I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj dykker Lill Egeland dypt inn i den nye pensjonsreformen og dens konsekvenser for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Med ekspert Kristian Jacobsen fra Tredjepart som gjest, går vi gjennom de siste endringene i pensjonssystemet, fra aldersgrenser til sliterordninger.
Gjennom denne episoden får lytterne innsikt i de komplekse detaljene i pensjonsreformen og hvordan den berører både individ og samfunn.
Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.
I denne episoden av Arbeids(retts)lunsj dykker Lill Egeland dypt inn i den nye pensjonsreformen og dens konsekvenser for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Med ekspert Kristian Jacobsen fra Tredjepart som gjest, går vi gjennom de siste endringene i pensjonssystemet, fra aldersgrenser til sliterordninger.
Gjennom denne episoden får lytterne innsikt i de komplekse detaljene i pensjonsreformen og hvordan den berører både individ og samfunn.
Som alltid er episoden godt egnet for å ta seg med på tur.
[00:00:06] Lill: Hei, og velkommen til en ny episode av Arbeids(retts)lunsj. Jeg heter Lill Egeland og er advokat i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. I dag her har jeg med meg en gjest i studio, Kristian Jacobsen fra Tredjepart. Velkommen, Kristian.
[00:00:21] Kristian: Tusen takk. Takk for at jeg fikk komme.
[00:00:23] Lill: Det er jo veldig, veldig fint å ikke bare sitte og bable inn i mikrofonen selv, så jeg er glad for at du er her, og at spesielt du er her.
[00:00:29] Og... De som har hørt på podkasten før, kan kanskje huske at Kristian er en ekspert på pensjon, og det er dagens tema. Fordi jeg har lest i avisene at nå har det kommet et nytt pensjonsforlik, og selv om jeg jobber med arbeidsrett, så må jeg si at jeg av og til zoner litt ut når det gjelder min egen pensjon.
[00:00:51] Jeg er langt under 50, så jeg trenger ikke tenke på det helt tatt. Eller, det er jo det vi skal se på nå i dagens episode. Og som alltid så er dette en podcast som er egnet til å ta med seg på tur. Det kan man for så vidt hevde om alle podcaster, det er ikke noe spesielt med denne, men jeg oppfordrer deg likevel til å gå ut, ta en tur eller noe annet, for da lover jeg deg at du kommer til å få med deg veldig mye mer av den læringen som vi håper å kunne gi gjennom denne podcasten.
[00:01:19] Men Kristian, pensjonsforlik. Det betyr at noe har skjedd, eller kommer til å skje, når det gjelder reglene om alderspensjon. Kanskje vi kunne begynne med fugleperspektivet litt, fordi av og til kan man bli forvirret over alle mulige slags aldersgrenser, ikke aldersgrenser. For det første, 62 år har jo vært ett begrep.
[00:01:42] Man kan begynne å ta ut pensjonen sin fra 62 år. Så 67, det er også en aldersgrense?
[00:01:49] Kristian: Det er aldersgrensen i pensjonssystemet vårt. Det er der minstepensjonen kommer inn. Hvis du ikke har nok opptjening, så får alle lov å ta ut pensjon ved 67. Uførepensjon går over til alderspensjon, og så videre. Det er øvre gamle aldersgrense.
[00:02:08] Lill: Nettopp. Og så har vi den arbeidsrettslige aldersgrensen, som er 70. Så det er jo på en måte, det verserer mange tall, og det er jo ikke så rart at man kan bli litt forvirret.
[00:02:22] Kristian: Nei, og du har enda en aldersgrense også, det er jo øvre aldersgrense hva gjelder opptjening da, i pensjonssystemet, som er 75 år i dag.
[00:02:31] Lill: Hva betyr det, øvre aldersgrense for opptjening?
[00:02:33] Kristian: Nei, altså du har jo opptjening i både folketrygd og innskuddspensjon til 75, hvis du får lov å jobbe da. Men som du sier, aldersgrensen er jo 70 hos de fleste i hvert fall. Men det ligger jo klart til å stå lenger i arbeid og hvis du da ikke har tatt ut pensjon eller fortsetter etter 75, så har du ikke noe effekt av levealdersjustering altså at du får noe høyere pensjon fordi du utsetter uttak og så videre så det er egentlig tre aldersgrenser da i pensjonssystemet, du har jo tidlig uttak selvfølgelig, fra 62 i dag Og så har du da 67, som er aldersgrensen i pensjonssystemet, og så har du øvre for opptjening.
[00:03:12] Og så kommer da arbeidsmiljøloven, som du sier, i tillegg på siden her.
[00:03:16] Lill: Ikke sant? Og for å gjøre forvirringen komplett, så er det jo ikke før man er 72 år at man egentlig uten videre kan si opp folk. Det er jo den grensen som arbeidsmiljøloven setter, og så er det jo 70 som gjelder. Hvis man har en regel som er gjort kjent og praktiseres, da kan man bruke 70 år som aldersgrense.
[00:03:39] Her er det mange tal som verserer, men da har vi også en oppsummering på det hvordan det er i dag, nemlig 62, da kan du begynne å ta ut tidlig pensjon. 67 er den generelle aldersgrensen i folketryggloven. Hvis du har kommunisert ut så kan du si opp folk med bakgrunn i alder hvertfall kan du gjøre det ved 72 uansett om du ikke har en fastsatt aldersgrense, og 75 er den øvre aldersgrensen i systemet bare da begynner livet på en måte fra et mer hyggeperspektiv, får man jo håpe da Det er fint, da har vi utgangspunktet.
[00:04:16] Og så dette pensjonsforliket. Fortell om det.
[00:04:19] Kristian: Ja, altså bakgrunnen er jo reformen vi hadde i 2011. Da kom jo den første store pensjonsreformen i forhold til at alle kunne ta ut pensjon tidlig og så videre. Man innførte denne levealdersjusteringen. Og så er den evaluert etter ti år, så er det da et utvalg som har gjort evalueringen, utvalg ledet av Kristin Skogen Lund, som ble ferdig i 2022, og det ble da sendt over til regjering.
[00:04:47] Så det er det arbeidet da som da er videreført nå, og Stortinget har blitt enige om endringer da. Primært de fleste forslagene som lå i evalueringen er tatt videre. Det eneste evalueringen ikke tok tak i, det var jo dette med sliterne i arbeidslivet. Altså, hvem er de? Og hvordan skal de håndteres?
[00:05:11] Der sa de vel egentlig at hvis du ikke har helset til å jobbe, så har vi uførepensjon. Eller sagt på en annen måte, de vil ikke ta i det, så de sendte det bare videre til politikerne. Det var egentlig det som skjedde da.
[00:05:22] Lill: Ja, nettopp.
[00:05:23] Kristian: Så har det kommet til en sliterordning i forslaget her nå, som vi kan se raskt på etterpå.
[00:05:28] Lill: Hva er hovedelementene da i dette pensjonsforliket?
[00:05:31] Kristian: Det er jo som jeg har sagt i mange år, det er en god nyhet og en dårlig nyhet. En god nyhet er at vi lever lenger, og en dårlig nyhet er at det koster penger. Det er liksom bakteppet her da. Så for å ha et bærekraftig pensjonssystem så har det vært behov for å gjøre justeringer her og partiene som var enige, med unntak av FRP og Rødt var det vel, så var det jo bred enighet i de andre partiene om å gjøre disse endringene.
[00:06:02] Så økt levealder, konsekvensen av det nå er at pensjonssystemet skal følge den økte levealderen for hvert årsskull. Så da skjønner jo alle at vi må jobbe litt lenger antagligvis. Og dette med å stå lenger i arbeid er jo da viktig, og ha en forutsigbarhet på pensjonssystemet, det er jo noen elementer her sånn da.
