10. Mestring av sinnet

10. Mestring av sinnet

Å verdsette mestring av sinnet innebærer å forstå hvordan sinnet fungerer, og å bringe det i harmoni med hvordan selvet ville tenkt dersom det uttrykte seg som en person i den tilsynelatende virkeligheten. Det betyr at jeg erkjenner sinnets lunefulle natur uten å bli styrt av dets fantasier eller impulser. Sinnet skal tjene meg, ikke omvendt – jeg er den som bestemmer.

Det finnes fire grunnleggende måter sinnet kan fungere på. Tre av disse er nødvendige å forstå og mestre dersom jeg ønsker å forberede sinnet mitt på sann selvinnsikt eller selvkunnskap:

1. Impulsiv tenkning: Tanker som dukker opp ubevisst og instinktivt, og som jeg handler på uten refleksjon eller vurdering.
2. Mekanisk tenkning: Jeg er bevisst tankene mine, men klarer ikke kontrollere dem fordi de er drevet av sterke, ubevisste tendenser (vasanas).
3. Bevisst tenkning: Tanker som underkastes grundig refleksjon og enten aksepteres eller forkastes ut fra min egen verdistruktur og rasjonelle vurdering.
4. Spontan tenkning: Tanker og handlinger som automatisk harmonerer med universelle verdier uten behov for evaluering. Denne formen for tenkning oppstår først når selvinnsikt har fjernet alle bindende tendenser og oppløst identifikasjon med handlinger.

Spontan tenkning er noe som kun oppstår hos selvrealiserte individer, og er derfor ikke umiddelbart relevant for min praksis. Hvis tankene mine fremdeles er impulsive eller mekaniske, har jeg ennå ikke oppnådd mestring. Gjennom bevisst tenkning kan jeg imidlertid utvikle sann kontroll over sinnet mitt. Slik mestring er kjennetegnet av årvåkenhet (sattva), og innebærer at alle tanker og følelser utsettes for en rasjonell gransking. Når tanker basert på uvitenhet oppstår, erstattes disse med hensiktsmessige, rasjonelle tanker.

Når jeg er årvåken overfor sinnet mitt, kan jeg lære av mine feil og aktivt velge hvordan jeg ønsker å tenke og handle. På denne måten blir jeg i stand til å stå fast ved mitt mål, til tross for alle distraksjoner, og kan stadig tilpasse min oppførsel slik at den samsvarer med universelle verdier.

Mestring av sinnet, kontroll over sansene og evnen til å bevare et ensporet fokus er grunnleggende forutsetninger for selvgransking. Å mestre sinnet innebærer disiplin over tankene der de oppstår. Å kontrollere sansene betyr å utøve selvbeherskelse på sanseplan, mens et ensporet fokus handler om evnen til konsekvent å følge lærdommene, selv når uhensiktsmessige tanker og impulser forsøker å avspore meg. Dette inkluderer også evnen til å anvende motsatte tanker for å nøytralisere negative impulser. Ved å mestre de to første områdene skaper jeg grunnlaget som gjør det mulig å oppnå ekte fokus og klarhet.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom