Spider-Man: Brand New Day (2026)

Peter Parker er tilbake, både med og uten Spider-Man-drakta! I den fjerde filmen med Tom Holland i tittelrollen, får vi et flott gjensyn med den populære superhelten. Men er det bra? Og hvorfor? FilmPodden tar oppdraget!

Transcript

Copy Transcript Copied

[bakgrunnsmusikk] 

Hei, hei, hei alle sammen! Det er klar for sesong 2 av Filmpodden, og i dagens episode skal vi ta dere med på en verdenspremiere. Vi skal snakke om filmen Spider-Man: Brand New Day. 

* Intro / vignettes *

[bakgrunnsmusikk] Velkommen til en ny episode og en ny sesong av Filmpodden, folkens! Vi er i gang med sesong 2, og det betyr at sommeren er på hell. Høsten er omtrent i gang, og vi skal snakke om og nørde på film og serier hele veien. Og jeg vet ikke hvor dere måtte lytte til Filmpodden fra, men jeg har vært mest i Molde i sommer. Jeg har også vært en uke i Danmark, og ingen av stedene hadde noe voldsomme sommertemperaturer. Så da er jo TV serier og film på strømmetjenester og film på kino et fint alternativ til for eksempel å bade eller sole seg. Mitt navn er Kyrre Bjørdal Sæter, artist, musiker, pedagog og lidenskapelig opptatt av film og TV gjennom hele livet. Og i denne podkasten så skal vi snakke masse om film og TV. Men vi starter rett og slett med en sånn rosin i pølsa tror jeg vi kan si. Fordi at filmen Spider-Man: Brand New Day, som hadde premiere 31 juli, altså i går, den er en film som mange har sett frem til. Det er lenge siden forrige både Marvel film for så vidt og Spiderman film ikke minst. For min egen del som anmelder av filmen, og som kommer rett fra kinopremieren, så må jeg vel si at som 46 år gammel mann så er vel interessen for denne typen film, altså superheltfilm, noe annerledes nå enn den var når Marvel virkelig fikk sitt gjennombrudd med denne filmsjangeren rundt 2008 kan man si, med Iron Man og alt som kom etter det. Men også de 3 1, i hvert fall sånn jeg liker å kalle dem, de 3 første Spiderman filmene med Tobey Maguire, som vel kom i 2002, 2004 og 2007 tror jeg må stemme. Det var jo før på en måte Spiderman senere ble puttet inn igjen i Marvel universet. 

Men nok om det. Det blir litt for nørdete. Vi skal i hvert fall være med når Tom Holland tar på seg Spiderman drakta for 4 gang, eller det er vel flere ganger, men det er 4 filmen der han portretterer Spiderman eller Peter Parker i senere tid, altså fra 2017 tror jeg kanskje den 1 av hans filmer kom. 

Og la oss rett og slett starte med en lytt på denne filmens trailer. Yeah. 

* Lydklippet fra filmens trailer *

Den forrige filmen, Spiderman filmen, heter No Way Home og kom i 2021. Så det har gått 5 år siden forrige gang Tom Holland hadde på seg Spiderman drakta i sin egen film i hvert fall. Og den No Way Home, den er jeg faktisk usikker på om jeg har sett. Så hvis dere tenker at en anmelder må ha sett rubbel og bit og være fullstendig nørd på alt her for å kunne gi en fair anmeldelse, så er det nå dere skal skippe til kort forklart av Aftenposten eller noe annet litt tørt og greit. Men hvis dere vil stole på mine tanker rundt filmen jeg nettopp har sett, så fortsett å lytt. For jeg opplevde i hvert fall det som helt uproblematisk å ikke ha sett den forrige filmen. Vi får i starten av filmen, og det her er ikke noen spoiler review altså, men vi får helt i starten greie på at Spiderman eller Peter Parker har måttet gjort et stort offer, og det har han gjort ved at hans beste venn Ned og kjæresten MJ har måttet glemme han for at de ikke skal være utsatt for en stor fare. Dette har vi hørt i superhelt fortellinger før, så for å være helt ærlig, den vinklingen der er ikke veldig spennende, original eller ja, ikke noe å skrive hjem om, men... Den ligger jo i bunnen av hele historien i Brand New Day. Eh, for han, eh, Peter Parker, han lever nå et liv som, ja, skal vi bare koke det ned til en ganske så ulykkelig, eh, superhelt som gjør sin Peter Parker greie på dagtid og om kveld og natt og alt sånt så redder han på en måte verden. Selv om vi ikke helt får greie på hvor stort nedslagsfelt denne superhelten kan ha da. Men det er nå i hvert fall i den storbyen han bor i. Der er han rundt omkring og rydder opp om det er bankran eller gisselsituasjoner eller terrorisme, altså you name it. Da dukker Spiderman opp. Men skyggesiden av dette er jo at han har mistet bestevennen og kjæresten som han savner, og det kommer tydelig frem også gjennom filmen, og særlig kanskje i starten, at han har her gjort et stort offer for å, eh, ja, for å beskytte dem han er mest glad i da. Eh, vi vet jo gjennom filmene, i hvert fall de av oss som har sett en del av de, eller alle, at Peter Parker har noen nære familiemedlemmer som ikke lenger er med han i storyline, eh, og derfor blir kanskje også disse 2, den beste vennen Ned og kjæresten MJ blir ekstra viktige, eh, og det gjør han til en ulykkelig kar. Ehm, så han er litt sånn der tortured hero på sitt vis. Ehm, 

men så, ehm, ser vi at dette livet han leder da med å jobbe så hardt og ja, hva man skal si, kompensere for at det er et sterkt savn der da, gjør at han faktisk får noen fysiske utfordringer. Han, han begynner å miste kontrollen på, om jeg husker riktig, så er det vel disse edderkopphormonnivåene i blodet eller i kroppen hans som begynner å, å spike og gjøre ting som gjør at vi etter hvert får se at han blir liksom overloadet av, 

av sanseinntrykk, rett og slett. Så han må prøve å finne ut hvordan han kan kontrollere dette på en måte som gjør det levelig for han da, og at han ikke på en måte blir syk eller det som verre er av det. Ehm, så her sniker han seg inn på en annen Marvel, eh, superhelt. Kanskje ikke superhelt, jo litt superhelt. Den veldig grønne og veldig sinte Hulk eller Hulken, Hulken. Ehm, den 

karakteren Bruce Banner, som på en måte er den vanlige menneskelige utgaven av Hulken. Han er jo også en veldig smart professor, og han sniker seg litt inn på der fordi det viser seg at Hulken har også utviklet en sånn dings, en liten sånn elektronisk sak som han setter på armen for å unngå at han blir omgjort til eller forvandlet til Hulken. 

Og Peter Parker greier etter hvert å utvikle sin egen utgave av dette her, ehm, av dingsen som han plasserer i nakken. Så får vi følge litt når han prøver seg litt fram, litt hit and miss på akkurat det, fordi noen utgaver funker for dårlig eller funker feil og så videre. Og så får vi etter hvert også treffe på The Punisher. Ehm, som vi har sett i flere utgaver tidligere, så er det Jon Bernthal som springer-- spiller Frank Castle. Men det er jo The Punisher jeg kjenner han som. Eller så kjenner han i flere andre roller fra film og TV verden, men i Marvel universet så er det liksom The Punisher. Men det blir aldri sagt i filmen da, at han er The Punisher. Han er bare Frank. Men han er jo veldig sånn, eh, kort i praten og veldig sånn alfahann da, som drar rundt med litt sånn feite guns og skal gjøre ting på litt sånn enkel, maskulin måte om man kan si det. Ikke alltid så veldig gjennomtenkt, men der har vi han, og han blir også litt sånn sentral gjennom handlingen etter hvert da. Det som er den mest sentrale karakteren i motstykket til Spiderman her, det er jo, ehm, Jean Grey, eh, som spilles av Sadie Sink, og som etter hvert viser seg å være en slags antihelt, eh, som greier å hoppe inn i sinnet til andre mennesker. Eneste forutsetningen for at hun skal greie det er at hun er mindre enn, jeg tror det var 10 meter eller 10 fot unna 

de hun skal på en måte flytte seg inn i sinnet til. Og hun, hun er ute etter å gjøre skade. Vi får etter hvert en bakhistorie også for karakteren Jean Grey, ehm, med en søster som ble-- som hadde de samme evnene som hun, kanskje til og med mer enn Jean selv, og som ble tatt til fange og brukt nærmest som en slags, hva heter det, prøverotte. Eller de drev og eksperimenterte på hennes evner, og som da 

førte til at hun mistet livet. Så Jean er veldig bitter for at hun har mistet den sjelevennen hun hadde i søstra, som også delte de samme egenskapene som hun da. Og det-- jeg var litt sånn spent på hvordan, hvordan skal Spiderman greie å... Forholde seg til en antihelt som liksom på under et sekund kan bare hoppe fra sinnet og styre da både kropp og språk og alt som gjøres av de hun hopper inn i sinnet til. Ehm, for Spiderman er jo en kjapp fyr, ehm, og det kan vi komme litt tilbake igjen til, for det, det skurrer litt innimellom da. Men, ehm, han er jo ikke så kjapp som å hoppe 10 meter i, ja, sekundet for eksempel. Og det, 

det skal jeg ikke avsløre på hvilken måte man på en måte greier eller kanskje ikke greier å få bukt med. Men la oss snakke litt om filmen som helhet. Den er regissert av en kar som vi ikke har hørt om før. Han heter Destin Daniel Cretton. Det er ikke det at han ikke har regissert noe tidligere, for det, det har han, men ikke noen store greier som jeg har bitt meg veldig merke i. Han-- den største tittelen han har regissert i senere tid, det er en film som heter Just Mercy, som hadde både Michael B. Jordan og Jamie Foxx blant annet i hovedrollene fra 2019. Men det blir en veldig annerledes film fordi han-- det var et sånt type advokatdrama eller et sånt courtroom drama. Ehm, så her får han på en måte boltre seg på noe som er veldig annerledes. Men han har også regissert en tv-serie som heter Wonder Man med Ben Kingsley i hovedrollen. Det er også en Marvel produksjon, så det er vel det som kanskje ble inngangsporten. Men dette her er jo en studiofilm. Disse store, om det er Avengers eller Captain America eller disse store der, det er i stor grad filmer som er styrt av produksjonsselskapene som finansierer dem, og de koster jo gjerne en plass mellom 150 og 3, 4 100 1000000 amerikanske dollar hvis man inkluderer markedsføringskostnader og reshoots og test audiences og alt det som skal til for å sikre at disse store produksjonene blir lønnsomme da. Ehm, sånn at når jeg går ut av kinosalen etter å ha sett en film som Spiderman Brand New Day, eh, så tenker jeg hvordan skal jeg forholde meg til filmen som helhet, også sett i sammenheng med lignende filmer som har vært laget de siste 20 årene da, eller 25 kanskje. Ehm, det er lite jeg kan si med Spiderman Brand New Day som ikke funker. Tom Holland funker fint som Spiderman. Han kan være både modig og kul. Han er veldig sånn gutteaktig og uskyldig, og han kan også vise, eh, dype følelser, gjerne undertrykte dype følelser. Ehm, og det, det passer ham godt i, i den rollen. Og likeledes MJ, som da spilles av Zendaya, Zendaya kanskje. Jeg sier det kanskje ikke helt riktig. Ehm, det er også en rolle som hun får boltre seg litt innafor synes jeg, fordi at hun er både tidvis veldig sånn straight character, og så har hun jo den her, ehm, ja, nei, det kan jeg vel kanskje ikke avsløre forresten. Det er jo en spoiler free review dette her, men jeg synes at hun også passer veldig fint i den rollen. 

Ehm, det er altså lite å utsette på filmen, men spørsmålet blir litt allikevel da, som jeg var inne på nå. Når jeg går ut av kinosalen, hva er det jeg sitter igjen med? Sitter igjen med å ha sett en film som føles ut som en film jeg har sett mange ganger før, eller, eller kommer det noe nytt på, på bordet liksom i den pakka her? Og jeg lander litt midt imellom. Ehm, nei, det gjør jeg ikke. Jeg lander vel på at, at Spiderman Brand New Day bringer veldig lite nytt inn. Filmen varer i knappe to og en halv time. Vi satt der også til vi fikk se end credits eller after credits sequencen. Filmen kunne godt strukket seg litt på hva den presenterer. Men igjen, det kan være fordi at det er såpass mange år siden forrige Spiderman film at de vil stadig koble på nye generasjoner og nye aldersgrupper, og da kanskje gjerne de som er fra 10, 12 årsalderen og oppover da, som var for ung til å være stor fan forrige gang det var en ny Spiderman film på kino. Så det vil alltid være det, eh, ønsket der, tror jeg da. Men alt i alt så er denne filmen en, en kjekk opplevelse. Jeg var der med familien, og det var mange folk i kinosalen. Vet ikke antallet, men jeg vil gjette at det var opp mot 150 mennesker der. Så det er jo litt kjekt å gjøre sånt sammen med mange andre, og det er ikke så veldig mange filmer i løpet av en sommer kanskje som trekker såpass fulle kinosaler som det ser ut til at Spiderman Brand New Day gjør. Og den, ehm, det er vel en av de filmene som er forventet å være mest innbringende også i, i løpet av sommersesongen for kinofilmer. Og som i siste episode av forrige sesong, når vi hadde 
Tommy Myrbostad som gjest som jobber i kinobransjen, så virket det som om han også tenkte at dette her fort kunne være kanskje en av de filmene som virkelig drar inn de store pengene og publikumstallene da i sommer. Det er litt tidlig å si enda, siden filmen hadde verdenspremiere i går, 31. juli. Men det er i hvert fall ikke noe som står på kvaliteten av det som leveres her. 

Eh, musikken er litt anonym kanskje, men passelig som virkemiddel når den trengs. Det er jo noen ordentlig store set pieces i sånne filmer som det her. Det vil det stort sett alltid være, og de bruker ganske heftig med dataanimasjon i dette her. Jeg tror også at selve Spiderman karakteren i stor grad er, eh, dataanimert i mye av dette her. 

Ehm, drakta til Spiderman har jo nå fått, det er vel kanskje ikke nytt nå, men det har i hvert fall ikke vært sånn siden starten. Den har også på en måte animerte øyne som kan gjøre karakteren litt mer menneskelig og lesbar når det er kanskje lengre dialogscener særlig da. At øynene på en måte kan knipes litt sammen og sånt som gjør at det blir litt mer sånn levende. Men Spiderman er Spiderman, og når jeg snudde meg over til sønnen min sånn midt i filmen, så sa han at Spiderman er bare så min favoritt superhelt liksom. Så da tenkte jeg ja, det, og det er det sikkert mange andre 10, 12 åringer som synes også. Forståelig nok. Eh, vi ser at filmen har fått veldig gode anmeldelser både av kritikere og av publikum så langt på for eksempel Rotten Tomatoes og likeledes inne på 

IMDb, så er det foreløpig 42 000 mennesker som har ratet filmen til 8,3 av 10. Det vil jo sikkert forandre seg litt da, men uansett veldig bra score. Så er dette her en film som dere skal gå på kino og se? Og da er mitt svar ja, det skal dere. Eh, hvis dere har tid og penger og lyst til det, så er det det dere skal gjøre. For dette var en kul opplevelse. Snau 2 og en halv time som sagt, og det, det var ikke så veldig mye dødtid her, selv om min rating også har et lite snev av var filmen akkurat littegranne for lang i seg. 

Man kunne kanskje ha kuttet littegranne ned på noen av disse karakterene. For eksempel kan man jo lure på om Hulken trengte å være med her. Alltid kult å se Hulken på det store lerretet eller på TVen hjemme for så vidt. Men hovedgrunnen til at han er med her er vel for å fylle inn den her lille microchippen som Peter Parker prøver å utvikle til eget bruk for å styre de fysiske utfordringene som dukker opp i en bit av filmen her. Ehm, og det er alltid lurt å slenge inn flere superhelter og sånt enn det som er, det som er hovedkarakteren i sånne filmer. Det er det jo ingen tvil om. Så det er mye som er gjennomtenkt her, tror jeg, og jeg tenker at det er såpass lite å trekke på. 

Kanskje trekke littegranne også på realismen i noen ting. No-noen virker littegrann sånn latskapspreget. Det er flere biter, i hvert fall to, kanskje 3 ganger at MJ blir fraktet et eller annet sted av Spiderman i filmen. 

Eh, om det er å bli flyttet hjem eller altså, det er ikke så farlig egentlig, men da er jo på en måte rundt halsen på Spiderman mens han flyr gjennom storby USA med [lyder], ikke sant? Og det er jo sånn at da skjer det kanskje ikke så mye annet enn det, så man blir sittende og observere littegranne. Og særlig på den ene sekvensen der så slo det meg at Spiderman skyter jo bare helt sånn randomly spindelvev eller altså hva det nå enn heter, spider webs, bare nesten rett opp i lufta og bare gynger av gårde som et barn på et disse stativ liksom. Eh, og det stemte jo ikke med omgivelsene. For skyskraperne som vi antar at det er meningen vi skal tro han da fester seg til hver gang han liksom flyr gjennom lufta. De er jo ikke rett over han i det hele tatt, og hadde han skulle ha skutt ut mot ene siden, så ville jo også kroppen hans med MJ rundt halsen blitt trekt mot den siden. Så dette blir jo litt sånn, litt sånn pirk selvfølgelig. Ikke noe sånn viktig i seg selv, men det bare virket som om det kunne de kanskje bare tenkt igjennom litt bedre, sånn at ikke for eksempel jeg tenkte på akkurat det. 

Spiderman A Brand New Day var en fin filmopplevelse, og hvis dere har lyst til å se den på kino, så anbefaler Filmpodden at det gjøres. Denne filmen blir gitt følgende rating av Filmpodden. [trommevirvel] 9 av 10 stjerner. Du har hørt en episode av Filmpodden, podkastserien som tar for seg film på kino og film og serier på strømmetjenester. Mitt navn er Kyrre Bjørndalsæter, musiker, artist, pedagog og lidenskapelig opptatt av film og TV gjennom hele livet. Og hvis du er ny til sesong 2 av Filmpodden, så har du for eksempel et 20 talls episoder fra sesong en du kan lytte til. Eller du kan joine på reisen videre nå som sesong 2 er i gang. Og hvis du liker det ekstra godt, så kan du jo nevne det for en kollega eller samboeren eller barna eller besteforeldrene dine, så kanskje enda flere kan lytte til Filmpodden. Vi høres i neste episode. Takk for følget! 

*Avslutning /vignett *