[00:06:24] Men litt av utfordringen, eller mye, er jo ikke landet enda, men dette med å stå lenger i arbeid. Vi skulle sette ned et utvalg som skulle ta for seg litt hvordan dette skal foregå med tilrettelegging og tilpassninger og kompetansetiltak og det ene med det andre.
[00:06:45] Lill: Og det blir jo veldig spennende, tenker jeg, og det må vi komme tilbake til etterpå, fordi en forutsetning for at man skal kunne stå lenger i arbeid er at arbeidsgiver, 1) aksepterer å ha deg i jobb, og 2) evner å legge til rette for at du kan bidra.
[00:06:59] Og det er jo kanskje noe vi ser en tendens til, og har alltid gjort, at jo lenger ut i arbeidslivet du kommer, jo større kan kanskje sjansen være for at det går litt saktere, og at arbeidsgiver ønsker nye krefter. Så det blir spennende å se hvordan man skal sørge for at arbeidsgiverne faktisk holder folk i arbeid sånn som pensjonssystemet forutsetter da?
[00:07:17] Kristian: Ja, altså i og med at folk må stå til nærmere 70 år da, så kan man jo ikke velge seniorene bort. Erfaringen i dag er vel at de fleste arbeidsgivere setter veldig stor pris på de seniorene man har, for mange av de bidrar veldig bra. Men man vil ikke rekruttere de. Det har man jo ikke begynt med ennå. Så der er det litt å gå på.
[00:07:37] Lill: Men hvis du da sier at pensjonsalderen øker, kan du si litt, hva betyr det? Altså får jeg en annen pensjonsalder enn de som har kommet før meg?
[00:07:49] Kristian: Ja, altså man, første kullet da som blir berørt av dette er de som er født i 1964. Og de må jo da vente med uttaket etter 62. Det er ikke noe dramatisk, for de kan ta ut pensjon når de er 62 år og èn måned, men man hekter dette på det man kaller normert pensjonsalder, altså det er 67 som vi snakket om i sted, og så er det minus fem år.
[00:08:12] Og hvis levealderen din da øker mye fremover, så øker jo den normerte pensjonsalderen også. Ikke sant? Så er du født i 1974 for eksempel, så får du ikke lov å ta ut pensjonen før 63, for da er normert pensjonsalder 68.
[00:08:31] Lill: Ja, nettopp.
[00:08:32] Kristian: Og er du født på 80-tallet, så er det 64 år som er tidligst, og tilsvarende 94 så er du jo på 65 og så videre.
[00:08:39] Og tilsvarende vil jo også øvre aldersgrense øke, så her blir det jo... enda mer å forholde seg til fordi i tillegg da uføretrygden som i dag går over til alderspensjonen ved 67 vil jo da for 74 kullet gå over til alderspensjonen ved 68 og for 84 kullet 69 og så videre Og så vil man ha rett på dagpenger, altså hvis du blir permittert som 68-åring i dag så får du ikke dagpenger, men hvis normert pensjonsalder er, eller pensjonsalderen i pensjonssystemet ditt er 69, så får du dagpenger til 69.
[00:09:19] Lill: Ja, nettopp.
[00:09:20] Kristian: Og tilsvarende sykepenger, og alt dette skal jo tilpasses. Så hvert årskull nå risikerer jo å ha forskjellige tidspunkt for hvor lenge man kan motta sykepenger og arbeidsgiver får refusjon. Hvor lenge varer uføretryggen din? Og hvor lenge har du rett på dagpenger? Håper de kommer til å rydde opp i det og sette en strek etter annet sted, men forløpig ser det slik ut at her blir det variasjon fra kull til kull.
[00:09:45] Lill: Og bare for å tenke hvilken betydning det kan få for en arbeidsgiver. Så tenker jeg at det i hvert fall blir veldig viktig for en arbeidsgiver å kjenne til disse reglene. Det er jo vanskelig nok for arbeidsgiver i dag å vite at ved fylte 67 så mister du rett, for da har du jo ikke rett på dagpenger, er ikke det riktig?
[00:10:07] Kristian: Nei, du har ikke rett på dagpenger.
[00:10:08] Lill: Ikke sant? Og bare det er en sånn blind spot for mange arbeidsgivere. Og så forstår jeg det sånn at denne terskelen som er normert pensjonsalder, den vil jo være sånn at da skjer de samme endringene som før, nemlig at ok, ingen dagpenger, sykepenger er begrenset og så videre, men den vil da heves etter hvert som, avhengig av hvilket kull du er i.
[00:10:35] Kristian: Det følger levealderen i kullet ditt.
[00:10:36] Lill: Og da betyr jo det videre at det å få kunnskap om det for å vite hva arbeidstakerne har å forholde seg til når man for eksempel permitterer og så videre, det blir jo kjempeviktig for arbeidsgivere. Samtidig på arbeidstakersiden så blir det jo viktig å få kontroll på egen situasjon, og hva er det som gjelder for meg, og når kan jeg gå av med pensjon, og hva hvis jeg blir syk? Så her er det mye kompetanseheving som skal til.
[00:11:04] Kristian: Ja, og det er klart, altså de fleste begynner å jobbe i noenlunde samme alder, altså avhengig av utdanning da. Er du fagarbeider så begynner du rundt 20 eller kanskje 19 år, er du akademiker så er det kanskje 22 eller 24, men vi starter jo likt, det er ikke noe forskjell på det, en som er født på 80-tallet eller 90-tallet eller 70-tallet, starter jo å jobbe tidlig i 20-årene.
[00:11:26] Men nå ser vi det at du må legge inn over 40 år, før du kanskje får lov å ta ut pensjonen i det hele tatt. Og skal det bli ålreit nok til at du ser at dette kan jeg leve årleit av, så må du kanskje henge med enda lenger. Og de fleste i dag har jo innskuddspensjon via arbeidsgiver, og den er jo ferdig utbetalt gjerne ved 77 i dag da.
[00:11:45] Det vil jo forskyve seg hvis du jobber lenger selvfølgelig, men den er jo opphørende da, så vi får jo en periode hvor vi risikerer bare å ha folketryden.
[00:11:54] Lill: Akkurat som i dag, ikke sant?
[00:11:55] Kristian: Akkurat som i dag, ikke sant?
[00:11:56] Lill: Fordi som du sier, bare for å dra fugleperspektiv igjen, da har du en innskuddspensjon, så utbetales den over ti år?
[00:12:02] Kristian: Ja, til 77 eller over ti år da. Hvis du jobber til 70, så går den til 80. Du kan velge å fordele på flere år, men de fleste vil jo ha de pengene så fort som mulig. Men det er klart, er du i et selskap med god innskuddsordning, så blir dette ålreit, men de fleste er jo i moderate ordninger, eller dårlige ordninger.
[00:12:22] Lill: Ja, her gjelder det å spare til egen pensjon, og det er jo et annet tema selvfølgelig, men greit å få kontroll på dette. Så en gradvis økning av pensjonsalderen, avhengig av hvilket kull du er i, Veldig bra. Hva mer? Andre highlights fra pensjonsforliket?
[00:12:39] Kristian: Ja, det har jo skjedd litt innenfor sliterordningen.
[00:12:46] Vi har jo en sliterordning i dag i LO og NHO.
[00:12:49] Lill: Hva er en sliterordning da?
[00:12:50] Kristian: En sliterordning er jo, jeg synes det er et fælt ord, men sliterordning i dag er de som har rett til AFP, og har tjent under 7,1 G tre siste år, altså 842 000, vil kunne ha rett på slitertillegget. Og det er 30 000 i året fra 62 til fylte 80 .
[00:13:12] Hvis du slutter når du er 63, så er det mindre, og 64 er enda mindre, og 65 ikke noe. Men den løper til 80 år. Og så er det jo begrensninger på inntekt i perioden. Du kan tjene maks 30 000 i lønnsinntekt ved siden av. Tjener du over det, så blir du kastet ut av ordningen og kommer ikke inn igjen. Så den er ment for de som ikke skal jobbe i det helt tatt.
[00:13:34] Og så har det vært et krav fra LO for å være med på denne økningen av aldersgrensene vi har snakket om her da, at det kom på plass en ordning for sliterne, og den sliterordningen som folketrygden skal betale, den skal gi 30 000 i året hvis du går av ved tidlig uttak. I dag er det 62, men for senere kull vil det kanskje være 63, 64 og så videre, avhengig av når du er født.
[00:14:03] Den er tenkt å være livsvarig, men her mangler det mye detaljer på hvordan denne ordningen skal se ut, og hvem er omfattet, heller ikke klart. Men nå skal partene i arbeidslivet være med på utforming, men det er staten som betaler, så de har vel kanskje en siste ord her sånn. Så det arbeidet er jo ikke ferdig ennå.
[00:14:23] Så det blir jo spennende å se om dette er nok til å dekke opp. Det er jo gjerne lavtlønnsgrupper som har stort behov for dette her.
[00:14:31] Lill: Og bare for å trekke linjene, det du sier da, det er at per dags dato er denne sliterordningen forbeholdt de som jobber i en virksomhet som har tariffavtale.
[00:14:44] Kristian: I dag er det det, ja.
[00:14:45] Lill: Fordi det er bare der du kan få AFP. Og uten at jeg husker antall, altså hvordan det er i Norge, så innbiller jeg meg at det er rundt 50-60% av norske virksomheter som er bundet av tariffavtale. Med andre ord, her er det jo potensialet for at det kan øke. Altså at veldig mange flere vil kunne få det da, samtidig som det selvfølgelig er sånn at i denne type yrker så er det høyere grad av tariffavtaledekning enn i andre.
[00:15:09] Men uansett så vil nok flere få det enn før, og så vil detaljene utpensles nå og fremover.
[00:15:17] Kristian: Ja, for dette skal jo få plass i 2026, så skal jo reformen tre i kraft. Og de har vel egentlig litt dårlig tid nå. Nå er det påske og så er det sommerferie og så har vi halvannet år til 2026. Det skal forhandles. IT-systemet skal på plass og så videre
[00:15:35] Lill: Tiden av veien.
[00:15:36] Kristian: Ja, det er ikke mer enn tiden av veien, tenker jeg. Så skal jo disse endringene som kommer nå skal jo evalueres etter ti år, så vil man da se om det er behov for å gjøre justeringer. Slitertillegget fra folketrygden, hvis årlig kostnad overstiger en milliard Så risikerer andre parter å bli med på medfinansiering.
[00:15:59] Altså at de trekker en arbeidsgiver for eksempel.
[00:16:03] Lill: Ja, nettopp ja, at rett og slett regningen sendes dels til arbeidsgiver. Bare den arbeidsgiveren som har sliterne, eller alle arbeidsgivere?
[00:16:12] Kristian: Ja, det gjenstår jo å se da, hvordan dette blir seende ut. Og så tar vi, hvis jeg sier en milliard og deler på 30 000, alle går jo ikke ved 62, men så er det jo drøye 30 000 personer i målgruppen her da, utifra beregninger som er gjort.
[00:16:27] Lill: Ikke sant? Så har jeg også sett at det skjer noe med pensjonsalderen for statsansatte, medlemmer i statens pensjonskasse.
[00:16:34] Kristian: Ja, altså statsansatte får jo nå aldersgrense 72. De har jo vært beinharde på å praktisere 70, nesten mere strict der enn i privat sektor. Så den er 72 der, og da er det jo ikke mer enn tiden av veien før det blir 72 i privat sektor, vil jeg tro.
[00:16:52] Lill: Ja, det kan man vel vente tenker jeg.
[00:16:53] Kristian: Ja, det kommer, det trenger man ikke å lure på. At den nærmer seg 75 etter hvert også, i og med at det ligger klart, det ligger vel litt i kortene her. De som har særaldersgrense må jo slutte å jobbe i dag i offentlig sektor. Nå slipper de det, de kan jobbe videre. Og så har de sett litt på uføretrygden i forhold til levealdersjustering og kommet med en delvis skjerming her.
[00:17:16] Lill: Hva betyr det?
[00:17:18] Kristian: Nei, som ufør har man sagt at to tredjedel av levealdersjusteringen skal de skjermes for, for de kan jo ikke jobbe lenger for å forbedre pensjonen sin. De blir jo alderspansjonister ved 67 i dag, og så har man kommet med en skjerming som fra 54 kullet til med 1962, og det utgjør kanskje en drøy tusenlapp i måneden, pluss minus, avhengig av hvilket kull du er omfattet av.
[00:17:44] Så det er jo forbedring sånn sett der.
[00:17:47] Lill: Det som jeg sitter og tenker på da, når vi snakker om disse endringene, og vi var inne på det litt innledningsvis. For at dette skal fungere som planlagt, så forutsetter det at vi evner som samfunn å beholde folk i jobb lenger. Og da var du så vidt inne på at her er det også noe ordlyd i dette pensjonsforliket som går på det.
[00:18:12] Jeg tror jeg skal lese opp det, for det synes jeg var veldig interessant. I dette pensjonsforliket så heter det: -Det skal gjøres et arbeid for å forhindre at vi får et arbeidsliv der arbeidstakere slites ut mentalt og fysisk og ikke evner å stå i arbeid. Tidspunkt for den enkeltes avgang påvirkes av forhold, både i og utenfor arbeidslivet.
[00:18:32] Arbeidet som skal gjøres, altså dette er et arbeid man nå igangsetter, skal særlig se på forhold i arbeidslivet som på ulike måter påvirker avgangsalder, og i samarbeid med partene se på løsninger for tilrettelegging, tilpassing og kompetansetiltak på arbeidsplassen, slik at flere kan stå lenger i jobb.
[00:18:47] Så skal man organisere det som et utvalg da, eller i sammenheng med andre pågående prosesser. Med andre ord, noen kloke hoder skal nå sette seg ned og se på lovgivningsmekanismer og annet da, for å finne ut av hvordan folk ikke skal få sparken når de begynner å bli gamle. Det er egentlig det vi snakker om her.
[00:19:06] Kristian: Hvordan skal du holde ut? Hvilket ansvar skal arbeidsgiver ha? Dette er jo todelt. Ansatte har jo også ansvar for at dette skal bli ålreit.
[00:19:16] Lill: Det har de.
[00:19:17] Kristian: Man må jo oppdatere seg på den jobben man har, og følge med på det som skjer. Hvis man begynner å hekte seg av, så ... Så det er en dårlig oppskrift for å si det sånn, så det er jo viktig at det blir tydelig at det ikke bare er arbeidsgivers ansvar dette her da.
[00:19:34] Så får vi se hva som kommer ut av dette her, men hvor mye kan man regulere dette her, det er ikke godt å vite.
[00:19:41] Lill: Nei, det er jo ikke det. Det er et interessant arbeid som man absolutt skal følge med på som arbeidsgiver, for så vidt arbeidstaker også, men som arbeidsgiver blir det veldig interessant å se hva er det som kommer ut av dette og hvilke forpliktelser kommer til å lande på arbeidsgivers bord når det gjelder det å holde folk i arbeid.
[00:20:01] Så bra. Vi har jo nå hatt et fugleperspektiv på veldig mange av de viktige områdene i pensjonsforliket. Har vi ikke det, eller er det noe veldig viktig vi har glemt?
[00:20:12] Kristian: Nei, det er regulering av minstepensjon eller minsteytelse garantilønn. De får litt mer forutsigbar regulering, blir regulert som vanlig folketrygd egentlig.
[00:20:23] Tidligere har det bare vært fastsatt, og så er det endringer i noe som heter individuell pensjonssparing, altså IPS. Hvor man kan spare 15 000 i dag, det økes til 25 000 i 2026.
[00:20:36] Lill: Det er sånn skattefri sparing?
[00:20:38] Kristian: Ja, du får skatteutsettelse egentlig. Det var 40 000 ved forrige regjering, men det endres jo jevnt og trutt på disse skattefavoriserte ordningene.
[00:20:50] Så det er en skatteutsettelse for så vidt det er da. Så det er vel i grove trekk de største endringene. Siste momentet er at Arbeids- og velferdsdepartementet, eller hva det heter, skal jo også begynne å rådgi i forhold til pensjonsspørsmål.
[00:21:06] Lill: – Akkurat.
[00:21:07] Kristian: – Så det blir jo spennende å se da, hvis NAV da skal begynne å rådgi, vet ikke hvor mange arbeidstakere vi har i privat og offentlig sektor, det er jo 3 millioner eller noe.
[00:21:15] Lill: Det blir jo veldig spennende, Kristian.
[00:21:17] Kristian: – Gode intensjoner da, og de skal jo også trekke veksler på tjenestepensjonsleverandører. –
[00:21:22] Lill: Ja, jeg bare tenker på den veiledningsplikten som myndighetene uansett har da. Går det utover den, altså står det eksplisitt at de skal... ut og veilede i dette forliket?
[00:21:32] Kristian: Nei, altså det var, nå husker jeg ikke helt teksten, jeg kan se om jeg finner den her, men...
[00:21:38] Lill: Men det høres jo likevel uansett veldig, som du sier, veldig spennende ut da. Fordi vi har jo jobbet en del sammen i nebemanningssaker og så videre, hvor det er veldig stort behov for individuell rådgivning for å forstå. Ja, hvordan ser dette ut for meg uten jobb fremover? Og det er helt umulig å tenke seg at NAV har kapasitet til å håndtere individsak på den måten.
[00:22:04] Kristian: Det er mye kompetanse som må på plass i hvert fall. Det er klart det som kommer fra NAV, det har de god oversikt på. Men det er jo mange andre elementer her. Altså det de skriver da, eller... har kommentert; at det skal utarbeides en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet. Arbeids- og velferdsetaten skal ha tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å bistå den enkelte i spørsmål om pensjonsbeslutning.
[00:22:29] Lill: Det er spennende.
[00:22:30] Kristian: Også tjenestepensjonsleverandørenes roller og ansvar må inngå i informasjonsstrategien.
[00:22:36] Lill: Her ser jeg for meg, og det er et annet tema, men her må jo også KI komme inn og bidra til at dette blir lettere å håndtere.
[00:22:43] Da tror jeg at vi nærmer oss veis ende for denne episoden. Det har vært superinteressant for meg å høre på dette.
[00:22:55] Det er jo som sagt et tema som man kan bli litt sånn søvndøsig når man bare ser om det i nyhetene, og så når du begynner å tenke på hva det egentlig betyr for deg, og for så vidt, også som arbeidsgiver.
[00:23:06] Kristian: Det betyr jo noe for alle, rett og slett.
[00:23:09] Lill: Det gjør det, og jeg vet, jeg husker du har sagt til meg mange ganger, at du må huske på å spare til pensjon, fordi folketryggen er vel og bra, men den har du ikke kontroll på. Og dette er jo et eksempel på det, at her økes salgersgrensene.
[00:23:23] Så et godt tips er å sørge for at man sparer litt i tillegg.
[00:23:29] Ja, men tusen takk, Kristian, for i dag. Takk for at du kom i studio.
[00:23:33] Kristian: Takk for at jeg fikk lov å komme.
[00:23:34] Lill: Og takk til deg som har hørt på denne episoden, og håper du kommer tilbake i neste episode. Ha en fortsatt fin dag.