Direkte og indirekte kunnskap fra boka Bevissthetsvitenskap

Direkte og indirekte Kunnskap
Fra boka Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av virkelighetens natur (2020)

Hvis vi vil vite noe om Himalayafjellene, men ikke har mulighet til å reise dit, kan vi lese en bok om dem. Ved å lese en slik bok vil vi få en viss kunnskap om Himalayafjellene, men dette vil være en annenhånds, indirekte kunnskap fordi vi ikke har hatt en direkte opplevelse av fjellene selv. Dette prinsippet kan også brukes til å forklare forskjellen mellom direkte og indirekte kunnskap om selvet.

Hvis selvet var noe fjerntliggende, ville studiet av skrifter bare gi oss indirekte kunnskap. Men selvet er ikke en ekstern ting som kan bli funnet eller mistet; det er vår egen indre natur, alltid til stede. Derfor kan ord, brukt riktig, gi direkte kunnskap om selvet, fordi kunnskapsobjektet – selvet – allerede er til stede og umiddelbart tilgjengelig.

Uvitenhet om vår sanne identitet er det som forårsaker lidelse, ikke selvet selv. Vi identifiserer oss feilaktig med det vi ikke er og søker oppfyllelse i eksterne objekter. Direkte kunnskap om selvet kan fjerne denne uvitenheten gjennom en prosess kjent som kunnskapsyoga, som består av tre hovedtrinn: lytting (shravanam), refleksjon (mananam) og integrering (nididhyasanam).

De tre stadiene i kunnskapsyoga

Shravanam – Å Lytte

Shravanam innebærer å eksponere seg for skriftlig undervisning fra en kvalifisert veileder. Vedanta er ikke som annen objektiv litteratur; det krever en systematisk og sammenhengende tilnærming. Hvis vi studerer skriftene alene, risikerer vi å bli fanget i en motsetning mellom informasjon og erfaring. En kompetent lærer kan veilede oss bort fra denne fellen og gi oss en direkte forståelse av selvet.

Denne prosessen krever tålmodighet og åpenhet. Selv om tvil kan oppstå, bør vi lytte med et åpent sinn. Systematisk undervisning bygger kunnskapen gradvis, som å legge murstein for å bygge et solid hus. Bare gjennom kontinuerlig og grundig lytting kan uvitenhet fjernes.

Mananam – Refleksjon

Mananam handler om å knytte sammen ideene fra Vedanta og skape en helhetlig forståelse. Dette er en intellektuell prosess der vi undersøker hvordan ulike konsepter passer sammen, som murstein i et hus. Ved å reflektere over læren og stille spørsmål, kan vi løse tvil og utvikle en dyp overbevisning om sannheten i undervisningen.

Vedanta inviterer til rasjonell og logisk undersøkelse. Spørsmål er ikke bare tillatt, men oppmuntret. Målet er å fjerne alle intellektuelle hindringer slik at vi kan erkjenne og fullt ut akseptere sannheten: “Jeg er Brahman” – grenseløs, udødelig og uavhengig av kropp og sinn.

Nididhyasanam – Kontemplasjon og Integrering

Nididhyasanam innebærer å assimilere kunnskapen og fjerne vanemessig atferd og emosjonelle blokkeringer. Selv om vi intellektuelt forstår at vi er grenseløse, kan gamle mønstre og bindinger hindre oss i å leve denne sannheten.

Denne prosessen handler om å opprettholde kontakten med skriftene, lærere og et miljø som støtter selvkunnskap. Vi må være oppmerksomme på våre responser i hverdagen og la undervisningen lede vår atferd. Over tid vil vi utvikle emosjonell styrke og evnen til å akseptere valgløse situasjoner med ro, samtidig som vi handler effektivt der vi har muligheter til forandring.

Kunnskapens transformative kraft

Gjennom kunnskapsyoga oppdager vi at vi allerede er hele og fullstendige. Denne erkjennelsen gir oss frihet (“moksha”) – frihet fra bindinger til ting, mennesker, liv og død. Det er den subtile, men dypt transformative veien til selvkunnskap og varig indre fred.

Du kan lese mer i bloggen - Erkjennelsen av Selvet: Fra indirekte til direkte kunnskap – Fullstendig Visdom