

[ler] 

[ler] Vi har vel litt sånn. 

Som kinoansatt, så, så har man litt sånn motstridende følelser når det kommer til finvær. [ler] 

Men vi har jo en relativt grei drittværgaranti på våre trakter da sånn, sånn. 

Generelt ja. 

Ja, det vil veksle stadig. 

Det, det er fælt å si det altså, men jeg håper på at det blir en, en laber sommer så vi får opp besøkstallene. Men vi har jo, jeg ser jo det at vi, vi stiller ikke med, 

det kan være også at Spider-Man og det Odyssy slår, men i serien sammenlignet med fjor sommer så har vi ikke likt antall blockbustere. 

Nei. 

Det var langt flere i fjor sommer, men da var det ble det totalt spolert av finværet. 

Ja, ja, for vi hadde jo ordentlig varme her da i to og en halv uke eller hva det var. 

Ja, ja. 

Men ja, det kan godt hende du sier noe der, at det Odyssy kanskje litt for mørk og litt for voksen til at det vil liksom slå an blant store masser, sånn som Minions kan gjøre, eller for så vidt Spider-Man. Men der er kanskje tidspunktet den kommer fra fremdeles i fellesferie. Vet ikke, sånne ting kan bli spennende. 

Så håper jeg nå den, den Toy Story fem fikk jo en bra start i helga, og jeg håper den kan, eh, bli med oss en stund. Jeg håper det blir, kommer folk på Minions, Vaiana. Ja, så det, det, det lover godt altså foreløpig. Og så får tiden vise. 

Ja. 

Men kinoen består, også spørsmålet er hvor mye vi må tilpasse oss den nye virkeligheten. 

Mhm. 

For 

det er jo det, hvis vi ikke får den besøkstallene som vi håper på, så må vi jo se på nedbemanning eller å ha enkelte dager stengt. Og ja, det, det er kjedelig altså. 

Ja, klart. 

Jeg håper virkelig ikke at vi, vi havner der. Så må det jo sies det at kinoens død, den har jo nå vært spådd i over hundre år. Den, den, den første spådommen kom da radioen kom. Det var, det skulle bli kroken på døra for kinoen. 

Mhm. 

Tv'en kom. 

Mhm. 

Farge-tv'en kom. Videomaskinen, da var det i hvert fall ille. DVD'en, Blu-ray'en, strømmetjenester. Vi har jo overlevd alt det der, og jeg tror, som jeg sier, at vi vil nok alltid ha behov for å nyte kultur i fellesskap. 

Ja. 

Selv om vi akkurat nå lever i en tid der det er veldig mange sånne usosiale trender da. 

Ja. 

Mhm. 

Fint sagt. Selv om vi, vi skulle kanskje sett at de var litt annerledes ja. Vi, det er mye enklere for oss å leve, leve i hver vår boble nå, fordi vi har så lett tilgang på alt mulig der vi er. Om det er hjemme eller uten å oppsøke 

andre. 

Mhm. 

Nei, men det er godt å høre at du har trua og at det ligger godt an med besøkstall og sånn. Og så, jeg vet ikke om jeg bare sånn entydig kan si meg enig, at jeg håper at sommeren blir skikkelig dritt værmessig. 

[ler] 

Men, men jeg forstår jo at sett fra en kinoansatt at det, det kan være bra.

Ja, ja, som sagt, jeg har et mo-- altså jeg har motstridende følelser når det kommer til, til finvær i og jeg elsker jo å sleike sol, og vi er jo alle sammen sulten på, 

vi er jo all, lider jo alle av D-vitaminmangel og [ler] 

Nettopp. 

Og, og det der. Men kinohjertet skriker nok etter litt, eh, litt, eh, ikke så alt for fint vær da, så vi får. Så vil jeg jo si det at fordi jeg har ingenting å si på dette, disse her fenomenene med å, å, å nyte film på mobil og iPad og hvordan ting har vært. Da glemmer vi litt av hvis du har en veldig sånn cocky tilnærming til det der, så glemmer vi litt av hvor, hvor forferdelig det egentlig var å sitte og se på slitne gamle VHS kassetter på disse her gamle kassett-TV'ene. Eh, men når det er sagt så er jo fortsatt film best på kino. 

Ja. 

Og den beste filmopplevelsen er forbeholdt kino. 

Ikke sant. Er det, er det noen filmer så langt i år som du tenker åh hjelpes, det-denne var det ingen som ville se. 

Som jeg har blitt overrasket over, eller som at jeg hadde håpet på at det skulle komme mer på. 

Ja, kanskje begge deler. 

Ja, det skjer jo støtt og stadig da. Jeg skulle jo ønske det, at det var flere som ga Hokum en sjanse, for det var en virkelig god skrekkfilm. 

Ehm, 

men som jeg har blitt overrasket over at publikum strømmer til. 

Ja, det har jo vært noen eksempel. Du var jo inne på Michael. Ehm, det så ganske dystert ut også etter den første premiereuken, men så plutselig 

Åja. 

Eh, ble det både den ene og andre utsolgte forestillingen. Og det har vært en sånn jevn, fin flyt, eh, av 

publikum som har strømmet til kinosalen i nå lang tid, for den hadde jo premiere i april. 

Ja. 

Nå sitter vi her i slutten av 

Går den her fremdeles. 

Nå er vi kommet oss til slutten av juni, og den, eh, 

går fortsatt. Nå har vi noen ønskerepriser av den kommende helg, 

så 

absolutt. 

Er det litt sånn uvanlig lang kjøretid? 

Ja, det er uvanlig altså. 

Men nei, en film jeg egentlig kanskje tenkte du skulle si noe, men jeg vet jo ikke noe om besøkstallene her da, og jeg er litt usikker på om den går fremdeles. Men Masters of the Universe. 

Ja, i, det var jo kanskje ikke så mange, ikke i kinobransjen som hadde troen på den. Eh, jeg håper jo alltid på det beste. Eh, [ler] og tenkte det at det skulle være større interesse for He-Man, for vi ser jo på disse her 

nerdegruppene som kanskje du også er medlem i at det er jo He-Man er fortsatt populært for dem som vokste opp med actionfigurene og. 

Jeg er jo gammel nok til at liksom de kule kidsa hadde He-Man action figures. 

Ja. 

Men jeg hadde det ikke selv da, men jeg fikk lov å besøke folk som hadde det og sånt. Eh, så jeg har nå hatt noen henvendelser til filmpodden sånn der, og du må se den og du må anmelde den og du må, du må framsnakke den, for den er viktig, så viktig. Okay, [ler] så. 

Ja, altså, den fikk jo ganske så alright filmanmeldelse. 

Ja. 

Ja da, og godt likt av fansen også. 

Ja. 

Men det er rett og slett, der er sånn, der opplever man at det er stor interesse. Så er det, 

er det egentlig ikke stor interesse. 

Nei. 

Kanskje interessen er der, men det å dra og se den på kino var kanskje ikke så aktuelt. 

Nei. 

For dem som, 

eller så er det jo sånn som vi ofte opplever det på sosiale medier at 

når disse her tastaturkrigerne går løs og så oppleves det så massivt og så stort, og så er det egentlig bare snakk om en liten minoritet. 

Ja. 

Det kan være det at He-Man fansen er en høylytt minoritet da. 

Kjører på med hype. 

Ingen, ingen, ingen vonde ord om dem, og jeg sammenligner dem ikke med det jeg nettopp omtalte som, som 

tastaturkrigere. Men, men, 

nei, det var ikke det store besøkstallet på den, dessverre. Og det også kan jo også være en sånn indikasjon på at 

folk begynner å bli mett på superhelt sjangeren. 

Men så kommer det en Avengers film i november, gjør det ikke det? 

Ja. 

Eller desember kanskje. 

Først så kommer jo da Spider-Man og skal bevise [ler] 

Ja. 

At det, det er helt feil å tenke det, at superhelt sjangeren er døende fordi den glimter jo fortsatt til da. 

Ja. 

Ja, så får vi jo se med Avengers Doomsday. 

