Når man lager podcast må man av og til strukturere samtaler nøye. Spesielt om de er korte. Andre ganger - og dette er min favoritt - sikter man på en mellomting av struktur og improvisasjon. Den siste varianten er der man bare trykker på startknappen ett eller annet sted, og nesten lar samtalen fare dit den vil.
Denne episoden er så definitivt en slik. Den er en episode etter mitt eget hjerte. Den går fra lattermilde beskrivelser av farlige hendelser til småmørk alvorstone. En lang, kaotisk prat, rett og slett. Men ispedd kunnskap og dyp innsikt.
Slike episoder er ikke for alle. Men av og til må de bare lages. Spesielt når man får på to typer av dette slaget. Og så beklager jeg llitt ydtrøbbel. Jeg lover bedring.