Personen og bevisstheten eksisterer ikke i samme virkelighetsorden, da selvet, subjektet, er det som er virkelig (uforanderlig og konstant), mens objektet, personen, ikke er virkelig (foranderlig og midlertidig). Forskjellen er egentlig ikke eksisterende, da alt er bevissthet: det er bare en slør av forestillinger av forskjellighet når det ikke er noen faktisk forskjell.
Det er viktig å forstå denne distinksjonen, da frigjøring handler om evnen til å skille mellom deg som bevissthet og objektene som manifesterer seg i deg som den tilsynelatende personen. Personen er avhengig av bevissthet, men bevissthet er fri fra personen. På samme måte som vann er fritt for havet og bølgen, men havet og bølgen er avhengig av vann for sin eksistens. Noen tror at det de oppfatter og ser i livet er det samme som bevisstheten, den som vet.
Personer som oppfatter dette livet er begrenset i sin forståelse, eller påvirket av uvitenhet. De betraktes som erfarende vitner, som ser objekter gjennom et slør av forestillinger. Den grenseløse oppfatteren, også kjent som bevisstheten, er den som ikke har erfaring, men likevel er vitne til den begrensede oppfatteren, personen. Bevisstheten er den som er bevisst den begrensede oppfatteren, personen.
Det begrensede erfarende vitnet, personen, vil ikke reinkarnere som personen igjen, selv om tendensene og programmeringene vil manifestere seg i en annen kropp. Den grenseløse ikke-erfarende vitne vil ikke reinkarnere, da den er ufødt og aldri dør. Når maya manifesterer seg, får dualitetsforestillingen det til å se ut som om Det Eneste Bevisstheten identifiserer seg med den subtile kroppen og fremstår som mange forskjellige individer. Maya er det som gjør det vanskelig å forstå alt. Maya gir inntrykk av at bevisstheten er en skaper.
Egoet ønsker en garanti for at dets erfaring vil fortsette i en annen inkarnasjon ved å sikre en god tilværelse for neste person ved å følge dharma i dette livet. Dette er en ærverdig og god ide for egoet, da det vil føre til et lykkelig liv. Imidlertid er den underliggende agendaen bak ideen at egoet ønsker en garanti om sin egen kontinuitet. Den eneste som fortsetter (evig) er bevissthet, det ikke-erfarende vitne. Personen og deres ytre omstendigheter er ikke mer virkelige enn røyk i horisonten. Det vi trenger å forstå er hva som får røyken i horisonten til å virke virkelig når den egentlig ikke er det.
Når kroppen dør, vil de tendensene og vanene man hadde oppløses, da de ikke lenger er aktive. De går tilbake til den makrokosmiske kausalkroppen. Hvis de manifesterer seg i en annen kropp, vil det ikke ha noen konsekvenser for det livet egoet lever nå. Forvirringen oppstår i forholdet mellom individet og Det Totale Sinnet. Det virker som om det er mange individer eller mennesker med unike liv og karma. Men i virkeligheten er det bare en person, eller subtil kropp, og vi deler alle denne. Individene er en del av dharmafeltet, vårt miljø (verden), som er styrt av gunaene: Dette blir kalt Isvara, Det Totale Sinnet. Både individet og Det Totale Sinnet har en felles identitet som bevissthet.
Forestilling eller Maya er det som får det uforanderlige til å bli foranderlig. Maya lurer sinnet med forestillingen om dualitet, som skaper materiell hypnose og identifikasjon med objekter, som igjen fører til all frykt og lidelse. Hvis du undersøker tankene dine med et gyldig verktøy som Vedanta og lærerens veiledning, vil selv-kunnskap endre ditt perspektiv til å se fra perspektivet av det ikke-erfarende vitne, bevisstheten. Du kan handle for å oppnå spesifikke resultater, men disse resultatene er ikke opp til deg, de er opp til feltet eller Det Totale Sinnet.
Du kan lese mer om det i bloggen - De usynlige resultatene av våre handlinger: Karmaens kraft og betydning (bevissthetsvitenskap.com)