187: Helseveiledning for redusert sykefravær med Andreas Lycke

Sykefraværet i norsk arbeidsliv har skutt i været, og mange diskuterer og leter etter årsaker. Men hva kan vi egentlig gjøre med det? 

I dagens episode har vi besøk av Andreas Lycke,  CEO i Able Education, som deler hvordan individuell helseveiledning kan redusere sykefravær og styrke livskvalitet på arbeidsplassen. Andreas gir  oss  innsikt i hvilke helsefremmende aktiviteter som virker, hvordan vanecoaching fungerer i praksis, og hva bedrifter kan gjøre annerledes. Vi snakker også om hvordan individuell oppfølging kan skape både bedre helse og sterkere tilhørighet på jobben.

Andreas deler med oss:

• Hvordan personlig helseveiledning har ført til en gjennomsnittlig 50 % reduksjon i sykefravær i store norske virksomheter.
• Hvorfor indre motivasjon og små, konkrete mål er nøkkelen til varige livsstilsendringer.
• Hva Europas største sykefraværsstudie (RCT-studie sammen med SINTEF) vil undersøke om effekten av helseveiledning.
• Hvordan følelsen av å bli sett og støttet har en direkte effekt på den mentale helsen til ansatte.
• Hvilke praktiske, lavterskel helseråd du kan ta i bruk allerede i dag!

Andreas er blant annet sertifisert vanecoach og har gjestet HR-podden tidligere (episode 69, hvordan få til de vanene du ønsker deg i hverdagen).

 Lytt og bli inspirert til å tenke nytt om helse på jobb!

-------------

Om dagens gjest:

Andreas Lycke er sertifisert vanecoach, fysioterapeut og spesialist i atferdsendring. Han leder sertifiseringen av helseveiledere, er fast ekspert på motivasjon og livsstilsendring i VG og har utgitt boken Vaner som varer. Andreas brenner for bærekraftig vaneendring som hjelper folk å skape god livskvalitet og helhetlig helse – både på jobben og hjemme. Han er særlig opptatt av hvordan vi kan bruke dokumenterte metoder for å redusere sykefravær, styrke folkehelsen og gi flest mulig et bedre liv. Vil du vite mer om Andreas, sjekk ut: https://www.vanecoach.no/

________

Vil du ha e-post med ukens fagtips og personlig invitasjon til webinarer fra Leonda? Ja takk!

Sjekk ut Leonda sin nye eventkalender her - med inspirerende webinarer, frokostmøter og kurs. 

Liker du det du hører? Trykk på følg i din podcast app så får du beskjed når nye ukentlige episoder legges ut.

Transcript

HR-podden er gitt til deg av Leonda. Leonda tilbyr et røyst og inkluderende kompetansefellesskap for deg som jobber med HR, kompetanse eller lederutvikling i en virksomhet. Les mer om oss på leonda.no Velkommen til HR-podden! Mitt navn er Annelise Heide. Jeg jobber som lederutvikler, foredragsholder og coach, og jeg har et veldig stort hjerte for HR-faget. Jeg leder digitale og fysiske kompetansenettverk i Leonda, og i godt selskap med spennende gjester byr jeg på faglig påfyll og aktuelle HR-tips hver uke.

Velkommen til HR-podden og til en ny episode om et av de mest krevende problemene på mange arbeidsplasser om dagen, nemlig sykfravær. Sykfraværet har vært unormalt høyt på norske arbeidsplasser det siste året, og ekspertene diskuterer alt fra sykelønnsordningen i Norge og mulige karensdager til arbeidsbelastningsstress og kanskje det skyldes dårlig ledelse. Noen funderer på om dette handler om arbeidstakernes holdninger og arbeidsmoral. Andre undres over utviklingen i psykisk helse og hvilke samfunnsmessige faktorer som påvirker helsen vår. Og vi funderer på hvorfor norske arbeidstakere er mer syke enn arbeidstakerne i våre naboland som Sverige og Finland. Det eneste som er helt sikkert, det er at problemstillingen er kompleks. Og det vil være en illusjon å tro at det finnes én magisk formel som kan løse problemet. Men den gode nyheten er at det finnes NOE du kan gjøre som faktisk virker.

For noen måneder siden snakket vi om gode HR-prosesser og oppfølgingsrutiner på arbeidsplassen i episode 162 med Kristine Bischoff. Og i dag skal vi ta inn et litt annet perspektiv. Vi skal se mer på hva den enkelte kan gjøre for å bli friskere og få et bedre liv. Og lære mer om hva du faktisk kan påvirke gjennom hjelp til selvhjelp. Vi skal snakke om helseveiledning. Og til dagens episode har vi fått med oss Andreas Lykke, CEO i Able Education, livsstilsekspert, vanecoach, forfatter og foredragsholder. Andreas er også kjent fra VG Vektklubb, han er spaltist i KK, og han var med i HR-poddens episode 69. Da snakket vi om vaner. Nå er Andreas tilbake på HR-podden for å snakke om sykefravær og det viktige forebyggende arbeidet. Velkommen tilbake til HR-podden, Andreas.

