Kontemplasjon

Kontemplasjon (nididhyasanam)

Friheten oppnådd gjennom å bearbeide vår fortid og å innprente forståelsen av ordenen er veldig viktig, men fortsatt relativ i sin natur. Når vi har utviklet den indre modenheten gjennom alle de overnevnte midler, må vi gå videre til å oppdage ikke-dualitet. Det er vår essensielle identitet som Det Totale Sinnet. Ifølge Gita er det denne ikke-dualitetsvisjonen som leder til den absolutte frigjøringen.
 
 Kontemplasjon er vurdert som et av de mest nødvendige delene i denne prosessen av å vite. Til syvende og sist er meditasjon sett på som det som baner vei for kontemplasjon. Det er en forskjell mellom meditasjon og kontemplasjon, som vi må se nærmere på før vi kan gå videre.
 
 For å forstå forskjellen mellom disse to, må vi først vite at den tradisjonelle undervisningen gjør en viktig distinksjon mellom handling og kunnskap. En handling er definert som «det som er basert på en person vilje». For eksempel hadde Arjuna et valg med hensyn til hvorvidt han skulle krige eller ikke. Kunnskap er grunnleggende forskjellig fra valg. Kunnskap betyr å holde seg i det som er. Hvis noen holder en blomst og spør oss om hva det er, må vi si at det er en blomst. Det er ingen rom for våre ønsker. Selv om vi ønsker at det var noe annet, er det fortsatt en blomst. Prosessen av det å vite involverer vår anerkjennelse av det som er, i stedet for å påtvinge vår vilje eller forestille seg noe på en gitt måte. Det som er kan bli kjent ved å bruke et passende kunnskapsmiddel. For å anerkjenne en form må vi bruke våre øyne. For å fange opp lyd, trenger vi ører. For å forstå en komplisert matematisk formel, må vi bruke logisk-basert slutning. For å forstå Jegets sanne natur er Gita essensielt som et kunnskapsmiddel, fordi det ikke motsier vår fornuft og på samme tid leder det oss til å oppdage noe som er bakenfor omfanget av vår normale evne til å tenke.
 
 Vi kan utnytte denne forskjellen mellom handling og kunnskap til å peke ut forskjellen mellom meditasjon og kontemplasjon. Meditasjon er definert som en mental handling. Den er sentrert på vår vilje – hvorvidt vi velger å sitte i meditasjon eller ikke, hvilket tidspunkt og sted vi velger for øvelsen, hvor ofte vi gjør det, hvilke meditasjonstrinn vi følger og hvordan vi bruker meditasjonserfaringen til å skape endringer i våre holdninger og atferd. Dette er en del av meditasjon.
 
 Kontemplasjon er ansett som en viktig bestanddel i det å bruke et kunnskapsmiddel (Gita og Vedaene) for å forstå virkeligheten. For å forstå visjonen gjennom kunnskapsmiddel må vi se på tre deler:
 
 1. Å lytte til undervisningen og finne ut hva som er ment å formidles (sravanam).
 2. Selv om vi har forstått det som er ment å formidles, kan vi fortsatt ha tvil om gyldigheten av det som er utfoldet. Denne tvilen må bli løftet og fjernet. Denne prosessen er kalt for mananam. 
3. Når vi over lang tid streber etter klarhet og selvkunnskap, kan vi bringe undervisningen tilbake til vårt sinn gang på gang for å fjerne våre vanemessige mønstre og orienteringer som kan komme i veien for å oppnå fullstendig frihet rettet på det grenseløse Jeg. Dette blir kalt for kontemplasjon (nididhyasanam). Kontemplasjon innebærer å bringe tankene tilbake til undervisningen om vår essensielle natur, sannheten om universets årsak og forbindelsen mellom individet og det totale. 
 
Kontemplasjon kan fjerne forvirring om undervisningen. 

Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok