Uformell og formell dualistisk hengivenhet

Uformell og formell dualistisk hengivenhet
 
Dualistisk hengivenhet transformeres til ikke-dualistisk hengivenhet gjennom selvgransking. En hengiven som praktiserer uformell dualistisk hengivenhet følger ikke nødvendigvis skriftenes regler, men uttrykker sin kjærlighet til Gud på sin egen måte, selv om det noen ganger innebærer å bryte tradisjonelle normer. Den formelle dualistiske hengivne, derimot, utfører karma yoga og upasana yoga, som inkluderer de "fem store dedikasjonene."

Den uformelle hengivne danner et personlig og emosjonelt bånd til en personlig Gud og uttrykker sin hengivenhet gjennom ulike kreative og gledelige måter. For den formelle hengivne er tilnærmingen mer universell: Gud oppfattes ikke som en individuell figur, men som altomfattende, til stede i alle objekter og situasjoner. Den formelle hengivne ser verden som et uttrykk for Gud, mens den uformelle hengivne trenger en spesifikk sinnstilstand for å komme i kontakt med sin personlige guddom.

Når den formelle hengivne utfører puja – som han eller hun bør gjøre daglig, uavhengig av sinnstilstand – representerer hvert aspekt av ritualet hengivenhet til hele kosmos. For eksempel symboliserer påføringen av sandeltrepasta på et selv-symbol at jorden er hellig og et uttrykk for Gud. Når blomster ofres, verdsettes rommets allestedsnærvær som Gud. Vann symboliserer takknemlighet for det guddommelige i alt vann på jorden. Tennende lys representerer ilden, stjernene og solen som uttrykk for Gud, mens røkelse minner om luftens livgivende nærvær som et aspekt av det guddommelige.

Formell hengivenhet løfter kjærligheten bort fra den hengivnes subjektive følelser og utvider den til en intellektuell verdsettelse av prinsippene som harmonisk styrer makrokosmos – en hyllest til Guds storhet. Alt, fra soloppgangen til tåken som svever over jorden om morgenen, regndråpene som faller, og vannets fordampning på en varm dag, er et uttrykk for Guds underverk. Hengivenhet til Isvara blir en ærbødig beundring for hele skapelsen – ikke et emosjonelt utbrudd, men en intellektuell og dyp erkjennelse.

I uformell hengivenhet oppleves ofte verden som et slør av tårer, og for å mestre lidelsen søker den hengivne å distansere seg fra verden. En personlig Gud, eller kanskje en avdød guru, blir en indre ledsager, ofte en som støtter den hengivnes åndelige fantasier og sjelden utfordrer dem. Dette kan føre til en subjektiv hengivenhet som holder den hengivne fanget i sine egne tanker og følelser.

Karma yoga fungerer som en motvekt til denne subjektiviteten ved å rette den hengivnes fokus utover, til en forståelse av Gud i alle handlinger. Ved å hjelpe den hengivne til å akseptere resultatene av handlinger – som aldri fullt ut er i menneskets hender – skapes en velordnet strøm av karma. Isvara bringes inn i det daglige livet, og den hengivne lærer å verdsette livet som det er, uten å skylde på verden eller lide under lav selvtillit.

De som lever i en overveiende indre hengiven tilstand, møter ofte jordiske utfordringer, men når den hengivne modnes i upasana-stadiet, forsvinner subjektiviteten gradvis. Her oppstår en dyp intellektuell verdsettelse av hele skapelsen som Guds kropp. Den hengivne lærer å se skjønnheten i alt, hater ingenting, eier ingenting og finner tilfredshet i livets naturlige strøm. Gud er til stede hver dag – i soloppgangen, i lyset og fargene på himmelen. Som Rudram fra Vedaene sier:

"Gud er den lykksalige rødlige soloppgang, det gylne morgenlyset, det strålende hvite lyset midt på dagen og de spraglete nyansene i solnedgangen. Med vår tilbedelse av solen stiller vi verdens usagte sinne."

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom