Akasha - Rom - Makrokosmisk kausalkropp

Akasha – Rom – Makrokosmisk Kausalkropp
 
Akasha, som rom heter på sanskrit, har blant noen vitenskapsfolk – inkludert Ervin Laszlo – feilaktig blitt sett på som grunnlag for eksistensen av alt.
 
Rom er en god metafor for selvet siden det gjennomtrenger alt i verden. Men selvet/bevissthet er det som kjenner til rom. Rom er livløst i seg selv og et objekt.
 
 En Vedantalærer kom med noen viktige distinksjoner da jeg viste ham sitater fra Ervin Laszlo (en ungarsk systemteoretiker og vitenskapsfilosof. Han har vært nominert til Nobels fredspris to ganger) om Akasha/Rom og bevissthet – en fasinerende analyse og gransking:
 
I boken Selv-aktualiserende Kosmos skriver Ervin Laszlo:«I begynnelsen av skapelsen er det bare Akasha (rom). Fra Upanishadene: ‘Alle vesener dukker opp fra rom, og inni rom går de tilbake: Rom er absolutt deres begynnelse og rom er også deres endelige avslutning’».
 
Vedantalæreren sa følgende:
«Jeg har ikke hørt om Ervin Laszlo før. Hans beskrivelse av det han kaller Akasha er beslektet til det Vedanta refererer til som karana-sharira (makrokosmisk kausalkropp), men det inneholder også elementer av hiranyagarbha (makrokosmisk subtil kropp) og virat (makrokosmisk grov materie eller det fysiske universet).
 
Elementet som mangler i hans beskrivelse er Brahman-Atma (ren bevissthet, som er samtidig), adhishthanam (substansen av det hele manifesterte universet, som inkluderer den makrokosmiske kausalkroppen). Selv om alle objekter avhenger av bevissthet for deres eksistens, er bevissthet alltid fri fra alle objektene. Hvorvidt objektene dukker opp eller ikke dukker opp, er bevissthet alltid tilstedeværende. Det kan ikke være noen årsak forutgående for bevissthet, fordi det ville presentere bevissthet som et objekt og spørsmålet om vår essensielle natur av eksistensfeltet, som den viser seg i, forbli uløst.
 
Dessuten er eksistensen et selvsagt faktum og som «noe», kan den ikke ha kommet ut av ingenting. Vedanta presenterer ren bevissthet som den grunnleggende substansløse substansen fra hvor alt er laget og kilden fra hvor alt har sitt utspring – der alt oppstår, og der alt kommer tilbake og løser seg opp. Det betyr ikke at ren bevissthet er en substans eller at det er en viljesterk entitet med et ønske om å skape eller at det besitter noen attributter som ville aktivere det til å spille ut en slik tendens. Ren bevissthet er et evig bevisst vesen som alt er avhengig av for sin eksistens.
 
Maya eller uvitenhet eksisterer inni ren bevissthet, som en villedende kraft. Selv om Maya er referert til som uvitenhet, så er maya den mest subtile formen for materie. Grunnen til at den blir kategorisert som uvitenhet er fordi, som en materiell substans (veldig subtil), er dens natur livløs og siden den er livløs er den verken bevisst eller intelligent. Derfor, når ren bevissthet er preget av Maya er den presentert som ikke bevisst, uintelligent eller uvitende. Kort fortalt har den glemt sin sanne natur og framstår som å være noe den ikke er. 

 Ren bevissthet preget av Maya, som bruker projeksjonskraften, er referert til som Isvara eller Gud, Skaperen. Og den første tingen Isvara skaper, så å si, er den makrokosmiske kausalkroppen. Den makrokosmiske kausalkroppen er den umanifesterte virkeligheten av rent potensiale der alle objekter forblir i en dvaletilstand. Vi kan tenke på det som en slags lagerbygning av subtile blåkopier for alle objektene, både subtile og grove, som kan vise seg som det manifesterte universet. Selv om den makrokosmiske kausalkroppen er en udifferensiert tilstand, er den verken en kropp eller en bevisst entitet, men er kilden til alle objekter med navn, form og funksjoner, som er grunnen til at den er gitt en kausal status. 

Kjøp av boka Bhagavad Gitas Visjon - https://www.bevissthetsvitenskap.com/bok