En uventet innringer og skogens ro

Velkommen til nok en prat om hverdagslivets kos og kaos rundt kjøkkenbordet til Synne. Elin har søkt skogens ro, med innbakt øyemuskeltrening, Gunhild har danset seg gjennom natten med… hva heter det?, «spilleliste», og Synne gjør det godt igjen, etter noen småkrasse strikkebetraktninger i forrige episode. Hanna Gundersen slår uventet på tråden, og det ligger an til god stemning og latter, men også litt ettertanke i denne episoden.

Produsert av Arne Midtlund

Transcript

[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]

[SPEAKER_01]
Endelig er vi tilbake igjen rundt kjøkkenbordet til Synne.
Og dette har jeg gleda meg til lenge.
Det er jo et av mine høydepunkt å treffe på dere.
Så velkommen tilbake.

[SPEAKER_02]
Tusen takk.
Takk, takk.
Det er jo månedens høydepunkt her også.
Og så kvikner jeg til når jeg ser dere, for i dag ser jeg så sliten ut og er egentlig ganske sliten.
Nei, du er jo så pen!
Jo.
Så jeg skjønner ikke helt hva du mener med det.
Men du er glad det er lørdag?
Jeg er glad det er lørdag.
Men vi kommer jo rett fra lunsj.
Fra restauranten over gata her hos meg.
Og det var hyggelig, men det slo oss jo da at vi har et spesielt bestillingsmønster, eller?
Altså helt ubevisst?
Hva tenker dere om det?
Nei, at vi ender med samme ...
Rett og samme drikke.
Vi bare følger det den første bestiller.
At alltid den første som tar, så tar vi andre bare og hiver oss på.

[SPEAKER_01]
Og mindre valg å ta.

[SPEAKER_02]
Det er jo behagelig.
Hvorfor velger vi akkurat det samme, da?
Som den første?
Er det praktisk, eller er det fordi vi ikke klarer å ta egne valg?

[SPEAKER_01]
Hva tenker dere?
Jeg vet i hvert fall at du har god smak når det kommer til matretter og menyer på restauranter.
Så jeg bare følger Gunhild, og det har jeg gjort i mange år.
Det begynte vel med Australia?
Jeg gjorde det, da.
Og det er jo 25 år siden.
Tror ikke jeg fikk en kjedelig middag etter det, egentlig.
Så takk skal du ha for at du ...
Er så god på det?
Så bra.
Takk.
Og jeg fylte bare siden i dag.

[SPEAKER_02]
Da slapp jeg å tenke hva jeg ville ha.
Men den var god.
Ja, og det er jo lurt også, for da slipper man å sitte og misunne det andre har valgt.
Jeg syns det er veldig greit, egentlig.
Det høres litt viljeløst ut, men det er en god løsning.
Sikkert hva andre hadde tenkt.
At det her er jo helt ko-ko.
Hun lo jo, hun selv i ... Tror det var noen som sa at dere var enkle.
Dere gjorde det lett.
Apropos glemme.
Dere snakka om hjernetåke og substantivsyke.

[SPEAKER_01]
Hva betyr det, da?
Det er noe jeg har hørt i forbindelse med overgangsalderen.
At man mister substantiver.
At man leter og bruker mer tid på å finne ord.
Så det kjente jeg meg veldig godt igjen i. At man må finne ... Man beskriver en ting.
Med mye ... Det tar jo mer tid, da.
Å prate og fortelle.
Ja.

[SPEAKER_02]
Har dere eksempel på hvordan det kan slå ut med den substantive psyken?
Har dere opplevd noe?
Hva slags type ord er det man ... Ja, det kan jo være hva som helst, sikkert.
Men ... Nei ... Jeg kommer ikke på noe, men jeg kan heller si feil ord.
Hvis jeg skal si at jeg skal hente noe i garasjen, så mener jeg egentlig kjøleskap.
At jeg bytter på ord.
Ja.
Det har med den hjernetåken å gjøre, eller?

[SPEAKER_01]
Ja, jeg satser på det.
Håper på det.
At dette er noe som forsvinner etter hvert også.
For det er jo litt sånn krevende, men det er jo også litt artig òg, da.
At vi kan finne fellesskap i det, med andre kvinner i den alderen og i den tilstanden.
At man liksom må være litt kreativ, da.
Altså hvis jeg skal forklare hva garasje ...
Det er mange ord som jeg må hele tiden finne andre ... Hvordan forklarer du garasje, da?
Det må jo være et slags hus til den bilen.
Så det tar jo litt mer tid, da.
Man føler seg litt klønete og surrete.
Men det er så greit når man får høre ...
Om dette?
Å ja, det er sånn, ja.
Substantivsjuka, ja.
Hvis man liksom vet det, så er ikke det ... Da trenger man ikke å bli så streng og engstelig, liksom.

[SPEAKER_02]
Så ... Jeg blander støvsuger og hårføner.
Ja.
For de er jo i samme gate, men det er akkurat det ... Det har jeg gjort mange ganger nå i det siste.
Jeg skal støvsuge håret.

[SPEAKER_01]
Ja, det går faktisk an å støvsuge med ...
Nei, å tørke ... Nei, og så hvor ... Det går faktisk an å bruke støvsugeren til å tørke håret.
Så det er ikke så langt unna.
Jeg hadde besøk av en venninne som brukte støvsugeren fordi jeg har ikke hårføner.
Så hun brukte støvsugeren faktisk til å gjøre det.
Bare putta alt håret inn i det derre røret.

[UNKNOWN_SPEAKER]
Nei.

[SPEAKER_02]
Aldri hørt.

[SPEAKER_01]
... så det har skjedd.
Det var imponerende.
Ble det tørt?
Det ble veldig tørt og litt sånn rett.
Så du rekker det samtidig?
Det er ukas tips.
Ukas tips til deg som retter håret bestandig.
Det er to fluer i en smekk, eller?
Eller var det riktig ordtak?
For jeg har også et problem, for jeg gjør så mange feil på ordtak.
Jeg roter ordtakene til òg.
Så det er ikke bare substantiv.
Men sånn har du vært hele livet med det.
Eller?

[SPEAKER_02]
Det kjenner jeg meg selv i, i hvert fall.
At jeg sier også feil uttrykk.
Tilbake igjen til det vi har snakka om før.
Med Midt i livet, vet dere det?
Hvorfor dette skjer nå?
Det snakka vi om i forrige episode.
Det at vi er litt tydeligere.
Men samtidig så får vi dårlig samvittighet hvis vi sier nei, eller hvis vi er tydeligere med noe eller noen.
Vi får dårlig samvittighet, og vi føler at vi ikke strekker til.
Og så sa vi at kanskje vi skal snakke litt om hva dette kan komme av.
Og da vet jeg, Elin, du har noen tanker om det?

[SPEAKER_01]
Altså, vi kommer inn i et identitetsskifte.
Hvem er jeg nå?
Og kanskje det også har litt sånn ... Derfor er jeg mer nysgjerrig på det.
Hvem jeg har vært, og hvem jeg er nå.
Kanskje det henger sammen med hele det å se bakover og innover og sånn.
Men at overgangsalderen er også en psykologisk overgang som går fra å være nødvendig for andre til mere hva gir mening for meg.
At vi er nødvendige for andre.

[SPEAKER_02]
Ja, og til at ... Ja, det du sa.
At det hva gir mening for en selv, ja, spennende.

[SPEAKER_01]
Hva er det som gir meg glede, og hva er det som gir meg mening, istedenfor å tenke på hva alle andre trenger?
Barna våre og familien, og at vi nå kan være litt mer egoistiske.
Uten å være slemme, men om å være litt mer ... Ha det fokuset at vi kanskje har mer behov for alenetid.
Kanskje det?
Og mindre lyst til å gjøre ting av plikt.

[SPEAKER_02]
Men dere, har det skjedd noe spennende siden sist?
Nei, spennende ... Jo, jeg har hatt mye kvaler, da.
Fordi jeg i forrige podkast ... Vi har jo den nye spalten, ikke sant?
Om hva som irriterer oss.
Og da klarte jeg jo selvfølgelig da å si, og det var jo helt bevisst det, men at jeg irriterte meg litt over folk som strikker.
I fora hvor det på en måte ikke er naturlig å strikke.
Men der har jeg fått en del tilbakemeldinger, og det er kjempefint at folk faktisk engasjerer seg i det her.
Fordi jeg har skjønt at flere bruker strikking i ... Ikke kun når de sitter i sofaen, men også i sosiale sammenhenger av en grunn.
Og det er fordi at ... Jeg har til og med funnet en ny studie fra universitetet i Göteborg.
Som sier noe om at strikking er angstdempende.
Det roer nervene.
Det er godt å ha i sosiale sammenhenger til også folk som syns det er noen ganger vanskelig å være i sånne settinger som det.
Det kan være andre ting også.
Det kan være at man trenger noe å feste blikket på.
Så ... Ja, det har faktisk plaga meg litt.
Det har til og med tatt fra meg nattesøvnen.
Jo, men det er jo noe med det at man vil jo ikke tråkke på noen tær her.
Og noe som oppfattes på en måte som irriterende på meg.
Det er alltid to sider av én sak.
Og nå har jeg fått et videre perspektiv.
Virkelig.
Så neste gang så skal jeg tenke på dette her.
Når jeg ser noen sitter og strikker i kinosalen eller på konsert.
Det skal jeg ta med meg.
Dere, da?
Har det skjedd noe spennende siden sist?
Ja, jeg har vært i et 50-årslag til en god venninne, og det var veldig gøy.
Og der skulle du vært.
For der var det diskokule og mange på dansegulvet.
Så det var veldig, veldig gøy.
Dansa du?
Jeg dansa.
Ja.
Ikke så mye som mange av de andre, men jeg var nå på dansegulvet.
Og det var gøy.
Det var ikke DJ.
Det var ... Det var Gunhild?
Nei, det var ... Finnerkoret, vet du.
DJ et eller annet?
Ja, det var jo ...
PC?
Spilleliste.

[SPEAKER_01]
Dette er jo et nydelig eksempel, Gunnhild.
Det var PC.
Det var spilleliste.

[SPEAKER_02]
Hvor alle hadde hatt muligheten.
Det lå åpen på Spotify, så man kunne legge til sanger og sånne ting.
Så det var ordentlig bra musikk som du hadde digga.
Men hva tenkte du da, da?
Jeg tenkte at her skulle kusinen ha vært.
Og Elin òg, for som du sier, vi har jo et ekstra gir.
Men akkurat Synne og diskokulene tenkte jeg på.

[SPEAKER_01]
Ja, det skjønner jeg.
Da tenker jeg at vi har noen gode tips til vår egen 50-årsfest.
At vi må huske bare diskokula og den gode spilleliste.
Som får dansefoten i gang.
Den flowen som jeg alltid opplever når vi er på dansegulvet og det er god musikk.
Da blir man liksom mer sånn i ett med alt.
I ett med universet, kanskje.
Vet ikke.
Men ...
Dansing ... Jeg har opplevd det i det siste.
Har jeg opplevd at når jeg står på dansegulvet på stua, og det spilles god musikk, og da er det sønnen min som har funnet fram med noen veldig gode hiphoplåter fra 90-tallet ... Og jeg føler meg så dyktig, rett og slett.
Altså, jeg danser.
Jeg har liksom fått en sånn ...
Akkurat som det nå sitter ... All den øvinga vi gjorde ... Det var veldig ... Ja, nå svinger det skikkelig.
Og vi får jo kommentarer også hjemme at ... 'Se på mora di.
Hun kan danse.'"

[SPEAKER_02]
Gikk ikke dere på folkehøyskolen med danse?
Jo da.
Og jeg husker veldig godt på ungdomsklubben, Elin, da vi var sånn 14-15 ... Det var jo du som var dronninga der.
Og også vår andre venninne, men jeg følte jo ikke hadde ... Så det var liksom ... Du har hatt det bestandig.
Apropos at du prøver å finne tilbake til hvordan du har vært da du var yngre.
Det har alltid vært med deg det at du har hatt rytme, gode bevegelser.

[SPEAKER_01]
Men det har ikke gått opp for meg før akkurat nå at jeg liksom føler at ...
Det bare er en flow mye mer.
Det er sånn pinne på tre ... Altså sånn kreativitet som er sånn ... Det går av seg selv.
Nå kjenner jeg at jeg gleder meg.
Jeg skal vise dere neste gang vi er ute og se deg danse.

[SPEAKER_02]
Så skal jeg be dem spille litt sånn hiphopmusikk for deg.

[SPEAKER_01]
Inspirerende.

[SPEAKER_02]
Det har du gjort siden sist.
Dansa mye.
Men den gangen dere var på ... Å, hva heter det ...
Holdt på å si 'runde tønne', men ... Proud Mary?
Den gangen dere var på Proud Mary, så husker jeg dere fortalte meg at da ... Jeg var ikke med, da, men da hadde dere lyst til å danse.
Da var det mye dans på bordet, men hvem var på det bordet da?
Nei, vi var ... Ja, vi prøvde å gå opp.
Jeg prøvde å gå opp.
Bare for at vi skulle ta en liten videosnutt og så sende til ...
Til venner, da.
Deg blant annet, Synne.
Om hvordan ... Hvor gal eller annerledes stemning det var der.
Og da gikk jeg opp, bare for å ta en video, men da var det en dame som kom og tok albuen og dytta meg vekk fra bordet.

[SPEAKER_01]
Var det damer på egen alder, eller?
Det var damer på vår alder i paljettkjoler.
Så det må ha vært julebord, rett og slett.
Det var vel rett i den sesongen der.

[SPEAKER_02]
Det sier litt sånn at nå må vi ut igjen, da, når vi snakker om julebordsesong.

[SPEAKER_01]
Jeg hadde ikke den selvtilliten da.
Kanskje neste gang, da.
Det var veldig fint, det.

[SPEAKER_02]
Og dere ble jo tilbudt helikoptertur òg.

[SPEAKER_01]
Ja.

[SPEAKER_02]
Dere tok ikke noe telefonnummer eller noen ting.
Det var jo du, Elin.
Det er du som er den flørtende av oss.

[SPEAKER_01]
Det er den tid, tror jeg ... Tror du det blir, altså?
Tror du tilbudet står fortsatt?
Det tror jeg ikke.

[SPEAKER_02]
Sikkert veldig mange andre som har fått det tilbudet, tenker jeg nå.

[SPEAKER_01]
Så det var once in a lifetime-mulighet der, som vi da lot gå fra oss.
Det får vi bare skjerpe oss til neste gang.
Får vi bare takke ja.

[SPEAKER_04]
Hva har du gjort siden sist?

[SPEAKER_01]
Nå er jeg ganske lei av kål.
Nå har jeg massert kål.
Forrige runde snakket jeg om kål og AKVRL.
Den perioden er egentlig over.
Er det over?
Kortvarig.
Det var kortvarig.
Det er ikke så ukjent.
Det får nye interesser.
Men nå har jeg jo alltid ... Jeg er fortsatt interessert i mat.
Så nå har jeg egentlig funnet ut av den perfekte vaffeloppskrifta.
Så nå kjører jeg, liksom har eksperimentert, og jeg mener at den ... Nå legger jeg til og med siafrø.
Til bløt dagen før inni kjøleskapet for å ha det med i vaffelrøra sammen med gulrøtter, spinat, havre og mørk sjokolade og ... Ja.
Hørtes godt ut.
Og nesten kål.
Jeg dropper kål nå i vaffelen, men det føles veldig godt, da.
Å kan servere dette supersunne greiene til unga.
Det har jeg på brunost og smør.
Men hva sier familiene?
Er det godt?
De merker ikke noe til de sunne tingene oppi den røra.
Så jeg bare tenker at nå har jeg perfeksjonert det nesten.
Nå er vi der nesten, så ... Nå er det vaffelrøre.
Nå er det vaffelrøre.
Det har blitt mer min interesse.
Og så håpa jeg at jeg skulle bli god på rollespill.
Jeg var på hyttetur i helgen med en kjempehyggelig gjeng fra Holmlia.
Der vil jeg bo.
Og da fikk jeg utdelt rollen som detektiv i et sånt rollespill som for de som kjenner til det.
Så heter det vesen.
Vesen?
Ja, så det er litt sånn vesener ... Du er et vesen?
Jeg var nok et vanlig menneske.
Men det er masse ulike vesener som er skumle, eller ikke skumle, eller som er halvt menneske.
Kanskje jeg har misforstått, men da er ... Ja, det var i hvert fall mye som skjedde og mange ting som skjedde, og det er litt vanskelig å følge med på alt dette her.
Så jeg sovna faktisk under rollespillet.

[SPEAKER_00]
Fra hele spillet.

[SPEAKER_01]
Og det var kjempeflaut, for her var det en skikkelig ... Veldig hyggelig mann som var sånn gamemaster.
Som har brukt tid på å finne fram, lage denne historien på forkant.
Og etterforske ... Ikke etterforske, nå finner jeg ikke ordet igjen.
Men det der med å undersøke og finne gamle kart fra ...
1800-tallet, der vi skal ende, og der vi skal bo.
Og hva er mysteriet?
Fordi det er sånn terningspill og ... Men det er noe troll.
Og trollene forsvinner, og jeg vet ikke ... Det er ... Troll?
Ja, det var troll.
Vi skulle gjennom Dovregubens hall.
Men trollet hadde da forsvunnet.
Jeg skjønner ikke hvordan ... Så det blir mange sånne spennende ting som jeg da ... Så jeg klarte ikke å rett og slett ta alt inni meg.
Så da ble jeg ...
Overveldet av spenningen, tror jeg.
Og sovnet.
Og det er jeg lei meg for.
For da vet ikke jeg om jeg kanskje ... Det kan hende at jeg gikk glipp av noe og i verste fall ødela noe.

[SPEAKER_02]
Men det var ingen som var sinte for det?

[SPEAKER_01]
Jeg håper ikke det.

[SPEAKER_02]
Men dro dere på Ytterdør for å spille, liksom?

[SPEAKER_01]
Ja, faktisk.

[SPEAKER_02]
Jeg tror ikke du blir bedt med neste gang.

[SPEAKER_01]
Å, det er så leit.
For det kan hende at jeg har et talent for det.
Men jeg hadde ikke det nå.
Du har et talent for det, ja.
Du må ikke glemme det.
Men det som var så fint, for det er langt ute i skogen dette er, i Telemark, og det er en skog der som er helt fantastisk.
Så det ble jo skogbading.
Og det var noe jeg ... Jo, siden sist så har jeg skjønt det at jeg er nødt til å være ...
Helst i nærheten av trær.
Og fordi at synet mitt nå begynner å bli litt dårlig, rett og slett.
Jeg har hatt et haukesyn, det vet du, Sine.
Alltid sett en kongle på 100 meters avstand.
Men nå har det begynt å bli litt blørete.
Men etter at jeg har gått en tur i skogen, jeg må kanskje være ute nesten en time, og da ...

[SPEAKER_02]
Da blir synet mitt klart igjen, og jeg tuller ikke.
Det å stirre på en telefon ... Jeg merker jo at det gir dårlig syn.
Så når du er i skogen og må se lenger ... Ja.

[SPEAKER_01]
Jeg driver jo med øyemuskeltrening, så jeg ser ned på bakken ...
Nærmeste busk.
Beveger meg til et tre litt lenger unna.
Og så veksler jeg.
Passer på at jeg hele tiden får den treninga.
Og så går det.
Det kan hende at en halvtime-tre kvarter også er nok.

[SPEAKER_02]
Jeg vet ikke hva dere tenker, men det å gå på spa, ikke sant.
Det er jo bra og godt for kropp og sjel.
Men det der med at man skal gå naken, da.
Uten badetøy.
Det er sikkert noe som mange syns er helt fint.
Men jeg kjenner at der går grensa også.
Tenk om du møter naboen, eller ...
Et eller annet, eller hva tenker dere om det, da?
Det er mye sånn ... Mange muligheter til å gå uten badetøy i spa.
Ja.
Det gjør ingenting å ha på seg en liten bikini på spa.
Du foretrekker det?
Jeg foretrekker det.

[SPEAKER_01]
Ja.
Hva med deg?
Jeg ...
Jeg har jo vært på duell, som er rett i nærheten.
Og har prøvd meg på å være naken, og syns det er deilig å være naken.
I det bassenget og sånn, men det er det der å reise seg opp igjen.
Kanskje spesielt med sånne boblebad og sånn.
Hvis det kommer veldig mange andre nedi der også, og så skal de gå opp.
Det har jeg vært, for da har jeg blitt sittende.
Så jeg gjør ikke det igjen.
Jeg tar på meg bikinien.
Før du står opp?
Nei, men jeg tror ikke jeg ... Ikke sant?
Nå har jeg erfaring med å bære naken ned i boblebad.
Det gjør jeg ikke igjen.
Ikke offentlig, men ... Hanna Gundersen.
Ja, hallo, Hanna.
Hvordan står det til?
Ukens gjest er Hanna.

[SPEAKER_00]
Så gøy!
Jeg ringer jo aldri, og så ringer jeg akkurat da.

[SPEAKER_01]
Det var så koselig, Hanna.
Det er sikkert en sånn tankeavsløring som foregår.

[SPEAKER_00]
Det er så lenge siden.
Da skal dere få fortsette med podkasten.
Hva er det du driver med?
Nei, jeg er jo på cup, da.
Håndballcup.

[SPEAKER_01]
Ja, det er du.

[SPEAKER_00]
Ja, det er jeg.
Det sover jeg i et klasserom og styrer på med det.
Nå benytta jeg anledningen da jeg fikk 20 minutter på sjøl.

[SPEAKER_01]
Det var veldig koselig, altså.
Det var superkoselig.

[SPEAKER_00]
Jeg elsker at dere gjør det dere gjør, men ja.

[SPEAKER_01]
Har du hørt på oss da, Hanna?

[SPEAKER_00]
Jeg har hørt på én og en halv sesong.

[SPEAKER_01]
Men det var ikke ... Vi har ikke kommet så langt.
Nå avslører du deg sjæl.
Du har ikke hørt en dritt, du.

[SPEAKER_00]
Jeg hørte på den første klippet, og så hørte jeg på halve av den neste, men så er det én og en halv jeg har igjen, tror jeg.
Ja, ja, ikke ta noe stress av det du ... Jeg kjenner meg igjen i det Linn sier.
Det er så herlig å få noe å liksom ... Folk inni øret som bare gis.
Dette treffet, dette her folka er, de er på lag, liksom.
Det er så deilig.
Så fortsett å lage episoder for å glede oss, i hvert fall.

[SPEAKER_02]
Tusen takk.
Veldig koselig.
Du er søt.
Så bra.
Du må kose deg.

[SPEAKER_00]
Ligge mål, jenter.
Kjør på.
Snakkes vi ganske snart.

[SPEAKER_01]
Ja, det håper jeg.
Takk for at dere ringte.
Ha det.

[SPEAKER_02]
Men da er vi kommet til vår faste spalte nok er nok.
Fordi vi er jo i en irritabel alder, har vi funnet ut.
Og ser kanskje verden med litt nye øyne og sånn.
Men for å ikke bare snakke om det som er irriterende, så kan vi også se om vi kom på en positiv ting.
Så er det noen som har noe på hjertet?

[SPEAKER_01]
Hva har irritert siden sist?
Nå kommer jeg jo i dag med kortbuksene mine.
Hadde glemt advarselen fra min mor om at ... Korte bukser ... Det gjør jo egentlig bare at beina dine ser litt kortere ut, så ... Men jeg ...
Jeg lærer etter hvert.

[SPEAKER_02]
Og det var en ærlig tilbakemelding?

[SPEAKER_01]
Ja.
Så det er jo ikke negativt.
Det er egentlig litt positivt.
Jeg syns det er litt artig når man får ærlige meldinger fra folk man er glad i. Men hva er korte bukser?
Går du med kortbukser?
Nei.
Ja, jeg går jo med korte og brede bukser.
Altså høyvannsbukser?
Ja, høyvannsbukser.
Det var akkurat det mamma sa.
Elin, er du klar over at når du går med de buksene, det får jo bena dine til å se litt kortere ut.
Den ... Det hadde jeg jo selvfølgelig ... Sikkert ... Jeg var klar over det, men allikevel ... ikke.
Jeg har jo gått med dem i årevis.
Jeg syns de er søte.
De er søte, og du er jo så fin med dem.
Ja, takk.

[SPEAKER_02]
Tenkte ikke vi noe over ... At Elin har spesielt korte bein.

[SPEAKER_01]
Så det er litt artig.
Man får høre det, disse ærlige ... Man får høre det av barn og de som er litt eldre.
Så der er vi nå.
Vi er i den heldige posisjonen at vi får høre det av både barna våre og foreldrene våre.
Så det er litt artig.

[UNKNOWN_SPEAKER]
Ja.

[SPEAKER_02]
Nei, jeg har ... vet ikke, jeg har bare tenkt litt på at ... Jeg syns kanskje at ting som blir sagt på ... Nei, hva skal jeg si ... Noen ... Og kanskje er det omsorg i bunn og grunn.
Det vet ikke jeg.
Men at man gir tilbakemelding på f.eks.
at ... Oi!
Nei, nå så du sliten ut.
Eller ... Oi, så trøtt du så ut nå.
Sånne kommentarer kan jo komme, og det syns jeg er litt irriterende.
Men jeg vet ikke.
Det er nok ikke bevisst ment noe vondt med det.
Men det er flere som sier det?
Har sagt det til deg?
Ja, jeg har hørt det mange ganger.
Og jeg tenker at det bør man kanskje være litt forsiktig med.
For det kan på en måte ... Jeg har jo hatt situasjoner hvor jeg faktisk har pynta meg og føler meg bra.
Og så kommer man ned i en setting og får høre at ... Oi!
Nå så du sliten ut.
Da føler man seg jo ikke veldig bra resten av den situasjonen man skal være i, da.
Så nei, det kan man jobbe litt med.
Og men så er ikke jo jeg kanskje så mye bedre selv, da.
For jeg har jo to ganger ...
Ikke nylig, men la oss si de siste fem årene, så har jeg to ganger klart å plumpe ut i å spørre om noen er gravide.
Det er helt forferdelig.
Helt forferdelig.
Men hjernen bare ... Eller man snakker før man rekker å tenke.
Og det har ikke vært vondt ment.
Men det er jo helt grusomt, så ... Hvis de da ikke var gravide.
For det var de jo ikke.
Så jeg må virkelig også gi meg selv.
Selvfølgelig.
Og det med ... Hvis man sier til noen at noe ser slitent ut, eller får høre det ...
Så kan det være et tegn på ... Støtte nå, liksom.
Jeg ser at du er sliten.
Jeg har blitt sett, ja.
Jeg blir sett, ikke sant.
Hvordan går det egentlig med deg?
Det kan jo være sånne ting.
Men sånn som i stad da jeg innledet her med å si at jeg ...
ser sliten ut og er sliten, så er det sikkert min måte å at dere skal slippe å måtte si til meg nå ser du sliten ut, Gunnhild.
For ... Men hadde dere sagt det, så hadde jeg sagt ja, det er jeg.
Ja, men hvis man først er det, så er det jo på en måte ... Da kan man kanskje ta det som ... Jeg var ute og spiste med søstrene mine i går, og det ble litt sent for meg å være ... Ja, så det er en litt sånn klønete type omsorg, kanskje, da, å si sånne ting.
Og det er noe i hvert fall jeg prøver personlig å bli mer bevisst på.
Skal man gi noe tilbakemeldinger, så bør det være positivt.
For nå, når vi er der vi er nå, midt i livet, så er det ekstra hyggelig med litt gode, positive tilbakemeldinger, er det ikke det?

[SPEAKER_01]
Fått akkurat de samme kommentarene.
Spesielt på jobb, når man møter opp klokka ni og ikke har sminka seg.
Det er jo da kommentarene kommer.
Hva slags kommentarer da?
Nei, sånn ... 'Å nei, nå så du sliten ut, Elin'.
Det er jo ikke noe særlig hyggelig.
Det er jo fordi jeg ikke har sminka meg, og det vet jeg jo.
Sånn uten filter.
Uten filter, ja.
Men det løfter ikke dagen.
Altså det gir meg ikke noe energi, faktisk.
Men selv om det var sikkert positivt ment.
Det kan godt hende at det var det.

[SPEAKER_02]
Da legger vi jo godviljen på Vilja til, da, vil jeg jo si, fordi ...
Ja, man kan tolke det sånn, men dagen blir jo kanskje litt dårligere.

[SPEAKER_01]
Og nå disse dagene her så opplever jeg at min mann får mer og mer komplimenter for at han ser så ung ut og ... Hvor gammel er han, da?
Han er jo da tre år eldre enn meg.
Så han får stadig høre at han ser ut som han er i 30-åra, 40-åra.
Så nå er hans prime time.
Og han blomstrer, tenker jeg.
Og så får ikke du noen kommentarer.
Nei, det har slutta.
Hvis det har slutta for min del.
Jeg hører ikke at jeg ser ung og ... lenger.
Men det kommer.
Men ikke sant, dette med menn, da, som kan bli ...
Flottere ... Jo eldre de blir, ikke sant.
Og så har du kvinner som ... Jo eldre de blir, at det er litt ulik verdisetting på det.
Så det er litt artig å oppleve det også om dagen.
At her er det noe som skjer, altså.

[SPEAKER_02]
Mannen min øker i verdi.
Ja, ikke sant.
Og så er det da vi skal si at ... Neimen, Elin, du ...
Du ser like flott ut som du gjorde da du var 20.

[SPEAKER_01]
Det var jo det jeg fiska etter nå, da.

[SPEAKER_02]
Og det gjør du, Helen.
Blomstrer, skinner.
Og sånn holder man på.
Man trenger å løfte hverandre opp.
Man trenger det.
Og i hvert fall ikke si at oi, nå så du sliten ut.
Så nok er nok.
Er dere enige?
Jeg er enig.

[SPEAKER_04]
Superheltjente.
Ingenting kan få meg ned.
Ingenting kan få meg ned.

[SPEAKER_01]
Ja, men da tenker jeg at vi pakker sakene våre.
Og så tar vi farvel og går hvert til vårt igjen.
Takk for en nydelig stund med mine to nydelige venninner.
Og takk til dere som har hørt på.
Og send gjerne en mail hvis det er en tilbakemelding eller noe dere vil at vi skal snakke mer om, f.eks.
Og mailadressen er 3 på tråden ... Ikke å, men a-er, så 3 på tråden ... Da takker vi for denne gang og gleder meg allerede til å møte dere om ca.
en måneds tid.