Direkte og indirekte kunnskap om Gud/Ishvara

Direkte og indirekte kunnskap om Gud/Ishvara
Av André Vas, yesvedanta.com
Bhagavad Gita, kapittel 7 – vers 1:
Sri Bhagavan sa:
Med et sinn som er helt absorbert i MEG og ved å ta tilflukt i MEG og praktisere Yoga, vil du komme til å kjenne MEG fullstendig og uten tvil. Hør dette, O Arjuna.

I kapittel 7 introduseres to viktige begreper som kan hjelpe deg til å se virkeligheten med nye øyne: apara-prakriti (den lavere naturen) og para-prakriti (den høyere naturen).

Hva betyr "prakriti"?

Prakriti kan forstås på flere måter, men to generelle definisjoner skiller seg ut:

1. Den opprinnelige tilstanden eller naturen til noe.
2. Māyā – en manifestasjon av de tre guṇaene (sattva, rajas, tamas).

La oss utforske disse to aspektene av virkeligheten:

Den lavere naturen – Apara-prakriti

Hva det refererer til:

• De fem elementene (inkludert tid og rom, samt alle grunnstoffene i det periodiske systemet).
• Den grove og subtile kroppen, inkludert kroppene til guddommelige skikkelser som Rama og Krishna. Selv Krishnas kropp oppsto gjennom fødsel (via Devaki, hans mor) og opplevde død.
• Apara-prakriti er årsaken (kāraṇa) til alt som er skapt (kārya), inkludert tid, rom og sinnet.

Andre betegnelser:

• Māyā, upādhi, avyakta, mūla-prakriti, pariṇāmi-upādāna-kāraṇam.

Den høyere naturen – Para-prakriti

Hva det refererer til:

• Evig, altomfattende, attributtløs bevissthet – Brahman.

For de fleste er det vanskelig å forholde seg til noe formløst og abstrakt. Hvordan uttrykker man hengivenhet til "ingenting"? Derfor introduserer Vedaene først konkrete ritualer for tilbedelse og leder senere til abstrakte, filosofiske innsikter som i Vedānta og Upanishadene.

Andre betegnelser:

• Ātman, upāhitam, vivarta-upādāna-kāraṇam.

Forutsetninger for å motta denne kunnskapen

Bhagavad Gita, kapittel 7 – vers 2:
Jeg skal fullstendig overføre til deg denne kunnskapen (Jñāna) og den realiserte forståelsen (Vijñāna). Når du har denne innsikten, vil det ikke være noe mer å vite i dette livet.

Jñāna (intellektuell kunnskap – hodet):
Jñāna refererer til indirekte, teoretisk kunnskap som er formidlet gjennom ordene i skrifter (śāstra). Det er første trinn i forståelsen, der man oppnår en konseptuell innsikt i emner som selvet (ātman).

Vijñāna (integrert kunnskap – hode og hjerte):
Vijñāna er dypere, assimilert kunnskap der forståelsen er fullt integrert og fri fra feil eller bindinger. Det er kunnskap som ikke bare forstås teoretisk, men også oppleves og leves.

Hvor sjelden er denne kunnskapen?

Bhagavad Gita, kapittel 7 – vers 3:
Blant tusenvis av mennesker er det sjelden én som streber etter frigjøring. Selv blant de som streber, er det sjelden én som virkelig kjenner MEG.

Krishna understreker hvor sjelden det er å oppnå selvinnsikt. Selv om mange søker frigjøring (moksha), er det få som går i riktig retning. For å oppnå sann frihet kreves en guru og en autentisk metode for å utforske og forstå realiteten.

Det er en vanlig misforståelse at opplysning handler om spesielle evner, samadhi eller ekstatiske tilstander. Men Bhagavad Gita lærer oss at sann frihet kun kan oppnås gjennom selvkunnskap – ved å åpne seg for undervisningen fra en kompetent guru.

Krishna sier: "Blant millioner av mennesker er det bare noen få som virkelig søker på den rette måten."

Dette er en påminnelse om å være dedikert og tålmodig på veien mot frigjøring, for gjennom sann kunnskap kan vi forstå vår plass i den kosmiske helheten.

Du kan lese mer i bloggen -