Vitenskapens begrensninger og kvantefysikkens bro til bevissthet

Vitenskapens Begrensninger og Kvantefysikkens Bro til Bevissthet

Planck-skalaen fungerer som en fascinerende metafor for bevissthet. Vitenskap, som vi kjenner den, representerer sinnets beste forsøk på å oppdage den objektive sannheten om den materielle verden, innenfor det vi kaller den tilsynelatende virkeligheten. Men vitenskapen er fanget i sin egen metodikk, som baserer seg på persepsjon og slutning knyttet til objekter. Fysikken søker objektivitet gjennom dobbelt-blinde eksperimenter som skal sikre uavhengig kunnskap. Likevel unngår den å inkludere bevissthet, da den er bundet til en epistemologi som avhenger av sansene. Denne metodikken setter klare grenser for vitenskapens tolkninger.

Selv om vitenskapen har vært uvurderlig for teknologisk fremgang, står den overfor utfordringen med å revidere sine antagelser om virkelighetens natur—spesielt dens tilbakeholdenhet når det gjelder bevissthet. Som Scott Tyson, en kjent vitenskapsmann, sier: «Verken den vitenskapelige metoden eller den vitenskapelige kunnskapen, som vi aksepterer som sannhet, kan være statisk hvis søken etter sannhet er vårt mål. Vi må kontinuerlig undersøke metodene, antagelsene og tolkningene som vår forståelse av virkeligheten hviler på.»

Problemet ligger i hva som skal være grunnlaget for nye undersøkelser. Uten et kunnskapsmiddel som inkluderer bevissthetens perspektiv, forblir vi fanget i den tilsynelatende virkeligheten. Dualismen i vår tenkning er så dypt rotfestet at den ofte forleder sinnet. Vi kan sammenlignes med fluer som har blitt fanget i et glass med lokk. Når lokket fjernes, er fluene fremdeles ute av stand til å flykte, da de ubevisst har akseptert troen på at lokket fortsatt er der.

Vitenskapens Begrensninger i Møtet med Bevissthet

Vitenskapen benytter standardiserte målemetoder for å innhente informasjon om et gitt emne, med mål om å trekke konklusjoner fra resultatene. Men når det kommer til bevissthet, svikter disse metodene. Vitenskapen forstår verken Isvara (Det Totale Sinnet) eller tar hensyn til gunas (naturens kvaliteter). Derfor er dens lover og konklusjoner begrenset. Vitenskapen vil forbli ufullstendig inntil den inkluderer en forståelse av bevissthet.

Vitenskapens oppdrag er å observere og måle det materielle universet, med vekt på målbare og observerbare egenskaper. Vitenskapens kunnskapsmiddel er persepsjon og slutning, som kun gjelder for objekter. I motsetning står Vedanta, som presenterer en annen virkelighetsforståelse—en hvor bevissthet er den essensielle substansen, og den materielle virkeligheten bare er en manifestasjon av denne bevisstheten.

Kvantefysikkens Avsløringer og Ubehagelige Fakta

Kvantefysikken har gjort oppdagelser som stiller store spørsmålstegn ved vårt verdensbilde. Fenomener som kvantesammenfiltring viser at observasjonen av et objekt kan påvirke et annet, fjerntliggende objekt uten noen fysisk kontakt. Dette peker i retning av en ikke-dualistisk virkelighet, noe som ofte går ubemerket av vitenskapsmennene. Kvantefysikk viser også at objekter kan eksistere på flere steder samtidig, og at de bare blir virkelige når de blir observert. Dette utfordrer ideen om en objektiv, materiell virkelighet som eksisterer uavhengig av observasjon.

Pascual Jordan, en av kvanteteoriets pionerer, sa: «Observasjoner forstyrrer ikke bare det som måles, de skaper det.» Dette poenget understreker hvordan kvantefysikken, som en teori, peker på at bevissthet er essensielt, selv om dette ofte ignoreres. Selv om kvantefysikken har revolusjonert verden, er dens grunnleggende budskap om bevissthet noe som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener.

Du kan lese mer i bloggen - Hvordan kvantefysikkens pionerer lot seg inspirere av Vedaer og Vedanta – Fullstendig Visdom