Intro 0.00
Pecussion
Voice over 0.07
Lokalmat, lokale råvarer - Farm to table, fra bod til bord, fra kjeller til bakgård til loft tilbake til bordet igjen. Hvor ferskt kan man få maten og ikke minst hvor urban kan den bli.
Mange liker å si at de kun benytter seg av lokale råvarer når de egentlig bare bestiller alt fra sin lokale leverandør. Det er kanskje kål fra Knarvik, men denne kålen har gjerne vært på en liten tur rundt i landet før den kommer tilbake til oss. Fra dyrker til mottak, fra mottak til grossist som gjerne befinner seg på den andre siden av fjellet og så tilbake til den lokale leverandøren igjen. Hvis en derimot bestiller en kål fra Vestfold, så sparer vi i det minste en tur overfjellet.
Derfor er det er så viktig å etablere en direkte linje til produsenten. Gjerne en lokal gård eller et lokalt nettverk som Bondens Marked eller Rekoringen.
Men enda kortere vei har maten fra jorde til jeksel hvis man dyrker råvarene i selve byen og jo mer den spirer blant asfalt og betong jo bedre street-kredd får denne kålen. Dyrkekasser i bakgårder, på tak, i kjellerboder og garasjer med spesialtilpasset fargetemperaturer og bølgelengder på lyset. Da snakker vi om urbant landbruk
Og snakker man om urbant landbruk, så må vi nevne Mikrogrønnsaker. På samme måte som valper og babyer er søte, så er mikro-grønnsaker helt bedårende.
Men prinsen av alle trender for tiden er Sosial gastronomi. Og for di som nå sitter med skålen under haken og dytter i seg middagen mens dere lytter på denne podkasten, så betyr det å spise sammen med andre mennesker.
Sosial gastronomi – kan sies å ha sin opprinnelse fra kunstverdens happenings. Her ble publikum gjester og man lagde en performance rundt selve måltidet … ofte med live cooking. Gjerne til Film eller musikk. Punk og portvin, soul og stroganoff eller EDM og MSG. Kort summert. Noe skjedde, man fikk mat og det var kunst’
Derfra begynte man å leke med de sosiale strukturene rundt måltidene. Helt fremmede personer ble invitert til å dele et måltid sammen og samtalen og interaksjonen menneskene imellom ble selve kunstverket.
Sosial gastronomi har derfra utviklet seg fra å være en happening til å bli et sosialt virkemiddel. Samtalen og den sosiale interaksjonen styres nå mot et mål som f.eks. brobygging mellom forskjellige kulturer.
Outro 2.43
Piano
