Selvkunnskap kan heller ikke produsere ikke-dualistisk hengivenhet

Selvkunnskap kan heller ikke produsere ikke-dualistisk hengivenhet
 
I motsetning til hva mange kanskje tror i den ikke-dualistiske tradisjonen, kan ikke selvkunnskap skape ikke-dualistisk visdom eller kjærlighet. Dette skyldes at ikke-dualitet ikke er et resultat av noen prosess – det er selve selvets natur. Eksistens og bevissthet er fundamentale og går forut for alt annet. De kan verken produseres, oppnås, fødes, perfeksjoneres eller forandres gjennom noen handling. Ikke-dualistisk kjærlighet er evig og uforanderlig. Den transformerer ikke dualistisk hengivenhet til ikke-dualistisk hengivenhet, selv om det kan fremstå slik. I stedet fjerner den uvitenheten og troen på dualitetens virkelighet.

Som det står skrevet i Brihadaranyaka Upanishad (2.4.14):
 "Et kunnskapsobjekt er lett og naturlig kjent (så lenge kunnskapsmidlene fungerer ordentlig). Hvis det er noe annet enn øynene og ørene, kan øynene se det og ørene høre det. Nesen lukter, men den lukter ikke seg selv. Bare fjerne vibrasjoner kan høres av ørene. De uttalte ord er et produkt av tale. Bare hvis tankene er adskilt fra sine objekter, er det mulig å tenke. Forståelse oppstår kun når objektet som skal forstås, er forskjellig fra forståelsen selv."

Dette verset peker på at den dualistiske hengivenheten man opplever i starten av sin søken, i virkeligheten er ikke-dualistisk hengivenhet. Det finnes ikke to typer kjærlighet – kjærlighet er kjærlighet. Når du elsker et objekt, elsker du i bunn og grunn kjærligheten i seg selv, fordi objektet vekker kjærligheten som allerede er en del av deg. Hvis kjærligheten lå i objektet, ville alle oppleve kjærlighet til det samme objektet, men slik er det ikke. Ikke-dualistisk kjærlighet kan fremstå som dualistisk hengivenhet fordi den hengivne er uvitende om sin egen natur.

Dette kan sammenlignes med å bygge en vegg i midten av et rom. Veggen deler ikke faktisk rommet, for rommet omslutter både veggen og resten av plassen. Når du fjerner veggen, oppstår ikke rommet på nytt – det var der hele tiden, uforstyrret. På samme måte er ikke den hengivne i ferd med å bli Isvara; den hengivne har alltid vært Isvara.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom