Fra brudd til bobler

Livet midt i livet byr på overraskelser, brudd, nyorientering og datingliv. Når hormonene tuller det til og bykjøring blir vanskelig, samtidig som festløven ikke lenger mestrer partytriksene, er det bare én ting å gjøre: å samles til prat rundt kjøkkenbordet.

I denne aller første episoden av Tre på tråden inviterer vi deg med inn i samtalen om det som lugger og bobler, og hvordan vi navigerer oss gjennom livets kaos med verdigheten (stort sett) i behold.

Produsert av Arne Midtlund

Transcript

Copy Transcript Copied

[SPEAKER_00]
Jeg har blitt så stressa i trafikken.
Og så hørte jeg det, at det er typisk når man mister østrogen, så kan man få ekstra angst.
Man kan liksom ... Bare det å kjøre bil ... Hvis man aldri har hatt det før.
Jeg har jo ikke hatt det før, men nå har jeg fått det, da.
Så nå har jeg forståelse for hvordan det er å ha bilangst òg.
Jeg skal ikke kjøre i byen og finne et parkeringshus eller plass.
Jeg orker ikke.
For jeg får enten bot, eller så holder jeg på å krasje i bilen.
Jeg holdt på å krasje i buss.
Nei, så nukk er nok.
Nukk er nukk.

[SPEAKER_01]
Ok, Gunhild.
Du ble skilt for to år siden.
Ja.
Det ble jeg.
Hvordan var det?
Det var et sjokk og vondt.

[SPEAKER_00]
Det var jo helt utrolig merkelig.
Jeg fikk jo sjokk, det husker jeg.
For det var det siste paret i verden som skulle skille seg.
Det var ...
Det var jo det vi alltid har sagt.
Det tok meg så lang tid å akseptere det.
Fordi dere var så ... Dere gjorde alt riktig, ikke sant?
Som jeg så det.
Så da tenkte jeg at hvis det kan skje med Gunnhild, da kan det skje med hvem som helst.
Men så var det også noe veldig positivt, da, som kom ut av det.
Så det er ikke noe positivt at du går og skiller deg, men det positive er jo at vi får hatt mer tid med deg.
Og det har vi jo fått.
Gleden av din tilstedeværelse både ...
Her og der.
Ja.

[SPEAKER_01]
Og det er jo gjensidig.
Fordi dere var jo der fra dagen.
Men har du vært litt på dating i livet igjen?
Er det ... Jo, men er det ikke sånn, da?
Men ... Ja, eller jo, sånn.
Ikke for å utlevere eller noe, men ... Ikke sant?
Det er jo lenge siden vi har vært der, noen av oss, da.
Er det ...?
Jo, det er jo ... Har jo blitt litt ...
Litt det siste, da.
Nei ... Nei, ikke det.
Men jo, det er jo takket være dere, da.
At dere har dratt meg med på byen, dratt meg med på puber.
Fått meg til å løfte blikket.
Og vise hvordan man kan bli kjent med nye mennesker igjen.
Som er ... Har vært veldig ... En bratt læringskurve fra når man virkelig begynte å våge å tørre.
Og så er det jo ikke noen hemmelighet at vi er jo litt voksne, da.
Ikke sant?
Å begynne på nytt igjen når man er på slutten av 40-åra, så kan jo det sikkert være litt skremmende òg.
Men det er jo gøy å oppleve igjen, da.
At man kan være der man var når man var ung.
Når vi ble kjent som i slutten av tenårene, eller begynnelsen av tenårene, studietiden.
Men hva sånn ... Det her høres jo overfladisk ut.
Men det er jo mye snakk om for tiden.
Leser jo mye om det i ulike medier.
At man har sånne kriterier for hvem man ønsker å date.
Og hvordan de skal se ut, hvordan de skal være.
Ja.
Er det noe du har, er det noe ... Eller har det endra seg siden du traff din første ... Altså han du ble gift med, da du var 20, liksom?
Ja, det er et godt spørsmål.
Man merker vel at man kanskje faller for ... Jeg vet ikke, man har kanskje hatt noen kriterier, og så er det ikke det som er viktig i det hele tatt.
At man faller for personlighet med glimt i øyet.
Ikke sant.
Men det her med høyde, da.
Det er jo ... Jeg er jo veldig liten.
Så alle menn er jo høyere enn meg.
Men hva tenker dere?
Er det veldig viktig at man skal være høyere?
Eller høy?
Eller ... Nei.
Nei, ikke for meg.
Nei.
Sier du det, Helen?

[SPEAKER_00]
I ... Nei.
Men det er jo rart med det.
At det er jo noe med ... litt høyere enn en sjøl.
Så ... Og det vet jeg ikke hvorfor.
Men det har jo ikke jeg tenkt på noe særlig.
For nå har jeg jo en så veldig lang mann.
Langemann.
Skjønner han det?
Han er jo veldig mye høyere enn meg, så jeg tenker jo av og til at ...
At jeg har på en måte snappet ham fra en annen dame.
Hadde strengt ham mer, altså en høyere dame enn meg.
Det har slått meg, disse tankene.
At jeg som er så liten, jeg kan jo godta ganske mange flere ... Ja, så det er jo ...
Ja.

[SPEAKER_01]
Men det er jo mange flotte menn der ute som er 1,70 og sikkert under det òg, liksom.
Men nå har jeg skjønt det, jeg har ikke vært på noen datingapp.
Det har kanskje du, Gunhild?
Nei.
Bare under 20 timer, det.
Ja, under 20 timer.
Uten å sveipe eller uten å åpne?
Men var det ... Ja.
For jeg var jo det selv for 15 år siden.
Men det var jo ikke sånn der at man ... Jo, mulig man måtte skrive høyde, men jeg har skjønt at det er en del menn som blir ekskludert.
Altså som ikke kommer opp som treff i det hele tatt, fordi de er under ...
At man setter den høyden man vil ha, og så dukker kun de opp som er over den høyden man har satt grense på.
Det er jo veldig trist.
Det er jo ikke det det går og bunner i. Hvor høy man er.
Eller lav?
Nei.
Så vi liker alle, vi, da.
Barn om er snille?
Barn om er snille.
Snill er viktig.
Snill er viktig, ja.
Så kravene endrer seg?
Ja.
Og så humor.
Og humor.
Og humor.

[SPEAKER_00]
Det å være godt voksen, ja ... Nye endringer?
Ja, endringer.
Vi trenger noen endringer, men da er vi sikkert over i menepause igjen.

[SPEAKER_01]
Ja, og jeg syns jo, helt ærlig, men og pause er fint, men jeg syns det er litt kjedelig òg.
Er det lov å si det?

[SPEAKER_00]
At det er litt kjedelig, ja.

[SPEAKER_01]
Litt kjedelig.
Ikke at det ... Du skal få snakke om det, men jeg bare ... Her skal man få snakke om det som opptar en, men er det noe ... Hva tenkte du på, Elin?

[SPEAKER_00]
Jeg bare tenkte på at ...
Den forandringa som skjer, da, og hvor alt blir snudd på hodet.
Og hvor man er i en endring.
Hvor man er helt ... Plutselig så blir jeg nå redd for å kjøre bil.
Det har jeg aldri vært, ikke sant?
Og jeg kjenner meg ikke selv igjen.
Det syns jeg er litt skremmende og litt spennende.
Da har vi begge deler.
Og hvem blir jeg nå?
Blir lik mammaen din.
Ja, ikke sant?
Og det også å forstå ... Hva er det disse kvinnene har vært igjennom?
Hva var det min mor var igjennom?
Og det er jo ikke noe man forstår før man er der sjøl.
Og det er jo spennende òg, da.
Men det er spennende og så fryktelig slitsomt.
Og alle disse mulighetene vi har for å slippe å ha det vondt med østrogenmedisin, da.
Så kanskje alt ordner seg hvis jeg bare putter på litt spray.

[SPEAKER_01]
Jeg mener ikke at det er kjedelig.
Det er jo ikke kjedelig, for det er utrolig viktig.
Det er veldig mye snakk om det, på en måte.
Og så er det egentlig litt deprimerende også.

[SPEAKER_00]
Ja, det er fryktelig deprimerende.

[SPEAKER_01]
Ok.
Fest i voksen alder, da.
Ja.
Kan vi?
Kan vi det?
Jeg syns jo det er morsommere nå enn det var da jeg var ung.
Når jeg er ute med dere.
Hva tenker du?
Hva er morsommere?
Enten så er dere morsommere blitt.
Eller har du blitt morsommere?
Ikke sånn, da.
Du har alltid vært morsom.
Men har du blitt mer sånn ... Ja, du er ute seinere.
Mye seinere.
Jeg har jo aldri vært så sein som jeg er når jeg er sammen med dere.
Og det at man faktisk første gang i livet så kjenner jeg på litt sånn lakenskrekk med å komme meg ... Jeg har ikke noe behov for å komme meg hjem.
Og det er jo nytt.
Samtidig som jeg klarer å holde meg våken.
Og det er jo når jeg er sammen med dere.
Så hva er det med dere?
Hva er det med oss?
Men det er morsomt å være ute og møte masse mennesker.
Ja, vi blir jo kjent med folk hver gang.
Og det er gøy.
I alle aldre.
Men jeg kan jo fortelle en ... Altså jo, vi har jo hatt en del fest og moro, vi, da.
Etter at du ble skilt, ikke sant?
Eller singel.

[SPEAKER_00]
Vi var en del i ... ute på byen som unge.
Før vi på en måte ble voksne og fikk barn, så hadde vi mye glede av utelivet.
Og dansa og hadde veldig mye gøy.
Det er lov.
Det er lov å si.

[SPEAKER_01]
Dere hadde det veldig gøy.
Og vi har jo aldri gått hjem tidlig heller, da, så det er bare tull.
Men det er utrolig gøy å ha med deg, da, Gunhild.
For jeg var jo ikke der.
Jeg satt jo ... Jeg var jo en av dem som dro hjem.
Som hadde vært og trent før vi begynte undervisning på sykepleien, og så kom dere tuslende til lunsj, liksom.

[SPEAKER_00]
Ja, litt sånn ansvarlige.
Så gikk det bedre med dere på alle plan enn meg.
Det gikk jo bare helt strålende.

[SPEAKER_01]
Ok, da.
Så hvem er vi?

[SPEAKER_00]
Jeg er ...
Skal jeg si hvem jeg er?

[SPEAKER_01]
Nei, men hva heter du, da?

[SPEAKER_00]
Altså, jeg er en dame på snart 50, med to barn og gift.
Og bor helt sør i Oslo, i et rekkehus.
Og trives med det.

[SPEAKER_01]
Verdens ... kuleste dame, sier jeg.
Å ja!
Verdens navle, ja, bor du i?
Og jeg, da, er ... også en dame på ... Vi er 49 år, ikke sant?
Så det er ikke så lenge til noe ...
Du skal til bursdag?
Jeg har tre barn, ja.
En hyggelig mann.
Kjekk?
Ja, kjekk.
Ikke sånn kjempehøy, men veldig snill og kjekk for det.
Og ... jeg vet ikke.
Jeg bare syns at livet er fint.
Og det som gjør det så fint, er jo alle dere rundt, da.
Det var veldig fint sagt.
Da tror jeg det blir litt kortere fra meg.
Til Gunhild.
Jøss.
Fire unger, og jeg er skilt og bor i Oslo.
Og takket være dere kommet meg videre etter en tøff periode.
Og det er vi så glade for at du løfta det blikket til slutt.
Og tenkte at det er noe mer der ute i verden, da.

[SPEAKER_00]
Flere eventyr som du skal ut på, og så får vi lov til å være med på disse eventyrene.

[SPEAKER_01]
Og så er det vel egentlig kanskje jeg som er med dere.
For det er vel ingen hemmelighet at det har vært ekstremt krevende periode.
Ja.
Det har vært kjempetøft.
Det er det jo.
Noe man ikke kan egentlig forstå før man har vært i en sånn situasjon selv.
Men så er det bare at man kan ikke legge seg ned, man må stå preist.
I hvert fall når man har noen unger.
Og så har man en jobb man trives med, og da går det, selv om det er vondt og tøft.
Så at du har så mange rundt deg, det var vel det samme på en måte ... Ja.
Det bidrar jo til at man overlever, holdt jeg på å si.
Ja, ja, ja.
Veldig.
Veldig dårlig på å være alene, så derfor har man vært nødt for å finne på ting å bruke.
De man har.
Men høydepunktet er altså å være sammen med dere ute.
Så hyggelig, da.

[SPEAKER_00]
Vi blir jo alltid med ut, da.
Vi sier aldri nei, vi.
Aldri, nei.

[SPEAKER_01]
Og det er jo det som har vært når man har vært i en sånn situasjon som jeg har vært i, så takler man ikke så godt å få nei heller.
Derfor blir man jo reservert med hvem man spør også.
Fordi det er mye bedre å la være å spørre noen enn å få et nei.
Hei, vi strekker oss langt ... Sånn, da.
Ikke strekker oss!
Kan ikke si jeg er pene, men at man på en måte ... Vi ...
Jeg skal kanskje ligge på ... være innlagt for å si nei, liksom.
Altså at jeg skal være på intensiven for å ikke bli med deg ut hvis det, og dere, da, hvis det passer.
For hvis ikke det er noen annen god grunn, da.

[SPEAKER_00]
Fordi det blir jo antigøy.
Det er jo det.
Men dette har ... Akkurat den biten der, jeg er litt sånn bevisst på det etter at du ble skilt og gikk gjennom det du gikk gjennom.
Fordi jeg husker en annen venninne som hadde en venninne som ble forlatt, da, av sin mann.
Og da sa hun at hun hadde liksom satt ...
Da skal jeg stille opp.
Hvis du spør meg om jeg skal være med ut, så skal jeg være med ut.
Det husker jeg så veldig godt.
At det var en sånn pakt de hadde.
At uansett så blir jeg med deg ut på ...
Ja.
Og bli med deg ut og gjøre ... Ja.
I ett år var ... I ett år så skal du alltid få ja av meg.
Så da kan vi oppfordre alle der ute, egentlig.
Alle våre lyttere.

[SPEAKER_01]
For det er det jo mange av.
Ja, for da tenker jeg ... Blås i den derre ...
... treninga man skulle gjort neste morgen, eller at man må få nok søvn akkurat den natta, eller at man ... Har man noen som er hjemme med barna, så klarer de seg, på en måte.
Så jeg tenker at man må liksom legge bort alle andre hensyn da, og bare være for ...
Den som ... Ikke sant?
Etter 20 år pluss blir alene.
Ja.
Og så har man jo også sånn ... Ikke for å si noe ... Men jeg har jo mange andre venner også som har vært og stilt opp.
Ja, det vet vi.
Men ikke sånn dere som lager sånn podkast og party ... Party.
Men det er det som er fint, da.
Man har i forskjellig ...
Jeg har jo blitt skilt, jeg òg.
En gang.
Men det er lenge siden.
Jeg har vært i begge bryllupene dine.
Begge bryllupene har du vært i. Men apropos fest, da.
Jeg skal fortelle en artig hendelse.

[SPEAKER_00]
Apropos fest ... Apropos fest.

[SPEAKER_01]
Så ... Nei, vet ikke jeg hva jeg skal si.
Men jeg er jo så opptatt av at en fest skal ... Ikke sant, det skal ta av.
Eller ikke ta av, men man må danse, ikke sant.
Det skal være dans, og det skal være sånn at folk har lyst til å komme ut på dansegulvet.
Det må være ... Hva heter det?
Floor fillers, kaller jeg det.
Og jeg har noen standard sånne som jeg mener alltid funker, da.
Men så var jeg på en fest som ... ganske nylig, da.
Og jeg hadde store forventninger, og det skal være dj, og ... i det hele tatt.
Det var god stemning, men så ... Og så begynte dj-en å spille, og så skjønte jeg at det her er bare sånn lounge.
Ikke sant.
Det er bare sånn heismusikk.
Og så gikk jeg og snakka med en veldig koselig fyr, da, men han var kanskje 23, og så ...
Hadde han én minnepinne med musikk, da?
Så har det noe hits, liksom?
Nei.
Så det ble jo ... Men jo, han hadde noe, da.
Så det var noe som funka.
Og jeg liksom gikk rundt og bare ... Kom igjen!
Nå danser han, og kom igjen!
Liksom fylte dansegulvet, så ...
Mye som mulig, da.
Og så bare skjønte jeg etter hvert at ganske tidlig så bare forsvant én og én fra den festen der.
Og jeg kjente jo ikke alle, det var bare noen få jeg kjente, da.
Og så forsvant de én og én etter én, og til og med de jeg kjente etter hvert, ble jo borte.
Så til slutt så var det kanskje meg og én til igjen, da, på det dansegulvet, og DJ-en.
Og diskokule.
Ja, og diskokule.
Men den kom fram da.
For da skulle jeg gjøre siste krampetrekning for å holde folk på fest og på dansegulvet.
Så hadde jeg faktisk tatt med en diskokule hjemmefra, da.
Det er sånn du bare setter i strøm, og så blir det ...
Ja, hva heter det?
Lyset i taket og veldig ... Så den hadde jeg med i tilfelle festen skulle bli kjedelig.
Og den liksom var mitt siste korte i ermet.
Og så hjalp jo ikke det noe særlig.
Og så skjønner jeg bare etter kort tid, når nesten alle er borte, at å ja, men ... Jeg gikk opp en trapp, og så hadde festen flytta seg til etasjen over, da.
Alle var der.
Og ikke ... Alle var på flukt?
Jeg vet ikke.
Jeg aner ikke hvorfor folk dro.
Men ja, flukt eller ikke flukt ... Ingen hadde sagt fra til meg.
Jeg jobba jo febrilsk for å holde dansegulvet varmt, da.
Og festen i gang.
Og så gikk jeg opp der, og så så jeg jo alle.
Og så gikk jeg ned igjen, henta den diskokula, tok den under armen.
Og så gikk jeg opp igjen.
Og det er jo ... Jeg hadde jo bursdag etter tolv.
Da ble jeg 49 år, da.
Og det var jo tungt i seg selv.
Så da bare brøyt jeg sammen i krampegråt med diskokula under armen, da.
Å, det er så trist.
Det er så leit.
Men det er jo ... Men det, ja.
Da kom det en borti meg som bare ... Ja, slapp av.
Det går bra.
Nå går vi på bar, liksom.
Og det var jo ingen som gjorde noe med vilje.
Men jeg bare klarte ikke å lese det rommet her, jeg.
Og da er jeg bare litt redd for at jeg ...
Kanskje jeg ikke har det i meg lenger.
Å jo.
Men du har det jo i deg.

[SPEAKER_00]
Det er ikke det.
Nei, jeg har det.
Ja, ikke sant.
Du har det i deg.

[SPEAKER_01]
Men hva skjedde?
Det er nok mye med musikk det har med musikken å gjøre.
Var det samme alder?
Var det ... Ja, ja, ja.
Så alle bare forsvant.
Men de dro ikke hjem.
De gikk til etasjen over.

[SPEAKER_00]
Men nå har jo vi et ekstra gir som veldig få har.
Det er ikke så mange vi kjenner som har det giret vi har.
Vi kan holde på i evigheter på det dansegulvet.

[SPEAKER_01]
Ja, vi prøver igjen.
Vi prøver igjen.