Oppnå mestring av ens tankeprosess - Japaøvelsen

Dette innebærer repetisjon av et mantra for en bestemt tidsperiode. Det er en veldig effektiv øvelse for å oppnå mestring over tankeprosesser.
 
Bokstaven ja står for det som stopper fødsels- og dødssyklusen og bokstaven pa står for det som fjerner eller ødelegger alle urenheter og blokkeringer. Japa er derfor et indirekte middel for frigjøring, moksa. Ved å ødelegge de forskjellige blokkeringer for kunnskap, baner Japa vei for frigjøring. Japa er mer enn bare en disiplin eller teknikk. 
 
I hovedsak er japa en mental handling, og som alle handlinger produserer den både synlige og usynlige resultater. Først produserer japa synlige resultater ved å utvikle ens kapasitet til ha innsikt i sinnet. Vi kan overvinne mekaniske mønstre og bli mer bevisst i vår tenkning. Japa er en såkalt mental bønn hvor en person påkaller det totale og oppnår et usynlig resultat i form av nåde. 
 
Tanker er uforutsigbare, og vi vet ikke hva vi tenker om fem minutter eller til samme tid i morgen. Men med bevisst tenking, som med japa, vet en definitivt vet hva som kommer. Japa kan være et ord, en kort setning eller en vedaseksjon. For å kunne kalles japa må det bli repetert. Repetisjoner er også et nøkkelord i Vedantaundervisningen og å eksponere sinnet for selvkunnskap er det som fjerner uvitenhet litt etter litt over tid. 
 
Fordelen med repetisjoner er at du kan bli mer oppmerksom på mellomrommet til to tanker. Å repetere en gitt chant eliminerer eller unngår forbindelsen mellom to tanker, fordi i det vi chanter er det ingen forbindelse. En chant er en fullstendig enhet i seg selv og begge tankene er den samme. Sinnsro og stillhet er det som avdekkes blant annet i mantrachanting, når det ikke er noen spesielle mellomrom mellom to tanker. Fred eller sinnsro er naturlig og egentlig ikke noe vi oppnår. Om det er rastløshet i sinnet må vi jobbe en del. Men hva skal vi gjøre for å oppnå fred eller sinnsro? 
 
Gjennom japa-meditasjon er vi ikke interessert i å oppnå fravær av tanker, snarere å oppnå forståelse av tankens og stillhetens natur. I japa er tanken bevisst. Når tanken forsvinner, forstår jeg fraværet som stillhetens natur. Mellomrommet mellom chantene avdekker vår sanne natur, bevissthet. Stillhet blir sett som en metafor for bevissthet. I Gitas visjon er Jeg ikke stillhet. Hvis naturen min er stillhet, ville jeg måtte opphøre å eksistere hver gang en tanke dukker opp. Stillhet og tanke er to motsetninger og kan ikke være i denne virkelighetsorden samtidig. Ifølge Gita er Jeg et bevisst vesen, som er uavhengig av både stillhet og tanker. Stilhet og tanker er avhengig av Jeg for deres tilstedeværelse. Gjennom Japaøvelsen kan jeg anerkjenne (basert på undervisningen) at Jeg er et bevisst vesen, som er uavhengig av stillhet så vel som en tanke, men begge er avhengig av meg for deres eksistens. 
 
Gita anbefaler å holde ytre objekter som ytre gjennom meditasjonen. Hva betyr dette? Siden ytre objekter allerede er utenfor, hvorfor trenger vi å holde dem utenfor? Fordi vi bærer dem inni oss. Hele vår tenkeevne er overfylt med minner av fortiden som inneholder forskjellige mennesker, hva de sa til oss og hvordan vi følte oss på det tidspunktet. Hvis vi undersøker sinnet, er det som en ødelagt båndopptaker eller kassettspiller, som spiller de samme linjene om og om igjen. Vi har en tendens til å bringe sinnet tilbake til smertefulle og sårende hendelser istedenfor øyeblikk av nytelse og lykke. Meditasjon er tiden hvor en holder i sjakk dette indre båndopptaket ved å holde ytre objekter på utsiden og ikke inkludere dem som en del av oss gjennom tankeprosessen.

Arjuna forteller Krishna at sinnet er like umulig å kontrollere som vinden. Derfor er det viktig å ha realistiske forventninger til øvelsen japameditasjon. 

Du kan lese mer om dette i boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok