Tilbedelsesformer – kjærlighetens spill

KAPITTEL 5: Den fullkomne hengivnes storhet

 Selvrealiserte, ikke-dualistiske hengivne er ikke adskilt fra Isvara og utgjør derfor en stor velsignelse for verden, uavhengig av deres livsstil. I de siste elleve sutraene vender Narada tilbake til det essensielle temaet om åndelig praksis.

67. "Blant Guds hengivne er de største de som er dedikert utelukkende som nære tjenere."

Vers 66 og 67 beskriver hvordan ikke-dualistiske hengivne tilber med en hengivenhet som speiler både en tjeners lojalitet til sin mester og en elskers hengivenhet til sin kjære. Disse metaforene peker ikke bare på en dyp lydighet overfor den ikke-dualistiske kunnskapen åpenbart i skriftene, men også på en inderlig, varm og kjærlig hengivenhet.

Dette betyr imidlertid ikke at disse to uttrykksformene er de eneste måtene ikke-dualistisk hengivenhet kan manifestere seg på. Snarere tilber den hengivne "i samsvar med sin relative natur (sva-dharma)", samtidig som han eller hun lever i tråd med de roller og relasjoner som samfunnet forventer (visesa-dharma). I lys av dette kan hengivenhet uttrykkes i mange former – som en tjener, ektefelle, venn, forelder, lidenskapelig elsker, forbudt elsker eller barn. Disse tilbedelsesformene gjelder like mye for ikke-dualistiske hengivne som for dualistiske.

Tilbedelsesformer – kjærlighetens spill
 
Våre emosjonelle mønstre formes ubevisst i barndommen gjennom samspillet med foreldre, søsken og senere gjennom våre relasjoner til samfunnet. Disse tidlige erfaringene påvirker hvordan vi uttrykker kjærlighet og hengivenhet. I bhakti-tradisjonen finnes det flere hengivne sinnstilstander eller holdninger (bhavas) som renser hjertet og bringer oss nærmere Gud. Disse sinnstilstandene transformerer de uunngåelige begrensningene ved dualistisk, verdslig kjærlighet til en dypere, hengiven kjærlighet. De er ment å praktiseres bevisst i våre relasjoner, slik at vi kan løfte vår kjærlighet til et høyere nivå.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom