Bhagavad Gita og Upanishadene viser oss at Jegets natur er grenseløs
Gita er Vedaene i kode, fortalt i billedform. Når den er skikkelig forstått og undervist, utfolder den hele Vedantametodikken.
Gita handler hovedsakelig om dialogen mellom Krishna, som er lærer/veileder og representerer Det Totale Sinnet, og Arjuna som representerer eleven eller individet. Gitas visjon gjør at vi kan gjenkjenne vår egen grenseløshet her og nå. Da trenger vi å sette i gang med personlig utvikling, som et menneske. Frigjøring, som kalles moksa, er hovedemnet i Gita. Det handler om frihet fra alle former for begrensninger, som tristhet, sorg, lidelse, utrygghet og usikkerhet.
Bhagavad Gitas visjon
Gitas visjon er veldig relevant i dagens verden, fordi den tilfredsstiller menneskets søken etter å finne meningen med livet og den adresserer problemet med følelsesmessig vekst, som angår hvert menneske. I dagens verden med økende kompleksitet, kreves det en undervisning som vil veilede oss til å gjøre opplyste valg om den retningen som våre liv bør ta.
Har jeg funnet det jeg har søkt etter? Har livet bragt med seg varig tilfredsstillelse, som jeg alltid har søkt etter? Hva kan jeg gjøre for å få den oppfyllelsen? Den ser ut til å unnslippe, uansett hva vi gjør. Dette kan være frustrerende. Samtidig er det å søke ikke meningsløst, å søke gir en viss tilfredshet, et element av glede og en følelse av å ha oppnådd noe, men bare midlertidig.
Hva er løsningen på vår søken etter frihet fra å være ubetydelig og utilstrekkelig?
Problemet er at vi ser på oss som små, høyt begrensede individer i et stort univers. Vi tror vi må manipulere livssituasjoner og dreie dem til vår fordel for å oppnå et akseptabelt tilfredshetsnivå og for å føle oss bedre. Noen ganger går ting som vi ønsker at de skal gjøre og andre ganger ikke. Faktumet er at det er så mange ting vi ikke har kontroll over og vi strever hele tiden. Vi fortsetter i den samme retningen og med de samme konklusjonene om oss selv. Vi kjemper en kamp som vi til syvende og sist er dømt til å tape.
I Gita presenterer Krishna til Arjuna en totalt forskjellig visjon om individets natur, universet og dets årsak. Gita er en mengde kunnskap, som inneholder en høyt raffinert og utviklet undervisningsmetodikk. Krishna underviser Arjuna i den absolutte virkeligheten gjennom en gransking av eksistensens sannhet. Det er samtidig viktig med personlig vekst på et relativt nivå, for å forberede oss for denne grundige kunnskapen.
Gita og Upanishadene viser at Jegets natur er grenseløs. Det er stor forskjell på å tenke at «Jeg er liten og ubetydelig», og det Upanishadene presenterer til meg som min sanne natur. Derfor kreves det en del undervisning for å se oss selv i et annet lys. Det involverer en sofistikert gransking og en dyp analyse av det som er. Å fordøye denne undervisningen krever ofte stor anstrengelse, fordi den opphever alle fordommer og begrensende holdninger, tanker og følelser, som er så dypt forankret i de fleste av oss.
Gita avdekker for oss hvordan vi kan bli mer modne i vår hverdag. Modenhet gjør oss i stand til å takle våre begjær, vurdere situasjoner objektivt, å foreta bedre valg, å håndtere vanskelige situasjoner på en mer passende måte, og å respondere effektivt til utfordringene livet gir oss. Undervisningen viser også hvordan man takler følelsesmessig bagasje, som vi har båret med oss fra tidligere i livet og som preger oss i nåtid. Gita hjelper oss til å forstå oss selv og til å gjøre oss bedre i stand til å uttrykke medfølelse og omsorg.
Du kan kjøpe boka - Bhagavad Gitas Visjon her - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok
Bhagavad Gita og Upanishadene viser oss at Jegets natur er grenseløs
Gita er Vedaene i kode, fortalt i billedform. Når den er skikkelig forstått og undervist, utfolder den hele Vedantametodikken.
Gita handler hovedsakelig om dialogen mellom Krishna, som er lærer/veileder og representerer Det Totale Sinnet, og Arjuna som representerer eleven eller individet. Gitas visjon gjør at vi kan gjenkjenne vår egen grenseløshet her og nå. Da trenger vi å sette i gang med personlig utvikling, som et menneske. Frigjøring, som kalles moksa, er hovedemnet i Gita. Det handler om frihet fra alle former for begrensninger, som tristhet, sorg, lidelse, utrygghet og usikkerhet.
Bhagavad Gitas visjon
Gitas visjon er veldig relevant i dagens verden, fordi den tilfredsstiller menneskets søken etter å finne meningen med livet og den adresserer problemet med følelsesmessig vekst, som angår hvert menneske. I dagens verden med økende kompleksitet, kreves det en undervisning som vil veilede oss til å gjøre opplyste valg om den retningen som våre liv bør ta.
Har jeg funnet det jeg har søkt etter? Har livet bragt med seg varig tilfredsstillelse, som jeg alltid har søkt etter? Hva kan jeg gjøre for å få den oppfyllelsen? Den ser ut til å unnslippe, uansett hva vi gjør. Dette kan være frustrerende. Samtidig er det å søke ikke meningsløst, å søke gir en viss tilfredshet, et element av glede og en følelse av å ha oppnådd noe, men bare midlertidig.
Hva er løsningen på vår søken etter frihet fra å være ubetydelig og utilstrekkelig?
Problemet er at vi ser på oss som små, høyt begrensede individer i et stort univers. Vi tror vi må manipulere livssituasjoner og dreie dem til vår fordel for å oppnå et akseptabelt tilfredshetsnivå og for å føle oss bedre. Noen ganger går ting som vi ønsker at de skal gjøre og andre ganger ikke. Faktumet er at det er så mange ting vi ikke har kontroll over og vi strever hele tiden. Vi fortsetter i den samme retningen og med de samme konklusjonene om oss selv. Vi kjemper en kamp som vi til syvende og sist er dømt til å tape.
I Gita presenterer Krishna til Arjuna en totalt forskjellig visjon om individets natur, universet og dets årsak. Gita er en mengde kunnskap, som inneholder en høyt raffinert og utviklet undervisningsmetodikk. Krishna underviser Arjuna i den absolutte virkeligheten gjennom en gransking av eksistensens sannhet. Det er samtidig viktig med personlig vekst på et relativt nivå, for å forberede oss for denne grundige kunnskapen.
Gita og Upanishadene viser at Jegets natur er grenseløs. Det er stor forskjell på å tenke at «Jeg er liten og ubetydelig», og det Upanishadene presenterer til meg som min sanne natur. Derfor kreves det en del undervisning for å se oss selv i et annet lys. Det involverer en sofistikert gransking og en dyp analyse av det som er. Å fordøye denne undervisningen krever ofte stor anstrengelse, fordi den opphever alle fordommer og begrensende holdninger, tanker og følelser, som er så dypt forankret i de fleste av oss.
Gita avdekker for oss hvordan vi kan bli mer modne i vår hverdag. Modenhet gjør oss i stand til å takle våre begjær, vurdere situasjoner objektivt, å foreta bedre valg, å håndtere vanskelige situasjoner på en mer passende måte, og å respondere effektivt til utfordringene livet gir oss. Undervisningen viser også hvordan man takler følelsesmessig bagasje, som vi har båret med oss fra tidligere i livet og som preger oss i nåtid. Gita hjelper oss til å forstå oss selv og til å gjøre oss bedre i stand til å uttrykke medfølelse og omsorg.
Du kan kjøpe boka - Bhagavad Gitas Visjon her - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok