Fri vilje eller skjebnen? Narada sine sutraer: En dypdykk i hengivenhet

Fri vilje eller skjebnen?
 
Narada sine sutraer: En dypdykk i hengivenhet

Sutraer er korte, konsise utsagn som rommer dype betydninger om et spesifikt emne. De krever nøye tolkning og presenteres ofte på en bestemt måte for å avdekke sin fulle visdom. I motsetning til Brahma Sutraene, en hellig Vedantisk tekst skrevet i en strengt logisk form (jnana-grantha), er Narada sine sutraer om hengivenhet en mer omfattende og poetisk utforskning av hengivenhetens natur (sutra-grantha).

Mange kommentarer om hengivenhet fokuserer på ideen om “total overgivelse”. Denne tilnærmingen – som ofte appellerer til oppriktige, men intellektuelt utfordrede individer – fremstiller hengivenhet som en passiv handling der den hengivne gir alt ansvar til Gud. Ved å synge Guds navn gjentatte ganger, håper de at Gud vil stige ned fra himmelen og gi dem frigjøring (moksha). Selv om dette kan være en trøstende tanke, er den ikke i tråd med Vedanta, som legger vekt på menneskets frie vilje og eget ansvar.

Som det står i Bhagavad Gita (6.6):
"En bør løfte seg selv opp. En bør ikke degradere seg selv."

Vedanta legger til: Vi må ikke forsøke å dra Gud ned til vårt nivå, og vi kan heller ikke fraskrive oss alt ansvar og legge byrden på Gud alene. Menneskets søken etter frigjøring krever en aktiv innsats – en kombinasjon av disiplin, refleksjon og innsikt.

For å forstå den dype og kraftfulle beskjeden i Narada sine sutraer, må de tolkes i samsvar med Vedantas lære. Kun da kan vi avdekke tekstens sanne dybde og betydning – en visjon som inspirerer oss til å bruke vår frie vilje og ansvar fullt ut i vår åndelige vekst. 

Du kan lese mer i bloggen - Kjærlighet sett med visdommens øyne – James Swartz´forord i Kjærlighetens Yoga – Fullstendig Visdom