Reinkarnasjonsideen har vært et av de emnene jeg har hatt mest problemer med å gi slipp på. Det finnes mange fantasier i det spirituelle markedet rundt dette emnet, og det har ført til en del romantiske tanker. Det er lett å la seg bli misledet og knytte seg til ulike ideer. Dette påvirker livet vi lever nå, og egoet vårt trenger noe å holde seg fast ved, en form for trygghet eller sikkerhet. Egoet vårt søker en slags garanti for at vi vil fortsette å leve etter døden. Vi er ikke tilfredse med livet her og nå, og bekymrer oss unødvendig over dette. Det samme gjelder den religiøse ideen om å komme til himmelen etter dette livet. Det er godt å gi slipp på alle disse fantasiene og virkelig forstå hva denne ideen handler om. Dette oppnår vi ikke før vi forstår forskjellen mellom ikke-dualitet og dualitet. Og når vi realiserer hvem vi er: Uforanderlige, alltid tilstedeværende, altomfattende, grenseløse, handleløse, fullstendige og ufødt bevissthet, selv, lykksalighet eller ubetinget kjærlighet.
Våre tendenser, programmeringer og vaner er de som følger med oss til det neste livet. Det vi har lært blir også med oss. Personligheten og egoet hører bare til dette livet vi opplever.
En sjelevenn er en person som man har en dyp og nærmest uforklarlig forbindelse med. Det er noen som man føler at man har kjent hele livet, selv om man nettopp har møtt dem. Sjelevenner forstår og aksepterer hverandres tanker, følelser og handlinger på en dypere og mer intuitiv måte. De kan dele et sterkt bånd og følelsen av å være komplett når de er sammen. En sjelevenn er noen man kan være seg selv fullt ut med, og som man deler en dyp, gjensidig kjærlighet og forståelse med.
Når vi møter noen vi kaller for sjelevenner så har vi ikke bestemt det på forhånd. Men det er tegn på at vi har like energier, tanker, tendenser, inntrykk og programmeringer i vår underbevissthet, som tiltrekker disse erfaringene. De kan også vekke noe i vår underbevissthet, som er på en måte en slags gjenoppdagelse av noe vi har hatt kjennskap i en annen kropp i et annet liv.
Ordet "sjel" er diffust fordi det refererer til et konsept som er subjektivt og åndelig, og som ikke kan observeres eller måles på samme måte som fysiske objekter eller fenomener. Sjelen blir ofte assosiert med menneskets indre essens, bevissthet, følelser og mening i livet. På grunn av mangelen på objektive bevis eller en universell definisjon, kan tolkningen av begrepet variere avhengig av kulturelle, religiøse og filosofiske perspektiver. På grunn av denne variasjonen og subjektiviteten, kan det oppstå forskjellige tolkninger og oppfatninger av hva sjelen er.
I Vedanta foretrekker vi å unngå å bruke ordet "sjel" på grunn av de ulike tolkningene, oppfatningene og definisjonene som finnes. Noen ser på sjelen som vår essens, mens andre snakker om sjelen som noe som følger oss fra liv til liv. Med andre ord er det egentlig våre vasanaer som følger oss fra liv til liv i form av det vi har lært: tendenser, vaner, programmeringer og inntrykk.
Du kan lese mer om det i bloggen - De usynlige resultatene av våre handlinger: Karmaens kraft og betydning (bevissthetsvitenskap.com)