Kvantefysikk - Observatøren og det Observerte, Seeren og det Sette

Kvantefysikk – Observatøren og det Observerte, Seeren og det Sette

Student: Hva sier Vedanta om det berømte kvantefysikkeksperimentet der observatøren påvirker partikkelen, som oppfører seg både som en energibølge og en materiebølge?

Læreren: Vedanta ser dette fra et helt annet perspektiv. Selvet tilhører ikke samme virkelighetsorden som observatøren, subjektet, eller den observerte partikkelen, objektet. Selvet står utenfor alt dette – det er uforanderlig og upåvirket. Materien påvirker ikke selvet, og selvet påvirker ikke materien, fordi virkeligheten i sin essens er ikke-dual. Det er bare selvet.

I den tilsynelatende virkeligheten ser det ut som om den individuelle bevisstheten, «seeren,» påvirker eller påvirkes av materien, fordi begge eksisterer innenfor samme virkelighetsnivå. Men fra selvets ståsted finnes det ingen påvirkning – bevisstheten er alltid fri fra den tilsynelatende virkelighetens endringer.

Dette skinnet av påvirkning er et spill skapt av maya, de tre gunaene (kvalitetene) som styrer hvordan vi opplever virkeligheten. Når vi ser fra selvets perspektiv, faller dette spillet bort, og det blir tydelig at påvirkning ikke finnes. Nøkkelen er altså hvilket nivå av virkelighet du betrakter ting fra.

Vitenskapen forsøker å objektivisere bevissthet og antar at observatøren er virkelig. Den ser bevissthet som noe observatøren «eier,» snarere enn som selve essensen av observatøren. Her ligger vitenskapens begrensning: Den har ikke skilt det virkelige fra det tilsynelatende virkelige, fordi sansene er dens eneste kunnskapsverktøy.

Vedanta skiller mellom satya (det absolutte, uforanderlige virkelige) og mithya (den tilsynelatende virkelige). Forvirringen oppstår når vi ikke ser forskjellen mellom dem – mellom vitnet (det uforanderlige subjektet) og det som blir vitnet (objektene), eller mellom nirguna brahman (det grenseløse selvet uten egenskaper) og saguna brahman (bevissthet manifestert gjennom maya).

I denne sammenhengen snakker Vedanta også om det «opaque» vitnet og det «gjennomsiktige» vitnet. Det opaque vitnet er individet slik det er preget av sine erfaringer og vasanaer (inntrykk og tendenser). Det gjennomsiktige vitnet er ren bevissthet – fri for egenskaper, preging og begrensninger – som ligger bak og observerer alt.

Når vi virkelig forstår, ser vi at selvet kun er opptatt av å kjenne seg selv. Det selvet som fremstår som «seeren,» eksisterer bare innenfor mayaens spill. I virkeligheten er selvet ingen «seer,» med mindre vi snakker om selverkjennelse – det å se sin egen essens. Når ignoranse er til stede, tror individet at det er en adskillelse mellom seeren (observatøren) og det sette (objektet). Men denne oppfatningen er kun et produkt av maya.

Seeren, som også kalles Det Totale Sinnet eller saguna brahman, opererer gjennom maya og dens gunaer. Men i motsetning til individet, blir ikke Det Totale Sinnet forvirret av dette spillet – det er ren sattva, klarhet uten dualitetens slør.

Du kan lese mer i bloggen - Hvordan kvantefysikkens pionerer lot seg inspirere av Vedaer og Vedanta – Fullstendig Visdom