Hovedmetoden for å utvikle hengivenhet er å omgi seg med store sjeler

38. "Hovedmetoden for å utvikle hengivenhet er å omgi seg med store sjeler."
 
En "stor sjel" er ikke nødvendigvis et fullstendig selvrealisert menneske, da slike sjeler er sjeldne og kun trer inn i ens liv når man har akkumulert en ekstraordinær mengde fortjeneste. Likevel kan en stor sjel være enhver person som har kultivert høyere verdier og viet seg til det guddommelige. Gjennom vennlighet og unngåelse av sårende ord og konsepter, er det mulig å kommunisere harmonisk selv med de som er trangsynte i sin tro og overbevist om at deres vei alene fører til frelse.

I det niende verset av Shankaracharyas Bhaja Govindam står det:
"Å være sammen med dem som lytter til, reflekterer over og integrerer sannheten, fører til frigjøring fra binding. Frigjøring fra binding leder til frihet fra vrangforestillinger. Frihet fra vrangforestillinger gir et stabilt sinn. Et stabilt sinn fører til frigjøring."

I et materialistisk samfunn kan det være utfordrende å bevare renheten i sinnet. Swami Paramarthananda bruker en treffende metafor:
 "Det er som tungen vår, som er myk og nødvendig for å tale – en av menneskets mest grunnleggende aktiviteter – og som prøver å unngå å bli bitt av de trettito harde tennene. Selv om tungen iblant blir bitt, noe som er smertefullt, fungerer den stort sett uten problemer. På samme måte må vi dyktig navigere uten å bli skadet av materialismens tankesett."

Å utvikle denne ferdigheten krever Guds nåde, for gode vennskap er en sjelden skatt, og kontakt med mahatmaer – de store sjelene – er enda sjeldnere.

Å omgås materialistisk orienterte mennesker kan svekke hengivenheten, mens å assosiere seg med kultiverte, hengivne mennesker kan skape et midlertidig glimt av åndelig inspirasjon i sinnet. Men å være i selskap med selvrealiserte sjeler kan frigjøre sinnet fullstendig og føre til dyp indre transformasjon.

39. "Kontakt med store sjeler er sjelden, vanskelig å forstå og fullstendig pålitelig."

Selv om satsanga – fellesskap med vise sjeler – er en uvurderlig skatt, er det også en sjeldenhet. I en tid hvor vi drukner i et hav av selvutnevnte spirituelle eksperter, er virkelig vise mennesker som fyrtårn: sjeldne, strålende og uerstattelige. I dette verset refererer Narada ikke bare til kultiverte hengivne eller selvrealiserte individer, men til fullstendig selvaktualiserte, frigjorte sjeler. Å være i kontakt med slike mennesker er en ufattelig ære – nesten umulig å beskrive eller forstå. Hvordan kan man egentlig forklare smaken av en moden fersken til noen som aldri har smakt den?

Slike sjeler har en kraft som kan forvandle alt de berører:
 De kan forvandle en jordisk orientert person til en hengiven, en ateist til en troende, en lidende hengiven til en positiv søker, en spirituell materialist til en ekte sannhetssøker, og en søkende sjel til en vis ikke-dualistisk hengiven. Livet til de som er fanget i rajasisk (drivende) eller tamasisk (passiv) materialisme, uten objektivitet eller innsikt, er ofte fylt med nederlag. Men livet til den som blir berørt av en mahatma – en stor sjel – kan aldri gå galt. Denne transformasjonen er uunngåelig, og dens betydning kan ikke overdrives.

Å søke slike sjeler er imidlertid ikke enkelt. Det krever en enorm mengde opparbeidet god karma og innsats for å møte dem. Dette reiser et viktig spørsmål: Hvordan kan jeg oppnå dette?

Ordet sat betyr "sannheten" eller "Selvet," mens sanga betyr "assosiasjon" eller "fellesskap." Satsanga, da, er en hellig dialog som utelukkende handler om sannheten. 

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom