Forord i boka Kjærlighetens Yoga av vedantalærer James Swartz

Forord i boka Kjærlighetens Yoga av vedantalærer James Swartz 

Da jeg begynte å kommentere Vedanta på 1990-tallet, valgte jeg Atma Bodh som den første teksten. Denne innledende avhandlingen om selvkunnskap ga en solid plattform for videre refleksjon. Neste steg ble Narada Bhakti Sutraene, en tekst som understreker balansen mellom hodet og hjertet. Min erfaring med undervisning i Vesten viste at selv om mange forstår den grunnleggende kunnskapen, mangler det ofte en følelsesmessig dybde – en arv etter materialismens påvirkning.

Følelsesmessige utfordringer i Vesten har ofte to røtter:

1. Barndom preget av mishandling eller forsømmelse etter storfamiliens oppløsning.
2. Fraværet av en intelligent religion som kan forvandle vanskelige følelser til positiv hengivenhet, selvgransking og frihet.

Min første kommentar til Bhakti Sutraene fikk undertittelen “Kjærlighetens logikk”, for å uttrykke at kunnskap og kjærlighet dypest sett er ett. Ordet “religion” kommer fra latin religare, som betyr “å binde sammen”. Religion gjenoppretter forbindelsen mellom individet og det guddommelige. I denne konteksten representerer yoga en gjenforening av sjelen med ren bevissthet, kjærlighet og eksistens. Det gir oss frihet fra kroppens og den materialistiske verdens begrensninger.

Vedanta handler om selvkunnskap som fører til frihet og ubegrenset, ikke-dualistisk kjærlighet. Selv om Vedanta ikke er en religion, avviser den heller ikke den religiøse impulsen i oss. Den søker å utdype denne impulsen gjennom forståelse.

Bhakti Sutraene, skrevet av læreren Narada, fanget min interesse tidlig. Min første eksponering for teksten var i 1969, gjennom min lærer Swami Chimayananda. Den gangen hadde jeg bare tilgang til Swami Prabhavanandas engelske oversettelse, som var nyttig, men ufullstendig. Mine tidlige kommentarer til teksten reflekterte min begrensede forståelse og skriveteknikk, men gjennom årene har både min innsikt og formuleringsevne modnet.

Internett har gjort det mulig å dele disse refleksjonene med et globalt publikum. I år oppdaget jeg også Swami Paramarthanandas foredrag om Bhakti Sutraene, nedskrevet av Luma Muhtadie. Disse dybdegående innsiktene har hjulpet meg med å forfine min forståelse.

Denne teksten er spesielt relevant fordi mange i Vesten sliter med kjærlighetslivet, mens indiske hengivne ofte har en kulturell forankring som hjelper dem. Sutraene gir uvurderlig veiledning i å forstå kjærlighetens rolle i spirituell praksis og skildrer den selvrealiserte personen som lever i frihet og ikke-dualistisk kjærlighet.

I dagens spirituelle miljø ser vi ofte forvirring rundt hva frihet innebærer. Vedanta setter en høy standard for frigjøring (moksha), og sikrer at vi ikke forveksler ekte frihet med et opprør mot normer.

Jeg dedikerer denne boken til min kjære kone, Sundari, som med sin renhet og hengivenhet har inspirert meg dypt. Dette verket er en hyllest til kjærlighetens essens – en kjærlighet som er fri, ubegrenset og transformativ.

Bend, Oregon (USA), 25. Desember, 2015
 ---

Du kan lese mer i bloggen - Kjærlighet sett med visdommens øyne – James Swartz´forord i Kjærlighetens Yoga – Fullstendig Visdom