Kvantemekanikken inspirert av Vediske skrifter? Kritisk analyse av New Age-filosofi om kvantefysikk

Jeg har hatt flere interessante dialoger i de siste ulike nettforaer. Og her kommer en slags konstruktiv kritikk om emnet:

«Kvantemekanikken inspirert av Vediske skrifter?» «Svaret er ganske enkelt Nei. En historisk gjennomgang av kvantefysikkens historie gjør det helt klart at ingen slik inspirasjon lå bak de grunnleggende nyvinningene i pionærtiden, eller den mest produktive fasen på 20 og tidlig 30-tall, og heller ikke vedr. forløperne i form av Bohrs atommodell og den viktigste oppdagelsen av alle, Max Plancks oppdagelse av at energi er kvantifisert.

Når det er sagt er det et faktum at mange av kvanteteoriens pionærer fattet en interessen for Østens filosofiske tradisjoner, og Niels Bohr hadde nok stor innflytelse her, i kraft av å være en «farsfigur» for en ny generasjonen av fysikere. Men å si at kvanteteorien kom som ifølge av dette er å snu det på hodet: Det var snarere slik at kvanteteorien vanskelig eller umulig lot seg «forstå» med basis i en main-stream vestlig filosofisk tradisjon. For Bohr var det særlig et spørsmål om eksistensen av komplementære motsetning som følger av kvantemekanikken (f.eks. forholdet mellom en partikkels posisjon og moment), et forhold som ikke finner en tilfredstillende forklaring i klassisk mekanikk. Han lånte imidlertid forestillingen om de komplementære størrelsene Yin og Yang fra taoismen, og inkorporerte senere dette velkjente symbolet i sitt våpenskjold da han ble adlet, sammen med mottoet » contraria sunt complementa» (motsetninger er komplementære).

Etter hvert utviklet han en virkelighetsforståelse mange fant vanskelig for å akseptere – både Schrödinger og Heisenberg følte at han på fundamentalt vis konfronterte deres verdensbilde, noe som fikk Schrödinger til å si at dersom kvanteteorien er riktig, da skulle han ha ønsket at han aldri ble fysiker; og Bohrs konflikt med Einstein er berømt. Men både Schrödinger og Heisenberg utviklet etter hvert deres egne filiosofier basert på f.eks. østens skrifter, og for Shcrödinger fikk først og fremst de indiske Upanishadene en stor betydning (ikke vedaene, som trådstarter hevder). Som han skriver i sen svært leseverdige boken «Mind and Matter» følte han at han måtte velge mellom to filosofiske fundamenter som begge kunne utgjøre en adekvat forståelsesramme for kvanteteorien.

Kort kommentar til dette: Jeg er enig i mye av kritikken, spesielt når det gjelder de mer fantasifulle New Age-tolkningene av kvantefysikk. Det er utvilsomt mye spekulativt, men samtidig er det også en kreativitet og nysgjerrighet hos enkelte forskere som gjør det vanskelig å avfeie alt. Å forsøke å bygge broer mellom kvantefysikk og spirituelle tradisjoner som Vedanta eller bevissthetsvitenskap, har jeg innsett ikke nødvendigvis er veien å gå. Disse to feltene representerer forskjellige virkelighetsordener; kvantefysikken og bevisstheten opererer på ulike plan.

Det er viktig å understreke at kvantefysikken ikke stammer fra Vedaene, men det er likevel tydelig at Vedaene har inspirert pionerer som Heisenberg, Schrödinger og Bohr. Deres arbeid med å utvikle kvantefysikken ble påvirket av ideer fra vediske tekster, og de fant interessante paralleller, som nevnt tidligere.

Når det gjelder kritikken, er det verdt å påpeke at Upanishadene, som er en del av slutten av Vedaene, danner grunnlaget for kunnskapen i Vedanta. Den dypere forståelsen av Vedanta stammer hovedsakelig fra Upanishadene, Brahma Sutraene og Bhagavad Gita. Det er på dette punktet at kritikeren gjorde en betydelig feil.

Du kan lese mer i bloggen - Hvordan kvantefysikkens pionerer lot seg inspirere av Vedaer og Vedanta – Fullstendig Visdom