Handling kan ikke skape ikke-dualistisk hengivenhet

29. "Andre sier at hengivenhet og kunnskap er gjensidig avhengig, slik som årsak og virkning."

Noen vismenn hevder at kunnskap og hengivenhet ikke kan separeres. Du kan ikke si at kunnskap er middelet og hengivenhet er sluttresultatet, fordi hengivenhet også fungerer som et middel. Før du søker å forstå et objekt, må du allerede ha en viss kjærlighet for det. På samme måte er kunnskap årsaken til kjærlighet, og kjærlighet er årsaken til kunnskap – de er uløselig forbundet.

Tenk på spørsmålet: Trener du fordi du er sunn, eller er du sunn fordi du trener? I den tilsynelatende virkeligheten er alt en sammenkoblet helhet, der ingen objekt står over eller er adskilt fra et annet.

30. "Men Narada sier at hengivenhet er en frukt i seg selv."

Med dette mener Narada at dualistisk hengivenhet – som fungerer som et middel – til slutt modnes til ikke-dualistisk hengivenhet. Dette er som en grønn banan som naturlig modnes til en gul banan. Hvis det ikke fantes noen sammenheng mellom middelet og sluttresultatet, kunne man anklage Narada for å være dualist – noe som virker usannsynlig, gitt at han var disippel av en stor vismann.

 
Handling kan ikke skape ikke-dualistisk hengivenhet
 
Dualister har en tendens til å falle for magisk tenkning. I den dualistiske spirituelle verden, som ofte viser en sterk motvilje mot kunnskap, er det en utbredt tro på at handlinger som å synge (chante) Guds navn kan føre til mirakuløs opplysning eller en transcendental tilstand bortenfor denne verden. Men ifølge Vedanta finnes det ingenting "bortenfor verden," fordi verden i sin essens er ikke-dualistisk eksistens og bevissthet. Vedanta understreker at selvkunnskap er uunngåelig og ufravikelig. Det finnes ingen snarvei:

"Søk kunnskap gjennom ydmykhet, tjeneste og grundig undersøkelse. De vise vil overlevere denne kunnskapen til deg."

For det første er chanting en handling utført av en begrenset entitet – den som chanter. Enhver handling utført av en begrenset entitet kan ikke produsere et ubegrenset, ikke-dualistisk resultat, som betingelsesløs kjærlighet. Resultatene av handlinger, enten de er mentale eller fysiske, er alltid begrensede og dermed dualistiske. 

Denne troen på chanting som en direkte vei til opplysning stammer sannsynligvis fra to ting: menneskers iboende latskap og noen guruers behov for å tjene penger. Mange sier: "Vi vil gi deg et hemmelig mantra, og en dag, med Guds nåde, vil du bli fri." Vestlige søkere har ofte betalt store summer for å bli initiert i slike "hemmelige" mantraer, mantraer som i virkeligheten daglig kan høres fra utallige templer rundt om i India. Maharishi Mahesh Yogi, kjent som Beatles’ guru og grunnleggeren av Transcendental Meditasjon, bygde sin enorme rikdom og berømmelse på denne ideen.

Bønn, chanting og meditasjon kan ikke i seg selv produsere selvkunnskap. Og selv hvis de midlertidig gir innsikt, vil denne innsikten forsvinne når effekten av praksisen avtar. Slike aktiviteter har likevel sin verdi, spesielt i prosessen med mental rensing og som en måte å bygge troen på ikke-dualitet. Men problemet – uvitenheten om vår grenseløse natur – ligger dypt forankret i oss.

Den eneste måten å etablere en varig selvkunnskap på, er gjennom vedvarende og systematisk praksis av selvgranskning. Det er denne selvkunnskapen som gir frigjøring, og frigjøring er den reneste formen for ikke-dualistisk hengivenhet. Hvorfor? Fordi selvet, som er frigjort, er kjærlighet i sin essens (parama prema svarupa).

Dermed er den manglende koblingen mellom dualistisk hengivenhet og ikke-dualistisk hengivenhet nettopp selvgranskning.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom