Selv jublet jeg da Arkitekturopprøret vokste seg stort og stygt. De tok for seg en problematikk som hadde irritert meg i flere år. Her forsøker jeg ikke engang å late som jeg er upartisk.
Vi snakker om maktrelasjoner, indoktrinering, hva som er stygt og pent, hva "folk" trives i, Le Curbosier og hans vaklende politikk, Hitling og stygge anklager, hvordan oppnå det autentiske og det å vandre i en eikeskog. Det var skikkelig artig, og jeg håper det hjelper opprøret å vokse.
(Bildet er av den forferdelige Plan Voisin, som var forslaget om å planere ut store deler av hjertet til Paris til fordel for marerittaktige styggblokker).