The Hawk (2026)

Kan komikerlegenden Will Farrell bære sin egen komiserie om golf og forviklinger? I den nye Netflix-serien "The Hawk" får vi klassisk Farrel-humor i bøtter og spann - men er det bra? Her i FilmPodden tar vi oppdraget, og gir deg vår vurdering!

Transcript

Copy Transcript Copied

God dag, god dag folkens, og hjertelig velkommen til denne ukas episode av Filmpodden. I dag skal vi ikke på kino, som vi gjorde i første episode av sesong 2 forrige uke. Da var det storslagne Spiderman Brand New Day vi snakket om, eh, og vurderte. I dag skal vi på strømmetjenesten Netflix, og vi skal møte gode gamle Will Ferrell i en serie, komiserie på Netflix som hadde premiere for cirka 14 dager siden. Så stay tuned! 

[intro / vignett] 

Yes, yes. Hjertelig velkommen altså til episode 2 av sesong 2 av Filmpodden. Podcastserien som tar for seg film på kino og film og serier på strømmetjenester. Mitt navn er Kyrre Bjøradal Sæter, artist, musiker og pedagog. Lidenskapelig opptatt av film og TV gjennom hele livet. Og i dag skal vi altså, som vi sa innledningsvis, snakke om en strømserie, en komiserie på Netflix som hadde premiere i slutten av juli som heter The Hawk. Eh, skal komme tilbake igjen til mine betraktninger rundt det hele etter hvert, selvfølgelig. Men man kunne nesten kalt dette her for The Will Ferrell Show eller The Will Ferrell Golf Show, siden golfsporten er sentral i hele seriens handling. Men før vi går litt nærmere inn på det hele, så la oss lytte litte grann til et utdrag av denne seriens trailer. 

* utdrag fra seriens trailer *

Ja da, det står ikke på klassisk Will Ferrell humor når vi blir tatt med på reisen til litt etter hvert eldre og avdanka tidligere golfproff Lonnie The Hawk Hawkins, spilt av Will Ferrell. Og det er på en måte premisset for serien her, at han er en top golfer som var på høyden for cirka 20 år siden, tidlig 2000-tall. Og så har han jo da blitt eldre og etter hvert på en måte falt ut av idrettens toppspor. En kar som på mange måter nekter å innse at tida har tatt ham med videre i livet, og at han ikke lenger besitter de golfevnene kanskje han en gang gjorde. Og tankene om hvor dyktig han var, de henger nok også litt smertefullt igjen da. Så det er jo en sånn underliggende, nesten som en liten sorg kanskje, i det at Lonnie Hawkins da møter voksenlivet med litt sånn forakt for at golflivet hans ikke lenger er det det en gang var. Og, og der er det slik at gjennom hele seriens ti episoder faktisk, ikke så lange episoder, cirka en halvtime eller noe sånt. Så litt sånn sitcom lengde på episodene, men slett ingen sitcom vibe. Mer som en film, en komedie som er delt opp i ti biter på mange måter. Så er det jo Will Ferrells umiskjennelige og sannsynligvis i stor grad improviserte verbale humor som er det mest sentrale i hele, hele serien The Hawk. Den er skapt av Will Ferrell sammen med Chris Henchy og Harper Steele. De har vel samarbeidet tidligere også. Og så er det Will Ferrell som da er den sentrale hovedpersonen, leading man i seriens handling. Men vi møter også en del andre personer rundt Lonnie Hawkins som også blir sentrale, og da kanskje særlig sønnen hans, Lance, som spilles av Jimmy Tatro, som også er golfproff. Og det blir en sånn gjennomgående greie fordi, ehm, Will Ferrells Lonnie Hawkins og sønnen Lance, de har av flere årsaker, men kanskje primært fordi at Lonnie Hawkins har prioritert golfidretten og profflivet foran alt annet, så har de et litt skakkjørt forhold når Lance, sønnen, nå har blitt en ung voksen mann som også er golfproff. Og vi får gjennom denne serien her, i tillegg til mye humor som vi skal si mer om straks, så får vi en sånn gjennomgående... 

Karakterutvikling eller en relasjonsutvikling mellom far og sønn her, som i tillegg til å være hysterisk morsom også har mange innslag av, eh, mellommenneskelig far og sønn bonding som, som vi kan følge en slags utvikling, kanskje både litt opp og litt ned gjennom disse ti episodene av The Hawk. 

I tillegg til sønnen Lance så møter vi, eh, Stacy, som er på en måte ekskona til Lonnie, men de sier stadig at de er ikke skilt. Men alt tyder i hvert fall på at de ikke lenger lever sammen. For Stacy er full av noen voldsomme salver igjennom serien, der hun bruker det drøyeste språket for å beskrive sin forakt for Lonnie Hawkins sin mann eller eksmann da. Og så er hun på mange måter også ekstremt upassende i, i måten hun omgås både han og andre på. Og hun springer blant annet rundt og flagger en slags rusbrus brand som hun prøver å launch da inn i blant annet disse golfkretsene og sånt. Og det er ikke måte på hvor ukorrekte sammenhenger hun på en måte slår i bordet med det. Alt fra, ja, for eksempel i en begravelse så kan hun stå i gangen, og det, det er liksom så ekstremt at det blir latterlig vittig fordi det er liksom så out there da. Og det er mye sånn out there humor i denne serien her, så noe som Will Ferrell er kjent for. Om det er i Anchorman The Legend of Ron Burgundy, eller om det er i Elf eller i denne her Eurovision filmen han gjorde der han køddet med Eurovision. Ehm, The Eurovision Song Contest The Story of Fire Saga. Ja, riktig. Det begynner å bli noen år siden den kom ut også. 2020 står det. Jeg trodde det var lenger siden. Ja, ja, der ser du. Men han er jo kjent for improvisasjon. Han har jo sin bakgrunn fra SNL, altså Saturday Night Live. Dette veldig berømte komisketsj showet på amerikansk fjernsyn som nylig vel feiret 50 års jubileet sitt, var det ikke det? 

For det startet vel i 1976 eller med alle stjernene og alt det der. Og han har jo på en måte fått, eh, blant annet en del av sin opplæring gjennom de årene eller den perioden han var der. Det var bare sånn kort litt mer om Will Ferrell da. Han er jo ikke ungdommens store helt lenger nå, men for min generasjon da, så var jo dette kanskje et av de største komikernavnene fra USA Hollywood tidlig på 2000 tallet. Og noen år der fra da og litt framover så, så fikk vi jo se Will Ferrell i flere filmer som gjorde seg svært gjeldende i den perioden. Kan nevne noen. Han spilte i Old School, og den må vel kanskje regnes som hans filmgjennombrudd i 2003. 

Og så kom da Anchorman i 2004, som jeg kanskje personlig synes er muligens den beste komedien noensinne laget, og jeg blir ikke lei av å se den. Har du ikke hørt om eller tror du har sett Anchorman The Legend of Ron Burgundy fra 2004, og du tåler en liten dose svært politisk ukorrekt humor og satire, så vil du få en svært god opplevelse med å se den filmen. Den ligger helt sikkert ute på diverse strømmetjenester og så videre. Han spilte også i Talladega Nights The Ballad of Ricky Bobby et par år senere. Han spilte i Blades of Glory. Den husker jeg fra 2007. Da var på en måte humor gimmicken at de tøyset med kunstløp, eh, folk. Dårlig, dårlig ordvalg. Altså de som driver profesjonelt med kunstløp da. Han spilte i en film som mange omtaler som mye bedre enn det den på en måte fikk av suksess når den kom i 2008. Han spilte da i Step Brothers, og i senere tid så spilte han blant annet i The Other Guys. Og ja, men han, han har på en måte gradvis falt litte grann av 

Hollywood-sfæren og gått delvis litt over til tv-produksjon. Han spilte blant annet i en serie som var litt morsom som kom i 2014 som heter Welcome to Sweden, som blant annet heter Welcome to Sweden, selvfølgelig fordi at det nok handler, begynner å bli en stund siden jeg så den, så jeg husker ikke så mye, men den handler nok om livet for en amerikaner som da flyttet til Sverige. Men det jeg fant ut da var jo at Will Ferrell, han ble jo sammen med en svensk dame og giftet seg, og i hvert fall delvis levde livet sitt i Sverige, så det var kanskje ikke helt tilfeldig. Han spilte i Zoolander, Zoolander 2, Daddy's Home 2. Ja, nei da, vi skal ikke ramse opp alle disse, men han har en veldig lang karriere og merittliste, Will Ferrell, og han er som sagt kjent for denne litt sånn foulmouthed improviserte, gjerne litt sånn, eh, prompe og fis humor. Ikke nødvendigvis alltid, men i hvert fall tidvis. Og en del litt sånn barnslig humor vil kanskje noen synes, men det funker for noen, og så funker det ikke for andre. Og det er også det som på en måte farger humoren i serien The Hawk. 

Jeg sa i stad at vi møter sønnen hans i serien, Lance, og vi møter ekskona da kan du si, Stacy. Og så møter vi etter hvert en, ehm... En karakter som heter Sam, spilt av Fortune Feimster. Også der en dame som jeg tror har bakgrunn fra SNL, eh, og som da når 
Lonnie Hawkins mister sin mangeårige caddy, og jeg vet lite om golf altså, men caddyer, det er dem som på en måte er assistenten til golferen som gjerne triller rundt på golfcub, eh, golfbaggen er det det heter, og gir golferen den rik-- det riktige jernet, the right iron. Ehm, men så dør han, og da må han erstatte caddyen sin, og da litt tilfeldig dukker det opp denne Sam. Og Sam, altså Fortune Feimster, hun er en person som jeg var litt usikker på om jeg egentlig hadde noe som helst forhold til, og jeg tror jeg lander på at jeg egentlig ikke har det, i hvert fall ikke bevisst. Og, eh, hun har et litt spesielt utseende, sånn at ikke sånn påfallende feminin sånn i den klassiske forstanden i hvert fall. Sånn at hun blir litt sånn en av gutta på sett og vis, i både måten hun omgås da sin nye sjef, eh, der hun er caddy og litt hele miljøet da. Og så er det veldig mye som-- jeg tror jeg sa det til dem vi så serien sammen med at her, her mistenker jeg at veldig mye av dialogen er improvisert, nettopp fordi vi vet at Will Ferrell er en, eh, en kapasitet på det. Og så er sannsynligvis også Fortune Feimster litt i samme gate. Sånn at det, det er mye som blir veldig sånn spontant tullete som man kan le av gjennom hele greia. Eh, skal ikke avsløre for mye av plot points gjennom disse ti episodene, men som vi nevnte i stad, så er det altså slik at sønnen til Lonnie, Lance, han er også golfproff, og han er i utgangspunktet på et mye høyere nivå, eh, i dag enn det faren er da. De har på en måte sånn sett byttet litt plass, så det blir en sånn konkurranse der, samtidig som de må prøve, i hvert fall Lonnie da, prøve å liksom finne tilbake igjen til en best mulig relasjon med sønnen sin. Og så, eh, kommer da på en måte golfsporten og konkurranser og turneringer og sånn også inn i bildet ved flere nøkkelpunkt gjennom disse ti episodene. Eh, men det viser seg også at Lance, han har minst et stort problem som etter hvert blir dratt inn i plottet her, og det er at han lider av en grad av spillegalskap og har greid å opparbeide seg en god del gjeld til det som viser seg å være, eh, hva heter det, lånehaier, eller i hvert fall litt sånn gangster miljø han har lånt disse pengene fra. Etter hvert som Lonnie på en måte jobber seg mot og greier også å komme seg litt overraskende for mange nærmere et høyere nivå i golf da, og, og sikter seg inn mot, jeg tror det var det som heter The US Open, som er en veldig stor golfturnering, eh, i USA i hvert fall. Så begynner det plutselig å stå ganske store penger på spill da. Eh, jeg vet som sagt veldig lite om golfsporten, men jeg har skjønt at de som gjør det kjempebra der, om det er Tiger Woods eller han der norske som jeg ikke husker navnet på nå, så har det vel ikke stått på hva slags pengepremier de har greid å, å håve inn når de har gjort det på sitt beste. 

Så når det da er en ganske stor gjeld som denne sønnen Lance har, så blir det også en del av en sånn plot greie her da. Så dette her er en serie som på en måte føles litt sånn, ehm, lettbeint og til dels improvisert. 

Eh, også Luke Wilson, som kanskje noen husker, er med i kastet her, i hvert fall i noen av episodene, og spiller, spiller vel en tidligere konkurrent av Lonnie Hawkins, som fremdeles har holdt det gående og greid å holde nivået på sin golfing høyere enn det The Hawk har greid. Eh, sånn at det blir flere ting som gjør at vi som ser, i hvert fall meg når jeg så det, heier veldig på at vår Lonnie Hawkins skal gjøre det best mulig og helst egentlig vinne rubbel og bit da. Jeg skal selvfølgelig ikke avsløre om det er sånn ting blir til slutt, men det er jo en sånn, litt sånn klassisk, litt sånn underdog story også inni dette her da. Og who doesn't love a good underdog story? Tenk bare på Rocky, for eksempel, hvor vi heier på den som på en måte har oddsene imot seg. Eh, og etter hvert så heier jeg også egentlig littegranne på denne relasjonen mellom far og sønn, og nesten så man begynner å heie littegranne på denne veldig ødelagte relasjonen mellom Lonnie og ekskona også da. Ehm, så det, det er mange ting å på en måte ta tak i eller liksom hekte seg på i denne serien her. Men det er samtidig også en serie som det går fint. Den bare ruller og går i bakgrunnen uten at det er en serie der du må liksom følge med på hvert eneste ord som blir sagt i dialog og sånt. For det er en veldig verbalt basert film, i hvert fall i største parten av den er det. Men så er det selvfølgelig også de idrettsøyeblikkene da, der det skal-- der man skal prøve å oppnå konkrete ting og heie på den ene og kanskje ikke på den andre, og så får man den der i tillegg. Så The Hawk, den streames altså på Netflix. Den hadde premiere 
i slutten av juli, så den ligger vel der uansett hvor du befinner deg. 16. juli. Midt i juli kom denne her, og hvis man liker Will Ferrell fra før, så er dette her et ganske trygt valg. Sånn var det for meg i hvert fall. Hvis man ikke egentlig vet så mye om Will Ferrell, men synes at veldig sånn tøysete humor og, og litt sånn upassende eller corny dialog eller litt sånn misforståtte karakterer, eller kanskje til og med bare er veldig glad i idrettsbaserte historier, så er dette her en serie som vi tror vil falle i smak hos dere. Eh, og alt i alt så er dette her en serie som vi egentlig tenker at det hadde vært gøy hvis det kom mer. Altså en sesong til for eksempel. Det var ingenting i slutten av serien som helt spesifikt fikk meg til å tenke at her kommer det definitivt mer. For sånt er jo ofte også avgjort av hvorvidt seertallene lever opp til forventningene og slik. Men det, det jeg tror ikke er noe problem å videreføre historien rundt Lonnie Hawkins, The Hawk. Ehm, jeg ser at serien har fått 6,4 av 10 på IMDB, IMDB. På Rotten Tomatoes så har den ikke en veldig høy, eh, score fra kritikerne. 33 prosent, det er litt lavt. Og så er Popcornmeter, som da er publikums  holdning til det hele, er 64. Så her, her er det litt avvik fra sånn Filmpodden kommer til å lande her. 

Kan det hende littegranne av det farge av at de i utgangspunktet er veldig, veldig fan av Will Ferrell da. Men herfra i hvert fall så skal The Hawk få ta med seg følgende stjernerating. [trommevirvel] 8 av 10 stjerner. Sånn som værmeldingene ser ut nå, i hvert fall på vår-- i vår landsdel, så er det jo greit å kunne se litt strømmeserie eller film, og det er jo ikke alltid man skal på kino. Så dette her er en anbefaling fra Filmpodden om at dette kan dere se med, med mye latter og, og det er jo kjekt. Og med det så har vi kommet til veis ende av denne ukas episode av Filmpodden. Vi har snakket om The Hawk som fikk stjernerating 8 av 10, og med det så har vi kommet til veis ende. Hvis du liker Filmpodden, så må du gjerne trykke på pluss ikonet eller på abonner eller et eller annet slik at du får en varsling. For det kommer ganske umiddelbart når en ny episode kommer og du har, eh, haket av at film og Filmpodden, det vil du høre mer av. Da får du et varsel på telefonen for eksempel. Så kan du høre det når du går deg en liten tur eller er ute og sykler eller hva du nå gjør. Så med det så avrunder vi. Eh, snakk gjerne om Filmpodden til andre kollegaer, venner og familie hvis du synes at dette her er en fin serie. Og så må vi prøve å få til en gjest igjen snart, for vi har en del spennende greier vi skal snakke om utover høsten. Og hvis du har et tips om en film eller en serie som du har sett og som vi kunne tatt for oss her, så må du gjerne sende oss en melding. Du finner oss overalt på Instagram, Facebook, you name it. Da høres vi igjen i neste episode i neste uke. På gjenhør. 

[outro / vignett]