Når alt er Gud, finnes ingen krangel

10.«Når hengivenhet er ensrettet, søker den hengivne kun sikkerhet i selvet»

Slik hengivenhet er ikke-sekterisk. Sekterisme, derimot, er en uheldig avsporing, for det fremmer dualitet og har gjennom historien ført til lidelser som korstogene og IS sine grusomheter. Når alt bare er Gud, finnes det intet å krangle om. Forstår man at Gud er kjærlighet, vil denne innsikten manifestere seg som en universell kjærlighet – en kjærlighet som omfavner alle, uten unntak.

Når alt er Gud, finnes ingen krangel
 
Den hengivne søkende etter kunnskap lar seg ikke fange av verdens ytre skjønnhet, variasjon eller fristende nyheter. Han ser klart ulempene ved dette – usikkerheten og det flyktige i alt som er. Gjennom sin innsikt i Guds natur har han funnet et fast holdepunkt, et uforanderlig anker. I stedet for å søke trygghet i det flyktige, lener han seg kun på Gud – som alltid er nærværende, konstant og kilden til det vi alle lengter etter: frihet og ubetinget kjærlighet.

Denne hengivne vet med sikkerhet at alt som livet bringer, har sin opprinnelse i Isvara og tjener et høyere formål. Derfor møter han livet med tilfredshet, uansett hva som skjer. Han elsker menneskene i sitt liv og strekker seg for å hjelpe dem, men søker ikke emosjonell støtte hos dem. Hans indre styrke kommer fra hans tillit til Isvara alene.

Som Krishna sier i Bhagavad Gita (9.22):
«De som ser meg som ikke-forskjellig fra dem, tilber meg med hele sitt hjerte. Jeg tar vare på alt de trenger, disse evig standhaftige sjelene.»

Jeg kjenner en kvinne med en dyp åndelig tilknytning, født inn i en materialistisk rikdom, men møtt med forakt fra sine slektninger fordi hun viste liten interesse for finansiell sikkerhet. Da noen spurte hvordan hun klarte seg økonomisk, svarte hun enkelt: «Jeg har Guds fond.»

Selv om denne typen hengiven har vokst bort fra avhengighet av verden og i stedet stoler på Gud, er Gud fortsatt for henne noe utenfor, en fjern kraft. Derfor gjenstår enda ett steg.

Som kontrast har den selvrealiserte hengivne innsett at Gud er «selvet som bor i hjertet til alle vesener» (Bhagavad Gita, 10.20). For denne personen er avhengighet av Gud det samme som avhengighet av selvet – men denne avhengigheten er ikke en begrensning. Det er frihet og ubetinget kjærlighet.

Når en hengiven kun elsker selvet og finner full tilfredshet i det, er det ingenting mer som kreves. For den som virkelig har forent seg med selvet, er livet i seg selv en feiring av frihet og kjærlighet.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom