Unge er (visstnok) mer mentalt syke nå enn noen gang tidligere. Dette paradoksalt nok til tross for at de har blitt oppdratt av en generasjon foreldre som er mer opptatt av sine barns mentale velvære enn noen generasjon før dem. Hva skjer? Hvor mye mer deprimert og angstfylte er de enn tidligere? Hva er terapiens negative og positive roller i dette? Hva gjør vi galt som samfunn og som foreldre?
Dette er - for å si det forsiktig - et av de viktigste spørsmålene vi har om fremtidens potensiale. Og jeg er heldig nok til å ha fått professor og forsker Leif Kennair på tråden for å snakke om det. Kennair har nettopp blitt intervjuet i to internasjonale storselgere fra Jonathan Haidt og Abigail Shrier. Vi kommer innom begge disse.