Vi er endelig tilbake med en ny episode av podden, og deler i denne episoden noen av våre tanker om den nyeste krigen i Israel og Palestina. I tillegg tar vi oss tid til en liten roundup om viktige utviklinger som har havnet i skyggen av krigen, med særlig vekt på Sudan og Myanmar. Avslutningsvis deler Bjørnar en aldri så liten avsløring om et kommende podkastprosjekt. Dette og mer i denne episoden av Hva skjer med verden.  

Vi har fått mange henvendelser med spørsmål om vi kan dele våre tanker om den nyeste krigen i Israel og Palestina. Kalenderne våre har ikke tillatt oss å spille inn en hel episode om tematikken ennå, men Bjørnar har skrevet sine foreløpige refleksjoner i langformat (se link). Takk for tålmodigheten!

https://medium.com/@bjornar_ostby/noen-refleksjoner-om-israel-palestina-konfliktens-nyeste-voldssyklus-e84f01a691f8 

https://oslonyehoyskole.no/Aktuelt/Noen-forelopige-refleksjoner-om-Israel-Palestina-konfliktens-nyeste-voldssyklus

Etter norsk mediedekning å dømme kan det virke som om Wagner-gruppen inntar det ene afrikanske landet etter det andre, og at Afrika atter er blitt en arena for kald krig og fallende dominoer. Dette er for enkelt. I denne episoden går Bjørnar og høstens første gjest,  journalist og historiker Maren Sæbø, gjennom Russlands rolle i Afrika i dag, myter om Den kalde krigen, og ikke minst Wagner-gruppens operasjoner på kontinentet. Hva nå etter Yevgeny Prigozhins død? Og hvor unik er egentlig Wagner-gruppen på et kontinent hvor flust av private militære selskaper allerede opererer? Dette og mer i høstens første episode av Hva skjer med verden. For mer Wagner-diskusjon med Maren, anbefaler vi dette NUPI-foredraget https://www.youtube.com/watch?v=8TiVZaNWauM 

Ukas episode er en liten spesial fra arkivet, nemlig et opptak av et foredrag holdt på Oslo Nye Høyskole av vår kollega professor Bernt Hagtvet i januar i år. 30. januar var det nemlig 90 år siden Adolf Hitler ble utnevnt til Tysklands rikskansler. Få politiske beslutninger har hatt mer katastrofale virkninger enn denne. I løpet av seks måneder forvandlet Nazipartiet det første tyske demokratiet til en førerstyrt nazistat. Hva skjedde? Hvorfor skjedde det? Kunne Weimarrepublikken (1919-1933) ha vært reddet? Er det noe vi kan lære fra denne katastrofen, i en tid da demokratiet igjen er under økende press? Dette og mer i ukas episode av Hva skjer med verden. 

Tyrkia har avholdt president- og parlamentsvalg, og vår gode kollega Jonas Bergan Dræge var på plass som valgobservatør for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Ukas episode er derfor  en aldri så liten valgdagbok hvor Jonas tar oss med bak fasaden - *nesten* direkte fra Tyrkia. 

Mye står på spill når Tyrkia avholder regjerings- og presidentvalg 14. mai. I denne episoden har vi fått med kollega Jonas Bergan Dræge til å fortelle oss det vi trenger å vite om valget. Hvilke koalisjoner og presidentkandidater stiller til valg? Hvilke spørsmål er viktigst for Tyrkias velgere? Og hva sier prognosene så langt? Til slutt setter vi av litt tid til spenningene knyttet til valgets eventuelle etterspill. Neste uke er Jonas tilbake med en valgdagbok fra bakken i Tyrkia, hvor han skal være valgobservatør for OSSE. Vi høres da! 

Et halv år har gått siden en fredsavtale mellom Etiopias føderale myndigheter og TPLF avsluttet krigen i Tigray. Hva er status for fredsprosessen? Kjetil Tronvoll tar tempen på fredsprosessen, forteller om forskyvninger i Etiopias politiske landskap, og diskuterer hvordan krisen i Sudan ser ut fra Etiopias side av grensen. Dette og mer i denne ukas spesialepisode av Hva skjer med verden. 

Sudan er i krise etter to uker med harde kamper mellom landets forsvarsstyrker og den paramilitære organisasjonen Rapid Support Forces. I denne episoden tar Bjørnar en lang prat med journalist og historiker Maren Sæbø, om hvordan vi kom hit, hva som foregår, og hvor veien kan gå videre. 

I 2022s aller siste episode skal det handle om hva som skjer i tyrkisk politikk. Neste år er det nemlig 100 år siden den tyrkiske republikken ble opprettet, 20 år siden Recep Tayyip Erdogan ble statsminister, i tillegg til at det i juni skal avholdes både parlaments- og presidentvalg. I den anledning gir førsteamanuensis Jonas Bergan Dræge oss en kort og spennende introduksjon til den tyrkiske republikkens moderne politiske historie, landets partipolitiske landskap, Erdogan da og nå, samt opptakten til sommerens valg. Takk for i år!

OBS! Episoden ble spilt inn før nyheten om at Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu har blitt dømt til fengsel.

Nokså nøyaktig 2 år etter krigen i Tigray brøt ut, har to av partene - Etiopia og TPLF - kunngjort at de er enige om en avtale for å avslutte krigen seg i mellom. Disse gode nyhetene kom som en overraskelse både på Bjørnar og dagens gjest, professor Kjetil Tronvoll, som i denne hastespesialen tar en kort prat om hva vi vet til nå. Vi diskuterer hva de to partene sier de er enige om, hva slags avtale dette egentlig er, og - minst like viktig - hvem og hva som ikke dekkes av avtalen til nå. Det er fortsatt mange mulige skjær i sjøen, men det er likevel gode grunner til å feire dette foreløpige gjennombruddet i den etiopiske fredsprosessen.

Det er tid for høstens første speisalepisode. Bjørnar har fått med seg Norges etter vår mening beste Afrika-journalist - Maren Sæbø - til å snakke om hva som skjer i Sør-Sudan. Med Marens hjelp blir vi kjent med det unge landets traumatiske historie, og Marens egne opplevelser fra denne. I den forbindelse får vi også høre fra hennes tur til landet i mai og juni i år, hvor hun rapporterte fra flere av landets mest kriserammede områder. Vi rekker dessuten å sveipe innom alt fra proto-stater og geriljabevegelser til mat- og transportkriser og norsk Afrika-dekning. Dette og mer i denne spesialepisoden av Hva skjer med verden. 

Vi har nok en gang med oss vår kollega Kjetil Tronvoll for å oppdatere oss om krigen i Etiopia. Svært mye har skjedd siden vi sist snakket med Kjetil for et halvt år siden. Hva har skjedd, hvordan ser dagens situasjon ut, og hvor går veien videre? Dette og mer i denne spesialepisoden av Hva skjer med verden. 

I podcasten har vi til nå snakket en del om Ukraina-krigens mulige konsekvenser for det globale sør. Men hva betyr Putins invasjon for nordområdene og det norsk-russiske forholdet? Hvilke konsekvenser har vi sett til nå, og er det grunn til å frykte mer turbulens og konflikt i tiden som kommer? Andreas Østhagen, som er seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt og førsteamanuensis II ved Oslo Nye Høyskole, hjelper oss med å finne svar. 

Sammen med vår kollega professor Kjetil Tronvoll tar vi i denne episoden et dypdykk inn i Etiopias blodige borgerkrig. Hva skjer egentlig med Etiopia? Nesten ett år etter Abiy Ahmed erklærte at krigen i Tigray var over, marsjerer opprørshærer mot Addis Abeba. Hvordan kom vi hit? Hva handler egentlig krigen i Etiopia om, og hvor er Etiopia på vei? Dette og mer kan du lære om den  nyeste spesialepisoden av Hva skjer med verden.

Myanmar og Etiopia ble inntil nylig sett på som suksesshistorier, og landenes demokratiske fremgang og økonomiske vekst ble møtt med stor internasjonal optimisme. Men i senere tid har statene preget nyhetsbildet av alle de gale årsakene; begge stater har nemlig stått for grusomme overgrep mot de etniske rohingya- og tigray-minoritetene - overgrep som potensielt kan klassifiseres som folkemord. Hva gikk galt? Er det likhetstrekk som utpeker seg mellom statene? Og burde internasjonale optimister visst bedre? Dette og mer kan du høre om i denne spesialepisoden med professor Kjetil Tronvoll og seniorforsker Ellen Emilie Stensrud.

Hva skjer med forholdet mellom USA og Saudi-Arabia etter Biden-administrasjonen publiserte en etterretningsrapport som impliserer kronprins Mohammed Bin Salman i drapet på journalisten Jamaal Khashoggi i 2018? Vi har fått med oss førsteamanuensisene Jonas Bergan Dræge og Hilde Restad for å hjelpe oss med å finne et svar.

I denne tredje USA-orienterte spesialen kan du lytte til en spennende diskusjon om internasjonal politikk etter Trump.  Hvor stor skade vil stormingen av Capitol Hill gjøre på USAs omdømme? Hvor mye av Trumps utenrikspolitiske arv er irreversibel? Dette og mer kan du høre om i denne diskusjonen mellom professor Torbjørn Knutsen, professor Bernt Hagtvet, førsteamanuensis Dag Einar Thorsen og vår egen Nik Brandal.

Etter er ekstraordinært døgn i USA kan du i denne episoden lytte til Nik og professor Bernt Hagtvet diskutere hvordan vi best kan beskrive og henting mening ut av okkupasjonen av den amerikanske kongressen, og bevegelsen som har kulminert med dette angrepet på hjertet av USAs demokrati. Lytt også til Bjørnar og Hildes ekstraepisode av Det amerikanske paradokset som slippes fredag.  

Mens verden fulgte spent med på de første tallene fra det amerikanske presidentvalget, kunngjorde Etiopias statsminister Abiy Ahmed at han hadde iverksatt militæroperasjoner mot Tigray People’s Liberation Front - partiet som regjerer i provinsen Tigray, nord i landet. Etter denne de facto krigserklæringen er landet nå på randen av borgerkrig, i det som allerede er en svært sårbar og urolig region. 

Vi har kastet oss rundt og fått med oss vår kollega professor Kjetil Tronvoll på tråden, for å høre litt om bakgrunnen for konflikten, hva vi vet til nå, og realistiske scenarioer i de kommende dagene og ukene fremover. Dette og mer i denne hastespesialen av Hva skjer med verden.

Hva skjer med økonomien? Det er spørsmålet Roger Hammersland, førsteamanuensis ved Bjørknes Høyskole og forsker ved Statistisk sentralbyrå, hjelper oss med å finne svar på i denne spesialepisoden. 

Episoden starter med en introduksjon til SSBs økonomiske modeller, deres formål og bruk, før vi beveger oss inn i hvordan SSBs økonomiske prognoser ser ut. Vi starter med den norske økonomien, før vi gradvis zoomer ut, og hører hva Roger forventer å se av utviklinger innen internasjonal økonomi i tiden som kommer. Hva har for eksempel koronaen gjort med økonomien? Hva med handelskrigen mellom USA og Kina? Og hvilke konsekvenser kan en hard Brexit få for Norge? Dette og mer kan du høre om i denne spesialepisoden av Hva skjer med verden. 

Bjørnar og Nik kan veldig lite om veldig mye, men det er lite de kan mindre om enn økonomi.
Når det denne uken skal handle om penger, må vi derfor kalle inn hjelp utenfra. Og hjelpen kommer fra journalist og kommentator i Finansavisen, Christer Teigen, og høyskolelektor i økonomi, Fredrik Harboe, 

Vi forholder oss alle til penger hver dag. Men skjønner vi egentlig hva penger er? Hvordan blir penger i det hele tatt til? Hvordan ser det internasjonale pengesystemet ut, og hva handler egentlig dette begrepet "pengemengde" om? Dette og mer hjelper Christer og Fredrik oss å forstå i denne spesialepisoden av Hva skjer med verden. 

Vi er tilbake med en ny spesialepisode, og denne uken skal det handle om det moderne og forstyrrende amerikanske fenomenet kjent som QAnon. Tilhørerne av denne bevegelsen/kulten/trossamfunnet er overbeviste om at Trump er deres siste håp i en apokalyptisk kamp mot en djeveldyrkende, pedofil maktelite som har infiltrert massemedia, myndigheter og næringsliv globalt.

Hvis du synes dette høres ganske vilt ut er du ikke alene. Derfor har vi fått med oss journalist, forfatter og go-to-guy for å forstå internetts mange moderne konspirasjonsteorier, John Færseth, for å hjelpe oss å forstå litt mer av dette fenomenet, hva QAnon-tilhørere tror på, hvordan bevegelsen har oppstått, og hvorfor den resonnerer med så mange. 

Vi får også et lite glimt av siste nytt fra Hviterussland, som John følger tett for Transit magasin. Dette og mer i denne ukens Hva skjer med verden spesial. 

I denne ukas episode har Bjørnar nok en gang gleden av å ha med seg professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet. Temaet for denne ukas sommerspesial er det store og vanskelige spørsmålet "kommer fascismen tilbake?" En voksende rekke av vår tids mer autoritære ledere har blitt stemplet som fascister. Men er de egentlig det? Det er ikke mange her til lands som kan mer om nettopp dette enn Bernt, og resultatet er derfor en meget spennende og lærerik episode.

Episoden starter med det kanskje vanskeligste spørsmålet rundt dette temaet, nemlig; hva er egentlig fascisme? Begrepet er notorisk vanskelig å definere, og vi bruker derfor første halvdelen av podcasten på å bli bedre kjent med hva fascisme faktisk er for noe. 

Deretter beveger vi oss inn i det overordnede spørsmålet, nemlig om fascismen er i ferd med å gjøre et comeback. Bernt drøfter i hvilken grad Donald Trump kan sies å være en fascist, hvilke faktorer ved internasjonal politikk som kan komme fascister til gode, og mye mer. Bernts svar på det overordnede spørsmålet får du høre ved å lytte til denne ukas sommerspesial av Hva skjer med verden. 

I denne ukas episode har Bjørnar fått med seg vår nyeste kollega, førsteamanuensis Jonas Bergan Dræge, som blir utfordret til å svare på spørsmålet "hva skjer i Saudi-Arabia?" I løpet av episoden blir vi kjent med hvor dette nokså fremmede landet står i dag, hvordan det har kommet hit, og hvor landet tilsynelatende er på vei dersom Saudi-Arabias de facto regent, kronprins Mohamed Bin Salman, får det som han vil.

Episoden starter med en introduksjon av staten Saudi-Arabia som sådan. Hva slags stat har vi egentlig med å gjøre? Hvordan skiller den seg fra typiske vestlige stater, og hvilke implikasjoner har det for den regjerende kongefamilien?

Deretter skal det handle om kronprinsen - MBS, som han gjerne kalles. MBS er en fascinerende karakter med store ambisjoner for landet, samtidig som han har tydelige autoritære trekk. Hvem er han egentlig? Og hvordan har akkurat han lyktes med å sikre seg en stor grad av kontroll i landet, selv om han kun er 35 år og langt bak i rekken av potensielle regenter som den sjette sønnen av den tjuefemte sønnen av landets grunnlegger?

Vi blir også bedre kjent med MBS reformatoriske program, mens Jonas gir oss noen glimt fra egne opphold i landet som kan gi en pekepinn på hvordan befolkningen har mottatt reformene. Til slutt snakker vi om hvordan landet har håndtert koronakrisen og kollapsende oljepriser, og hvordan dette kan påvirke veien videre.

Dette, og mye mer, i denne ukas sommerspesial av Hva skjer med verden. 

I denne ukas episode har Bjørnar fått med seg vår kollega og professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet. Bernt har sammen med Rolf Werenskjold og Hans Fredrik Dahl skrevet boken "Ekko fra Spania" (Dreyer forlag, 2019), og temaet for denne sommerspesialen er derfor nettopp Den spanske borgerkrigen (1936-1939). 

Der borgerkrigen i Spania ikke overraskende har havnet i skyggen av verdenskrigen som fulgte, var den like fullt et dystert og svært viktig kapittel av det tjuende århundrets bekmørke første halvdel. I denne episoden hjelper Bernt oss å forstå hvorfor det ble krig, og hvorfor det ble krig i akkurat Spania, og gir oss et mer generelt overblikk over krigens forløp. Krigen fungerte dessuten som en magnet for så vel internasjonale stormakter som Hitlers Tyskland, Mussolinis Italia og Stalins Sovjetunion, som for tusener av internasjonale frivillige - inkludert flere hundre norske fremmedkrigere. Hva var det med denne krigen som gjorde den så fremtredende i folks samvittighet, og hvorfor ble republikkens tap mot general Fransisco Franco så traumatisk for republikkens mange tilhengere?

Med Bernts hjelp får vi svar på disse og flere spørsmål i ukas sommerspesial av Hva skjer med verden.