Tusen takk. Veldig hyggelig å få lov å komme hit igjen. Så herlig at du vil. Som jeg nevnte, har du vært med på podcasten tidligere. Men det er lenge, lenge, lenge siden. Så la oss starte med å bli kjent med deg. Jeg sa litt innledningsvis, men med egne ord. Hva vil du fortelle så lytterne får bli kjent med Andreas? Jeg heter Andreas Lykke. Jeg bor på Kolsås utenfor Oslo med kone og hund og to jenter på 12-14 år. Jeg har jobbet i helse- og livstilsbransjen i litt over 20 år. Opprinnelig er jeg utdannet fysioterapeut, men har de siste årene spesialisert meg på hva vi kan gjøre for å hjelpe folk å etablere vaner som er god helse og livskvalitet.

Så som du nevnte, så er det det jeg nå skriver om i VG, har utgitt bok om, og jobber med på fulltid. Så en del av den interessen og den kunnskapen har også gitt meg muligheten til å da utdanne helseverledere. som da er fagpersoner som blir spesialister på å hjelpe folk med helsefremmende vaner. Nettopp. Og jeg vil bare stoppe der. Du er utdannet helseveileder, vi snakket jo litt før vi startet opp her. Hvor mange sa du dere hadde utdannet? Ja, vi har utdannet over 400, men akkurat nå har vi litt over 200 aktive studenter, som da går på en toårig etterutdanning for å lære hvordan de kan hjelpe mennesker med livsstilsendring. Spennende. Det får vi sikkert høre mer om etter hvert i episoden.

Vi skal jo snakke om sykefravær, og først og fremst hva bedrifter kan gjøre for å få ned sykefraværet. Din kobling til dette, du har jo så vidt sagt litt om det, men kan du fortelle noe mer? Koblingen er jo at jeg jobber i Abel, som er et helseselskap, hvor vi blant annet jobber veldig mye med å redusere sykefravær i store norske bedrifter. Og så er det som jeg sa, min rolle i puslespillet her er jo å utdanne helseveilederne, men også å bidra til å utvikle og kvalitetssikre den metodikken vi bruker når vi gir helseveiledning som skal redusere sykefravær. Ok, så hva innebærer det å drive med helseveiledning? Ja, godt spørsmål. Det er jo egentlig en ny tjeneste i markedet. Mange kjenner jo til personlig trening, fysioterapi, behandling og psykolog, så det finnes jo mange hjelpetjenester.

Helseverledning, det handler egentlig om å få hjelp av en fagperson til å etablere gode, helhetlige vaner. Og metodikken består av at man har samtaler, regelmessige samtaler, ofte på video, i kombinasjon med at man får støtte og tilbakemelding i en spesialutviklet app. Så ser vi egentlig at Den kombinasjonen av å ha gode individuelle samtaler, og det å få hyppige tilbakemeldinger og støtte i en app, også rett på mobilen, det fungerer veldig godt for å hjelpe folk å endre atferd. Og det harmonerer også godt med det jeg har lært om atferdsendring opp igjennom, fordi vi ser at vi bruker en del av de mest effektive teknikkene, som faktisk fungerer når vi skal gjøre endringer i livsstilen vår. Ja, nettopp. Og så sa du ofte per video.

Er det bare per video, eller er det også fysisk, eller hvordan funker det? Det kan også være fysiske samtaler, men det vanligste av det vi har inne i bedriftene er jo digital helseverledning, og det betyr at det er videosamtaler i kombinasjon med tilbakemeldinger og helsefremmende aktiviteter i Abel-appen. Fordelen med det, ser vi, det er jo at når det er på video, så er det veldig lett tilgjengelig, det er veldig kostnadseffektivt, og det er Også bærekraftig å kunne ha veiledning litt over tid. For det er jo egentlig bare å sette av noen minutter inn i arbeidsdagen sin til å ha ukunds samtale med helsevalglederen. Også er det å sjekke innom appen innimellom for å registrere hva man har gjennomført og få tilbakemeldinger der. Så det at det er digitalt, ser vi at det gjør det lettere tilgjengelig.

Det tar mindre tid. Det er veldig kostnadseffektivt, både med tanke på tid og økonomi. Og vi skal litt inn på hva slags type råd en helseveileder snakker om, men bare først, hvem er det som kan ha nytte av dette? Hvem er det for? For meg som har jobbet med helse og livsstil i over 20 år, og snakket med så utrolig mange mennesker som kanskje vet hva de kan eller bør gjøre for å få bedre helse, men sliter med å gjennomføre det, så vil jeg si at det egner seg for nesten alle. Så alle som tenker at jeg Har lyst til å etablere noen sunnere vaner, kunne ha nytte av å trene mer, eller spise sunnere, eller forbedre søvnrutiner. Det er et eller annet jeg kan gjøre som vil gjøre at jeg blir mer fornøyd.

Da er helseavledning et godt produkt. Også fordi det er individuelt. Noen som jeg er veileder selv, så jobber vi mye med spisevaner, på andre jobber vi mye med stressmestring, eller med trening, eller med fysisk aktivitet, eller for så vidt med å utvikle og pleie relasjonene til de viktige menneskene man har i livet sitt. Så det egner seg egentlig over hele spektret av det vi vet er viktig for god helse. Og da var mitt neste spørsmål, hvilke typer råd gir en helseveileder? Da har du allerede vært litt inne på temaene, men Hvis jeg vet at det er lurt å spise sunt, hva er det helseveilederen kan gjøre som gjør en forskjell? Det er et veldig godt spørsmål. Vi kan lett tenke at jeg vet hva jeg burde gjøre, så dette kan jeg bare gjennomføre på egen hånd.

Men samtidig ser vi at de færreste av oss klarer å gjøre disse tingene konsekvent over tid. En helseveileder gir jo egentlig ikke så mange råd. For det vi ser for at veiledning skal fungere, så er det ekstremt viktig at den ansatte har eierskap til de endringene som skal gjennomføres, og opplever veldig stor grad av selvbestemmelse. Det er jo ekstremt viktig for den indre motivasjonen. Og så er det lett for å tenke at vi som fagpersoner skal gi råd, fortelle klienten hva de skal gjøre for noe, men det fungerer veldig mye bedre å stille spørsmål og hjelpe klienten eller en ansatt. utforsker hva de selv ønsker å gjøre, og så støtter de å gjennomføre det. Så det er lite rådgivning, det er mer bruk av motivasjonsteknikker og spørreteknikker og sånn sett veiledning.

Men rådene eller områdene man jobber med er jo som sagt over hele spektret av det som er viktig for god helse. Så det kan være aktivitet, trening, ernæring, stressmestring, søvn, alle disse områdene som har betydning da. Og så sier du, du beskriver det som at man stiller spørsmål, man bygger på den indre motivasjonen, hva den enkelte har lyst til å endre på. Samtidig så, og det høres jo ut som coaching i min verden, men samtidig så er det vel en fagkunnskap der som gjør at man også gir råd og tips, og vi kan vel ikke forutsette at alle vet alt, eller? Nei, så noe av det viktige som helselederne lærer på sertifiseringen, som de må ta før de kan begynne å jobbe som helseledere. Det er egentlig to ting.

Det ene er hvordan de hjelper folk med å endre adferd, og det handler jo om samtaleteknikker, bruke mye motiverende intervju, coaching som du sier, men også hvordan de bruker Abel-plattformen på en effektiv måte. Og så handler det jo veldig mye om at de må ha kunnskap om hva som er viktig for god helse. Da har vi jo undervisning, og de har kunnskap om fysisk aktivitet, om ernæring, om tilstedeværelse, selvmedfølelse og pressmestring. og at alle disse ulike fagområdene må du jo ha kunnskap om. Og hvis man i en samtale finner ut at her har jeg en ansatt som ikke helt vet hva han skal gjøre, så kan man selvfølgelig komme med noen forslag til hva som kan i de resultatene som er viktige for den enkelte. Og da blir jeg litt nysgjerrig på, hva er det vanligste?

Hva er de casene dere jobber mest med? Er det noe som mønster her? Det er jo de tingene som på en måte går igjen i, Bedriftene er jo det samme som går igjen i befolkningen generelt. Det er for lite aktivitet, det er for mye usunn mat, det er for lite søvn, og det er for mye stress. Så det er på en måte de store områdene som vi særlig jobber med. Og så er det egentlig interessant, synes jeg, at ofte så kan vi jo begynne med en ansatt å kanskje jobbe med ett område, kanskje mer fysisk aktivitet, eller å spise sundere. Og så ser vi etter hvert at vi også jobber enda mer helhetlig, og kanskje også viser med mestring på jobben, eller med å prioritere mer tid med familie og venner, som er viktig for den sosiale helsen.

Så det er et ganske stort spenn. Og i praksis så kanskje jobber man litt med ulike områder av livet i ulike perioder. Og mye av det du snakker om høres ut som selvfølgeligheter. Litt sånn sund fornuft satt i system. trenger man egentlig en helseveileder for å få til det her? Hvis man opplever at dette får jeg til veldig godt på egen hånd, så trenger man noe strengt til at det ikke er en helseveileder. Men så er jo tallene også fra Norge viser at det er veldig få som får til disse tingene på egen hånd. Det er jo bare en sånn enkel ting som det å være fysisk aktiv, 150 minutter i uka, som er det som skal til for å få god helse, det vet. De fleste vet jo at fysisk aktivitet er viktig for helsa.

Likevel er det jo bare 30 prosent av den voksne befolkningen som klarer de der 150 minuttene i uka. Så det er jo et veldig sånn gap mellom hva vi tenker at vi burde gjøre og hva vi faktisk gjør. Og det er jo der det å få veiledning, oppfølging og litt ansvarliggjøring fungerer så utrolig godt for å tette det der gapet mellom hva man tenker at man kan eller bør gjøre og hva man faktisk gjennomfører. Nettopp. Jeg blir litt nysgjerrig på, for en ting er at man ønsker å bli sunnere, trene mer, eller det blir jo en slags PT, høres det ut som, altså personlig trening, trener. Men er, hvis vi kobler dette til sykefravær og forebyggende arbeid i forhold til sykefravær, er folk åpne for å ta imot hjelp?

Jeg tenker, møter ikke du en viss skepsis når dine folk kommer ut for å veilede? Jo, jeg møter litt skepsis, og En av skepsisene vi møter på er for så vidt det du sier der, den referansen til at dette er en form for PT, og det som er ekstremt viktig for oss, og som vi også trener helseforlederne veldig på gjennom sertifiseringen, det er jo at helseforledning handler om veldig mye mer enn trening, og det handler jo ikke om å være en sånn pushende, i anførselstegn en masete PT. Det handler om å være en empatisk, forståelsesfull veileder med et helhetlig perspektiv. Noen erfaringer vi har hatt tidligere i bedrifter, det er at hvis det bare handler om trening isolert sett, så er det ikke så attraktivt for alle.

Men når vi ser at vi kan hjelpe de ansatte også med stressmestring og søvn og mat og andre deler av livsstilen, så er det plutselig attraktivt for veldig mye flere av de ansatte. Men det er klart. Dette er jo et nytt helseforledning, en nytt ny tjeneste, så noen er jo litt skeptiske når de får muligheten av arbeidsgiveren sin. Men så ser vi også veldig ofte at selv de som er litt skeptiske og kanskje føler at jeg var ikke så motivert, eller jeg vet ikke om dette passer for meg, de opplever veldig stor verdi av å ha disse veiledningssamtalene og den støtten og tilbakemeldingen som de får. Da begynner vi å skjære på hvordan bedriften velger ut hvem som skal delta.

Er dette for de som har vært syke, eller kanskje er veldig stresset, eller sørger risiko, eller for alle tilbud om det? Hva gjør bedriftene? Ja, sånn som det er nå. Jeg personlig tenker jo at nesten alle ansatte i en bedrift kunne hatt nytte av helseavledning, fordi de aller fleste trenger å gjøre noen små forbedringer i livsstilen sin. Men sånn som det er nå, så er det et veldig målrettet tiltak rettet mot de som enten er sykemeldt, har sykemeldingshistorikk, eller har noen helseutfordringer som gjør at det er en relativt høy risiko for at de kan bli sykemeldt. Så i samarbeid med den enkelte bedrift, så gjør vi på en måte en vurdering på hvilke av de ansatte er det dette tiltaket egner seg for, og så er det de som får muligheten til å delta.

Og så skal det også sies at det er jo frivillig, det er jo ikke sånn at de blir tvunget til å bruke helseforledning, men det er en mulighet de får, som de kan velge å benytte seg av, hvis de selv ønsker det. Da blir jeg nysgjerrig på, hva vet dere om effekten? Virker det? Ja, det er jo det store spørsmålet, og vi er jo veldig, veldig opptatt av å måle effekt, så vi henter inn data hele tiden på alle mulige forskjellige parametre. Og det vi ser er at de ansatte som får helseledning, de klarer å gjennomføre flere helsefremmende aktiviteter i løpet av en uke. Og tallene fra flere store bedrifter viser at det er mellom 6 og 10 helsefremmende aktiviteter i snitt som de gjennomfører hver uke.

Og det kan jo være alt fra å gå en tur til å ha gode søvnrutiner, spise sunne måltider, alle disse helsefremmende tiltakene. Og så ser vi da Ikke så veldig overraskende at når de ansatte klarer å gjøre flere av disse aktivitetene uke etter uke etter uke, så gir det også effekt på helse- og livskvalitet. Så da har vi jo målinger som viser at de får mer energi, de får bedre evne til å takle stress, de sover bedre om natta, de blir i bedre fysisk form, de føler seg mer robust, og de opplever til og med også større tilhørighet på arbeidsplassen. Vi ser at det skaper adferdsendring, og det skaper effekt på helse og livskvalitet. Og så er det veldig viktig måling i konteksten her, om det også gir en effekt på sykefraværet.

Så det er vi veldig opptatt av å få data fra bedriften, hvordan var sykefraværet når vi startet med helseavledning, og hvordan er det nå når vi har holdt på noen måneder. Da ser vi en gjennomsnittlig redusjon på 50,4 prosent. Altså 50,4 prosent reduksjon i sykefraværet i løpet av en periode på 4-6 måneder. Hva blir det hvis du tar et sånt eksempel? Hvis du har et sykefravær på 10 prosent fra før? Jeg er ikke så veldig god i prosentregning, men vi har masse grafer på utviklingen i ulike bedrifter. Typisk kan være at man i starten har et sykefravær på ... Kanskje rundt 15 prosent. Og så har man på en måte kommet seg ned på 7-8 prosent i løpet av en periode med helseavledning. Ok, så det ser dere eksempel på.

Og da har dere målt på de som da tar del i dette prosjektet, altså får helseveiledning. Ja, da har vi på en måte to typer data. Det ene er jo sykefraværet blant de som får helseavledning. Og det er typisk den gruppa hvor sykefraværet var høyere i starten, og derfor de får det. Og så har vi jo ofte sammenlignbare data på sykefravær i resten av bedriften. Og så ser vi, og det høres jo nesten for godt ut til å være sant, men dette har vi sett i mange bedrifter da, at de som da starter med et høyere sykefravær og får helseavledning, de ender i mange tilfeller med et lavere sykefravær enn den friske delen av de ansatte. Så det er en veldig, veldig målbar effekt blant de som da får dette tiltaket.

Da kjenner jeg meg litt nysgjerrig på, for en ting er hva du gjør selv i forhold til helsetiltak og lever et sunnere liv, men det handler kanskje også noe om det å bli sett på den fokusen, empatien, støtten. Ja, veldig helt spot on det der, for vi kan jo tenke at effekten bare handler om flere sunne måltider og mer søvn og mer aktivitet, men vi ser at den ... Det å bli møtt hver uke av en fagperson som er oppriktig interessert i hvem du er, hvordan du har det, hva som er viktig for deg, det i seg selv har jo en veldig god effekt, ikke minst for den mentale helsen. Så mange av de ansatte formidler jo at de setter veldig pris på den ukentlige praten med veilederne sine, og at det er en arena hvor de på en måte får dele sine utfordringer og gleder med en person som er oppriktig interessert.

Så det handler om livsstilsendringer, men det handler også om å bli sett og hørt av noen som bryr seg. Ja, 100%. Du, i forhold til dette med data og tall og sånn, det er en SINTEF-studie på gang, var det ikke noe sånt? Kan du fortelle litt om hva dere gjør for å finne ut av dette her nå, for å få enda mer tall på? Hvilken effekt har det? Det er egentlig to ting der. Det ene er jo den løpende innsamlingen av data i alle bedrifter som bruker helseforening, hvor vi måler både adferdsendring og helse- og livskvalitet og sykefravær. Så der har vi jo nå samlet opp veldig mye data. I tillegg så skal vi i gang med en stor studie etter påske sammen med Sintef, hvor vi skal gjøre en RCT-studie med å være gullstandard innen forskning.

RCT betyr? Ja, den er randomisert kontrollert studie, som betyr egentlig at du har et utvalg deltaker i studiet, hvor en gruppe får helseforledning, og en annen gruppe får det ikke. Og så ser man på en måte hvordan utviklingen er i helse- og livskvalitet og sykefravær i de to ulike gruppene, så man kan sammenligne direkte. Så det blir faktisk Europas største sykefraværsstudie. sammen med Sintef med tusen ansatte som skal følges opp i to år i mange store industri- og produksjonstransporterbedrifter. Så Equinor blant annet vil ha mange ansatte med i den Sintef-studien. Og da er det jo en vitenskapelig studie, så da vil vi få enda mer valide, harde data på effekten av digital helseforledning inn mot sykefravær. Hva sier kundene? Har du noen andre konkrete eksempler?

Det blir kjempespennende, men den kommer jo litt fram i tiden sin TEF-studien. Har du noen historier du kan dele, eller noen erfaringer du har kunne fortalt om? Ja, jeg kan jo fortelle om en bedrift vi har hatt et veldig godt samarbeid, det er jo Boreal, som er en transportbedrift, hvor han som er HR-sjef i Boreal, Thomas Kjøsnes, Han har gått virkelig i bresjen for å tilby helseforledning til en gruppe ansatte som hadde utfordringer med helse- og sykefravær. Og så har vi sett i Boreal, som startet opp med dette i august i fjor, at det har gitt en solid redaksjon i sykefraværet, men også at det har gitt en opplevelse av økt tilhørighet i bedriften.

Sånn at de ansatte opplever at dette også Det er en arbeidsgiver som investerer i dem, som tilbyr noe ekstra, og det gjør noe med trivselen på arbeidsplassen og opplevelsen av tilhørighet til arbeidsgiveren sin. Så det gjør en veldig verdifull effekt for de ansatte, men også for arbeidsgiversiden. Det er transport, det er bussjåfører, og det er kanskje mye mer også. Ja, det er transport, så det er bussjåfører blant annet. Så det er typisk en arbeidsplass der du ikke sitter på kontoret med de andre, du er liksom ute og gjør jobben din på egen hånd? Ja. Så tilhører det til sikkert en viktig ting, en sånn type jobb? Man kan jo tenke at det å være bussjåfør potensielt er en litt ensom jobb. Det er en litt belastende jobb med ulike arbeidstider og kveld og morgen og sånn.

Og det er jo en litt stillesittende jobb som skal gjøre noen fysiske utfordringer. Og det kan jo være en krevende jobb hvis det dukker opp saker med krevende passasjerer for eksempel. Det er mange elementer i en bussjåførjobb som kan gi noen helseutfordringer. Da har vi sett at de ansatte i Boreal som har fått helseforledning, det har handlet om alt fra å få hjelp til noen øvelser som gir mindre smerte fra en vond nakke, til å få hjelp til å håndtere hverdagsstress, både på jobben og privat. De hadde også i denne bedriften en episode hvor det var to ansatte som døde, og hvor de da kommuniserte at det å kunne snakke med helseveilederen når noe sånn skjer, de selv hadde en veldig, veldig stor verdi.

Og da handlet det jo ikke om treningsøkter og turer og grønnsaker, det handlet jo om hvordan de kunne både selv og sammen med kollegaene sine håndtere en så utfordrende situasjon. Og at det å da ha den Men samtalen med en forståelsesforveileder hadde ekstremt stor betydning, selv i en sånn situasjon. Nettopp. Jeg lurer litt på når det gjelder helseveileding. Det er klart at for noen er det sånn, ja, vi kan leie inn i den tjenesten, men er det noe bedriften selv kan gjøre? Må man ha eksterne veiledere, eller hva kan HR gjøre av tiltak internt? Jeg tenker jo at HR kan gjøre veldig mange tiltak som er positive for de ansatte og har effekt på sykeforvaret. Men det vi har sett i alle de studiene vi har gjort, er at det er kjempeviktig at de som gir helseforledning har god kompetanse, praktisk kompetanse på å gjøre nettopp det.

Og det var jo faktisk også en av hovedgrunnen til at vi startet med sertifiseringen av helseforledere. For det vi så i noen tidligere prosjekter at selv som er høyt utdannet og erfarent helsepersonell. Man kunne tenke skal ha god kompetanse på å hjelpe folk med livstilsendring. De manglet gode kommunikasjonsferdigheter, de manglet kunnskap om atferdspsykologi, de manglet gode teknikker for å hjelpe folk å endre vaner. Så selv i den gruppa da, så var ikke den praktiske kompetansen i å veilede folk god nok. Og det er jo det vi da trener helseavlederne gjennom to års etterutdanning, i å bli ordentlig gode på å veilede på en virkningsfull måte. Så svaret er sånn sett at det er behov av praktisk trening for å kunne gi helseavledning som skaper en reell effekt.

Kan det være bedre å ha noe eksterne enn å bruke interne ressurser? Skjønner. Hvis noen hører på nå, og så tenker de at det her er noe for oss, hvor finner man mer informasjon? Da er det enkleste å gå inn på abelhealth.no, som er nettsiden til Abel og det vi driver med til bedrifter og sykefravær. Ellers går det an å bare søke opp navnet mitt, så finner man kontaktinfo ganske greit, eller sender meg en melding på LinkedIn. så kan jeg svare der og formidle kontakt videre med andre kollegaer som kan følge opp prosessen her. Helt sånn på spark, André, jeg har sett at du ikke er forberedt på, men hvis noen hører på nå og tenker at jeg har lyst til å jobbe litt med egne vaner, jeg vet jo at nå sitter jeg og hører på om det er grønnsaker, turer eller stressmestring, kan vi få noen vanetips fra deg helt sånn på tampen?

Noen vanetips? Ja, det er jo det jeg jobber mest med hele tiden, så det var et veldig åpent spørsmål. Det som vanetips en er, steg 1 er å finne ut de tingene som du tenker at du vil eller bør gjøre. Hva enn det måtte være. La oss si styrketrening da. Jeg har lyst til å begynne med styrketrening. Reflekter litt rundt først hvorfor det er viktig for deg. Hva er det du ønsker å oppnå? Hva er det som vil bli bedre for deg når du kommer i gang med regelmessig styrketrening? Så at du faktisk vet at dette her er noe som gir meg noe så verdifullt, at jeg vil gjøre en liten innsats med å få styrketrening inni livet mitt.

Hvis man da sitter i en situasjon at jeg har mest sånn bortfra motivasjon, altså det vil si at jeg vil gjerne begynne med styrketrening, for jeg vet at man mister så mye muskelmasse når man begynner å bli noen og femtio år, sånn som meg, og det er veldig lurt å gjøre det. Og så hører du da at det er veldig rasjonelt og ikke så emosjonell den motivasjonen. Hva vil du sagt da som veileder? Nei, da vil jeg sagt at så lenge du har en grunn til å starte, så holder egentlig det sånn i første omgang. Og så er jo hjernen vår egentlig mer motivert av å unngå problemer enn å oppnå fordeler. Så det er noe som kalles for tapsavversjon, at vi biologisk sett er veldig opptatt av å ...

komme bort fra det som kan bli problemer. Så det å tenke at regelmessig styrketrening kan gjøre at jeg unngår noen problemer i fremtiden, det kan jo være en fin motivasjon for å starte. Men hvis man skal fortsette med styrketrening over lengre tid, så er det nok viktig at motivasjonen etter hvert handler om at det å gjøre en styrkeøkt, det gir meg noen verdi her og nå. Da kan det være at jeg føler meg sterk, jeg blir fornøyd med at jeg har gjennomført noe som er bra for meg, jeg vil være en sterk og aktiv og sprek person som tar vare på helsa mi, og derfor så gir det meg mening å gjennomføre disse styrkeøktene hver uke.

Så man gradvis kommer seg over til en litt mer indre styrt motivasjon, som handler mer om at dette er noe jeg velger å gjøre, fordi det er bra på sikt, men også fordi det gjør at jeg på en eller annen måte får det bedre, eller blir mer fornøyd med meg selv i dag. Ok, så man blir buset litt den der motivasjonen på å, nå har jeg gjennomført, eller liksom ta vare på den følelsen på at jeg gjorde det. Ja, definitivt. Så det å øve på å gi seg selv rose oppmuntring for å være gjennomført til styrkeøkt, det kan jo bidra til å løfte fram de mer umiddelbare fordelene. Og det er kjempeviktig hvis styrketrening skal bli en del av en livsstil. Når man fortsetter med hvor lang tid.

Så finne motivasjonen, begynn å gjøre det, og så buse litt motivasjonen, få det til å konvertere til noe indre. Hva mer? Dette har jeg jo skrevet en bok om, så det blir ikke noe å snakke til i tidvis. Vi må bare ha litt praktisk tips på slutt, til de som hører på. Det som er en nøkkel når vi skal gjøre endringer, det er å gjøre det mest mulig konkret. Så det å si at jeg vil eller bør trene mer styrke, det er ganske sånn. Hva betyr det egentlig? Så da bryter jeg ned og sier, det første steget nå er at jeg ønsker å gjennomføre to styrkeøkter hver uke, fem minutter hver gang. Veldig lurt å legge lista litt lavt i starten.

Og så må man finne ut hva jeg skal gjøre i de fem minuttene, så man har et helt tydelig bilde på at dette er det jeg nå ønsker å få til. Man skal ha tenkt igjennom hvilke øvelser, hvordan skal det se ut? Mest mulig konkret. Fem minutter, hvilke øvelser, og så er jo neste steg å få det inn i planen. Så måle to ganger fem minutter i uka, og så ser jeg på når det passer for meg å gjøre det denne uka her. Putt det inn i kalenderen. Ta det som en forhåndsbeslutning på at dette gjør jeg lørdag før frokost og tirsdag kveld, for eksempel. Så det å tenke at dette er viktig for meg av disse grunnene, og helt konkret så ønsker jeg nå å gjøre dette. Mest mulig spesifikt.

Da er sjansen til stede for at det faktisk blir noe av. Og så er det jo igjen dette med at hvis man kan på en eller annen måte forplikte seg litt, kjenne på litt ekstra ansvar overfor noen andre, så gir jo det også en ekstra motivasjon da. En såkalt accountability partner. Accountability partner. For vi mennesker, vi er jo opptatt av å holde avtaler med andre. Vi har sosiale dyr, flokkdyr. Så det å koble på en eller annen, det kan selvfølgelig være en helseleder, men det kan også være en venninne eller en kollega eller noe annet. Det gir ofte ekstra motivasjon til å faktisk gjennomføre disse to styrkeøktene. Så å dele målene med noen andre, det er ofte en nøkkel for å gå fra å ønske det til å faktisk gjøre det.

Finns det noen data på at når du har gjort det så lenge, så har det blitt en vane? Eller er dette bare myter? Det er det spørsmålet jeg får aller oftest. Så mange dager tar du å lage en ny vane. Og det er det umulig å svare på. Så hvis det er enkle ting, hvis det er sånne små ting som man kan gjøre på samme tid og sted hver eneste dag, som krever lite innsats, så kan det jo ganske fort bli en vane. Hva er ganske fort? 30-60 dager. Hvis det er noe lite som du gjør hver dag, som krever litt innsats. For eksempel etter tannpussen. Så kan det gå relativt fort. Mens for eksempel det å trene styrke, hvis du skal trene styrke to ganger i uka gjennom et helt år, så vil det for de fleste være helt umulig å gjøre det på nøyaktig samme måte hver eneste uke i 52 uker.

Så man trenger litt ulike versjoner av den styrketreningen, for at man klarer å gjøre det jevnt over tid. I mitt perspektiv er det veldig nyttig å ha en tidsramme på et år. Hva skal til for at jeg klarer å trene styrketrening to ganger i uka, hvis det er målet, i et år fremover? Da må vi se på hvordan jeg kan gjøre dette når jeg er hjemme. Hvordan kan jeg gjøre det hvis jeg er ute og reiser en uke med jobben? Hvordan kan jeg gjøre det i sommerferien, juleferien? Når det er litt ekstra travelt. Så du skal tenke gjennom alle perspektivene også? Ja, du må på en måte få det til å passe inn i livet ditt.

Tenk at dette skal jeg gjøre uke for uke, ikke på nøyaktig samme måte hver gang, men hver uke to styrkeøkter på en eller annen måte, og da vil du også etter hvert se hva skal til for å få dette inn i livsstilen. Så ser du kanskje at når jeg er på reise, så gjør jeg det sånn, kanskje bruker jeg treningsrom på et hotell, når jeg er på hytta, kanskje jeg gjør noen styrkeøvelser på terrassen, eller ute i gresset. Når jeg er hjemme, så kanskje jeg gjør det i stua eller på et treningssenter. Og så lærer du på en måte å trene styrke på mange ulike måter, så du kan få gjort det jevnt gjennom et helt år. Nydelig. Og det krever litt mental jobbing for å få til det.

Ja, og så er det litt planlegging i det, hører jeg. Det er litt mer struktur og planlegging enn det man kanskje kunne tenke for å få til. Vil det være på samme måte hvis du for eksempel bestemmer deg for at noen skal lage mat fra bunnen, vil det være en god ... å si at jeg skal gjøre det to ganger i uka først. Starte med å få det inn noen få dager, selv om du kanskje egentlig vil gjøre det hver dag. Ja, for det er jo det som er noe av det viktigste for å holde motivasjonen oppover tid, det er jo å oppleve mestring. Så hvis vi setter oss mål om å gjøre et eller annet hver dag, og får det til 90% av tiden, så vil de fleste oppleve at de har mislyktes.

Så sånn sett mye bedre å legge lista litt lavere, som du foreslår. lykkes med det, og så kan man heller øke ambisjonsnivået etter hvert. Ok, så da fikk vi litt sånn helseveiledning her på tampen. Litt helseveiledning på tampen. Med gode råd, som folk kan begynne å bare implementere selv med en gang. Bra, er det noe du har lyst til å legge til før vi runder av den episoden? Nei, egentlig vil jeg jo bare takke igjen for at jeg fikk lov å komme og snakke både om gode vaner på slutten her, men også om helseveiledning som er tiltak for å redusere sykefravær. Så jeg håper at dette var nyttig for noen av lytterne. Supert. Tusen takk skal du ha. Selv takk.

HR-podden byr på nye fagtips hver onsdag. Vi høres!