Ja, ikke sant. Robert Downey skal plutselig spille en annen rolle, Doctor Doom. 

Skurken rett og slett. 

Ja, bare det. Jeg er litt spent på hvordan skal de gjøre det til en plotline som vi kjøper da, at det ikke blir litt sånn der. 

Spider-Man er jo ganske, altså Spider-Man er jo et mellomledd til Avengers Doomsday, men jeg, jeg er nok litt redd for at, 

at folk har gått litt lei, og jeg var jo så med på det helt fra starten. 

Ja, fra første. 

Da Iron Man kom. 

Ja. 

Dette har jo vært en drøm for mange av oss nerds 

Ja. 

Om å få et sånt cinematisk univers der filmene henger sammen, så det føles litt ut som en sånn 

puslespillbiter som blir lagt sammen, så man får de som holder et øye får en bonus 

Ja. 

På hver film du ser. Men så ble jo punktummet satt da med Avengers- 

Eh, Avengers unnskyld, Infinity War var første, og så var det Endgame. 

Endgame vet du. Det var det. Ja, og den kommer i 2019, gjorde den ikke? 

Ja, det var jo punktummet. Men så har de jo da bare fortsatt å pumpe ut med nye filmer, og det blir jo stadig vanskeligere å følge med på svingen, spesielt etter det begynte å komme x antall serier på Disney pluss og som, som, som, som henger sammen med dette universet. Så tiden vil vise. 

Ja. 

Det er nok en del som har gått litt lei ja, men interessen kan absolutt gjenopplives med, med neste Avengers. 

Ja. 

Det er vanskelig å si. 

Rett og slett. Men, men den beste måten å finne ut det er vel kanskje blant annet å gå på kino ofte, eller i hvert fall med jevne mellomrom. Og så er det jo som vi har snakket om nå, et kinoprogram som egentlig imøtekommer både barn, ungdom, unge voksne, familier og voksne. 

Eh, så det er jo litt, litt for alle hele tiden. 

Absolutt, absolutt. 

Ja. 

Velkommen på kino. 

Ikke sant? Jeg tror vi skal avrunde der, Tommy. Vi har snakket sammen i en drøy time nå, om både det ene og det andre. Dette her ble omtrent akkurat så hyggelig som vi tenkte at det kom til å bli. 

Ja, så kjekt. Det var hyggelig å få snakke med deg. 

Artig å snakke med en ordentlig filmfrelst. 

Takk likeså. 

Og som kan enda mer enn meg om alt mulig, men. 

Nei, det [ler]. 

Du har nå i hvert fall ordentlig fingeren på pulsen da som ansatt på kinoen, ikke sant? Sikkert tilgang til mye informasjon som kanskje ikke nødvendigvis flyt fritt, fritt for oss som bare er filmkonsumenter. 

Leve av og for film liker jeg å si. 

Ja, ikke sant. Så takk for at du deltok i dagens episode av Filmpodden. 

Selv takk. Det var hyggelig. 

Kjempegreit. Du har hørt en episode av Filmpodden, podkasten som tar for seg film på kino og film og serier på strømmetjenester. Hvis du liker denne podkasten må du gjerne trykke på pluss ikonet eller snakke med dine venner og så videre om podkasten, så vi når enda flere. Og så er det sånn at nå tar vi muligens litt sommerferie, og det er litt kult å avslutte med en sånn mega kul episode med Tommy Myrbostad som gjest rett før vi går inn i sommeren. Men 

det var noen som sa til meg Du kan ikke bare slutte å lage podkast og filmanmeldelser midt på sommeren når det kommer så mye kul film som du helt sikkert skal se. Og det er nok slik at jeg kommer sikkert til å lage noen episoder også gjennom sommeren, men da slipper jeg å love at jeg skal gjøre det litt sånn som jeg har gjort det med meg selv nå siden februar. For det her er vel episode tjuefem, og det er cirka en i uka siden februar. Men med det så ønsker vi alle våre lyttere en riktig god sommer, og så er det bare å følge med, så dukker det opp flere episoder etter hvert. På gjenhør! 

[musikalsk jingle]