
David Storoy's Podcast
David Storoy's Podcast
Lengselen går bort med tid og anstrengelse - Mestring av ønsker for den vise personen
Lengselen går bort med tid og anstrengelse
Desto mer vi forstår tilstedeværelsen av ordenen, jo mer gir vi de passende verdier til mennesker, objekter og situasjoner i vårt liv. Jo mer objektive vi er desto mer er vi naturlig i stand til å gi opp bindende ønsker. Som konsekvens av det blir vi rolige. Dette er imidlertid en langsom prosess. Gita sier at bare å vedvarende holde fast ved våre anstrengelser kan føre til at lengselen går fullstendig bort.
Gita erklærer at når vi nøytraliserer våre bindende ønsker ved å handle gjennom forståelse istedenfor gjennom presset skapt av ønsker, så oppleves det som en form for tap. Det betyr at vi har handlet på passende måte, men vår følelsesmessige binding til et objekt har ikke blitt borte og vi føler oss triste. Smaken av objektet er der fremdeles. Imidlertid vil vi over årene bli bedre i stand til å se den reelle verdien til alle objekter og følelsen av å tape noe vil da forsvinne mer og mer.
Hvis vi klarer å overskride våre bindende ønsker for alle objekter som ikke tjener oss, ved å gi passende verdi til dem, vil vi utvilsomt nyte en del frihet. Det bringer med seg varige endringer i en person og vi blir mer tilfredse, mindre opprørte og vi lider ikke lenger av overdrevet eufori og lidelser. Vi får høyere selvfølelse og handler ut ifra et større perspektiv. Med andre ord vil våre handlinger bli veiledet av større hensyn enn presset av uoppfylte personlige ønsker.
Mestring av ønsker for den vise personen
Et vers i Bhagavad Gita kapittel 2 beskriver posisjonen av en vis person med hensyn til ønsker. Den sier at den vise personen er i stand til å gi opp ønsker når de dukker opp i sinnet. Det betyr ikke at de ikke har ønsker. Hvis den vise personen ser på det som upassende, vil de gi dem opp uten å føle noe særlig tap for det. Denne mestringen er hva den vise personen nyter. Hvordan kan den vise personen ha slik mestring? De vet at de ikke mangler noe og de vet at de essensmessig er fullstendige og frie allerede. Den vise personen vil fortsatt kunne nyte et godt måltid, lytte til musikk, se på film, følge med på sport og så videre, men de lider ikke noe tap av å ikke få oppfyllt alle ønsker.
Gita sier at med en gang vi har oppdaget vår fullstendighet vil verdens objekter bli ubetydelige. De vise personer er ikke avhengig av dem for lykke. De kan fortsette å engasjere seg i verdens objekter, men er fullstendig fri for enhver lidelse eller ønske, på grunn av kunnskap om sannheten om virkelighetens natur. Et vers i Gita sier det treffende: «Slik som vann i elver entrer og forsvinner ut i havet, verken fjerner det eller tillegger det noe i havets fullkommenhet. På samme måte entrer og forsvinner ønsker i den vise personen, og gjør ikke noe forskjell på den fullstendigheten de har erkjent er deres sanne natur.»
Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok