Hvorfor er kritisk tenkning og intellektet undervurdert i alternative miljøer?

Kritisk tenkning – Intuisjon – Fryktbasert mistenksomhet
 
Ordene Korona (COVID19) og konspirasjonsteorier har vært noen av de vanligste temaene i det siste året på sosial medier. Det er også pandemi på sosiale medier av en form for tanke- og fryktbasert mistenksomhet, som gir seg utslag i form av konspirasjonsteorier. Slike teorier handler i sin essens om at en gruppe mennesker skader oss med vilje og ønsker å kontrollere menneskeheten blant annet gjennom spesifikke vaksiner.
 
Jeg observerer mye synsing og subjektive meninger fra ulike kanaler på nettet. Jeg har en holdning om at det er viktig at kritisk tenkning er med i vurderingen og at man kan lett miste dømmekraften om man blir for subjektiv om et emne. Det observerer jeg skjer når man må ty til det som folk kaller konspirasjonsteorier for å forklare Koronaen, som vi har erfart i nesten ett år. 
 
Kritisk tenkning er det å analysere og vurdere informasjon om et årsaksforhold med tanke på å danne seg en velbegrunnet og korrekt oppfatning, ofte som grunnlag for handling.

Kritisk tenkning omfatter flere ledd som alle er avhengige av hverandre:
• Observasjon og informasjonsinnhenting
 • Tolkning, analyse, refleksjon og vurdering
 • Slutning og forklaring
 • Problemløsning, valg og eventuelt handling
 
Katha Upanishad gir en nydelig analogi hvor livet er sammenliknet med en reise. Den fysiske kroppen er vognen som reisen foregår gjennom. Sanseorganene er hestene, sinnet er lik tøylene, og intellektet er føreren. Hvis vognen eller andre av disse nevnte faktorene ikke er i en god tilstand, så er det en stor sjanse for en ulykke. Derfor er det nødvendig å ha en sunn vogn, et disiplinert sinn og en intelligent fører på sin plass, for å lykkes med å nå destinasjonen av moksa (frigjøring).
 
Hvorfor er kritisk tenkning og intellektet undervurdert i alternative og spirituelle miljøer? 
 
Jeg mener det er ganske uheldig å ha en ensidig tro på intuisjon og sine subjektive oppfatninger i møte med verden gjennom ens erfaringer. Og ikke minst å miste dømmekraften, noe som fører til at man går i retning av overdrevet fryktbasert mistenksomhet overfor vaksiner, korona, myndighetene og andre ting som skjer i regi av det myndighetene vil at vi må gjøre for å håndtere det som skjer. 
 
Jeg tror ikke at det er en gruppe mennesker som bevisst ønsker å kontrollere eller skade oss. Det finnes grådighet, kynisme og mange er drevet av ønske om egen vinning i sin søken etter å oppnå suksess i verden, men det er noe helt annet. Jeg mener at det i alternative og spirituelle miljøer ofte mangler en passende holdning i møte med andre, seg selv og verden. Intellektet er noe man skal utvikle og ikke se ned på. En tar ikke ansvar for sine egne projeksjoner og sitt eget indre mørke/negative sider, hvis en unngår å forholde seg bevisst til intellektet. Man kan lett miste dømmekraften når man blir for subjektiv i møte med det som skjer i verden og skal tolke erfaringer og hendelser. Jeg vil forsøke å forklare mer utdypende om hvorfor en skal være mer kritisk til sin intuisjon eller subjektive oppfatninger. Og det å trekke for raske konklusjoner om noe er heller ikke sunt. 
 
Alle ønsker å ha en sunn samfunnskritisk holdning, men drar man det for langt blir fallgruven å ty til fryktbasert mistenksomhet, som å stole på konspirasjonsteorier. Det er heller ikke en hersketeknikk å kalle spade for spade. Konspirasjonsteorier er hva de er, teorier – og en kan ikke lage egne definisjoner. Da ønsker man ikke egentlig å ha en sunn dialog om dette. Det kan være tendenser til fanatisk holdning. 
 
Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok