8. Sjalusi og misunnelse

8.Sjalusi og misunnelse
 
En av de vanligste og mest ødeleggende følelsene vi mennesker opplever, er sjalusi. Denne følelsen springer ut av en skadelig form for dualitet, en vrangforestilling som oppstår fordi verden er så enorm og rik på millioner av individer og muligheter, både reelle og innbilte. I denne uendelige mengden av sammenligningsgrunnlag finner egoet stadig nye grunner til å føle seg utilstrekkelig.

Sjalusi og misunnelse kan forstås som sinne som har endret form, og disse følelsene leder ofte til tristhet og depresjon. De oppstår fordi jeg opplever en mangel ved meg selv når jeg sammenligner meg med noen jeg tror er overlegen på ett eller flere områder. Men det er viktig å innse hvor urealistisk dette er. Faktum er at jeg aldri er sjalu på hele mennesket, kun på spesifikke egenskaper som intelligens, skjønnhet, rikdom eller popularitet.

Paradokset ligger i at min misunnelse faktisk avslører en slags skjult beundring for den andre personen. Men disse egenskapene jeg misunner, eksisterer ikke isolert. De er uadskillelige fra personen som helhet, og siden jeg umulig kan være misunnelig på hele hans vesen – hans sanne selv – er min misunnelse grunnleggende sett meningsløs. Dessuten, om jeg er ærlig med meg selv, ser jeg raskt at det også finnes aspekter ved den andre personen jeg slett ikke ønsker meg. Dette hjelper meg å forstå at ingen, heller ikke jeg selv, er perfekt, og at det er meningsløst å dømme andre. Om skoen passer, bør jeg bruke den.

Når vi går dypere inn i dette, ser vi at sjalusi i virkeligheten er en grunnløs reaksjon på hvordan vi oppfatter verden. Den er helt uten verdi og springer ut av uvitenhet – en uvitenhet som hindrer meg fra å erkjenne min egen natur og de rike, gode egenskapene som allerede finnes i meg. Den som virkelig kjenner seg selv, er aldri sjalu, fordi vedkommende er klar over sin egen iboende fullkommenhet.

Når Bibelen sier at Gud er en «sjalu Gud», betyr dette noe helt annet. Det betyr ganske enkelt at når du virkelig kjenner Gud, vil du ikke kunne elske noe annet enn denne absolutte virkeligheten. Gud er ikke en person med menneskelige svakheter og begrensninger. Gud er den absolutte skaperen og eieren av alt, og derfor kan han aldri oppleve følelsesmessige begrensninger som sjalusi eller sinne. Den opplyste bevisstheten kjenner ingen slike begrensninger.

Derfor, når jeg kjenner at sjalusi melder seg, bør jeg aktivt møte denne følelsen med dens motsats og kvele den i fødselen. Jeg må ikke la den utvikle seg videre til skadefryd – den foraktelige gleden over andres ulykke. I stedet kan jeg si til meg selv: «Jeg gleder meg over lykken denne personen har. Jeg beundrer hans gode egenskaper, og jeg er oppriktig glad for hans suksess.»

Selv om det i begynnelsen kan føles kunstig og unaturlig å si dette til meg selv, vil regelmessig og bevisst praksis over tid berolige sinnet mitt og forberede det på dypere selvinnsikt og ekte fred.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom