Den verdige hengivne

68."Mens de deler innerste tanker med hverandre, med kvalt stemme, hår som reiser seg på hodet, og tårer som strømmer, renser Guds nære tjenere sine medhengivne – og hele verden."

For å virkeliggjøre selvkunnskap og oppnå ikke-dualistisk kjærlighet kan prosessen sammenlignes med laksens livssyklus. En lakseyngel født i fjellene i Idaho legger ut på en 800 kilometer lang reise ned til Columbia-elvens munning, svømmer ut i det åpne havet og vokser til modenhet. Deretter kjemper den seg tilbake samme vei, over tilsynelatende uoverstigelige hindringer, for å vende hjem til sin fødselsplass og fullføre sin livssyklus gjennom gyting.

Når du ser tilbake på livet ditt og innser at du er en av de få menneskene du har møtt som har hatt en dyp og oppriktig interesse for sannheten, fylles du med en stille tilfredshet. Og når du tenker over hvordan du, på et tidspunkt, mistet interessen for å jage etter materielle gleder – mens de rundt deg fortsatt lette etter lykke i verdens forgjengelige løfter – forsterkes denne tilfredsheten ytterligere.

Når du, etter lang tids søken, innser hvor heldig du var som forsto at de mange åndelige veiene du prøvde, selv om de var drevet av en dyp indre lengsel, likevel var en del av samsaras evige strøm, føler du en dyp takknemlighet. Og når du – mot alle odds – finner motet til å bryte ut av denne strømmen, vet du at du er velsignet.

Og når du tenker på hvordan du, på mirakuløst vis, ble ledet til Vedanta og møtte en vennlig, kvalifisert og selvrealiserende lærer, fylles du av en glede som strekker seg utover ord. Og videre, når du reflekterer over hvordan livets omstendigheter syntes å justere seg etter din intensjon, slik at du kunne finne denne læreren – og når du ser tilbake på den omsorgen, tålmodigheten og visdommen læreren delte med deg – kjenner du en dyp takknemlighet i hjertet, tårer i øynene og en klump i halsen.

Når du så minnes den utrolige innsatsen og de utallige ofrene du gjorde for å holde sinnet fast forankret i læren, for å leve den ut til den ble en del av deg, og for å bli fri for alltid, vet du at sann kjærlighet til selvet, urokkelig selvtillit og ubetinget lykke ikke kjenner noen grenser.

Og endelig, når du ser hvordan denne dype, sikre lykken lyser opp og forvandler livene til andre, vet du at du har gjort det du var ment å gjøre. Du kan forlate denne verden i fred – med vissheten om at du har levd i overflod av visdom og sannhet.

Swami Paramarthananda sier:

"Jeg vet ikke om jeg skal si at Isvara er stor, at skriftene er store, eller at guru er stor, for de er alle uløselig forbundet. Jeg kan bare forstå skriftenes storhet takket være guru, og jeg kan bare forstå guruens storhet takket være Isvara, som skjenket ham til meg. Når jeg ønsker å lovprise skriftene, minnes jeg derfor min guru. Når jeg ønsker å lovprise min guru, tenker jeg på Guds nåde. Og når jeg vil takke Gud, vender jeg blikket innover og takker meg selv for å ha opparbeidet den fortjenesten som gjorde det mulig for Isvara å gi meg alt dette. Til syvende og sist vil jeg klappe meg selv på skulderen, for denne kunnskapen er ren lykke. Og når jeg begynner å snakke om den, fylles jeg av en overveldende følelse av takknemlighet og glede."

Selv om verden er preget av ondskap – av svindlere, tyver, voldtektsmenn og terrorister i milliontall – forblir den likevel et sted av ubeskrivelig skjønnhet. Det skyldes de få ikke-dualistiske hengivne, som beveger seg gjennom livet og renser alt de berører med sin tilstedeværelse. Enten de vandrer fra sted til sted og sprer sin visdom, eller forblir på ett sted og løfter opp sine lokalsamfunn, er deres innflytelse uendelig. For i sannhet er det ingen forskjell mellom dem og Gud.

Du kan lese mer i bloggen - Presentasjon av boka Kjærlighetens yoga – Fruktene av selvkunnskap – Fullstendig Visdom