Innledning - Den veiløse veien som forutgår alle veier: En reise til selvinnsikt, visdom og kjærlighet

Den veiløse veien som forutgår alle veier: En reise til selvinnsikt, visdom og kjærlighet
Innledning

I Bhagavad Gitas visjon beskrives den "veiløse veien" som en dyp innsikt i menneskets sanne natur og dets forhold til universet. Gita fremhever at det vi søker allerede finnes i oss, men at uvitenheten skaper en opplevelse av adskillelse. Denne veien, som i utgangspunktet kan virke som en reise, viser seg å være en oppdagelse av at vi aldri har vært adskilt fra selvet eller det guddommelige.

Gjennom Bhagavad Gitas lære om karma (handling), bhakti (hengivenhet), og jnana (kunnskap), veiledes vi mot å fjerne slørene av uvitenhet. Det er ikke en vei i tradisjonell forstand, men en transformasjon av sinnet, hvor vi gradvis frigjør oss fra egoets identifikasjon og innser den dypere enheten med det guddommelige som alltid har vært til stede. Den veiløse veien er en invitasjon til å skifte perspektiv, ikke å nå et nytt mål, men å oppdage det som aldri har vært borte – en konstant, uforanderlig sannhet som allerede er vår natur.
 
 Å følge en vei når vi søker frigjøring fungerer ikke fordi frigjøring, i tradisjoner som Advaita Vedanta og Bhagavad Gitas visjon, ikke handler om å nå et mål utenfor oss selv. Vi er allerede det vi søker; friheten vi lengter etter er vår sanne natur. Uvitenhet, eller vår manglende forståelse av denne sannheten, skaper en forestilling av adskillelse og fangenskap, men frigjøring er ikke noe vi trenger å oppnå, det er noe vi gjenoppdager.

Når vi følger en vei, befinner vi oss i tid, med en forestilling om at det vil ta oss til et sted i fremtiden. Men sann frigjøring er utenfor tid, og er realiseringen av det som alltid er til stede, her og nå. Å søke gjennom en vei kan skape en opplevelse av avstand mellom oss og målet, men i virkeligheten er det ingen avstand. Vi er allerede ett med selvet, og denne separasjonen er kun en konstruksjon av sinnet.

Frigjøring handler ikke om å oppnå noe nytt, men om å fjerne slørene av uvitenhet som hindrer oss i å se vår sanne natur. I stedet for å betrakte det som en reise eller en vei, er frigjøring en dyp indre erkjennelse av at vi alltid har vært frie. Når denne erkjennelsen finner sted, innser vi at det aldri var noe sted å dra eller noe å oppnå, fordi sannheten alltid har vært der – det handler om å se det vi alltid har vært.

Du kan lese mer i bloggen -  Den veiløse veien som forutgår alle veier: En reise til selvinnsikt, visdom og kjærlighet – Fullstendig Visdom