230: Retorisk slagkraft i HR-rollen med Siri Blindheim

Du har kanskje kjent på følelsen av å sitte med en god løsning, et viktig tiltak eller et nødvendig grep, men likevel møte motstand, misforståelser eller stillhet.
Du vet hvorfor noe bør gjøres, men ikke alltid hvordan du får andre til å se det samme.

Med riktig retorikk kan du skape ren magi. Det handler ikke om store ord, men om å formidle på en måte som gir deg slagkraft. Når du treffer både hodet, hjertet og holdningene til de du snakker til, skjer det noe:

• Du får gjennomslag.
• Du når frem.
• Folk lytter og vil være med videre.

I HR, ledelse og organisasjonsutvikling kan denne retoriske presisjonen være forskjellen på om et forslag møter motstand eller får bred støtte. Nettopp derfor har vi invitert Siri Blindheim i ukens episode av HR-podden. Siri har i over 20 år lært folk hvordan de kan få retorisk slagkraft: hvordan du bygger argumenter som treffer, presenterer med tydelighet og skaper den gjennomslagskraften som gjør at budskapet ditt faktisk lander.

Dette er episoden for deg som ønsker å nå bedre gjennom i ledergruppen, i endringsprosesser, i møter med ansatte eller på scenen, og som vil forstå hvordan retorikk faktisk fungerer i praksis, og hvordan du kan bruke små, effektfulle grep til å bli tydeligere, tryggere og mer treffsikker i din rolle.

____

Om dagens gjest:

Siri Blindheim i Mestringspilotene har over 20 års fartstid som formidlingstrener og kursholder med mer enn 900 gjennomførte kurs hos et bredt spekter av bransjer, team og ledergrupper.

Siri er en dedikert sparringspartner for alle som ønsker å overbevise med sitt budskap. Hennes konkrete, retoriske oppskrifter handler om struktur, skreddersøm og bevisst personlig fremtoning. Siri hjelper deg rett og slett å snakke slik at andre lytter.

Sjekk ut hjemmesiden på www.mestringspilotene.no
Hennes varemerke er å levere praktiske, relevante og inspirerende treninger tilpasset kundens behov.  Retorisk powertrening online står også på menyen. 

Tydelig, trygg og tillitsvekkende kommunikasjon utgjør en forskjell, også i 2026.

________

Vil du ha e-post med ukens fagtips og personlig invitasjon til webinarer fra Leonda? Ja takk!

Sjekk ut Leonda sin nye eventkalender her - med inspirerende webinarer, frokostmøter og kurs. 

Liker du det du hører? Trykk på følg i din podcast app så får du beskjed når nye ukentlige episoder legges ut.

Transcript

HR-podden er gitt til deg av Leonda. Leonda tilbyr et raust og inkluderende kompetansefellesskap for deg som jobber med HR, kompetanse eller lederutvikling i en virksomhet. Les mer om oss på leanda.no

Velkommen til HR-podden! Mitt navn er Anne Lise Heide. Jeg jobber som lederutvikler, foredragsholder og coach, og jeg har et veldig stort hjerte for HR-faget. Jeg leder digitale og fysiske kompetansenettverk i Leonda, og i godt selskap med spennende gjester byr jeg på faglig påfyll og aktuelle HR-tips hver uke.

For 15 år siden skulle jeg holde mitt aller første Academy-forum som HR-leder. En samling for learning og development spesialister fra flere land, der vi møttes for å dele erfaringer og lære fra hverandre. klassisk nettverkstreff med andre ord, men den gangen internt i et stort selskap. Jeg var helt ny i dette konsernet. Jeg kjente ingen av de andre deltakerne. Og jeg hadde ansvar for arrangementet. Så jeg gikk ut med en questback for å sjekke hva som sto på ønskelisten. Og de ønsket å lære om ethos, patos og logos, og jeg var helt blank. Jeg ante ikke hva de snakket om. Så vi fant på noe helt annet på denne første samlingen. Men da min coachingskole noen år senere inviterte til kveldskurs med Siri Blindheim og Ethos, Pathos, Logos på menyen, da sto jeg først i køen.

Dette måtte jeg finne ut av. Og den gangen, med Siri Blindheim på scenen, så fikk jeg min første introduksjon til retorikk. En litt sånn magisk aha-opplevelse. For da oppdaget jeg at det finnes en metode. Det finnes en oppskrift for gode presentasjoner, og en oppskrift for hvordan å overbevise andre. Og alle som har hørt meg snakke om Dave Ulrich sin HR-competency modell og credible activist, vet at kunsten overbeviser er faktisk ganske sentral i HR-rollen. Ikke bare når du holder presentasjoner, men i alle sammenhenger der du skal få med deg andre på laget. Så min lille retorikk kveld med Siri Blindheim den gangen i 2013, den trigget nysgjerrigheten for et fag som jeg har hatt sykt mye nytte av i alle årene etterpå. Dette er et tema som vi har snakket om i nettverket mange ganger, men utrolig nok aldri på HR-podden. Og jeg vet jo fra egen erfaring at dette er supernyttig for HR-folk, så derfor er det en stor glede å ønske Siri Blindheim velkommen hit til HR-podden for å snakke om retorikk og presentasjonsteknikk. Velkommen hit, Siri! 

Tusen takk skal du ha, Anne ise. En stor glede å få lov å komme hit og snakke om akkurat det som jeg brenner for og jobber for, nettopp å spille folk gode i ulike sammenhenger, både muntlig skriftlige sammenhenger hvor hun ønsker å få gjennomslag for budskapet sitt. 

Nydelig. Dette gleder meg veldig til. Jeg husker allerede første gang du var inne i Leonda-nettverket og snakket om dette, så kom folk til meg etterpå og sa at dette var så nyttig. Det har jeg brukt på jobben etterpå. Så nå, folkens, før du setter i gang med retorikk og alt jeg skal spørre om, la oss starte med å bli kjent med deg. Hva har du lyst til å fortelle om deg selv? Yeah. Jeg kaller meg jo mestringspilot. Det ligger litt i navnet som vi har funnet på firmaet vårt, mestringspilotene. Jeg jobber jo som kursholder, kommunikasjonstrener, og det har jeg gjort i mer enn to tiår. Og jeg elsker det å holde på med. Jeg digger å hjelpe folk, for det handler jo om å hjelpe folk til å bruke mer av potensialet sitt. Så det har holdt med i over 20 år. Jeg har fått brukt coaching utdanningen min, jeg har språkutdannelse, jeg har markedsføringsskolering. Og jeg har jo samarbeidet med andre tidligere, sånn at jeg har levert kurs over hele landet og fartet av land og strand rundt og kursa blant annet en storsatsing hos NHO som hadde Female Future-program tidligere, hvor det var retorikk i alle regioner den gangen. Så da fikk jeg glede av å møte masse folk og farte rundt, så dette synes jeg er utrolig givende å holde på med.  Så vi er et lite selskap, men har store kunder, og dette er veldig gøy. 

Og vi skal jo snakke litt om både presentasjonsteknikk, vanskelig ord altså, og retoriske virkemidler i dag. Så bare spørre først, hvordan ble du interessert i temaet? 

Ja, altså, presentasjonsteknikk og retorikk er begreper som sånn. Det som jeg først og fremst er opptatt av er jo mennesker. Og mennesker trenger jo å kommunisere. Og jeg tror egentlig sånn, hvis jeg tenkte tilbake sånn helt fra jeg var sånn veldig pur ung og som barn, så var jeg helt rå, tror jeg, på å observere andre. Hva er det folk sier? Hva er det de ikke sier? Og hvordan er det de sier det? Det kan hende at jeg har med meg den der, kanskje litt sånn, jeg pleier å si at jeg var skilsmissebarn før det var moderne. Ikke at jeg var så veldig konfliktfullt rundt meg, men jeg tror det gjorde at jeg var veldig sånn på å analysere. Hva folk gjorde, og så videre. Og så var det vel da jeg begynte på videregående. Så var jeg litt lei av å bare stå litt sånn i bakhånd, og skal jeg, ja, men ta litt mer plass. Så jeg bestemte meg for at jeg skal opp og høres litt mer. Ta mer plass. Så jeg meldte meg blant annet som tillitsvalgt allerede første år på videregående.

Og jeg husker sånn episode hvor min venninne sier, for de hadde nemlig ikke fått noen tillitsvalg til hennes klasse. Og så sier hun til meg, og så sier jeg til henne, kan ikke du bare melde deg da, sier jeg. YAH- Det er lett for deg å si det, sa hun da. Og det tenkte jeg vel da og tenkte på etterpå, for det var jo ikke at det var lett. Jeg bare bestemte meg for å ta plass og rydde unna det som står i veien. Det er det jeg egentlig jobber mye med nå, å hjelpe folk til å rydde ned det som står i veien. Og det jeg kanskje også kan ta med som en del av bakteppet mitt, det pleier jeg også å fortelle om på kurs. Før jeg går ut av videregående, så er det en livsendrende hendelse hos meg. Da mistet jeg stebroren min i en bilulykke. Og det er klart, det skjer jo nå en familie. Men for meg ble det også startskuddet til virkelig å ta plass i rampelyset. For da begynte jeg året etter å reise rundt i fylket mitt der jeg bodde. Sammen med trygg trafikk. og advare andre unge om kostnaden ved et sånn ungdommelig overmot. Jeg var ikke redd for scenen lenger. Fart dreper, men formidlingdreper ikke. Selv om jeg jo vet at for mange kan det føles som at veldig mye står på spill når man faktisk får stå og gjøre det. Så det er en bit jeg har med meg. Det er jo en veldig sterk historie.

Nå blir det kortversjonen, men det er jo det er en del av bakteppet mitt. Det er en del av bakteppet, og det er klart at... Det som er greia når du stiller deg opp på scenen for å snakke om at fart dreper og advarer andre, det er at plutselig blir det kanskje noen andre som blir viktigere enn deg selv. Det er akkurat det. For du kan gjøre en forskjell ved at du formidler. Det er akkurat det. Så det å,hjelpe folk med å gi det de er jobbene av, og egentlig gi gode verktøy, gi relevant trening slik at du får den nødvendige tryggheten og du kan bygge den tyngden du trenger i formidlingen din. Det bunn og grunn handler om at der ute så er, altså konkurransen er jo stor, konkurransen er oppmerksomhet er stor, så hvordan kommuniserer slik at det blir treffsikkert og relevant for de som skal lytte på, og hvordan gjøre det med trygghet og tydelighet slik at det vekker tillit. Ikke sant?

 Og det er jo nettopp det vi skal inn på i dag. Du skal få en sånn nesten mini-presentasjonsteknikkurs. Kjempevanskelig ord, altså! Retorikk kurs på podden, sier vi. Ok. Før vi setter i gang, nå driver jeg og bruker disse her dumme ordene som jeg vet du ikke er noe glad i, for du pleier å si det på en annen måte, men kan vi ikke si litt om hva retorikk er, og kanskje hvorfor er det viktig for HR? Har du noen tanker om det? Retorikk er jo definert som kunsten og overbeviste for å oppnå noe. Og det handler jo først og fremst om en utfordring som gjelder å få folk til å ville lytte. Og det er klart, i en HR-funksjon som typisk kan befinne seg noen ganger litt sånn i mellomposisjon, så er det litt sånn i skvis en skal få med seg ... toppledere på laget, en skal få gehør hos medarbeidere, det er endringer og omstillinger og mye greier som skal foregå, så det å få gehør og gjennomslag og få folk til å være med på det laget, det blir jo veldig viktig, og da står jo kommunikasjon. Så sentralt. Hmm. Som nettopp disse her, du var inne på det i starten av innledningen, at det finnes jo noen konkrete oppskrifter. Så det å bruke konkrete oppskrifter og metoder som gjør det lettere å finne det riktige budskapet for den riktige anledningen, for den riktige forsamlingen, det vil jo være viktig i veldig mange posisjoner, men ikke minst også i HR som jo sitter og ser og kjenner behovet, ser litt på skoen trykker, og det å få noen knagger som gjør det litt sånn smidigere å nå frem. Jeg tror det er viktig, for jeg tror ofte HR ser veldig klart og tydelig hva som bør gjøres, hva man må ta tak i, og så klarer man ikke å forstå hvorfor de andre ikke ser det. Og det handler jo om at vi ikke når frem med budskapet, vi ikke ender å forklare og formidle det på en god nok måte, så det er så mye hent i det. Og det er nok litt derfor du nevnte oss fra den gangen jeg snakket opp for Leonda-nettverket, og jeg hører det i andre sammenheng, at oi, det her er så nyttig, fordi det gir en struktur.
Hvordan faktisk sortere dette stoffet, hvordan spisse dette budskapet og skredde seg til de man vil nå. For det er jo en liten bit at det er ikke det samme meldingen overalt som funker. Det er noe med å faktisk være lyder for det som en møter og tilpasse den kommunikasjonen til de en vil nå. Men hva er det som går feil da hvis folk ikke kan disse oppskriftene og metodene? Hvilke fallgruver eller klassiske tabber er det du ser der ute? Det jeg ser sånn jevnt over hele linja, det er at folk, altså det er veldig sjelden at jeg møter folk som ikke er kunnskapsrike og kyndige. Folk er jo så dyktige. Og det får også en liten sånn, hva skal jeg si, en liten sånn obs på, fordi at folk kan og vet og vil så mye, men hvordan da prioritere godt slik at man ikke drukner tilhøreren i informasjon? 

Åh, det er så... Den traff meg en gang. 

Det er ikke vondt ment, og informasjon er selvfølgelig viktig, men vi lar oss ikke overbevise av informasjon alene. Så dette her informasjonsviruset, den smittsomme biten, den ser jeg som en bit. Og jeg så jo når jeg, jeg nevnte jo at jeg fartet mye rundt og holdt, jeg holder mye fysiske kurs, men når pandemien stoppet, så måtte jeg jo legge om til digitale treninger og begynte å holde. Også retorikktreninger modulbasert i intraklasserom, flyttet opp på skjerm. Og da måtte jeg finne litt mer illustrasjoner for å gjøre det her i en sånn ramme, så da la jeg ha et sånt bilde jeg bruker rent faktisk ved å vise bildet av et fruktfat.

Og så sier jeg at jeg advarer om å gå i fruktfella, har jeg laget som et bilde. Og det er mitt bilde på at nettopp disse ekspertene sier det var næring da, for eksempel, at det går liksom i alle detaljer om alt mulig næringsstoff med denne fruktfatet, og så bare forteller du alt og bits and pieces, eller det er forbedringssystem, eller IT-system, eller kvalitetssystem, eller HMS, et eller annet. Og så går folk helt ned i detaljer, og så glemmer de å si hoho, kom og spis! Som handler om den andre ulempen, er at når det drukner informasjon, og folk ikke er tydelige på selve budskapet. så blir det alt annet enn tydelig når du ønsker at folk skal gjette seg frem til hva de skal oppfatte og hva de skal bruke det til.

Nydelig. Og jeg sa jeg kjente meg igjen, og jeg gjør for så vidt det, for jeg kan bli veldig ordrik noen ganger, og det er så fin påminnelse det om budskapet som du er inne på. Men jeg kan kjenne meg litt, det er en annen fallgruve også, som jeg går veldig ofte i, og det kaller jeg curse of knowledge. At jeg antar at andre vet. Og så sier jeg bare halve historien, for jeg tror at alle forstår det samme som meg. Møter du også på den, eller? 

Veldig mye, og jeg pleier å si at det er jo, altså det er klart det finnes jo noen mennesker, men ikke så mange som helt bevisst briefer med å se som jeg kan, og bruker fine ord og forkortelser bevisst. Det er noen veldig få. Langt flere er egentlig mer sånn kallet nærsynt, det er den curse of knowledge, at du blir så nærsynt ditt eget, for det er ditt fag, og dette jobber du med hver dag, så du glemmer å tenke at utenfor den bobla, eller utenfor det fagekspertiseområdet, så står det andre som ikke kan ha vett, som du vet.. Så det å luke litt unna å bruke ord og uttrykk som blir riktig og relevante for mottakeren. For det er minst to ulemper med det å bruke språk som folk ikke forstår. Det ene er jo at de kan tenke at så arrogant hun eller han er da. Fordi de føler seg dumme. Og det siste vi ønsker er jo å få andre til å føle seg dumme.

Og den andre store ulempen er så klart at hvis du snakker over hodet på folk, for eksempel, så når du jo ikke frem. Da skjønner du jo ikke, og da når du jo ikke frem, uansett hvor bra du tenker at det her er. Så det å tilpasse til mottaket er superviktig og superrelevant. 

Jeg innleder med denne lille historien om Logos etos patos, som var mitt møte med deg. Og så vet jeg at du liker å kalle det andre ord, ref det du akkurat var inne på. Men jeg hadde bare lyst til å bruke de begrepene i dag, for jeg har så nært forhold til de selv, siden jeg fikk de midt i fleisen en gang og ble sånn skikkelig nysgjerrig på det. Så kan ikke vi dukke ned disse her grunnsteinene i retorikken, og kanskje bare si hva logos, etos og patos er. Skal du si hva du bruker å kalle det da? 

Ikke sant, å dissekere disse ordene. Ja da, for logos, etos, patos er fortsatt fagord, og det finnes ikke sånn ordentlig gode norske ord som fullt ut forklarer hva disse betyr. Så jeg bruker selvfølgelig disse ordene også, men ikke nødvendigvis sånn i første setning. Apropos som du sa, det jeg nevnte dette med å snakke så folk forstår, så jeg har laget mitt eget lille mantra på disse tre, og sier at, eller for å si sånn, dette er jo da kunnskap og erfaring tilbake fra Aristoteles, denne filosofen i det gamle hella, som Egentlig ikke oppfant ingen ting. Han bare oppdaget at det er noen elementer som går igjen hos de menneskene som lykkes og taler godt og overbevisende slik at de får andre med på laget. Og Aristoteles var det som sa at du trenger å bruke tre veier til overbevisning, tre veier fra nå frem. Og mitt uttrykk for det er at du trenger både å snakke til hodet folk, Du trenger å vise holdningen din og appellere til holdningen som ligger til grunn for det som skal snakkes om. Og siste, ikke minst, ikke bare hodet, ikke bare holdning, men for å nå fram, så trenger vi å snakke til hjertet til folk. Så det som skjuler seg bak logos etos pathos er det logiske, altså logiske hodestyrte grunner, fornuft, rasjonalitet, det saklige, målbare, det er klart vi må appellere til noe der.

Og den andre delen handler jo om at det ikke bare er hva vi sier, men hvem er du som sier det? Hvilken troverdighet sier du det med? Så posisjonen du sier det fra, det kan være firma du representerer, det kan være avdelingen, eller vi HR-konsulenter, eller jeg som person, du har jo en eller annen troverdighet. det går på dette ethos, som Aristoteles kalte det. Etikk ligger også inne her, så det er ganske mange ting begrepet samlet inn. Men avsenders troverdighet kan vi kalle det, verdier, holdninger. Og den tredje, selvfølgelig ikke bare presentere det saklige og rasjonelle. Du trenger å etablere en gjensidig troverdighet. Og det tredje er jo da vi trenger å utløse følelser, eller bruke pathos, som Aristoteles sa. Var det innenfor de ordene du tenkte det?

Ja, helt nydelig. Jeg synes det er et rammeverk som gir så mye mening, for når du begynner å tenke på den måten du skal bygge opp en argumentasjon. så er det så mye lettere å skape en rød tråd enn helhet. Men kan vi ikke, jeg synes du forklarte det skikkelig godt, men jeg liker veldig godt å ha med noen eksempler også. Kan du gi noen sånne klassiske eksempler på logos-argumentasjon? 

Det kan jeg, og for det første så handler det om å bruke alle tre perspektivene. Balanse er viktig. Blir det for mye eller en eller andre, så tipper det over. Så det er klart vi skal ha logos og logiske grunner for hvorfor det er lurt til å må bruke en logisk appell også, men ikke bare. Fordi det ligger jo gjerne når for eksempel beslutninger ikke blir tatt, så er det ikke bare på grunn av hva man rasjonelt kan finne å pirke på her, det kan ligge andre ting bak som gjør at man ikke går noe gjennom. 

Det er vel en tendens at vi tror at det er mer logos enn det egentlig er, når vi tar beslutninger. 

Jeg husker en, det var kanskje en ingeniør den gangen, som sa til meg på en trening, så sa han, ja, men Siri, jeg kom jo bare med sannheten, sa personen. Og jeg bare, sorry Mac, din sannhet er aldri min sannhet. Så for å få meg med på laget, så trenger du å bruke argumenter som treffer hos meg. Så ja, vi trenger å ha noen kalde logiske grunner til hvorfor vi skal bytte ut et system, eller endre en prosess, gjøre en endring. Det er mye endring. omstilling. Altså hvis alt fungerer helt utmerket, og vi bruker tiden helt flott og fint, og ikke er noe, hverken tidstyver eller økonomisk sløsere, så er det ikke noen grunn til å gjøre noe. Men hvis vi kan spare tid, det kan være en lønnsom investering, vi gjør noe fordi vi ønsker en smidigere prosess, eller effektivisering av noe, alt som går på sak, prosjekt, produkt, resultat. 

Er det liksom tall og data og innsikt? 

Ja, noe som kan bygge. For det som var disse tre oppgavene, altså logos, etos, patos, er jo da tre appeller vi kan bruke, tre typer argumenter, og det handler jo om at som en formidler av et budskap du vil overbevise om, så skal du både A. belyse saken, der ligger det logiske grunnen og det faktuelle. Du trenger også å kalle det behage. Mottakerne fremstår som en tillitsvekkende, troverdig person. Det kommer et og så holdning inn. Og det tredje er at vi trenger oss å bevege mot takker. Så belyse/belære ligger jo inne i den sakskompleksiteten at du som fageekspert, eller HR-leder, eller hva det nå er. Du har jo innsikt i faget, så du får jo synliggjort. og vise din kunnskap gjennom de rasjonelle grunnene hvorfor noe er effektivt eller lønnsomt, eller hva det måtte være. 

La oss si at man skal bytte et HR-system. Det er det vi har lyst til å argumentere for i ledergruppen. En klassisk logos-argumentasjon vil være «return on investment». Hva koster det? Hva får vi igjen for det? Mye fakta. Hvordan lager du pathos ut av å bytte til HR-system? 

Vi skjønner i hvert fall at det er mye følelse knyttet til systemer som ikke fungerer hvis folk er frustrerte og dette skaper irritasjon og gnist. og det kan være ganske dyrt med samarbeid som ikke fungerer, for eksempel, så det er ikke egentlig nødvendigvis så vanskelig å finne kall det pathos-argumenter. Poenget er jo at for å treffe mottaker, så må vi jo da skape mening som motiverer og engasjerer. Det betyr å løfte litt blikket fra oss selv og se etter hvilke fordeler, hvis det var en investering, hvis det er det man skal komme til ledelsen med, som du vel tok som eksempel, når man vil et system man skal endre. Det er kanskje en av grunnene til at det kan gi lønnsomhet eller økt effekt. Men det andre er jo på følelsesiden at gode argumenter er jo kun gode hvis de faktisk dekker behov, løser problemer og tar mottakers eller vår bedrifts utfordring på alvor. Så det å vende blikket litt utover når du skal overvise andre og se på, ok, hva er det denne andre eller disse andre jeg nå vil nå, hva er det de håper på eller drømmer om, eller hva er det som får denne mottakeren, lederne, hva det er til å ligge våkne natta? Når du leiter etter det som kan være deres problem og utfordring, så kan du komme med løsning som faktisk besvarer det og gir for eksempel. Større trygghet. Det kan gi mer mestring, det kan gi smidigere samarbeid, altså det er noen fordeler som vi har med opplevelsen av for eksempel et system som skal brukes. 

Jeg bare kommer på et eksempel fra rekrutteringsverden, som også er en del av HR sitt fag. Så når jeg skulle argumentere for at vi skulle bruke ryddig og ordentlig rekrutteringsprosesser i den virksomheten jeg jobbet tidligere, så var en logosargumentet var sånn, ok, hva koster det å rekruttere feil? De regna det ut, vi fikk tall på det og fakta på dette her. Eller kanskje motsatt, hva sparer du på faktisk å få det riktig? Hva slipper sløs? Det kan også være en bit. Absolutt, ikke sant? Du kan bruke begge varianter der. Men pathos-argumentasjonen på dette her var jo mer at det er viktig å fortelle historier om når de hadde rekruttert feil, og da kjenner du på frustrasjonen, hva det koster deg med tid, energi, oppfølging, opplæring, og kanskje også de vonde følelsene hvis du faktisk da må avslutte et arbeidsforhold. Så det å minne dem på deres egen opplevelser var liksom min pathos vei i det. 

Og tenk hvor motsatt når man får løst det så vil det nettopp gi glede det vil gi motivasjon, det vil gi begeistring og da er det jo lettere med begeistrete medarbeidere smitte over og være i seg selv litt sånn bevis for at det kan være mye interesse der ute også å gjøre bedriften som sånn mer attraktiv. Absolutt, og da begynner det nesten å komme inn. litt mot det, og så skal jeg ta den med en gang.

Og så har vi dette med, Kahneman sier at vi har jo nesten enda sterkere drivkrefter mot å unngå tap versus det å få i vinst. Så derfor brukte jeg denne medaljens bakside på rekruttering, for de fleste har opplevd det og kjent hvor vondt og vanskelig det er. Men jeg hadde lyst også å få et etos-argument av noe slag rundt dette her med om det er HR-system eller rekruttering eller et eller annet. 

Ja, for det å bruke etos-argumentasjon internt, så klart etos går jo på avsenders troverdighet. Når vi ser internt, let etter. Hvis vi snakker om et system man skal forbedre, let etter en begrunnelse som handler om hva sier det om bedriften vår internt hvis vi gjør den investeringen eller oppgraderingen eller endringen som du foreslår. Eller vi kan også kikke på hva sier de oss hvis vi gjør, hvis vi ikke tar oss råd til dette løftet for å styrke et eller annet medarbeidertilfredshet og lønnsomhet og så videre. Bare smak på ord som uansvarlig, uforutsigbar og urettferdig. Når vi putter u foran, så blir det en kjempekraft. Så der ligger det også en kime til å, altså som er smart å bruke, altså risikoen for å kalle det mistetroverdighet, eller tape anseelse. ødelegge og omdømme. 

Nå er du inne på det samme som vi var inne på i sted. Det Kahnman man sier at vår drivkraft mot å unngå feil eller tape noe er nesten større faktisk enn vår drivkraft for å vinne noe. 

Absolutt, og det er klart det når hvis ditt etos, din troverdighet, eller vår bedrifts. troverdighet står på spill, så er det mye som man ikke kan diskutere. Og ja, det handler jo om, hvis man tenker på følelser igjen da, så Aristoteles skrev visst nok den første læreboken i psykologi, og delte den i fire, snakket om håp, glede, sorg og frykt. Nei! Jo sterkere følelse, jo sterkere reaksjon, og som du var inne på, Anne Lise. Frykten for at noen kan gå galt, frykten for å tape, frykten for å miste anseelse, klart den er viktig å spille på, slik at det du kan komme med kan være noe som kan løse deg, at dette systemet, forslaget, anbefalingen din, faktisk vil ta den frykten på alvor, gjøre ting smidigere og mer funksjonelt, og faktisk også gi for eksempel fornøyde medarbeidere, eller begeistrede kunder, kan også være en bit. 

Vi avbryter for en liten reklame. Og det er ikke en helt vanlig reklame heller. Jeg har nemlig besøk i studio. Velkommen til Mottak i Media, Anna Svanberg og Janneke Bugge fra Brave Leadership. Veldig hyggelig å være her. Tusen takk. Dere har en visjon om å gjøre verden modigere gjennom lederutvikling. Og nå setter dere opp en helt egen masterclas på mot, nemlig vågemot. Hva er det for noe? Det er en tredagers reise hvor vi går i dybden, kriker og kroker av hva mot faktisk handler om. Deltakerne tar med seg sin egen problemstilling på noe de trenger mot til i sin hverdag, i sin rolle. Og vårt mål er at alle skal reise hjem enda modigere enn de kom. Passer det for HR? Ja, Vågemot passer absolutt for HR. Både Jannik og jeg har selv lang erfaring fra HR.

Og det er så mange situasjoner jeg kan tenke tilbake på fra min egen HR-rolle, hvor jeg har kjent at jeg har vært usikker. Jeg har kjent på et ubehag, og jeg vet at hadde jeg kjent meg modigere, så tror jeg også jeg hadde fått det ganske mye mer. Skal vi også ta med det praktiske? Når? Hvor? Det er 18. til 20. mars på et helt fantastisk sted som heter Villa Breen, som vi har for oss selv. Og hvis du har lyst til å melde deg på, så anbefaler jeg deg å gå inn på braveleadership.no. Der finner du mer info. Kult. Takk skal dere ha. 

Du, vi var inne på det innledningsvis, at det finnes en slags oppskrift på dette her. Så la oss si at du nå ikke bare leiter til argumentene, men du skal faktisk gå på scenen. Du skal presentere et eller annet for ledergruppen. Det er ditt formål å overbevise andre om at dette er en god idé. Hvordan vil du bygge ut opp en sånn presentasjon? Eller hva er oppskriften? 

Ja, det er jo det jeg underviser masse i, og jeg pleier å si at de oppskriftene jeg underviser i gjør at du kan lage dobbelt så bra innlegg og presentasjoner på halvparten av tiden. 

Det er et bra salgsargument 

Det er jo det, og det er ikke tull engang. Det er det jeg får høre at folk, når de begynner å bruke den måten nettopp, fordi utfordringen ikke ligger i at du ikke kan nok. Det er hvordan stakk å sortere om slik at dette treffer. Så det å bygge opp innlegget sitt på innholds måten slik at det har en klar rød tråd, kjempesmart. Så den vil jeg selvfølgelig fulgt, og det handler om å finne ut. Hvis jeg skal gjøre det veldig enkelt her, så er det tre ting som er viktige. Det ene er både først å finne, formulere og eie budskapet ditt. Det betyr at det ikke bare er en tankeøvelse, men den skal være styrende for hele arbeidet når du bygger det opp. Og det betyr også at når du skal stå der, må du faktisk eie det og si det som du mener det. Det andre er at vi trenger å appellere bredt. Og der har vi vært inne på dette med å snakke både kallet til hodet, holdningen og hjertet til folk, altså bruke logos, etos, patos. Alle bruker alle de tre veiene til overbevisnin. 

Kan vi stoppe litt med budskap før vi spinner videre? Kan du gi et eksempel på et budskap? For det er lett å tro at alle skjønner hva det er for noe. 
Hva er det du foreslår? Hva skal vi begynne med? Hva vil du endre på og slutte med? Det er viktig at vi bestemmer oss for hvilket kvalitetssystem vi skal ha. Eller nå er mitt forslag at vi tenker nytt rundt et eller annet punktum. Og så sier jeg punktum litt med vilje, fordi vi trenger ikke å begynne å argumentere for tidlig, men det å være tydelig på det klare konkrete budskaper, hva er forslaget, hva er løsningen, anbefalingen din.

Jeg tror det er kjempeviktig, og jeg stopper med det, for jeg vet at jeg ofte hopper litt over det selv, at jeg går rett på argumentasjonen, men jeg har ikke gjort den jobben å bare tenke på hva er det korte og presise budskapet som jeg ønsker å nå frem med. 

Og det er mange som sier, ja, men jeg vet jo hva jeg vil, sier folk. Ja, ja, men hvordan skal du si det? Ja, det var det da. Jeg skal jo si det ikke bare sånn at det er en mening i mitt hode, men slik at det er relevant og treffsikkert for de jeg vil nå. Så det å legge lista på riktig nivå, superviktig. som er å finne, formulere og eier det budskapet. Nummer to er dette med å appellere bredt, altså bruke disse tre veiene til overbevisning. Og det tredje poenget mitt, siden du snakket om hvordan da bygge opp et innhold som treffer. Det tredje handler om å berede grunnen. For det er ikke, eller jeg får si det sånn, det er fint å være tydelig. Det er sjeldent en ulempe å være tydelig. Men, og det kan være lite hensiktsmessig å være for tydelig, for tidlig. Så hvis du faktisk skal du få gehør og få gjennomslag, ikke gå rett på saken og si la oss gå nå til høyre. Du må først snakke litt om hvilke problemer, utfordringer og behov du ser at mottakeren har slik at de skjønner at du skjønner. A bygge en sånn kall det en felles plattform, litt sånn bygge troverdighet gjennom å berede grunnen og belyse situasjonen slik at du har gjort den godsituasjonsavklaring.

Og selv om du begynner med å finne budskapet, så begynner du ikke med å si budskapet. 

Nei, det er en måte å bygge opp innlegget på, og det er en måte å, altså det er en arbeidsrekkefølge, hvordan du bygger det opp, og der svarer ligger på hvordan du bygger en rød tråd. Og så er det en annen serveringsrekkefølge. Hvordan serverer du slik at du trykker på de riktige knappene i riktig rekkefølge.

Å, det var veldig godt presisert. Var det noe mer i forhold til oppskriften, vi burde si? 

Jeg kan legge til en ting som folk er litt dårlige på, det er at vi blir kanskje litt vel glade i vårt eget forslag, så vi bare kjører på med det, og så ser vi saken. litt vel mye fra vårt eget ståsted. For å nå fram, så er det faktisk lurt, generelt da, og tenke gjennom what’s in it for me, for mottaker. Og det å vurdere, kan det være noen innvendinger her? Altså er det noen åpenbare ulemper eller motargumenter som din ledergruppe eller hvem mottaker nå er, kan finne på å innvende? Så er det faktisk smart å være den som tar opp innvendingen først. Altså du tar opp en tilsynelatende svakhet. Ikke for å svekke din sak, men tvert imot for å ta liv av den innvendingen og komme sterke ut av det. Et eksempel kan jo være, for typisk innvending vil det ofte være at det tar for lang tid, eller vi har ikke råd. Hvis det er spørsmål om noe som kan koste, så kan det hende at det er helt riktig at det vil koste på kort sikt.
Men det er kanskje nettopp derfor vi nå investerer, for å gi lønnsomhet på lang sikt. Siden vi selv ta opp innvendingen, så kan vi lettere snu den til vår fordel og faktisk styrke vår sak. Så det er noe jeg anbefaler folk å virke jobbe også og se det fra mottakers ståsted. Vende blikket utover. 

Nydelig. Bra tips. Så bra, da har vi fått litt av hvordan du planlegger et foredrag, eller et innlegg, hvordan du serverer det, som du var inne på. La oss flytte oss ut på en scene. La oss si at du skal holde en presentasjon for mange mennesker, kanskje det er et allmøte i virksomheten. Hvordan går du frem når du skal planlegge en sånn type presentasjon? 

Det vil jo absolutt ta utgangspunkt i oppskriften, rydde på innholdssida slik at det har en klar rød tråd. Men så er greia at folk lytter jo ikke bare til hva du sier, men hvordan vil du levere dette? Så leveringsmåte eller presentasjonsteknikk og din tilstand når du gjør det blir jo viktig. Så det å faktisk ta seg tid til å øve og trene før en står der på eksamen. Jeg pleier å si at ordene dine trenger luft på seg. Det vil si at du vet jo ikke helt hva du har sagt før du har testet det ut. Så det å snakke ting høyt igjennom. Da kan du lytte selv til hvordan dette lyder, og bare, oi, det var kanskje litt krøkkete og litt skriftlig formulering, slik at du gjør dette muntlig, som noe som faktisk klinger i munnen på deg, slik at du eier ordene dine.
Og rett og slett å trene og øve på fremføringen slik at du får ord, kropp og stemme til å spille på lag.

Det er så bra tips. Jeg vet så mange foredrag jeg har øvd inn i hodet mitt, og de høres veldig smart ut inni hodet. Og så kommer de ut av munnen, og så funker det ikke. 

Så sitter ingen i ditt hodet, det er det, vet du. 

Nei, og så kommer det sånne vanskelige ord som presentasjonsteknikk og sånt som ikke er klare å si, ikke sant? Det har blitt bare tull. 

Det å bruke folk rundt seg, jeg hadde jo ikke hatt jobb hvis folk var mye flinkere til å trene over på hverandre før de gikk ut på ordentlig. Det er noe med å få en makker som kan hjelpe deg, eller selvfølgelig sånne som meg. Nylig var det en lederutvikler som leide meg, da var det en lederperson hun jobbet med, og så ville hun ha meg inn for å få litt utenfor blikket. For det er klart du kan jo få mye feedback internt hvis du lager en ramme at man kan gi tilbakemelding. Det er klart fordelen med å komme utenfra er å ha dette utenfra blikk. Jeg legger merke til andre ting, jeg har en profesjonell bit i det, og selvfølgelig jobber jeg mye med å lage en trygg øvingsramme, slik at vi får testet og trent det. Så jeg husker hun saetterpå, jeg får ikke sceneskrekk av deg, sa hun, og det synes jeg var hyggelig å høre, for det er det jeg jobber mye med, å få folk til å være trygge i øvingsrammen, slik at man øver der, slik at man har det nødvendige tyngden og gutsen når man går ut på ekte. For det er da det gjelder. Konkurransen er der ute, ikke for oss som jobber sammen og gjerne vil løfte i flokk og kan hjelpe hverandre mer til å plukke bort unotene, for det er litt det det handler om da. 

Og da er vi litt inne på det samme som jeg snakker om i lederutvikling. Vi tror vi bare skal gå på banen og spille kamp. Vi driver ikke med trening, men det er klart at presentasjonsteknikk også er kjempeviktig at vi faktisk får den treningen.Og så vet jeg at når vi skal holde gode presentasjoner i innlegg, så er det viktig å få en god start. Folk må jo bli interessert med en gang. hvordan får du til en skikkelig god begynnelse?

Det gjelder jo også å ta på alvor at du får kanskje bare en anledning til å skape et sånn godt førsteinntrykk. Så det å ikke undervurdere betydningen av en god start. Så det er mange måter å starte på, og det gjelder å ha kontroll på selve innlegget, hvor skal jeg ta dette her, og da kan du jo begynne, du kan overraske folk, du kan sjokkere folk, du kan stå helt stille og stille et spørsmål. Hva skal til for å lykkes med å bli god i formidling? Stil det spørsmålet foran en gruppe, og vips, så ser du blikkene kommer opp fordi folk blir nysgjerrige. Hjernen vår er litt sånn svarmaskin, så vi blir nysgjerrige, og svaret ligger ikke i telefonen, så folk kikker opp. Så det kan være en bit. Du kan slå i bordet med litt kraftfull statistikk som en gang belyser at dette temaet er viktig. Det kan være internt eller eksternt for den saks skyld. Det kan være et paradoks. Hva er det som gjør at vi nå i tre år har snakket om kvalitet og HMS? Og så ser vi at tallene viser noe helt annet. Så du kan uten å gå inn i det forfølelsesmessige eller noe som toucher, så kan det å ha statistikk og starte med gjøre at her fanger du interessen for noe som faktisk kan være interessant og riktig og viktig. Og selvfølgelig det å ta plass med en historie fra start er jo gult. Og det må ikke alltid være din historie. Det trenger slett ikke å være en personlig, og i hvert fall ikke en privat historie. Det kan jo være historien fra den medarbeideropplevelsen, et eller annet som gikk så fint og flott, eller som ikke var bra, eller en kunde som sier noe. Det er mange måter å starte på. 

Men du er enig i at det er viktig? Det er kjempeviktig, det er akkurat det jeg sier. Men det handler om at du først og fremst, når du jobber da, nettopp fordi du er opptatt av hvordan bygger du opp, så er det ikke sånn, nå skal jeg treffe disse folka, hvordan skal jeg begynne å tro? Det er noe med å først finne ut hva er det viktige jeg vil ha fram? Hva er selve essensen? Hva er budskapet? Argumentene mine? Hvor jeg bygger en rød tråd? Og når jeg har koll på hoveddelen, så er det hoveddelen, eller starten betyr å få introen på plass. kjempeviktig, men vær litt bevisst da. Slik at du faktisk trykker på noen knapper du har lyst til å trykke på, og åpner de dørene som gjør at folk blir genuint. Ja, ikke sant? For den begynnelsen, det skal være en del av det å berede grunnen. Ja, det er mer en interessevekker, teaser, appetittvekker. Jeg snakket om serveringsforslag. Jeg hadde jo en sånn kurs her hos NTNU før pandemien, og da var det en foreleser som sa til meg, jeg synes det var en god måte å si det på, han gikk på treningen min. Da var det mer formidlingstrening med en retorikk, og så sa hun Hvis jeg bare kan få studentene inn i min verden fra start så kan jeg ta dem med hvor som helst etterpå. Akkurat det som er mitt poeng, at vi skal absolutt ikke undervurdere betydning av en god start, men da må vi vite hvilken reise vi vil ha tilgjørende med på slik at du løfter fram kanskje den drømmen, eller håpet, eller hva det måtte være som du ønsker å appellere til. 

Nå kjenner jeg at jeg ikke kan dy meg, men kan vi snakke noe om det du absolutt ikke bør gjøre når du starter et foredrag? 

Kan du for eksempel snu oss nå, nå er dette med ikke-tegn foran, snu deg med ryggen til, ha en ordentlig fullstappet slide, og så bare leser du opp fra den, og så sier du rett før det at det var ikke min presentasjon, så jeg må bare gjøre det så godt jeg kan, men jeg er ikke så flink da. Så poenget er at vi skjønner at det ikke er sånn du gjør det. 

Jeg har ikke noen taler, eller jeg er ikke så godt forberedt. Ja, nettopp. 

Fordi da tar du jo ikke oppgaven, du spinner jo bein på deg selv, og hvorfor skal folk gidde å høre hvis du med rene ord forteller at dette her er ikke så viktig, jeg har ikke brydd meg liksom.Så det er fint å komme til å synes som et menneske, men ikke slik at de syns synd på meg da, eller sier etterpå at det var fint da. For det merker jeg også, sant, at grunnen kanskje til at folk ikke helt stole på tilbakemeldingen de får, er at folk bare sier klapp, klapp, det var fint. Og så tenker du at, ah, de sa det bare for å være snille. Og så stor lykke på det. 

Ok, vi har tatt begynnelsen, vi har tatt mye om midten. Kan vi bare runde om og ta noe om avslutningen? 

Hvis jeg drar den der tulleversjonen med at hvis du kjører inn med alle disse slidene og så bare, oi sånn, nå var jeg vist ferdig. Takk for meg. Not. Du har vært og hørt sånne, kanskje? 

Ikke så ofte heldigvis, men ja. 

Da avslutter du på et bunnpunkt, du vet ikke helt hvor du skal. Det skjer ikke noe, så det å ha ordentlig kontroll på den avslutningen er viktig. Det betyr for eksempel, og ikke bare takk for at du hørte på meg om morgenen, men hva vil jeg skal se etterpå?

Tørre å ha en oppfordring til videre handling, be et mandat til å komme videre. Alt handler jo om at du fra starten av bør tenke igjen om å ha bevisste beslutninger. Hvorfor skal jeg faktisk stå her? Hvorfor skal jeg holde et innlegg? Og det betyr at du er ute etter en effekt. Og effekt kan måles både i hva du vil folk skal gjøre? Hva vil du folk skal tenke? og hva vil du folk skal føle? Og den følelsen du etterlater folk i, altså folk tar beslutninger på mer enn følelser, altså mer enn du tror, mer på følelser enn du tror, så er det veldig bevisst hvilken følelse, stemning vi etterlater, er det sånn oi, dette var, nå må vi virkelig skjerpe oss og gå og ta tak, eller er det begeistring og motivasjon fordi du vil inspirere de folka på avdelingen til å, wow, dette var kult. Så det å tenke avslutningen sammen. Kall det en tatovering, da. Hvilken tatovering, Ville du etterlate. Bestem deg på forhånd, så det er mye større sjanse til å faktisk lykkes med det.

Det er så bra påminnelse, for det er så lett å glemme hvor viktig akkurat denne avslutningen er, at du må vite hva vil jeg med dette her. Veldig ofte sier folk at jeg skulle bare informere. Nei, vi skal ikke bare informere deg om grunnen til at du informerer. 

Og hvis du vil mer enn bare informere, altså noen ganger så er det jo ren informasjon, men veldig ofte så er det jo en eller annen påvirkning til handling. Det er noe du vil overvise om. Det trenger ikke å være revolusjon, men det er noe du vil vi skal gjøre litt mer av, eller justere.  Det er jo grunn til at du informerer, uansett. Hva skal vi gjøre med informasjonen? Hva skal folk bruke den til? Skal vi lese den? Skal vi ta tak? Skal vi tenke nytt? 

Vi begynner å nærme oss slutten her, så kommer jeg med det store spørsmålet. Vi må bare inn på dette så vidt. Har du noen tips til de som blir veldig nervøse når de skal fremføre noe? 

Det som folk ikke tror, det er at veldig mange flere mennesker rundt enn det man legger merke til, blir nervøse. Det kan alltid det synes så godt, fordi hvis du har mye erfaring, så klarer du å trene deg opp og beherske deg, slik at ikke nødvendigvis det ubehag du føler inni deg synes på utsiden. Så om du selv føler at det er jeg som er dum og rar som er nervøs, så vil jeg si at nummer én handler om å slutte å slå deg selv i hodet med det. Altså, anerkjenn at du er nervøs for en grunn. Det er en grunn som handler om at det er normalt, for det første. Du er helt normal, hjernen din gjør jobben sin og vil beskytte deg, så ikke vær slem mot deg selv fordi du faktisk kan kjenne på nervøsitet, anerkjenne den. Og det betyr også at du er nervøs eller skjerpet. Det spør seg hvordan vi ser på tingene. Jeg kan være nervøs i den forstanden at jeg er mer skjerpet og spent. Og hvorfor er jeg skjerpet og spent? Jo, fordi jeg har noe som er viktig for meg. Så ta det imot som en energi du faktisk kan bruke, for dette er noe som er viktig, og du er så heldig å få mennesker i tale som du får lov å snakke med. Så anerkjenn at du er nervøs, og så er det mange måter å håndtere det på. Jeg vil si, ikke bruk all tiden din på å forberede innlegg, og så rett før tenke, oi, nå skal jeg opp og si det, hvordan skal jeg gjøre det? igjen ved å sette av litt tid, altså planlegge hvor mye tid skal jeg bruke på å lage selve laginnlegget. Nummer to, hvilken tid skal jeg bruke til å trene og øve på hvordan jeg fremfører det? 3. Sett deg tid til å mobilisere mentalt og bli sceneklar før du skal på.  Og det betyr at faktisk skjerme seg litt, kanskje sette seg, altså frigjøre litt tid i forkant. Det kan handle om bare å ta en tur rundt kvartalet, det kan handle om å legge seg ned og hvile og slappe av. Det kan hende at du setter på musikk. Hvilken sang får deg i stemning? Hvilken stemning og energi trenger du? pust selvfølgelig også. 

Det er så kjekt at du sier det, for jeg kjenner jeg blir veldig introvert når jeg skal på scenen, så jeg er veldig lite tilgjengelig for folk rundt meg, og jeg pleier å få så dårlig samvittighet, for da kommer folk og snakke til meg, skal småprate, skal mingle. Og når jeg skal på scenen, så klarer jeg det ikke. Men det er jo nettopp det jeg gjør. Jeg ruster for å stå på scenen, så da klarer jeg ikke å connecte. 

Da skjermer du deg selv, og det har du lov til å gjøre. Så gjør det du trenger, for det er det som det handler om. Hva er det akkurat jeg trenger for å kunne være meg selv på mitt beste når jeg står der? Og når du er mer klar over hva du trenger, så er det lettere å finne det, og skjerme seg for den tiden, eller sette seg ned og puste rolig, eller ta en sånn indre mental reise. Idrettsstjerner, er ikke alltid den som er best fysisk klar som kommer på vindepallen. Det er den personen som evner å visualisere. Skjerme seg, lage det lille rommet og se for seg alt og bruke og spille på lag med sansene sine.

Nå skal jeg slutte av dårlig samvittighet. Men det er en annen ting, for det er det du også er inne på, er hva du sier til deg selv. For ord skaper jo også sannhet, og hvis du mater deg selv med at jeg er så nervøs og går ikke slik, eller et eller annet. Så positivt selvsnakk! Det er nok konkurranse, og tøft nok, og krevende nok med alt der ute, om ikke du selv skal snakke deg selv ned. Så syretesten er jo om det du sier til deg selv er det du ville sagt til din beste kompis eller venn. Og antageligvis er det ikke det hvis du bruker krasse ord. Og det er jo helt gratis å snakke litt penere til seg selv. 

Ikke sant? Veldig godt poeng.

Så det er mye vi kan gjøre for å komme i god stemning. 
Og det kan man jo trene på. Selvfølgelig. Og det tror jeg er viktig å trene på, for når du står der, og nervene er der, og man er litt utenfor seg selv, så er det litt vanskeligere å komme med de pene ordene. Så du må nesten trene inn litt, ok, hva er det lurt å si til meg selv når jeg kommer i den situasjonen? Øver i fredstid. Er det ikke det idrettsstjernen som vant medaljen sa da? Liksom, jøss, flaks du har gitt som vant. Ja, det rare er at jo mer jeg trener, jo mer flaks var det. Det er jo litt parallell av å stå på en scene og lede små eller store møter med å faktisk være ute når konkurransen kommer.

Du, Siri, jeg synes du har kommet med så mange gode og konkrete tips her. Jeg vet jo at dette er litt sånn smakebit fra kurset ditt, og det som er bra på kurset, det er jo at da får man også trent. For det å finne sine treningsarenaer, det er ganske bra ting, hvis vi skal bli bedre på noe. Jeg har bare lyst til å spørre deg om det er noe du vil legge til på tampen før vi runder det her?

Ja, det hender jo at jeg blir spurt gjerne kanskje på slutten av et kurs da, hva er det beste du har holdt eller hørt eller noe sånt, og så sier jeg, jeg har jo enda selv ikke holdt det beste innlegget, og jeg har enda ikke hørt det beste innlegget, pleier jeg å si. Og så ser jeg at det handler for meg egentlig om tre ting. Og det ene er at du alltid tar oppgaven på alvor. Det andre er å alltid ta tilhørerne dine på alvor. Og det tredje nøkken ligger i Ikke ta seg selv så innmari høytid. Da blir det morsommere og bedre resultater. 

Nydelig. Det var en kjempefin avslutning. Tusen takk for at du kom til studio, Siri. Tusen takk selv.

Synes du dette var nyttig? Tips gjerne en venn eller kollega om denne episoden, slik at flere kan få glede av det som vi deler. Sjekk ut tidligere episoder på leonda.no/hr-podden. og følg oss på Apple eller Spotify for å få med deg neste episode. HR-podden byr på nye fagtips hver onsdag. Vi høres!